Gå til innhold

Ja eller nei til Eu ?


Dr.Johnny

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er ikke for mye samarbeid i verden. Norge er opptatt av å være et internasjonalt orientert land, men har valgt å stå utenfor et av verdens viktigste og mest vellykkede samarbeid.


Europeisk Ungdom mener at det er et paradoks at Norge ønsker å spille en viktig rolle internasjonalt, og samtidig velger å stå utenfor det samarbeidet som påvirker vår egen hverdag mest.


Mvh. Marius :-)


Endret av Mabby
Lenke til kommentar

Det er bra vi ikkje er med i EU, viss vi hadde blitt medlem hadde vi ikke fått styrt landbruk og fiskeri selv. Og vi får alle økonomiske avtaler vi trenger gjenom EØS:

EU-medlemskap vil gi jordbruket adgang til et marked på 500 millioner innbyggere samtidig som en får kompensert for naturlige og strukturelle ulemper. Melkeprodusentene får en nasjonal kvote som er 500 millioner liter høyere enn dagens produksjon. Slutt på et rigid og kostbart kvotesystem. Slutt på grensehandelen med kjøtt og melkeprodukter. Norske forbrukere får billigere matvarer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja. EU er tidens mest vellykkede freds- og solidaritetsprosjekt. Et kontinent som var herjet av krig, klarte åbli enig om felles løsninger på felles utfordringer. Gjensidig avhengighet gjennom økonomisk og politisk samarbeid skaper fred. Norge bør snarest melde seg inn i Eu, både fordi vi bør bidra til samarbeidet i Europa, og fordi det vil tjene Norges interesser.

Lenke til kommentar

Norge vil tjene mer penger og arbeidsplasser innen fiskeindustrien fordi:

Det vil bli tollfritt å lever fisk til EU-landene. Dette gjør at vi kan ta mer penger i engen lomme.

Det er høy toll på fisk til EU denne blir tatt vekk hvis vi går med i EU. Altså vi kan gjør det selv . Dette vil gi ca. 2000 arbeidsplasser.

Det vil bli mye letter å reise, handle og flytte mellom landene i EU.

Vi får være med og utforme EUs politikk. Vi kan for eksempel prøve å få strenger utslipps politikk i EU slik at det kommer mindre sur nedbør til Norge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Norge vil tjene mer penger og arbeidsplasser innen fiskeindustrien fordi:

Det vil bli tollfritt å lever fisk til EU-landene. Dette gjør at vi kan ta mer penger i engen lomme.

Det er høy toll på fisk til EU denne blir tatt vekk hvis vi går med i EU. Altså vi kan gjør det selv . Dette vil gi ca. 2000 arbeidsplasser.

Det vil bli mye letter å reise, handle og flytte mellom landene i EU.

Vi får være med og utforme EUs politikk. Vi kan for eksempel prøve å få strenger utslipps politikk i EU slik at det kommer mindre sur nedbør til Norge.

 

Kunne ikke sakt det bedre!

Lenke til kommentar

Ja. EU er verdens mest demokratiske internasjonale organisasjon og det er viktigste fredsprosjektet i historie.

Men eg hoppe at Barcelona vinne Chempions Ligea pokalen.

Eg drite på EU.

slike usaklige svar ønsker me ikke i denne debatten. gå og spis en kakemann

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Norge vil tjene mer penger og arbeidsplasser innen fiskeindustrien fordi:

Det vil bli tollfritt å lever fisk til EU-landene. Dette gjør at vi kan ta mer penger i engen lomme.

Det er høy toll på fisk til EU denne blir tatt vekk hvis vi går med i EU. Altså vi kan gjør det selv . Dette vil gi ca. 2000 arbeidsplasser.

Det vil bli mye letter å reise, handle og flytte mellom landene i EU.

Vi får være med og utforme EUs politikk. Vi kan for eksempel prøve å få strenger utslipps politikk i EU slik at det kommer mindre sur nedbør til Norge.

 

 

Norge vil tjene mer penger og arbeidsplasser innen fiskeindustrien fordi:

Det vil bli tollfritt å lever fisk til EU-landene. Dette gjør at vi kan ta mer penger i engen lomme.

Det er høy toll på fisk til EU denne blir tatt vekk hvis vi går med i EU. Altså vi kan gjør det selv . Dette vil gi ca. 2000 arbeidsplasser.

Det vil bli mye letter å reise, handle og flytte mellom landene i EU.

Vi får være med og utforme EUs politikk. Vi kan for eksempel prøve å få strenger utslipps politikk i EU slik at det kommer mindre sur nedbør til Norge.

 

EUs subsidierte fiskeriflåte og landbruksprodukter fortrenger lokale fiskere og bønder i fattige land.

Samtidig får vi mindre kontroll over matproduksjonen, bl.a. adgangen til å forby genmodifiserte matvarer. Et medlemskap i EU ville bety at Norge ikke selv kan avgjøre hvordan fiskeressursene skal forvaltes. Det vil være EU som avgjør kvotene og forhandler med tredjeland om kvotefordeling.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

EU-medlemskap vil gi jordbruket adgang til et marked på 500 millioner innbyggere samtidig som en får kompensert for naturlige og strukturelle ulemper. Melkeprodusentene får en nasjonal kvote som er 500 millioner liter høyere enn dagens produksjon. Slutt på et rigid og kostbart kvotesystem. Slutt på grensehandelen med kjøtt og melkeprodukter. Norske forbrukere får billigere matvarer.

