Flashback fra videregående

[Laserbeam]

Litt info:

 

Jeg ble psykologisk mobbet på videregående; utfrysning, ignorering. Jeg ble også mobbet på andre måter, aldri noe fysisk mobbing.

 

Jeg lå å slappet av litt i senge i stad, før jeg skulle stå opp. Putselig så var det at jeg på en måte "gjennopplevde" enkelte situasjoner fra videregående. Det føltes veldig ekte, og var veldig ubehagelig. Jeg var våken, da jeg kunne bevege på meg, jeg klarte å dunke hodet i veggen (ved et uhell), og bestemte meg for å ligge til det "våkne marerittet" var over.

 

Jeg søkte litt på nettet, og "Flashbacks" virker som det som passer best til beskrivelsen av det jeg opplevde. Jeg hadde ingen symptomer som kan relateres til et angstanfall, da jeg ikke har opplevd noe lignende før.

 

"Flashback: a disturbing sudden vivid memory of an event in the past."

 

Jeg har avtalt med personalet der jeg bor, at vi skal kontakte lege hvis det fortsetter. Er det lurt?

[Emancipate]

Du trenger bare kontakte lege dersom det plager deg eller du ønsker å snakke med lege.

[dag1234]

Flashbacks eller dissosiasjoner, er det som faller meg inn. Det er som du sier fortrengte minner som plutselig kommer til overflaten.

 

Flashbacks er et fenomen en oftes forbinder med Posttraumatisk Stressforstyrrelse (PTSD), og de kan utløses av stimuli som minner om traumet; at en leser om noe tilsvarende som en selv har vært utsatt for, tv eller scener fra film er typiske triggere.

 

Dissosiasjoner er seinskader av ulike former for belastninger, gjerne av mildere karakter enn de traumene som ligger til grunn for PTSD.

 

Jeg forstår det sånn at du har helespersonell tilgjengelig. Selv om flashbacks ikke er farlig så kan de være svært skremmende. Da er det godt å ha noen du er trygg på i nærheten. Lege er vanligvis ikke nødvendig, for det er ikke noe spesifikk behandling for flashback - ut over å ha personer du er trygg på rundt deg.

 

Ed: Typo

Endret 13. desember 2013 av dag1234

[Laserbeam]

Flashbacks eller dissosiasjoner, er det som faller meg inn. Det er som du sier fortrengte minner som plutselig kommer til overflaten.

 

Flashbacks er et fenomen en oftes forbinder med Posttraumatisk Stressforstyrrelse (PTSD), og de kan utløses av stimuli som minner om traumet; at en leser om noe tilsvarende som en selv har vært utsatt for, tv eller scener fra film er typiske triggere.

 

Dissosiasjoner er seinskader av ulike former for belastninger, gjerne av mildere karakter enn de traumene som ligger til grunn for PTSD.

 

Jeg forstår det sånn at du har helespersonell tilgjengelig. Selv om flashbacks ikke er farlig så kan de være svært skremmende. Da er det godt å ha noen du er trygg på i nærheten. Lege er vanligvis ikke nødvendig, for det er ikke noe spesifikk behandling for flashback - ut over å ha personer du er trygg på rundt deg.

 

Ed: Typo

 

Takk for svar. Jeg bor i en døgnbemannet kommunal boligkompleks, så jeg har helsepersonell tilgjengelig ja.

 

Jeg kan nevne at at jeg har tenkt mye på å ta opp fag, og har også hatt et par angstanfall relatert til dette, spesielt etter at jeg fant ut at OPUS har lokaler på den samme VGS'en hvor jeg ble mobbet. Legger ved innleggene jeg skrev i en annen tråd i spoiler:

 

 

 

 

Hadde et angstanfall på Tirsdag, da jeg fant ut at OPUS i Drammen har lokaler på den Videregående skolen jeg gikk på før, jeg ble mobbet av både elever og lærere der, og fikk et sammenbrudd på slutten av VG3 som resulterte i en tvangsinnleggelse (går ikke inn på detaljer). Det brakte tilbake mange vonde minner, og jeg brøyt helt sammen. Når jeg og en kamerat er i Drammen, så tar vi alltid en kjørerute så jeg slipper å se selveste skole bygget, jeg vil verken se eller være i nærheten av bygget. Jeg sjekket addressen til OPUS på Google Maps, og var så dum at jeg valgte flyfoto, der fikk jeg se det samme bygget jeg frykter og hater.. Jeg fikk primærkontakten min til å komme inn i leiligheta mi så jeg hadde noen å være sammen med under anfallet (jeg bor i et døgnbemannet kommunal leilighetskompleks). Vi prata sammen, og jeg fikk roa meg litt. Hun sa at det var andre alternativer enn OPUS, og det fikk meg i litt bedre humør. Foreløpelig så har vi funnet Sonans og Bjørknes. Hadde en telefonkonferanse med Sonans i går, og der er det mulig å ta opp ett og ett fag. Jeg lot primærkontakten min snakke på vegne av meg, da jeg var alt for nervøs og skjelven å snakke med rådgiveren selv.

