Å snakke med seg selv.

[Pratsom]

Siden dette temaet har vært oppe før, må jeg si nå hva jeg sa da.

 

 

 

Godt å høre at vi er flere! Har, etter jeg begynte denne tråden, førsøkt å slutte. Men det er ganske vanskelig. Som jeg allerede har nevnt for et par stykker her. Tror faktisk ikke jeg klarer det.

[Pratsom]

Er ikke sikkert at noen legger merke til flere innlegg i denne tråden, men trenger en liten utblåsning. Nå er det da nesten 9 måneder siden jeg lagde denne tråden. Har fått flere venner dette året og det sosiale går veldig bra. Men snakkingen min har blitt verre. Mye verre. Jeg snakker så utrolig mye med meg selv, til og med på jobb. Skiftet jobb for et par måneder siden (sitter ved pc) og sitter å snakker til meg selv foran kollegaer. På skolen må jeg nå reservere grupperom fordi jeg snakker for mye med meg selv. Skjønner ikke hvordan det går an! Klarer ikke å slutte. Jeg trodde dette skulle slutte når jeg fikk meg venner, men det har bare blitt verre.

 

Akkurat nå vil jeg helst sy igjen tryne mitt. Har blitt busta for mange ganger av de jeg bor med også.

Vurderer sterkt å gå til behandling, men har ikke så mye penger. Er det noen her som har gått til behandling for lignende problem? Eventuelt hvor dyrt er det for student å gå til psykolog?

Er det noen som vet om egne behandlinger, metoder osv. som kan hjelpe? Er så kleint å snakke med andre om dette.

 

Edit: sitter foran pc på jobb og snakker til meg selv om arbeidet/kunder, ikke foran kollegaer på pauserommet og slikt.

Endret 9. september 2014 av Pratsom

[€uropa]

Kanskje studentsamskipnaden din har et helsetilbud du kan benytte deg av?

[Pratsom]

Kanskje studentsamskipnaden din har et helsetilbud du kan benytte deg av?

Takk, jeg skal sjekke det ut! Vet at de har en helsesøster her, men det blir vanskelig å være tøff nok til å fortelle henne at jeg snakker til meg selv. Må le av hvor rar jeg fremstår i denne tråden!

[Convo]

Tror det er helt naturlig, jeg snakker ofte til meg selv. Har også hørt flere andre gjøre det samme, litt rart det er så tabu å gjøre foran andre egentlig

[AnonymDiskusjon]

Snakker med meg selv ofte! Har gjort det helt siden jeg var lita. Er akkurat som det er to av meg inni hodet mitt. Vi diskuterer saker og ting titt og ofte. Da jeg var yngre husker jeg at jeg synes "den andre meg" var plagsom. Nå er vi bedre venner. Har egentlig aldri tenkt over at dette er noe rart, men er mulig det er det. Snakker aldri høyt, bare inni hodet.

 

Anonymous poster hash: 4fd5c...7da

[Pratsom]

Tror det er helt naturlig, jeg snakker ofte til meg selv. Har også hørt flere andre gjøre det samme, litt rart det er så tabu å gjøre foran andre egentlig

Ja, men jeg skjønner jo hvorfor det er tabu. Det er egentlig ganske merkelig å ha behov for å snakke med seg selv når andre er til stede. Og det er vel forbundet med folk som er "rare" eller lider av psykiske problemer.

 

Snakker med meg selv ofte! Har gjort det helt siden jeg var lita. Er akkurat som det er to av meg inni hodet mitt. Vi diskuterer saker og ting titt og ofte. Da jeg var yngre husker jeg at jeg synes "den andre meg" var plagsom. Nå er vi bedre venner. Har egentlig aldri tenkt over at dette er noe rart, men er mulig det er det. Snakker aldri høyt, bare inni hodet.Anonymous poster hash: 4fd5c...7da

Så du har samtaler med deg selv innvendig, uten å snakke høyt? Jeg omtaler ofte megselv som "vi" og "oss" i stedet for "meg". Fordi det føles ikke alltid ut som om jeg snakker med meg selv, men med noen andre som er til stede i rommet. (Tror jeg virkelig må finne en måte å kutte ut pratingen for godt, før det tar helt av).. Det er ikke sunt for meg lenger.

[heblilla]

Er ikke sikkert at noen legger merke til flere innlegg i denne tråden, men trenger en liten utblåsning. Nå er det da nesten 9 måneder siden jeg lagde denne tråden. Har fått flere venner dette året og det sosiale går veldig bra. Men snakkingen min har blitt verre. Mye verre. Jeg snakker så utrolig mye med meg selv, til og med på jobb. Skiftet jobb for et par måneder siden (sitter ved pc) og sitter å snakker til meg selv foran kollegaer. På skolen må jeg nå reservere grupperom fordi jeg snakker for mye med meg selv. Skjønner ikke hvordan det går an! Klarer ikke å slutte. Jeg trodde dette skulle slutte når jeg fikk meg venner, men det har bare blitt verre.

