Praksis ved reklamasjon på salg/tilbud

[Tullballj]

Skriveren min sluttet å virker her om dagen. Tok den derfor med på expert og jeg fikk en ny skriver, men jeg måtte betale 150kr i mellomlegg. Tenkte etterpå at er det egentlig en god deal? Skriveren kjøpte jeg til 199kr på tilbud, den koster egentlig 449kr til ordinær pris. Skriveren jeg byttet mot kostet 399 og var ikke på tilbud.

 

Jeg har ikke tenkt å lage noe sak av det for jeg er jo glad jeg har en skriver som virker og de kunne jo ha valgt å ta den inn og forsøke å fikse den, for det har de jo rett til. Spørsmålet mitt er bare om det er normalt og/eller riktig at du skal betale et mellomlegg på et produkt som du har kjøpt på salg eller tilbud når det går i stykker og du bytter til et nytt produkt som er tilsvarende bare til ordinær pris? Eller skulle man ha tatt utgangspunkt i ordinær pris på produktet du kjøpte på tilbud og ikke tatt noe ekstra?

[srbz]

Forbrukerkjøpsloven (jeg antar du handler som privatperson) sier klart og tydelig i §30 at "Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren [...]". Merk likevel at det er en forskjell på avhjelp/ombytte, og heving, der man tilbakefører overtakelse av penger og varer. Det som i praksis har blitt gjort i ditt tilfelle er at kjøpet av den gamle printeren har blitt hevet, og du har kjøpt deg en ny.

 

Heving er strengt tatt ikke noe selger kan kreve, like lite som kjøper kan kreve det med mindre selger ikke har ytt ahvjelp i tråd med §29 til 30. I praksis skulle du kunne kreve mellomlegget tilbake, eller tilogmed ha kjøpt en tilsvarende skriver hos annen forhandler og krevd selger (av den gamle printeren) for det eventuelle mellomlegget (dekningskjøp), så lenge mellomlegget ikke er urimelig.

 

Grunnen til at printeren ble kassert er at ingen prioriterer å betale frakt til verksted, timelønn til tekniker, samt delekostnader for å reparere en printer til 199/449 kr.

[Loko]

Se deg fornøyd med ny printer med nytt blekk =) Skulle du byttet blekkpatronene på den gamle hadde det alene kostet 3-400 kr =)

[SaJo]

Som srbz skriver så skal det ikke være noen kostnad forbundet med dette. Så strengt tatt skulle selger gitt deg en lik skriver, eller en som er like god om den aktuelle modellen ikke lenger finnes.

 

Dersom du "orker" kan du jo gå tilbake og si at du har funnet ut at det er feil at du skal betale noe mellomlegg. Spennende hva de sier da.. :-)

[Herr Brun]

Da sier de at man når mangel først oppstår kan avtale hva som helst, og at ts har godtatt løsningen.

[SaJo]

Sant nok, men en seriøs selger bør revurdere saken når de har "lurt" en uvitende kjøper. Med mindre selgeren sa "Du har egentlig krav på denne gratis, men kan vi ikke heller si det sånn at du betaler meg 150 kr?".

[Herr Brun]

Sant nok, men en seriøs selger bør revurdere saken når de har "lurt" en uvitende kjøper. Med mindre selgeren sa "Du har egentlig krav på denne gratis, men kan vi ikke heller si det sånn at du betaler meg 150 kr?".

han hadde ikke nødvendigvis krav på den gratis.

[SaJo]

Kanskje ikke akkurat den, men han hadde vel uansett krav på en ny skriver (da under forutsetning av at den defekte ikke ble reparert)?

Nå er jeg på veldig tynn is, så jeg formulerer det som et spørsmål og ikke en påstand: Hvem har risikoen dersom identisk produkt ikke lenger er tilgjengelig og den naturlige erstatningen er mer kostbar (sannsynligvis på grunn av bedre spesifikasjoner)?

Har kjøper krav på "beste match" som erstatning for den defekte, eller forventes det at man må betale mellomlegg? Eller kan selger da heve kjøpet?

