Personer som snakker i telefonen på offentlige områder

[tom waits for alice]

Jeg presenterer meg alltid! (Med mindre samtalen er med kona, hun skjønner hvem jeg er.) Enten jeg ringer eller blir ringt til, enten det er jobb eller privat. "Hei det er Geir" om det er til kjentfolk ut eller inn. "Geir Fjærli, hallo" om det er fremmede som ringer meg. "Ja hei, dette er Geir Fjærli" om det er jeg som ringer fremmede. Og varianter av dette. Den gangen jeg jobbet for andre så la jeg på firmanavnet når det var relevant.

 

Dette var det selvsagt å gjøre i gamle dager, og det har jeg fortsatt med. Helt enig med Corey her.

 

Geir

[Emancipate]

Dette var det selvsagt å gjøre i gamle dager

I gamle dager presenterte man seg med nummeret, tror jeg. "Hallo, dette er 8-1-4-3-5!"

[tom waits for alice]

I gamle dager presenterte man seg med nummeret, tror jeg. "Hallo, dette er 8-1-4-3-5!"

 

Jeg er 56 år, ikke 156...

 

Grunnen til at man presenterte seg med nummer den gangen var at man ikke svarte oppringeren, men sentralen. Folk tok opp røret, ble koblet til den lokale telefonsentralen, og ba om å bli satt over til et nummer. Mottageren svarte med nummeret slik at sentralborddamen (ja, de var damer) skulle vite at hun hadde satt over til riktig nummer. Hun visste ikke hva du het, bare hvilket nummer hun skulle sette over til, så navnet var ikke relevant når du svarte henne.

 

På små steder var det selvsagt anderledes: "Heisann, kan du sette meg over til Borghild på sybutikken?" Sentralborddamen kjente alle...

 

Geir

[Emancipate]

Her er et bilde som viser hvordan de kobler sammen samtalene. Nemlig ved å plugge en kabel inn i det rette hullet:

 

Endret 16. desember 2013 av Tåkelur

[darkness|]

Jeg presenterer meg alltid! (Med mindre samtalen er med kona, hun skjønner hvem jeg er.) Enten jeg ringer eller blir ringt til, enten det er jobb eller privat. "Hei det er Geir" om det er til kjentfolk ut eller inn. "Geir Fjærli, hallo" om det er fremmede som ringer meg. "Ja hei, dette er Geir Fjærli" om det er jeg som ringer fremmede. Og varianter av dette. Den gangen jeg jobbet for andre så la jeg på firmanavnet når det var relevant.

 

Dette var det selvsagt å gjøre i gamle dager, og det har jeg fortsatt med. Helt enig med Corey her.

 

Geir

Jeg er også oppdratt til å gjøre dette, men tidene forandrer seg

 

Svarte alltid med etternavn hvis fasttelefonen ringte, og presenterer meg alltid med fullt navn hvis jeg ringer. Ringer mobilen svarer jeg med hallo hvis det er et kjent nummer/en jeg har en nær relasjon med. Alle andre får "Hei, det er 'fornavn'.

 

Jeg snakker forresten ofte med kunder på jobb, og det er maaange som ikke presenterer seg når de ringer. Jeg gidder ikke å bry meg, spør bare om navnet i løpet av samtalen.

[Lolliken]

 

 

Nå har jeg ærlig talt svart på det utsagnet snart 90 ganger.

Fint om folk kan få med seg mitt standpunkt i "kunder på jobben"-tråden, for jeg er helt 100% ferdig med denne debatten!

 

Og PS admin: Neste gang du skal flytte kommentarer og opprette en ny tråd, kan det være en flott ide å få med seg alt!

Tåler du ikke å få svar?

[Corey]

Tåler du ikke å få svar?

 

Jeg tåler å få svar, men debatten var over for lenge siden for min del (noe jeg også allerede har nevnt).

 

Jeg synes også det er ganske kjedelig når halvparten av mitt standpunkt i denne debatten ligger i en tråd og halvparten i en annen. Da begynner man liksom debatten fra halv-scratch igjen.

