[Løst] Mobbing?

[Hellemokb]

.

Endret 16. desember 2013 av Hellemokb

[1245112654122755325882462]

Prat med han, inkluder han og han vil mest sannsynlig vokse inn i fellesskapet.

 

Mobbing og utstøting er desverre en ganske vanlig ting og er humant for mennesket, det har eksistert så lenge vi har oversikt over. Man må bare prøve å ta tak i det lille man har rundt seg.

[Mr. Hermonella]

Fortsett og prat med han, prøv og bygg opp litt tillit hos han. Grunnen til at han kan være stille og ikke være så mye "med" i sosiale ting kan være fordi han aldri har vert det før, og vet ikke hvordan han skal opptre i de situasjonene.
En fin måte og starte med det er jo og prate med han mer, spør om hva han har gjort i helga for eksempel.

[Kammizez]

Å spørre ham om hva han har gjort i helgen vil nok bare gjøre det ennå verre. Sannsynligvis har han ikke gjort særlig mye, og om noen ukjente kommer tilfeldig bort til ham og spør hva han har gjort, så kan han fort oppfatte det som et forsøk på å drite ham ut. Han vil føle seg ennå mer utestengt, og i verste fall gir han opp å bli venn med dere.

 

Problemet med slike folk som sliter sosialt og mangler selvtillit, er at de som prøver å inkludere ham ikke aner hvordan han føler og tenker. Det er veldig vanskelig å inkludere folk som ikke føler de er gode nok. I mange tilfeller tror jeg det kan være en umulig oppgave for medelever å hjelpe individer med personlige problemer slik som angst, depresjoner, selvbilde - og selvtillitsproblemer, manglende sosiale antenner, osv.

 

Det samme gjelder i grunn mobbeofre. Det er alltid en grunn til at noen blir mobbet, og det er ikke på grunn av ytre faktorer, som det virker som mange tror. Det er på grunn av personens indre følelser og tanker om seg, som alltid skinner gjennom i oppførselen til vedkommende. Det kan være på grunn av manglende evne til å forstå sosiale situasjoner, og å føle empati. Det er hovedårsaken til at mange med Asbergers kan bli mobbeofre.

 

Jeg mener det er for mye fokus på mobberne. Mange mobbere skjønner ikke selv at de mobber noen, og om de gjør det bevisst, så er det nok fordi de ikke klarer å forstå hvor jævlig det føles for mobbeofferet. Selvsagt, "harde mobbere" som bevisst går inn for å gjøre livet jævlig for bestemte personer burde ikke ignoreres, og de trenger nok ofte profesjonell hjelp selv. Jeg snakker om "myke mobbere" som går mer på det å ikke inkludere personer, og ignorerer dem, men som ikke gjør noe direkte for å skade andre. Det fungerer ikke å fortelle dem at de skal være venn med alle som føler seg utenfor. Det er umulig å påtvinge vennskap. Folk som føler seg bra, er utadvendte, og har generelt høy sosial status har ingen interesse av å være sammen med folk som er deprimerte, sosialt ubekvemme, og generelt mer krevende.

Vennskap skapes ved at man nyter hverandres selskap. Når hverandres selskap er anstrengende fra begge parter, så vil det ikke fungere.

 

Derfor burde fokuset ligge på å gi profesjonell hjelp til folk som sliter. Det hjelper ikke å klappe mobbeofferet på hodet og si: "stakkars lille mobbeoffer, sitt her mens vi tar oss av alle disse slemme mobberne. Nå skal vi tvinge og true dem til å være venn med deg". Det er et veldig ensidig syn på saken, og ikke minst, det hjelper ikke mobbeofferet på noen måte. Istedenfor å legge all skyld på noen, svartmale dem fullstendig og straffe dem (som forøvrig er en veldig primitiv måte å løse problemer på), Undersøk heller hva og hvorfor mobbing oppstår, og løs problemet fra kjernen.

 

 

Dette bli en fin, liten rant. Tilbake til topic: Vær veldig forsiktige om dere skal prøve å inkludere ham. Gjør det subtilt. Ikke gjør det slik at det virker som dere gjør det fordi dere synes synd på ham. Om dere sitter i kantina og spiser, se på ham, nikk om ham over, gi ham en plass på bordet. Fortsett samtalen eller hva enn dere gjorde før han kom, og inkluder ham i emnet ved å spørre ham spørsmål om saken. Ikke vær krass, vis interesse rundt hva han sier, og redd ham ut om han havner i en pinlig situasjon. Likevel må du prøve å behandle ham som om han var en del av gjengen.

[Gavekort]

Man må huske på at enkelte ikke har behov for å si så mye heller, men er fornøyd med å høre på diskusjonen. Ikke prøv å tving ord ut av noen, bare sørg for at personen er komfortabel rundt dere. Og prøv å ikke slippe oppmerksomheten da det kan være demotiverende.

Endret 13. desember 2013 av Gavekort

[BadCat]

Det er helt vanlig å ikke like alle folk som man blir tilfeldig satt sammen med.

 

Man trenger ikke invitere folk man ikke liker, men er det feks klassefest må man inkludere alle. Klassefest skjer typisk 1-4 ganger i året og betyr ikke at alle må inkluderes hver bidige dag eller helg.

 

Det virker som enkelte mener man skal inkludere alle, alltid. Det blir nesten som at man skal gå til sengs med alle som byr seg frem for å ikke såre følelsene til noen.

 

Det har ikke noe å si fra eller til om man er likt på skolen eller ikke med mindre man har satt seg en så smal forutsetning at det er disse folkene man skal ha i livet sitt om 10-20-30 år. Hvis man forblir på 5-års-stadiet at man skal være venner med nermeste gutten i gata, kan det selvsagt bli noen turbulente ungdomsår.

 

Det er bedre å treffe likesinnede gjennom interesser og de mål man har i livet eller på liv å død å skulle være godt likt eller bestevenneer med folk man går på skole eller jobber sammen med.

 

Typisk norsk idiotisk tankegang. "Nå er jeg kommet i/på en klasse/arbeidsplass med 30 folk og det er disse som er midtpunkt i verden¨og min pool av folk å velge venner blant." Når man utelukker alt annet ved å ikke tenke litt lenger enn det som er rett foran nesen på en, fortjener man ikke mer.

 

Med internett har man tilgang til 2,7 milliarder folk. Dersom man velger å basere livet sitt på de 30 nærmeste er man rett og dum og fortjener ikke bedre.

 

Dersom man blir plaget fysisk eller psykisk er det selvsagt ikke akseptabelt, men man kan ikke forvente at andre skal inkludere en i tide og utide på bekostining av seg selv.

 

Det er sjelden folk som blir plaget eller utelatt ikke delvis er skyld i det selv pga manglende sosiale antenner/ferdigheter eller manglende evner til å modere egen adferd eller manglende impulskontroll. Hvis man er selvopptatt, oppmerksometssyk eller har avvik fra normal adferd kan man ikke forvente at andre skal stå der med åpne armer. Man må faktisk gi litt for å få.

Endret 13. desember 2013 av BadCat

[AnonymDiskusjon]

Hm, artig tråd.

 

Jeg hadde selv ingen "tette" venner fra skolen utenom skoletid, men for å være ærlig kunne jeg like gjerne vært den gutten og det jeg hadde gjort var ikke å prøve å le med, men å humre og riste på hodet. Jeg var høyst sannsynlig overmoden i forhold til mine medelever. Husk at det alltid kan være to sider av samme sak.

Anonymous poster hash: f2493...dfe