Ja eller Nei Til EU

[Dr.Erling]

Kva meinar dykk om EU? Det er mange gode argument for og imot, så eg vil gjerne ha ei skaklig diskusjon.

[daniel nese]

 

27 europeiske land samarbeider hver dag for å finne løsninger på felles problemer.Norge er allerede tett tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen og andre avtaler med EU, men har ingen stemme når EU-landene sammen tar viktige avgjørelser. Europeisk Ungdom vil at Norge skal ha de samme rettighetene som de fleste andre europeiske land.

 

 

27 europeiske land samarbeider hver dag for å finne løsninger på felles problemer.Norge er allerede tett tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen og andre avtaler med EU, men har ingen stemme når EU-landene sammen tar viktige avgjørelser. Europeisk Ungdom vil at Norge skal ha de samme rettighetene som de fleste andre europeiske land.

Endret 19. desember 2013 av daniel nese

[kaptein sabeltan]

Eg suns EU ikke har noge i norge å jer YOLO

[daniel nese]

27 europeiske land samarbeider hver dag for å finne løsninger på felles problemer.Norge er allerede tett tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen og andre avtaler med EU, men har ingen stemme når EU-landene sammen tar viktige avgjørelser. Europeisk Ungdom vil at Norge skal ha de samme rettighetene som de fleste andre europeiske land.

[kaptein sabeltan]

hvordan går de me sauene åppå heia eriling ?

[Shamolali]

Jeg mener at Norge, som et europeisk land, har en selvfølgelig plass i det europeiske fellesskapet. I dag står vi svært alene utenfor.

[Bondehunter]

EU e pinglete land som ikke kan ta vare på seg sjøl!

[MathiasOslo]

Nei til EU, vi greier oss selv

[Dr.Erling]

Vær saklige helst

[Shamolali]

EU har allerede gjort det mulig for deg og meg å reise passfritt, bosette oss hvor vi vil, arbeide hvor vi måtte ønske og ikke minst studere gratis i nesten 30 land. EU skaper muligheter for ungdom hver eneste dag.

[Bondehunter]

Det betyr at Norge gir fra seg muligheten til å fatte egne avgjørelser på områder som vi i dag bestemmer selv (rente, landbruk, fisk, etc.) og vi mister muligheten til å tale med en selvstendig stemme i internasjonale fora og alliere oss med u-landene mot EU og USAs liberaliseringsråkjør.

[kaptein sabeltan]

Nei til EU er en grasrotbevegelse som jobber for å holde Norge utenfor EU. Vi har om lag 27 000 medlemmer, 19 fylkeslag og aktivister og kontakter i de fleste kommunene i landet.

[daniel nese]

Det er ikke for mye samarbeid i verden. Norge er opptatt av å være et internasjonalt orientert land, men har valgt å stå utenfor et av verdens viktigste og mest vellykkede samarbeid.

Europeisk Ungdom mener at det er et paradoks at Norge ønsker å spille en viktig rolle internasjonalt, og samtidig velger å stå utenfor det samarbeidet som påvirker vår egen hverdag mest.

Norsk økonomi og norske arbeidsplasser er avhengige av en stabil og varig tilknytning til Europa. Det europeiske markedet importer 80 prosent av alt som produseres i Norge. EU-medlemskap er den eneste garantien for at våre økonomiske interesser ivaretas i generasjoner fremover.

Europeisk Ungdom mener at Norge har mest å tjene på å delta i det europeiske samarbeidet. Oljerikdommen gjør at Norge ganske sikkert vil klare seg fint alene i ennå noen tiår, men det kommer en tid etter oljeeventyret. Norsk økonomi trenger den sikkerheten et EU-medlemskap vil innebære.

[Shamolali]

I Sentral- og Sør-Europa er store deler av den politiske venstresiden EU-tilhengere. Det klassiske argumentet for EU fra denne gruppen vil være at man trenger et politisk system på europeisk nivå for å styre den globaliserte økonomien og markedskreftene.

[skubelubski]

nei til eu!!! pga vi vill besteme landburket for oss sjølv.