[Herr Brun]

Det er jeg usikker på, for å være ærlig.

[hean]

Da sier de at man når mangel først oppstår kan avtale hva som helst, og at ts har godtatt løsningen.

 

Spørs vel hvordan denne avtalen ble gjort... hvis TS uten videre godtok avtalen så er den nok gyldig. Hvis butikker har gitt inntrykk/signaler om at det var eneste løsning, altså blitt "presset" til den så vil jeg påstå den er ugyldig.

 

 

 

Kanskje ikke akkurat den, men han hadde vel uansett krav på en ny skriver (da under forutsetning av at den defekte ikke ble reparert)?

Nå er jeg på veldig tynn is, så jeg formulerer det som et spørsmål og ikke en påstand: Hvem har risikoen dersom identisk produkt ikke lenger er tilgjengelig og den naturlige erstatningen er mer kostbar (sannsynligvis på grunn av bedre spesifikasjoner)?

Har kjøper krav på "beste match" som erstatning for den defekte, eller forventes det at man må betale mellomlegg? Eller kan selger da heve kjøpet?

 

Er en stund siden jeg har lest forbrukerkjøpsloven akkurat nå men som jeg har forstått det kan kunde kreve pengene tilbake i de tilfellene butikken velger eller ikke kan reparere/omlevere samme vare.

 

Tror heller ikke kunde kan kreve en ny skriver men han kan godta ett tilbud som butikken har gitt.

[Herr Brun]

Har man gjort et godt kjøp hjelper det sjeldent med pengene igjen. I utgangspunktet har man krav på omlevering. Spørsmålet er om selger kan kreve mellomlegg dersom eneste mulige omlevering innebærer en dyrere vare. Selger vil ikke kunne insistere på omlevering + mellomlegg om kunden vil heve, men for at spm skal komme på spissen må kunden insistere på omlevering.

[nomore]

Avhjelp(omlevering eller reparasjon) skal forekomme uten kostnad for kunden. Gitt da att det er en mangel i henhold til forbrukerkjøpsloven og at kostnaden ved omlevering til ny skriver ikke pålegger selger urimelige kostnader, så skal ikke kunden betale noe mellomlegg.

[Herr Brun]

Avhjelp(omlevering eller reparasjon) skal forekomme uten kostnad for kunden. Gitt da att det er en mangel i henhold til forbrukerkjøpsloven og at kostnaden ved omlevering til ny skriver ikke pålegger selger urimelige kostnader, så skal ikke kunden betale noe mellomlegg.

Har man fått en bedre skriver vil ikke nødvendigvis å betale mellomlegget være en egentlig kostnad. Men mulig kostnad i forbrukerkjøpsloven må tolkes til også å omfatte "tvangsinvestering".

[nomore]

For kunden vil det jo uansett alltid være en kostnad, uansett om produktet er likt eller bedre

[Herr Brun]

Nei, det vil det ikke. Det er temmelig grunnleggende økonomi.

[nomore]

Om eg står i en butikk og må legge ut 150kr så vil eg absolutt kalle det en kostnad. Hvorfor er dette feil? Hva er de 150 kronene i så tilfelle?

[Herr Brun]

Det er en utgift. Når du kasserer det du kjøpte, et det en kostnad. Så lenge du har nytte av det du kjøper, er det ikke en kostnad å kjøpe, men en investering.

[Zeph]

Det er jo ein kostnad når han må ut med 150 kroner? Dersom han ikkje har bruk for meir enn den han hadde, så har han betalt for noko han ikkje har bruk for. Alternativet er vel gjerne å heve kjøpet, som eg vil tru kjøpar kunne krevd i staden for å betale for ein dyrare modell. Ved å betale for ein dyrare modell inngår han ein avtale, som for så vidt ikkje har med reklamasjonen å gjere. Sånn sett ser eg at det ikkje er ein kostnad.

[Herr Brun]

Det er jo ein kostnad når han må ut med 150 kroner? Dersom han ikkje jar bruk for meir enn den han hadde, så har han betalt for noko han ikkje har bruk for. Alternativet er vel gjerne å heve kjøpet, som eg vil tru kjøpar kunne krevd i staden for å betale for ein dyrare modell.

