Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Ingen venner


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg har aldri hatt mange venner. Jeg har alltid hatt få og nære venner og ikke mange og mindre nære. Mange av de vennene jeg nevner her bor langt unna meg også, men jeg har kontakt med dem på nett etc og vi besøker hverandre, så det funker.

 

Siste året jeg bodde hjemme hadde jeg ingen venner. Jeg vet hvordan det er. Jeg vet hvor patetisk man føler seg og hvor kjipt det er og hvor rastløs man kan bli og føle at man går på veggen av frustrasjon og ensomhet. Hadde ikke internett hjemme heller da, for mamma var motstander... Mitt høydepunkt om dagene var å sove. Jeg jobbet litt da, så omgikk jo kolleger på jobb og var sosial der, men de var ikke venner. Heldigvis for meg var dette en forbigående fase. Er ikke noe jeg sier til alle og enhver heller. Har vært flau over det og holdt det for meg selv, så outer meg vel på en måte her nå da - selv om jeg er mer eller mindre anonym. I forholdene jeg har vært i så har jeg vært veldig mye sammen med kjæresten og likt det veldig godt. Jeg har også en bestevenninne som er som en søster og sjelevenn, samt noen andre nære venner og noen mindre nære - men jeg er ikke så flink på å pleie perifere vennskap.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Jøss, hadde du skrevet dette 2 dager senere, hadde jeg lurt om jeg hadde skrevet det i søvne. Jeg har riktignok ikke barn enda da. :p

 

Du skulle bare visst hvor mange det er av oss, innestengt bak jobb, hjem og skjerm som ønsker seg mer av livet.

 

En hard og brutal sannhet jeg har innsett er at dette er selvforskyldt, hvertfall for min del. Når det skjer store ting i livet (flytting, ny jobb, ny skole, osv), så har man det lett å bli avhengig av andre ting og glemme den og de man har.

 

Mitt store vendepunkt var å flytte til storbyen. Med tiden glemte jeg det livet jeg hadde i hjembyen, vennene og aktivitetene. Jeg forandret meg, veldig. Resultat? Mutters alene i en leilighet, dag ut, dag inn til jobb og hjem igjen. Såklart har jeg prøvd å engasjere meg i nye ting, gikk bra en stund, men med tiden dabbet de av også, og da mister man en del av motivasjonen og energien.

 

Nå er heldigvis ikke dette forumet helt isolert med kun tekster, skjer mye sosialt her også. Utifra hvor man bor, kan man bli med på forumtreff når de blir arrangert.

 

Ellers er det bare greit å prate ut også. Send gjerne PM når du føler for en prat. Kunne egentlig trengt noen selv disse tider.

Lenke til kommentar

Er bare å prate med meg også om det kan hjelpe, er her jeg og svarer stort sett så fort jeg kan :)

 

Er nok ikke den mest stolte tingen å innrømme nei og jeg sliter jo med det året jeg hadde. Nå er jeg som sagt vant til å ha få og nære venner og har ofte vært mye vant til eget selskap. Har hendt at jeg har vært mer ensom blant andre enn alene.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-182691

Spør om folk vil gjøre noe, kollegaer kan bli kompiser. Bedriv fritidsaktiviteter, oppsøk folk som du har noe til felles med. Gi av deg selv, komplimenter, ros, konstruktiv kritikk, slik kan du ta tilbake, et vennskap om det måtte være.

Lenke til kommentar

Vennskapelige relasjoner oppstår av seg selv, derfør bør man konsentrere seg om det man ønsker å oppnå i livet av kortsiktige og langsiktige mål.

 

Dersom man føler seg ensom kan det hjelpe med aktiviteter der man møter andre mennesker et par ganger i uka

Endret av BadCat
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Jeg samler aldri på venner, ber aldri venner hjem (det har ikke vært fremmede i huset på snart 15 år), finner bestandig nye venner der jeg er, og slik har jeg bare gjort det siden jeg ble stor nok til å velge. Noen ganger har jeg følt meg ensom, men det har gått over relativt fort.

 

Hvem er ikke min venn der ute! (sier nå jeg)

 

Dessuten er venner en pest og plage til tider .. Har du sett hvordan miljøene forandrer seg når "forskjelligheten" blir tydelig? Vi kan sitte i lag i et koselig og vennlig lag og prate om løst og fast, og alle sier vi og oss. Med en gang noen vil noe mer (forskjellighet), så begynner alle å bruke ordet "jeg", og så blir det kaos og krangel. Da er det bare forskjellige egoer på banen, og ingen bruker ord som "venn" eller "oss"

 

Min absolutt beste venn er rett og slett meg selv

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

enten så har ikke de personene over meg hatt virkelig venner eller så er de ekstremt ensomme!

jeg er helt uenig om at venner er "oppskrytt" og at den beste vennen du har er deg selv, jeg kan bare si at jeg respekterer de som trives å være alene. men bare fordi de ikke liker å ha venner så betyr det ikke at vennskap er døfødt og oppskrytt. jeg har hatt den samme vennegjengen i 12-13 år og jeg kan si at livet mitt tror jeg hadde vært veldig ensomt og håpløst uten dem.

jeg synes ikke du er ubrukelig! jeg tror du kan passe rett inn i en gjeng som det jeg har, der alle utfyller hverandre og alle har sin plass i gjengen. jeg ble kjent med kompisene mine i barnhagen og vi har gått i samme klasse og vært naboer hele gjengen. nå er du litt eldre enn meg og jeg vet ikke hvordan du kan skaffe deg venner for jeg har aldri vært uten venner, men det høres trist ut. ta kontakt med gamle klasse kamerater eller med bortkommende venner, kanskje du får napp :)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Eller, så har de skjønt at dypest sett, er hver og en helt alene, hele tiden. Greit å være venn med den man skal være med hele tiden, synes nå jeg

 

Det betyr ikke at ikke venner er morsomt å ha, men det finnes flere typer moro

 

:)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...