 

Akkurat nå vil jeg helst sy igjen tryne mitt. Har blitt busta for mange ganger av de jeg bor med også.

Vurderer sterkt å gå til behandling, men har ikke så mye penger. Er det noen her som har gått til behandling for lignende problem? Eventuelt hvor dyrt er det for student å gå til psykolog?

Er det noen som vet om egne behandlinger, metoder osv. som kan hjelpe? Er så kleint å snakke med andre om dette.

 

Edit: sitter foran pc på jobb og snakker til meg selv om arbeidet/kunder, ikke foran kollegaer på pauserommet og slikt.

Koselig å høre at du har fått flere venner og at det sosiale går mye bedre, selvpratingen tiltross. Du skal se at ingen egentlig bryr seg med om du prater med deg sjøl. Du kunne hatt langt verre uvaner enn det

 

Tilføyelse: Tipper at du har en tvangslidelse, såkalt OCD. Du prater med deg selv fordi det virker angstdempende?

Eller at du bare en helt vanlig avhengighet.De fleste er avhengige av noe som på et eller annet vis ikke er bra for en på lang sikt, men som gir tilfredstillelse der og da. Røyking, narkotika, spill og gambling fx, you name it. "Selvmedisinering" kan være så mangt.

Tviler på at det finnes "et perfekt menneske".

Endret 12. september 2014 av kismet

[Pratsom]

 

.

 

Koselig å høre at du har fått flere venner og at det sosiale går mye bedre, selvpratingen tiltross. Du skal se at ingen egentlig bryr seg med om du prater med deg sjøl. Du kunne hatt langt verre uvaner enn det

 

Tilføyelse: Tipper at du har en tvangslidelse, såkalt OCD. Du prater med deg selv fordi det virker angstdempende?

Eller at du bare en helt vanlig avhengighet.De fleste er avhengige av noe som på et eller annet vis ikke er bra for en på lang sikt, men som gir tilfredstillelse der og da. Røyking, narkotika, spill og gambling fx, you name it. "Selvmedisinering" kan være så mangt.

Tviler på at det finnes "et perfekt menneske".

 

Kanskje sant at noen ikke bryr seg, men problemet nå er mer at det har gått alt for langt for min del. Tror jeg bare er noen måneder unna å snakke høyt til meg selv offentlig. Snakkingen har blitt mye verre og absolutt konstant. Snakker inne i meg (beveger munnen uten å åpne) når jeg er ute, og hvert eneste sted jeg er alene snakker jeg. På jobb/skole visker jeg.

 

Nei, lider ikke av angst eller noe. Er bare en gammel vane jeg ikke klarer å bli kvitt.

[heblilla]

 

 

.

Koselig å høre at du har fått flere venner og at det sosiale går mye bedre, selvpratingen tiltross. Du skal se at ingen egentlig bryr seg med om du prater med deg sjøl. Du kunne hatt langt verre uvaner enn det

 

Tilføyelse: Tipper at du har en tvangslidelse, såkalt OCD. Du prater med deg selv fordi det virker angstdempende?

Eller at du bare en helt vanlig avhengighet.De fleste er avhengige av noe som på et eller annet vis ikke er bra for en på lang sikt, men som gir tilfredstillelse der og da. Røyking, narkotika, spill og gambling fx, you name it. "Selvmedisinering" kan være så mangt.

Tviler på at det finnes "et perfekt menneske".

 

Kanskje sant at noen ikke bryr seg, men problemet nå er mer at det har gått alt for langt for min del. Tror jeg bare er noen måneder unna å snakke høyt til meg selv offentlig. Snakkingen har blitt mye verre og absolutt konstant. Snakker inne i meg (beveger munnen uten å åpne) når jeg er ute, og hvert eneste sted jeg er alene snakker jeg. På jobb/skole visker jeg.

 

Nei, lider ikke av angst eller noe. Er bare en gammel vane jeg ikke klarer å bli kvitt.

 

Er ganske sikker på at du ved å forutse at du vil gjøre det, nettopp derfor gjør det. Slutt å fokusere på den uvanen i så høy grad. Om du ikke lider av angst, lider du i hvert fall av bekymringen for at du skal dumme deg ut.

 

En måte å bli kvitt en uvane/vane på er vel å erstatte den med en annen.

 

Har du vært mye overlatt til deg sjøl før i livet?

 

Du virker som et fint menneske, hvis DET er din største feil. Ikke stress:-)

[Pratsom]

Er ganske sikker på at du ved å forutse at du vil gjøre det, nettopp derfor gjør det. Slutt å fokusere på den uvanen i så høy grad. Om du ikke lider av angst, lider du i hvert fall av bekymringen for at du skal dumme deg ut.

 

En måte å bli kvitt en uvane/vane på er vel å erstatte den med en annen.

 

Har du vært mye overlatt til deg sjøl før i livet?