Vis vi åpner for medlemskap vil bøndene legge ned gardene og det vil bli slutt på all mat produksjon i landet siden de utenlandske varene blir billigere og dei norske bøndene tjener ikke nok penger til og kunne leve etter den norske standar. Subsidene er den viktigste grunnen til at vi enda har landbruk i norge, norge er ikkje eit lett land og drive landbruk i og alle andre sektorer har høy lønn hvorfor ikke bøndene? At maten er dyr i Norge er bare bullshit, hvis du ser på hva lønnsnivået er i Norge har vi en av Europas billligaste matvarer.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

EUs subsidierte fiskeriflåte og landbruksprodukter fortrenger lokale fiskere og bønder i fattige land.

Samtidig får vi mindre kontroll over matproduksjonen, bl.a. adgangen til å forby genmodifiserte matvarer. Et medlemskap i EU ville bety at Norge ikke selv kan avgjøre hvordan fiskeressursene skal forvaltes. Det vil være EU som avgjør kvotene og forhandler med tredjeland om kvotefordeling.

Samarbeidet med EU på fiskeriområdet er av stor betydning for Norge, selv om forvaltning av fiskeriressurser ikke er en del av EØS-avtalen. Fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge er basert på bilaterale avtaler, mens handelen med fisk og fiskeprodukter er regulert gjennom en egen protokoll i EØS-avtalen og flere bilaterale avtaler.
Lenke til kommentar

En globalisert verden trenger mer samarbeid!

 

EU bestemmer MYE over Norge allerede, UTEN at vi har rett til å være med å bestemme. Hvis vi blir med så kan vi få vår stemme!

 

Mitt inntrykk av Norge er at vi stiller oss nøytrale til alt mulig, skal være så innmari fredfulle, men sniker til oss mest mulig. Vi tror at "det er typisk norsk å være god", mens sannheten er at det er typisk norsk å være utspekulert og egoistisk. Jeg synes at vi bør bli med i EU for å vise at vi støtter opp om Europas viktigste samarbeid, og det samarbeidet som best kan løfte mange land ut av fattigdom og elendighet. :xmas:

Lenke til kommentar

Norge har i teorien tre valg i EU-spørsmålet: si opp EØS-avtalen, fortsatt holde seg til EØS-avtalen eller bli fullt medlem av EU. Å si opp EØS-avtalen har liten støtte både i folket og på Stortinget og er derfor lite realistisk. I realiteten har vi da kun to valg: enten et ja-standpunkt, altså å fullt ut bli medlem av EU, eller et nei-standpunkt, som betyr å fortsatt være tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen. Her finnes det mange argument både for og imot fullt EU-medlemskap.

Lenke til kommentar

Den europeiske union (EU; el. Europaunionen) er et traktatfestet statsforbund mellom 28 demokratiskenasjonalstater i Europa. Unionen har sine røtter i De europeiske fellesskap som ble dannet av seks stater i 1951 og 1958. Siden har flere land sluttet seg til, og samarbeidet økt i omfang. Unionen fikk i 1993 sitt nåværende navn, gjennom Maastricht-traktaten.

EU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Den europeiske unions råd, Det europeiske råd, Den europeiske unions domstol og Den europeiske sentralbank.[1] Borgerne velger sine representanter i Europaparlamentet hvert femte år.

Innen unionen er et vidtfavnende samarbeide skredet frem. I dette inngår et fellesmarked som sikrer rettigheter til fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som sikkerheten ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, samt bl.a. programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Denne er hittil kommet til anvendelse i sytten medlemsstater. Utenrikspolitikk på noen områder gestaltes av unionen og dens operativeutenrikstjeneste, med enstemmighet blant medlemsstatene som det gjeldende krav for politikkutformingen. Muligheten til å føre egen utenrikspolitikk er opprettholdt for den enkelte medlemsstat.

Unionen har over 506 millioner innbyggere (2012), og dens verdiskapning utgjorde omtrent 31 % av verdens BNP (€11,8 / US$16,6 trillioner) i 2007. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 22 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).

 

I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den norske Nobelkomité begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.

Tanken om et samlet Europa ble for første gang for alvor lansert i 1923 med Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergis bok Paneuropa, som førte til opprettelsen av Pan-Europa-bevegelsen. Mange kjente størrelser på den tiden, som Fridtjof Nansen, Thomas Mann og Johan Ludwig Mowinckel, sluttet seg til denne bevegelsen. Pan-Europa-bevegelsen så for seg et føderalt, liberalt og demokratisk Europa, idealer som var vanskelige å få gjennomslag for i en tid der stadig flere land hadde fascistiske eller kommunistiske styresett. Bevegelsen var en tidlig pionér for politiske tanker som først skulle bli satt ut i livet etter andre verdenskrig i Vest-Europa. Pan-Europa-bevegelsen ble ledet av Coudenhove-Kalergi helt til hans død i 1972, og deretter av Otto von Habsburg

 

I 1957 signerte de samme seks land Roma-traktaten, og opprettet dermed Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), samt atomenergi-organisasjonen Euratom. I EØF-samarbeidet inngikk grunnprinsippene om fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser («de fire friheter»). Medlemsstatene forpliktet seg ensidig til å avstå fra å innføre toll mellom landene og gradvis å nedbygge eksisterende indre tollsatser til null. Et grunnprinsipp i Roma-traktaten var at det skulle bli forbud mot å forskjellsbehandle handel basert på nasjonalitet med mindre tvingende hensyn tilsa det motsatte. Ved Brussel-traktaten av 1965 (også kjent som Samlingstraktaten) ble regelverkene for henholdsvis EKSF, EØF og Euratom tilpasset hverandre, og underlagt paraplybetegnelsen De europeiske fellesskap og felles institusjoner. I 1962 la den franske president Charles de Gaulle overraskende ned veto mot Storbritannias innlemmelse, hvorpå også Norge, Danmark og Irland trakk sine søknader om medlemskap.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...