[debbi]

ingen toll på tobake og alkohol mello foreksempel polen å norge osv

[daniel nese]

 

Norsk glede for EU-støtta bondemakt

EU vil gjennomføre tiltak for å styrke forhandlingsposisjonen til bøndene. Norske landbruksaktørar ønsker grepa velkomne og ber politikarane lytte.

Publisert: 19.07.2013 08:22

I den nye felles landbrukspolitikken fram til år 2020 tek EU til orde for fleire tiltak for å styrke forhandlingsposisjonen til bøndene i møte med kjedemakta.

EU-kommisjonen skal vurdere tiltak for å stimulere til betre organisering av bønder. Medlemslanda kan gi støtte til etablering av bondeorganisasjonar og det skal vere aktuelt å gi unntak frå konkurranseregelverket til EU om produsentsamarbeid.

Les også: Brekk får støtte i Brussel til matmakt-kamp

Norsk Landbrukssamvirke ønskjer EU-tiltaka velkomne.

—EU anerkjenner at det er eit problem både for samfunnet, forbrukane og bøndene at bøndene ikkje får ein fornuftig del av verdiskapinga i verdikjeda. Her har EU og Norge nokre av dei same utfordringane. Det viser at debatten vi har hatt om matmakt ikkje er særnorsk, men del av ein internasjonal trend, seier leiar for kommunikasjon og samfunnskontakt Eirik Nedrelid i Norsk Landbrukssamvirke.

—Vil ta matmakta tilbake

Når bonden stiller svakt i forhandlingane, vil det i neste omgang kunne gå ut over forbrukarane, ifølgje Nedrelid. Han viser til at bonden er avhengig av tilstrekkeleg lønsemd for å vidareføre matproduksjonen og bidra til kvalitet og mangfald i mathyllene.

—Om posisjonen til bonden i forhandlingane blir styrka, så vil det gi betre lønsemd, meir matproduksjon og truleg meir spanande og variert mat, seier han.

I ein kronikk i Nationen i dag skriv Norsk landbrukssamvirke at EU ønsker å gi matmakta tilbake til forbrukar og bonde. Nedrelid seier trenden dei seinare åra har vore meir kjedemakt i både EU og Norge, og at partane har felles utfordringar på det feltet.

Les også: KrF vil overtale Høyre til å la ostetollen være i fred

—Ein vidare auke i kjedemakta og deira eigne merkevarer (EMV) kan gi mindre matmangfald, dårlegare kvalitet og mindre inntekt for bonden. Vi er glad for at EU vil byggje sterkare bondeorganisasjonar og betre produsentsamarbeid slik at bonden kan ta ut ein fornuftig pris og bidra til kvalitet og mangfald i hyllene, seier han.

Bondetoppar: —Sjå mot EU

EU-tiltaka viser ifølgje Nedrelid at partane tenkjer likt om utfordringane og han seier det aktualiserer å få gjennomført tiltaka som er føreslått i kjølvatnet av den norske matmaktdebatten.

Bondeorganisasjonane her i landet er glad for dei nye matmakt-tonane frå EU, som dei spesielt ber Høgre og Frp merke seg.

—Det er interessant å sjå at EU går i retning av å ta i bruk norske verkemiddel for å styrke bøndene. Det viser at det er viktig å behalde dagens rammevilkår, og det stiller synet til Frp og Høgre på marknadsregulering i eit underleg lys, seier leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.

Han får støtte frå Furuberg.

—Mellomledda skor seg og blir milliardærar. Det er bra at EU tek tak i det. Eg vil appellere til høgresida, som vil redusere eller fjerne forhandlingsretten til bøndene, til å sjå til EU i denne saka, seier leiar Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

 

 

Norsk glede for EU-støtta bondemakt

EU vil gjennomføre tiltak for å styrke forhandlingsposisjonen til bøndene. Norske landbruksaktørar ønsker grepa velkomne og ber politikarane lytte.

Publisert: 19.07.2013 08:22

I den nye felles landbrukspolitikken fram til år 2020 tek EU til orde for fleire tiltak for å styrke forhandlingsposisjonen til bøndene i møte med kjedemakta.

