Sannsynligheten for at unge idag kommer inn på boligmarkedet?

[Gloria]

Hvis unge ønsker å bo så jævla sentralt synes jeg ikke synd på dem for at det koster litt ekstra

[Atmosphere]

Problemet til de fleste er at de har helt ville forventinger til hva de skal ha råd til. iPad, Samsung S4, 55" LCD, ny bil, spise ute en gang i uka, 2-3 reiser to sydligere strøk, kino, film-samling osv. Ja, da kommer du ikke inn på boligmarkedet. Nøkkelen er høy sparerate.

 

Dette!

 

'30K millionaires' er et bra begrep her.

 

Det er bedre å leve dårligere enn man har råd til, enn å balansere på kredittkort og leve fra lønning til lønning.

 

La oss si at man er ferdig utdannet når man er 25. Har man vært litt lur, og jobbet utenom studiene og vgs, så har man spart opp egenkapital, og kan nesten kjøpe en bolig med en gang. Jeg reiste mye, sølte bort penger på byen, kjøpte bil og storkoste meg som student, men sparte fortsatt nok penger.

 

Det at man ikke kan komme inn på boligmarkedet når man er 30 år fordi man ikke har rike foreldre er bare tull ... Man kommer ikke inn på markedet fordi man ikke har greid å spare penger, eller fordi man tor at det å eie stor ny leilighet, 55" LED TV og bytte iPhone 5 inn i en ny iPhone 5s er en menneskrett ... I mange land er det luksus å eie sitt eget bosted, uansett alder.

 

Folk må slutte å tro at de fortjener alt uten å jobbe for det. Kanskje begynne å se mindre på TV, og ta en reality check ... Det er ingen automatikk i at alle skal tjene bra, ha egen bolig, ny bil etc. bare fordi man har blitt kvernet gjennom et 3-5 årig studie som resulterer i en middelmådig 9-5-jobb. Det er kanskje derfor innovasjonsånden og lysten til å skape noe er så lav i Norge? Her jeg bor nå er flere av vennene mine i gang med å starte for seg selv, eller investere det de sparer ... I Norge vil alle som er nyutdannet begynne i Statoil eller i bank og tjene mye uten å gjøre mer enn de må ...

Endret 22. desember 2013 av Atmosphere

[Isbilen]

Nei, problemet til folk flest er ikke at de har ville forventninger. Den holdningen er litt av problemet, fordi den gjør at folk godtar et gallopperende boligmarked og at folk som fortjener et godt og trygt sted å bo like godt som noen, men ikke er like priviligerte, aldri kommer til å få det. "Har man vært litt lur .." Har man vært heldig.

 

Mye av problemet, tror jeg, er at likestillingen kom litt brått på. I gamle dager var det vanlig med omtrent en inntekt per familie, og prisene var deretter. Nå er det vanligst med to, samtidig som politikerne pøser på med tiltak for å gjøre barnefamilier mer kjøpesterke, når det kanskje egentlig er de enslige som trenger mest støtte. Markedet følger selvfølgelig etter.

Det stemmer at det på global basis er luksus å eie sin egen bolig, men ikke i Norge. I Norge er det helt normalt. Vi eier boligene våre. Jo flere, jo bedre.

[Atmosphere]

Det er motsatt, det galloperende boligmarkedet kommer av at folk tror at det å eie stor leilighet i sentrum er en livsrett på linje med oksygen.

 

Har man 'bare' råd til å bo i .. Uhm ... Skien eller Bryne, så klager man over at livet er så urettferdig. Sjekk prisforskjellen, så skjønner du ... Her i CA eier man hus hvis man bor på landet, ingen eier sitt eget i byen, ikke f ... Med mindre man har 7-sifret inntekt.

Et annet problem er ligningsverdien på boliger ... Om man eier bolig eller har penger i banken bør være ett fett. Da hadde det plutselig ikke vært så gjevt å bruke det som en ren investering.

 

Grunnen til at man "må" ha to inntekter i dag, er fordi det regnes som barnemishandling dersom barn ikke får iPad eller iPod til jul og bursdager, og dersom man ikke har stort hus, ny bil og drar til Syden -- eller som mange gjør, drar med deg barna på ferier til Brasil eller Sør Afrika.

 

Dette er folk som jobber i industri eller som lærere ... En kamerat av meg jobber som mekaniker, er 25 år (ett år eldre enn meg) og kjører BMW M5 -- det er ikke et unikt tilfelle -- folk lever over evne ... Det er helt utrolig at flere ikke ser det. Allikevel så klager de på at Norge er så dyrt. Hadde de jobbet som bilmekaniker i utlandet, så hadde de tjent mye mye mindre, og hadde ikke hatt mulighet til å kjøpe et eget hus, selv om de var 40.

Endret 22. desember 2013 av Atmosphere

[Bjarnemann]

Det er forskjell på å ønske å bo i Karl Johan, og det å ville det. Vil man, og jobber hardt nok, samtidig som man er flink med pengebruken er en fin leilighet sentralt i Oslo oppnåelig for alle "normale" individer. Det holder vel i grunn å referere til tidligere utregning ovenfor meg her for å bekrefte det.

 

Forøvrig er jeg 22 år, eier min egen treroms av god standard (og det har jeg gjort siden jeg var 20) på Holmlia (greit, ikke veldig sentralt, men det er ihvertfall i Oslo) og det uten å ha fått det spøtt hjelp av foreldrene mine. Sannelig har jeg også råd til å opprettholde en mildere form for alkoholisme, og jeg eier en Note 3. Så har jeg jobbet rævva av meg siden jeg var 16 også da, og utenom ovennevnte punkter ikke vært skjødesløs med pengene mine.

 

Jeg tror at problemet vel så mye er folks innstilling til jobb og sparing. Det er ikke lett å kjøpe seg en bolig som ung (og det har det jo aldri vært heller, snakk med eldre generasjoner om noen skulle tvile på det), men det er absolutt mulig, om man er villig til å gjøre det som skal til.

Endret 30. desember 2013 av Bjarnemann