Skal også ha en telefonkonferanse med en rådgiver fra Bjørknes imorra. Jeg er veldig nervøs, og veit ikke helt hvordan jeg skal håndtere det? Noen tips?

Jeg vil ikke gi et inntrykk av at jeg er tilbakestående, hvis primærkontakten min må snakke på mine vegne. Jeg har ikke fått snakket med primærkontakten min om det idag, for å forberede meg mentalt, sp jeg er mildt sagt nervøs og veldig angstfylt.

Noen som har et par tips? Hva gjør du når du venter på en viktig telefonsamtale?

 

Telefonsamtalen gikk fint. Har fått tilbud om studieplass, men jeg blir veldig angstfylt og stresset over å bare tenke på det. Kanskje jeg ikke klar? Kanskje jeg burde vente til jeg er helt 100% sikker på meg selv? Jeg har "hoppet inn" i ting alt for fort før, og gått på en smell noen måneder seinere.

Kanskje jeg heller skal fokusere på spillkonseptene mine? Og utvikle med til fullverdige spill, og prøve å selge de store prosjektene (når de er ferdig), de småprosjektene legger jeg mest sannsynlig ut gratis uansett. Dette er noe jeg klarer å slappe av med, så lenge jeg ikke kun har fokuset på det, men at jeg gjør også andre ting i tillegg.

Jeg har avtalt med primærkontakten min at jeg skal ta en ukes fri fra spullutvikling og selvstudie, så jeg får senket skuldrene mine skikkelig.

Jeg klarer å fokusere på prosjektene mine ganske lenge, men alt for ofte så har det blitt til at jeg har sittet 12-16 timer med fokuset kun på det. Har en avtale med fastlegen at jeg ikke skal jobbe med prosjektene mine i mer enn 2 timer om dagen, så jeg ikke blir utbrent, som jeg ofte blir. Jeg blir fort stressa og angstfylt hvis jeg har jobbet for mye. Og hvis jeg har mye tankekjør (som jeg har nå), så klarer jeg bare å holde fokuset i 30-40 min. Og må da slappe av i et par timer.

Jeg kan ikke få et tilbakefall, bli utmattet, miste fokuset eller få et sammenbrudd, når jeg skal ta opp fag.

Bjørknes hadde ikke noe mulighet for tilpasset opplæring. Og det er 5 timer i uka (for Naturfag) fordelt på 2 dager. Én dag med to timer (dobbeltime) og én dag med tre timer (trippeltime).

Jeg aksepterer plassen ved å betale fakturaen jeg har fått. skal avtale et møte med forvalter til uka, hvis den ikke blir betalt så går studieplassen til noen andre.

 

Beklager for rotete skriving, bare skreiv ned fortløpende.

 

Burde jeg akseptere studieplassen, selv om jeg blir veldig stresset og angstfylt bare ved tanken?

 

 

Jeg valgte å ikke ta imot tilbudet om studieplass, da studiene starter i Januar. Det blir ikke nok tid med eksponering og planlegging av skolegangen. Velger heller å søke på Sonans til høsten, da jeg mest sannsynlig er 100% klar da. Hadde et angstanfall i stad, som var et resultat av mye grubling og tankekjør om jeg skulle akseptere studieplassen eller ikke, og fristen er til neste uke. Ikke lang nok betenkingstid.

På Sonans så kunne jeg søke fortløpende når jeg har bestemt meg, og det passer mye bedre.

Har tatt en angstdempende og prøvd å slappe av litt, men er veldig utslitt, så jeg skal tidlig i seng.

 

 

 

Kan dette tankekjøret ha resultert i denne dissosiasjonen?

[dag1234]

^ Det kan det.

 

Jeg skrev forrige post før jeg hadde lest den andre tråden din. om innleggelsene i psykiatrisk sykehus. Etter å ha lest litt om sykehistorien din er det mer sannsynlig at det du beskriver i denne tråden var et kraftig angstanfall. Triggersituasjonen virker å være OPUS.

[Laserbeam]

Jeg har opplevd ganske kraftige angstanfall før. Men jeg har ikke opplevd noe lignende før. Kan man få noen slags dissosiasjoner under et kraftig angstanfall? Kan jeg da trekke som konklusjon at disse gjenopplevelsene var pga dette angstanfallet?

[dag1234]

Dissosiasjoner kan oppstå under kraftige angstanfall. Det er ikke uvanlig.

 

Jeg vil ikke at du trekker noen konklusjoner ut fra hva du leser på et internettforum. Jeg svarer på generelt grunnlag.

For å bringe klarhet i hva som skjedde med deg, må du undersøkes av den som har behandlingsansvar for deg. Hvis dette ikke hender igjen, ville jeg ikke lagt særlig vekt på det som skjedde.

 

Du skal også vite at dissosiasjon som fenomen og diagnose er omstridt i fagmiljøet, og mange mener at det ikke finnes. Jeg vil tippe at det er en diagnose som neppe blir brukt om 10-15 år.

 

Verken NHI eller wiki har spesielt gode artikler på dissosiasjon, men du kan jo lese dem og se om du kjenenr deg igjen.

 

http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/diverse/dissosiative-lidelser-37218.html?page=1

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Dissociation_%28psychology%29