[Pernicious Weed]

Normalt er jo dette en person som handler for flere andre (derav en kvitteringer til hvert regnskap). Så det hadde ikke akkurat blitt noe mindre kø om alle disse hadde stått i kø.

 

Joda, det er jeg klar over, men det kommer helt an på hva man handler. Er det virkelig nødvendig å ha to kvitteringer om man handler for noen andre for 30 kroner? Det er jo enkelt å finne igjen prisen på dette når man ser på kvitteringen man får uansett. Jeg kan forstå at det er nødvendig når man handler ting man trenger kvitteringen som garanti osv, men handler man en skjokoladeplate og en cola, så er strengt talt nytten av en egen kvittering svært liten.

[Emancipate]

Joda, det er jeg klar over, men det kommer helt an på hva man handler. Er det virkelig nødvendig å ha to kvitteringer om man handler for noen andre for 30 kroner? Det er jo enkelt å finne igjen prisen på dette når man ser på kvitteringen man får uansett. Jeg kan forstå at det er nødvendig når man handler ting man trenger kvitteringen som garanti osv, men handler man en skjokoladeplate og en cola, så er strengt talt nytten av en egen kvittering svært liten.

Ikke når man må ha kvitteringen i et regnskap (leste du det jeg skrev?). Personen jobber kanskje i kommunen og handler for personer som ikke kan handle selv, eller lignende. Hvor mye summen er på er knekkende likegyldig, regnskapet må ha en kvittering for hvert utlegg.

 

Kundene betaler lønna di, og dermed er de den øverste sjefen din. Tenk litt over det.

Endret 17. desember 2013 av Tåkelur

[Pernicious Weed]

Ikke når man må ha kvitteringen i et regnskap (leste du det jeg skrev?). Personen jobber kanskje i kommunen og handler for personer som ikke kan handle selv, eller lignende. Hvor mye summen er på er knekkende likegyldig, regnskapet må ha en kvittering for hvert utlegg.

 

Kundene betaler lønna di, og dermed er de den øverste sjefen din. Tenk litt over det.

 

"Tenk litt over det". Trenger ingen opplæring i hvordan det fungerer, smartass. Jeg er kjempeseriviceinnstilt og prøver etter beste evne og hjelpe kunder, noe jeg har fått mye god tilbakemelding på.

 

Jeg sitter i kassa uansett, så om det er kø eller ikke så må jeg ekspedere alle de kundene uansett. Det er jo de andre kundene det går utover at de foran i køen surrer og bruker evigheter i kassa, og det er de jeg tenker over. Samt at sure og leie kunder gir dårlig stemning, som smitter fort. Som sagt, skjønner jeg når ting skal på egen kvittering, og har ingen problemer med å skjønne det når det er relevant. Om man slenger inn til 30 kroner inn i et regnskap, så får det så være. At de jobber for kommunen eller andre ting, det vet jeg når de gjør, fordi de bruker som regel bedriftskonto, og man ser jo også an varene når folk handler. Og eksemepelet mitt i førsteposten var foreldre til barn som får utdelt en hundrings hver og skal handle godteriet sitt selv, og lager kjempekø. Du kan jo gjerne bruke argumentet med regnskap, og se hvor langt du kommer med det i det eksemeplet

 

Du har åpenbart misforstått hele opplegget, eller misforstår med vilje. En ting som i alle fall er ganske åpenbart er at du ikke har sittet mye i kassa på en butikk selv

[Emancipate]

og har ingen problemer med å skjønne det når det er relevant

Jo, det har du tydeligvis:

At de jobber for kommunen eller andre ting, det vet jeg når de gjør, fordi de bruker som regel bedriftskonto, og man ser jo også an varene når folk handler.

Du tar feil. De bruker ikke bedriftskonto når de handler for privatpersoner (unnskyld meg, trodde du virkelig det?). Og varene blir da selvsagt som om en privatperson har handlet.

 

Og eksemepelet mitt i førsteposten var foreldre til barn som får utdelt en hundrings hver og skal handle godteriet sitt selv, og lager kjempekø

Det kunne du jo ha sagt.