Vanskelig valg - Feire Jul med Mor eller Far?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har kommet til det stadiet at jeg må ta et litt vanskelig valg angående feiring på julaften, fordi jeg enten vil skuffe den ene eller den andre forelderen ut fra hvilket valg jeg tar.

For ca. 1 år siden gikk mine foreldre fra hverandre. De er ikke direkte uvenner, men pga. litt uoppgjorte ting med penger, hus og annen eiendom, så har de hatt litt vanskeligheter for å treffe hverandre igjen, og har ikke snakket sammen på flere måneder fordi de begge kvir seg til å ta opp dette temaet, kanskje min mor mer enn min far. Derfor er det uaktuelt å prøve å få til en sammenkomst mellom begge.

Det som er saken her er at alle på min mors side av familien skal på en ferietur i julen som hun ikke har anledning til å være med på. Hun har derfor ingen andre enn meg å feire jul sammen med.

Min far på den andre siden, har sannsynligvis tilbudet om å feire med familien til en av tre av søsknene hannes, eller hos min bestemor og bestefar hvis han spør, men sier selv at han ikke vil dette, og bare vil sitte hjemme. Jeg tenker litt at han da kanskje forventer at jeg skal holde ham med selskap her på julaften, og at dette er litt som en "test" for å se hvem som stiller opp for ensomheten som jeg føler at han egentlig selv har skapt.

Han har lenge vært fortvilet over at det ble slutt (det var min mor som tok det valget), og dette har på mange måter gått utover meg, hvor jeg direkte har fått kjeft eller blitt snakket nedlatende til, og blitt beskyldt for å stå mer på min mors side enn ham etter bruddet, eller har gjort lite for å prøve å være mellommann for dem. Selv føler jeg ikke at dette er riktig, og jeg tror at han tror det er så forbaska lett å bare formidle beskjeder frem og tilbake sånn helt uten videre, men jeg synes det er veldig vanskelig å få samtalen over på dette temaet, slik at meldingen kommer frem på en naturlig måte når jeg først er på besøk hos min mor for å bare treffe henne og ha det kjekt.

 

For å si det rett ut, så er min far en veldig vanskelig mann som tolker alle signaler feil, og som tror det er en baktanke bak alt en person gjør, en stresser veldig mye osv, noe som også var årsaken til bruddet. Jeg ønsker egentlig ikke å være noen mekler mellom de, men prøver likevel så godt jeg kan, når jeg kan. Uansett hvor mye ufortjent pes jeg får fra min far, så må jeg jo likevel bare tenke det beste om ham, og bare tenke at han er i en vanskelig situasjon, og at det er derfor han oppfører seg som han gjør.

Jeg føler på en måte nå at jeg må motbevise det at jeg stiller mer opp for min mor enn jeg gjør for ham, men samtidig så tenker jeg at siden jeg bor hjemme med min far nå, og vi har med hverandre å gjøre hver eneste dag, så vil det kanskje være mest naturlig å feire med min mor. Dette er også det som passer best i og med at han faktisk med 99% sikkerhet kan få feire jul med søsknene sine om han vil, men det er jo forutsatt at han VIL.

Hvis jeg skal si hva jeg innerst inne vil selv, så må det kanskje være å treffe min mor, fordi jeg forbinder julaften med det å reise på besøk til andre, eller få andre på besøk, i motsetning til å sitte her hjemme og henge med hodet som jeg ellers gjør hver eneste vanlige hverdag. Dessuten er det ikke alltid det er like trivelig å være med ham pga. alle disse forventningene og kravene han stiller til meg oppi situasjonen. Men igjen så er jeg redd at min far tenker at jeg da ikke "stiller opp for ham".

Hva tror dere? Jeg er bare en uskyldig kar som står midt i mellom begge parter her, og ønsker å stille opp for alle, men kan ikke være to steder på en gang. Enten vil den ene eller andre bli skuffet.

Jeg kunne selvfølgelig ha langet ut flere titalls sider for å forklare situasjonen i mer detalj, men tenker å gjøre minst mulig ut av det, fordi det sikkert ikke er interessant uansett.

 

Ellers ønsker jeg alle en riktig God Jul.

Anonymous poster hash: 3ce0a...3a5

[vidor]

Jeg synes dette er en problemstilling du har fått tredd over hodet p.g.a manglende egenskaper hos foreldrene dine. Barna skal aldri brukes som kommunikasjonsmiddel mellom foreldre når de er i konflikt. Det viser bare at de ikke er i stand til å takle dette godt nok. Jula er jo en typisk familietid og for hans del tror jeg nok dette handler om lojalitet og å være foretrukket og være kompenserende "best". Det at han ikke ser at du henger med han resten av tiden synes jeg er smålig når han har mulighet til å feire med andre og du ønsker å feire med din mor slik du legger dette fram. Tar forbehold om at de kan være andre faktorer her. Den skuffelsen dette innebærer er jo ikke noe du direkte kan noe for, og det er en situasjon de burde være voksne nok til både å innse og gjøre noe med. Uløste konflikter tærer på alle parter, og her bør det komme kompetanse inn som kan hjelpe med å kartlegge og behandle dette.