Ja, dersom han ikke har mer nytte av den er det en kostnad. Det er et argument for å tolke kostnad slik at det inkluderer mellomlegg for bedre varer if orbrukerkjøp: å måle nytte er komplisert. I næringskjøp ville det vært enklere.

 

Det passer nok best innn i fkjls system at man kan kreve omlevering også til dyrere vare så lenge den er "tilsvarende" og det ikke påfører urimelig kostnad, ja. Blant annet fordi alternativet ville være at forbrukeren ble tvunget til å betale for en bedre vare ved omleveringstibud: avhjelp avskjærer jo heving. Så skal man ha mellomlegg må det avtales etter reklamasjonen.

[srbz]

Avhjelp(omlevering eller reparasjon) skal forekomme uten kostnad for kunden. Gitt da att det er en mangel i henhold til forbrukerkjøpsloven og at kostnaden ved omlevering til ny skriver ikke pålegger selger urimelige kostnader, så skal ikke kunden betale noe mellomlegg.

^This (I think?)

 

Hva som er en "urimelig kostnad" er kanskje vanskelig å sette fingeren på. Jeg vil ikke mene at det er en "urimelig kostnad" å bytte om i en printer som egentlig er 200 kr dyrere, selv om dette er dobbelt så mye som han opprinnelig betalte for skriveren. At kunden har kjøpt en skriver på tilbud burde ikke bite ham bak når han en dag kommer for å reklamere på den.

 

I støvletthældommen fra 2006 ble det uttalt at en differanse på "ned mot det forhold 2 til 1 eller 3 til 1" for utlegg ved omlevering kontra utlegg ved retting kunne anses urimelig for selger. Dersom dette i det hele tatt er sammenlignbart, vil det sånn sett være "innafor" å kreve ombytte i et dobbelt så dyrt produkt, så lenge dette er rimeligste form for avhjelp for selger. Men satt på spissen: om reklamasjonen gjaldt en 70" TV til 20.000, som av en eller annen grunn ikke var reparerbar, og ikke kunne omleveres i noen rimeligere modell enn en til 40.000, vil jeg ikke ubetinget mene at dette er "innafor". Pkt. 43 fra samme dom indikerer at dommen er ment å sette presedens i "lignende tvister ved kjøp av rimelige, masseproduserte forbruksvarer", så den appellerer kanskje ikke til det fiktive TV-tilfellet uansett (sånn rent bortsett fra at dommen strengt tatt ikke handler om hvorvidt kostnader ved omlevering er urimelige i seg selv, men urimelige sett i forhold til kostnader ved retting, som ikke er aktuelt her).

 

Sant nok, men en seriøs selger bør revurdere saken når de har "lurt" en uvitende kjøper. Med mindre selgeren sa "Du har egentlig krav på denne gratis, men kan vi ikke heller si det sånn at du betaler meg 150 kr?".

Enig her. Om vi ser bort fra det rent juridiske et øyeblikk: selv om kjøper og selger muligens har gjort en avtale her, slik Brun hevder, og kjøper ikke nødvendigvis kan kreve å få gå tilbake på denne, så synes jeg dette er mildt sagt dårlig gjort.

 

Nå har det seg dessverre slik at Ola Dunk - både i form av den jevne kjøper, og svært mange selgere hvis primære arbeidsoppgave er å presentere best mulige salgstall til arbeidsgiver - ofte ikke kan referere korrekt til noe som er kjøpsrettslig relevant (lovverk eller tidligere domsavsigelser), og kanskje har ingen av partene på forhånd noe grunnlag for å forstå hvor landet ligger i et slikt tilfelle. Om kunden i utgangspunktet hadde hatt krav på ombytte i et dyrere produkt, men av uvitenhet har gått med på å betale mellomlegg, ville jeg ikke nølt et øyeblikk med å tilbakebetale dette mellomlegget om han kom inn i etterkant for å spørre om dette egentlig er riktig.

Endret 22. desember 2013 av srbz