 

Du virker som et fint menneske, hvis DET er din største feil. Ikke stress:-)

 

Du har sikkert rett. Vet ikke helt hvilke avhengigheter jeg kan erstatte det med:) Jeg fokuserer veldig mye på det for tiden. Spesielt fordi trangen til å snakke om ting som skjer osv. blir veldig sterk i mange situasjoner der jeg ikke er alene.

 

Ja, mistet familien da jeg var veldig ung, og hadde ingen venner før videregående. Var da jeg kom til et nytt miljø. Jeg ble stengt ute fra alt. Vokste opp på barnehjem og sånn, så var veldig ensom. Derfor jeg begynte å snakke til meg selv. Da hadde jeg i hvert fall noen å snakke med. Så har vanen bare fortsatt.

 

Takk! Du og. Jeg skal prøve å ikke tenkte så mye på det. Kanskje det blir bedre!

[heblilla]

 

 

Er ganske sikker på at du ved å forutse at du vil gjøre det, nettopp derfor gjør det. Slutt å fokusere på den uvanen i så høy grad. Om du ikke lider av angst, lider du i hvert fall av bekymringen for at du skal dumme deg ut.

 

En måte å bli kvitt en uvane/vane på er vel å erstatte den med en annen.

 

Har du vært mye overlatt til deg sjøl før i livet?

 

Du virker som et fint menneske, hvis DET er din største feil. Ikke stress:-)

 

Du har sikkert rett. Vet ikke helt hvilke avhengigheter jeg kan erstatte det med:) Jeg fokuserer veldig mye på det for tiden. Spesielt fordi trangen til å snakke om ting som skjer osv. blir veldig sterk i mange situasjoner der jeg ikke er alene.

 

Ja, mistet familien da jeg var veldig ung, og hadde ingen venner før videregående. Var da jeg kom til et nytt miljø. Jeg ble stengt ute fra alt. Vokste opp på barnehjem og sånn, så var veldig ensom. Derfor jeg begynte å snakke til meg selv. Da hadde jeg i hvert fall noen å snakke med. Så har vanen bare fortsatt.

 

Takk! Du og. Jeg skal prøve å ikke tenkte så mye på det. Kanskje det blir bedre!

Triste greier å miste foreldrene sine så tidlig, vokse opp på barnehjem, bli utestengt

 

Denne vanen din skal du ikke skamme deg over. Om noen av de du kjenner skulle lure er det bare å fortelle historien din, så vil de helt sikkert forstå og ikke tro du er "rar". Men jeg skjønner så klart at du helst vil unngå å bli "ferska". Vi mennesker liker jo ikke å vise frem våre svake sider. Det gjør oss sårbare og det er skummelt. Men som sagt, du har ikke noe å skamme deg over.

 

Jo takk, jeg trenger å "ikke stresse" sjøl. Livet er ikke lett alltid:-)

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Jeg har ADHD, noe som gjør at det kan være vanskelig å ha system, huske ting osv. Ett eksempel er i butikken, når jeg skal huske ditt og datt. Da forteller jeg meg selv hva jeg trenger, og hva jeg har lagt i vogna. Høres kanskje tett ut, men for meg er det helt naturlig.

Da har du vel en ordentlig grunn til å snakke med deg selv, i motsetning til meg per i dag. Kjenner meg godt igjen, gjør det samme selv. Er ganske naturlig for meg også.

 

Det var egentlig ikke slik småprat jeg var mest bekymret for, men at jeg faktisk snakker til meg selv hele dagen. At jeg har fullverdige samtaler med meg selv der jeg svarer meg selv og slikt.

(Akkurat som det er en annen person jeg snakker med som ikke er der).

 

 

 

Litt lenge siden du har skrevet innlegget nå, men svarer uansett?

 

Så å si alle mennesker snakker til seg selv, noen I mindre grad og andre I større grad, kanskje som deg. Men svært få vil innrømme dette. Og utfra det du har skrevet tidligere er det ikke noe unormalt det du gjør. Hvis du begynner å ha samtaler med stemmer I hodet ditt som ikke er din egen, da burde du begynne å tenke på at dette er ikke normalt. Men så lenge det er din stemme og dine tanker, null problem.

Jeg snakker med meg selv. Og det har utviklet seg mer og mer. Det er vel fordi jeg har vært veldig usosial de siste årene.

Vet ikke om du er veldig sosial nå og har venner du kan prate med? For da kan du få tilfredsstilt den sosiale praten og det kan lette selv-pratingen. Kanskje viktig å få pratet om ting du vil prate om, ikke bare en overlegen samtale som omhandler tull. Noe vil nok alltid være der, du er kanskje bare en person som prater til deg selv. Det er jeg og, og det kan være ganske koselig? Så hvis det plager deg, bør du gjøre noe med det, hvis du bare skjemmes og tror du er gal, prat I vei!?

 

Anonymous poster hash: 7cb2d...927