Endret 16. desember 2013 av vidor

[L4r5]

Når situasjonen er slik at man kommer til å fornærme eller såre noen uansett hva man gjør så er egentlig valget enkelt. Gjør det DU har mest lyst til.

[Extraterrestrial]

Her må du rett og slett tenke over hva som føles mest riktig for deg, og det er det kun du som innerst inne vet.

[Tvillingsjel]

Enig i at du må gjøre det du selv har mest lyst til.

 

Det foreldrene dine (spesielt din far) gjør er veldig galt. Barn skal aldri måtte velge mellom sine foreldre. Er de to som har problemer, er de to som må finne ut av ting. Du skal få ha begge foreldrene dine. Faktisk synes jeg at om de ikke kan prate fint om hverandre, så kan de i alle fall være sivilisert eller prate nøytralt og det er dine ønsker og behov som er viktig. Du skal føle deg ivaretatt, trygg og elsket (høres kanskje banalt ut) og du skal slippe å få høre dritt om noen av dem eller føle at du må velge mellom dem. Du har en mor og en far og det skal du søren meg få lov til å ha også. Dette er noe jeg føler sterkt for.

 

Ta å feire jul du. Julen er om å ha det fint med dem man er glad i, ikke om å føle seg presset til å feire hos noen fordi vedkommende vil bli sur eller whatever. Egentlig hadde jo det beste vært om de kunne feiret sammen og sammen med deg, men det virker ikke som det er aktuelt her. De har jo skapt et barn sammen og vil aldri kunne slutte å ha et slags forhold til hverandre. Forstår godt om du synes det ikke er noe kult om din mor må sitte alene. Faren din har i det minste et alternativ. Men som sagt: følg hjertet ditt i dette.

 

Egentlig burde du ta opp de tingene jeg sier med ham også. Hvordan hadde han følt det om HAN måtte velge mellom sine foreldre?

[Grøgger]

Ut ifra det du sier synes jeg du burde gå for din mor, men fortelle hvorfor til faren din (dette med at din mor ikke har noen å feire med osv.). Han kan teste deg så mye han vil, du må gjøre valgene dine uavhengig av ham. I tillegg burde du ta opp dette med kjeftingen, for dette er absolutt ikke rett. Faren din er sikkert veldig fortvilet og stresset, som kan være innvirknende faktorer for at han oppfører seg slik mot deg. Derfor bør du på en rolig og voksen måte fortelle ham at nok er nok og at du ikke kommer til å akseptere mer kjefting pga. en konflikt mellom ham og moren din.

 

Lykke til!

Endret 16. desember 2013 av Gr�gger

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet at det er han som gjør det feile oppi situasjonen, ved at han blander meg inn i det hele tatt, og ved at han blir sur når ting ikke går gjennom så lett som han håper.

For å si det sånn, så er han et mareritt å leve med. Når noen går ut eller kommer hjem, spør han hvor folk har vært, eller hvor folk skal. Samme gjelder hvis noen er i telefonen, da lurer han på hvem det er. Det er innerst inne ingenting vondt i ham, han er bare en fyr som ikke vet hvordan man bør oppføre seg, og gjør dermed alt stikk motsatt av hvordan det bør være.

Men det største problemet er at ingen konflikter lar seg løse, for man kan gjerne prøve å skvære opp i ting, men det ender som regel opp i høylytt krangel hvor han ikke tar et eneste ord innover seg, og står heller og overdøver meg eller andre som diskuterer med han med sin egen skriking. Siden jeg er i ferd med å flytte jeg og, så gidder jeg ikke ta opp slike temaer med ham lengre, og jeg har for lengst gitt klar beskjed om at han har brent alle sine sjanser når det kommer til at jeg skal engasjere meg i konflikten mellom ham og henne - og jeg har gitt ham mange for å si det sånn.

Han er en kar som ikke helt vet fra konstruktiv kritikk er, og tar derfor alt som ikke taler i hannes favør som et personangrep mot ham, og svarer tilbake deretter. Derfor lar jeg nå bare ting ligge, nå som jeg flytter rett over nyåret likevel.

Jeg kan også nevne at jeg er en voksen person på 24 år, så jeg blir ikke skremt av oppførselen hannes, men jeg tar jo veldig synd på ham som ikke har evne til å ta mer hensyn til folk rundt seg, og lese signaler andre rundt ham sender ut. Det er nemlig veeeldig mange små irritasjonsmomenter i hverdagen som det at han dupper av på sofaen i stuen på ettermiddagen, og forventer at alle andre skal være stille, og det at han tyter til alle får gnagsår i ørene om emner som ikke interesserer folk, eller emner som han har fortalt om før. Det kan f.eks være hva han har gjort på jobben den dagen, eller hvor smart han var når han løste en sånn og sånn arbeidsoppgave, eller en artig historie som vi har ført n^2 ganger før. Dette tytet går kontinuerlig, enten folk ser på TV eller er opptatt med andre ting, mens folk svarer tilbake "mhm, mMm, mhm, jada, jah". Han avbryter midt i andres setninger, og selv om jeg noen ganger konsekvent har prøvd å fortsette å snakke mens han avbryter, virker det som han ikke tar hintet whatsoever. Han avbryter enten folk snakket til ham eller til andre. Hvis han og andre befinner seg i samme rom eller på kjøkkenet og er på "kollisjonskurs", er det alltid de andre som må vike. Han er med andre ord en veldig dominerende kar, som ikke ser dette selv. Jeg har selvfølgelig nevnt alt dette til ham ved flere anledninger, men det er ingen endring i hannes oppførsel likevel. Vi har alle lyst til å bare gi han opp, men vi kan jo heller ikke akkurat gjøre det, for han er jo i familie, og innerst inne er det jo bare synd i ham som ikke vet bedre.