EU-kommisjonen skal vurdere tiltak for å stimulere til betre organisering av bønder. Medlemslanda kan gi støtte til etablering av bondeorganisasjonar og det skal vere aktuelt å gi unntak frå konkurranseregelverket til EU om produsentsamarbeid.

Les også: Brekk får støtte i Brussel til matmakt-kamp

Norsk Landbrukssamvirke ønskjer EU-tiltaka velkomne.

—EU anerkjenner at det er eit problem både for samfunnet, forbrukane og bøndene at bøndene ikkje får ein fornuftig del av verdiskapinga i verdikjeda. Her har EU og Norge nokre av dei same utfordringane. Det viser at debatten vi har hatt om matmakt ikkje er særnorsk, men del av ein internasjonal trend, seier leiar for kommunikasjon og samfunnskontakt Eirik Nedrelid i Norsk Landbrukssamvirke.

—Vil ta matmakta tilbake

Når bonden stiller svakt i forhandlingane, vil det i neste omgang kunne gå ut over forbrukarane, ifølgje Nedrelid. Han viser til at bonden er avhengig av tilstrekkeleg lønsemd for å vidareføre matproduksjonen og bidra til kvalitet og mangfald i mathyllene.

—Om posisjonen til bonden i forhandlingane blir styrka, så vil det gi betre lønsemd, meir matproduksjon og truleg meir spanande og variert mat, seier han.

I ein kronikk i Nationen i dag skriv Norsk landbrukssamvirke at EU ønsker å gi matmakta tilbake til forbrukar og bonde. Nedrelid seier trenden dei seinare åra har vore meir kjedemakt i både EU og Norge, og at partane har felles utfordringar på det feltet.

Les også: KrF vil overtale Høyre til å la ostetollen være i fred

—Ein vidare auke i kjedemakta og deira eigne merkevarer (EMV) kan gi mindre matmangfald, dårlegare kvalitet og mindre inntekt for bonden. Vi er glad for at EU vil byggje sterkare bondeorganisasjonar og betre produsentsamarbeid slik at bonden kan ta ut ein fornuftig pris og bidra til kvalitet og mangfald i hyllene, seier han.

Bondetoppar: —Sjå mot EU

EU-tiltaka viser ifølgje Nedrelid at partane tenkjer likt om utfordringane og han seier det aktualiserer å få gjennomført tiltaka som er føreslått i kjølvatnet av den norske matmaktdebatten.

Bondeorganisasjonane her i landet er glad for dei nye matmakt-tonane frå EU, som dei spesielt ber Høgre og Frp merke seg.

—Det er interessant å sjå at EU går i retning av å ta i bruk norske verkemiddel for å styrke bøndene. Det viser at det er viktig å behalde dagens rammevilkår, og det stiller synet til Frp og Høgre på marknadsregulering i eit underleg lys, seier leiar Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.

Han får støtte frå Furuberg.

—Mellomledda skor seg og blir milliardærar. Det er bra at EU tek tak i det. Eg vil appellere til høgresida, som vil redusere eller fjerne forhandlingsretten til bøndene, til å sjå til EU i denne saka, seier leiar Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Endret 19. desember 2013 av daniel nese

[Shamolali]

5 grunner for EU.

1. Solidaritet med nye medlemsland, gamle østblokkland.
2. Fredsprosjektet. Gjensidig avhengighet minsker muligheten for krig og konflikter.
3. Økonomisk. Sammen står landene sterkere og kan avhjelpe hverandres situasjon om et land havner i uføre.
4. Frihandel. Stort fellesmarked gjør landene mer attraktive ovenfor tredjeland/regioner.
5. EURO - øker konkurransedyktigheten gjennom at man slipper vekslingskostnader.

[Bondehunter]

budsjettet i EU-parlamentet for 2012 er 1,7 milliarder euro, 24% av dette beløpet er brukt for grunnleggende utgifter av parlamentsmedlemmer, som reise, overnatting, mat osv.;.

[Dr.Erling]

meget bra argument folkens. veldiggt interessant