Jeg tror han skal få store problemer med å skaffe seg en ny dame, og faktisk få dette til å fungere, men på en måte håper jeg at han finner noen, og at dette forholdet ryker, og at det blir begrunnet med de samme tingene som jeg beskriver over. Det vil da kanskje gå opp et lys for ham, slik at han får dette bekreftet fra flere hold, og kanskje da kan endre personligheten litt.


Nå kan det være dette høres ut som bare mye skittsnakk fra min side, men igjen må jeg presisere at det ikke er noe vondt i ham, han har sine gode sider også, og han er veldig gavmild, og stiller alltid hvis noen trenger hjelp til et eller annet prosjekt. Men samtidig er han helt låst på at det ikke feiler ham noe, og vil ikke endre seg fordi han tror alt av kritikk er personangrep. Jeg må jo likevel prøve å støtte ham uansett hvor sløkket han er

Men ja, jeg tror nok det blir å feire jul hos min mor i år.

Anonymous poster hash: 3ce0a...3a5

Anonymous poster hash: 3ce0a...3a5

[liealot]

En vanlig ordning er jo annenhvert år har jeg hørt.

 

Ett sted må du jo begynne..

 

På den andre siden tror jeg du behøver å få snakket med dine foreldre, og forklare i klartekst at de ikke kan hverken tro, kreve eller ville at du skal 'velge' mellom en av dem. Dette er en helt urimelig problemstilling som er uløselig for deg, og bare vil påvirke deg negativt. Å måtte mellom dine foreldre blir for meg like rimelig som å velge sine foreldre. Man gjør det ikke. Dask dette inn i hodet på dem begge.

[xcvbnmollll]

Hva med 2 julefeiringer? altså at du kan tilbringe noen timer hos den ene,og noen hos den andre? forklare til begge to at du ikke vil "velge" en av dem, for du har lyst å tilbringe dagen med begge.

 

med litt planlegging er det jo ikke umulig med en litt "tidlig" julefeiring med middag osv, for så å gå til den andre å gjenta det der

[1245112654122755325882462]

Annenhvert år og loddtrekning.

[Superbia]

vært i lignende situasjon. har vært skillsmisse"kid" siden jeg var 6 og en ting jeg har lært er at du kan ikke være på lag med noen. i mitt tilfelle så er muttern glad og blid og er veldig flink til å komme opp med løsninger om alt mulig, hun er veldig fornuftig til vanlig og har holdt en disiplin grense som har vært helt passe. min far derimot er også en veldig snille mann, han er også veldig smart. men når det kommer til disiplin så var ting som nikotin, overnatting hos kærester osv. noe han hadde veldig sterke meninger om, men annet en det så var han en far som bare lå på sofaen. ingen leggetid, ingen lekse hjelp, ingen planer til hva familien kan gjøre og slike ting. jeg opplevde at foreldrene mine hadde en "deathmatch" om hvem som kunne få ungene på sin side. den eldste søstra mi tok med oss 3 ungene ut på middag siden hun følte at hun måtte ta litt ansvar og hun forklarte at uansett hva foreldrene vår ville gjøre så måte vi ungene holde sammen, ingen skal vende oss mot våre egne foreldre. og vi hadde et motto: "ikke gjør noe du ikke vil!" og det har i bunn og grunn fungert hele oppveksten min, og det fungerer den dag i dag. selv om skillsmissen var mange år siden så snakker fortsatt ikke foreldrene mine med hverandre så vi må fortsatt bruke det mottoet. men siden barna nå er såpass voksne så går ting mye enklere og vi flyr ut av redet en etter en de siste årene og alle vi har glade liv uten noe store depresjoner. ting blir enklere når man vender seg til deg. angående julefeiringen så mener jeg at du skal dra til din mor i år, be faren din dra dit han ble invitert eller der han hadde mulighet til å dra så drar du til han til neste år

[oophus]

Det eneste rikige er jo å stille opp for din mor pga du VET at hun ellers må sitte aleine på julaften.

 

Fortell dette til din far der du sier at han har flere valgmuligheter mens morra di kun har deg, så burde det gå opp et lys for han. Gjør det ikke det, så fortjener han bare å sitte aleine å sture. Så får du avslutte med at du da bytter på år etter år.

[Zepticon]

Hva med å guilt-trippe begge og si at du driter i hele jula om de ikke kan oppføre seg som voksne mennesker?

[Cpt]

Ville lett ha valgt mordi.