reklamasjon på overpriset drittrouter

[SaJo]

Jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig med deg der.

 

Om jeg kjøper meg en ny bil og radioen går istykker, vil det nok være en urimelig kostnad for selger om jeg krever omlevering (ny bil) framfor retting.

Når det gjelder en router og annet småelektrisk derimot så mistenker jeg at vi snakker om et såpass lavt beløp at det vanskelig kan være snakk om urimelige kostnader. Dette er min subjektive mening, men om noen har eksempler på hvilket beløp (eller prosenter) som utgjør grensen mellom rimelig og urimelig kostnad er det veldig interessant.

Om man skal ta med i regnestykket at selger kan redusere tapet sitt ved å selge et reparert produkt som B-vare vil det si at øker terskelen (i andre saker) for hva som er urimelig kostnad.

 

Nå har jeg ikke god kjennskap til dette produktet, men slik jeg leser førstepost har TS laget et hull i kapslingen for å koble en ekstern antenne til en allerede eksisterende plugg (står ingenting om han måtte koble fra en intern antenne eller om det var en "spare" tilkobling).

Igjen, dette kan gjøre det vanskeligere å få gjennom reklamasjonen, men jeg mener fortsatt at selger må kunne bevise (siden det er under 6 mnd siden salget) at det er TS sin tukling som har forårsaket feilen for å nekte å godta dette som reklamasjon.

[Andrull]

I bil-analogien så måtte du vel også borret et høl i panseret slik at det ikke går ann å selge bilen videre for selger?

Men fordi router ikke er en dyr gjenstand (sett i forhold til en bil), så vil aldri routere gi en urimelig kostnad for selger?

Om det er urimelig kostnad må da settes opp mot verdien av produktet? Jeg kan ikke forstå noe annet.

[Schwarzwald]

Jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig med deg der.

 

Om jeg kjøper meg en ny bil og radioen går istykker, vil det nok være en urimelig kostnad for selger om jeg krever omlevering (ny bil) framfor retting.

Når det gjelder en router og annet småelektrisk derimot så mistenker jeg at vi snakker om et såpass lavt beløp at det vanskelig kan være snakk om urimelige kostnader.

Det var en dom i høyesterett for en stund siden, den såkalte "Støvletthældommen", hvor butikken fikk medhold i at de hadde rett til å fikse mangelen fremfor å gi kunden et nytt par med støvletter fordi retting var rimeligere enn ombytte. Forskjellen i pris på retting og omlevering var 7 til 1.

 

Støvlettene koster muligens mer enn routeren til trådstarter, men prisen på selve produktet er uvesentlig. I dommen skrives det også at kravet til vesentlighet bør være oppfylt allerede der forskjellen er atskillig mindre, og ned mot det forhold 2 til 1 eller 3 til 1 ..

 

http://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%B8vletth%C3%A6ldommen

 

Ved omlevering må forhandler her mest sannsynlig bare kaste routeren etter omlevering, ene og alene på grunn av at trådstarter har ødelagt den ytterligere.

 

Når det er sagt, rimeligere varer byttes/krediteres vanligvis av leverandør slik at forhandler kan gi ut et nytt produkt uten problemer. Men hvis leverandør ønsker å reparere så vil reparasjon være gratis for forhandler da leverandør/produsent tar kostnaden med dette (i 95% av tilfellene), mens omlevering vil bety et tap på routerens innkjøpspris. En stor forskjell i forhold og godt innenfor "urimelig kostnad" i følge høyesterett.

 

Som tidligere ansatt i butikk har jeg opplevd at elektroniske produkter helt ned i 4-500 kronersklassen har blitt reparert fremfor omlevert av leverandør.

Endret 13. desember 2013 av Schwarzwald

[SaJo]

Bra med et grundig svar :-)

 

Hvis jeg forstår deg rett så mener du at siden produktet har blitt "tuklet med" er det mindre sannsynlig at TS vil kunne få omlevering framfor retting siden omleveringkostnaden øker siden produktet ikke kan selges som B-vare.

Regner forøvrig også med at B-vare ikke var medregnet i dommen du linker til da markedet for brukte, reparerte sko neppe er veldig bra.

 

Men vil ikke bruk av B-vareargumentet gjøre det enklere å få omlevering framfor retting på andre varer som fremstår som nye og dermed vil ha en relativt høy B-vareverdi?

Om det skal tas med i regnestykket vil det både innebære en viss usikkerhet og bruk av skjønn i prissettingen, og en risiko for selger at han kanskje ikke får solgt produktet til den anslåtte prisen.

[Schwarzwald]

Bra med et grundig svar :-)

 

Hvis jeg forstår deg rett så mener du at siden produktet har blitt "tuklet med" er det mindre sannsynlig at TS vil kunne få omlevering framfor retting siden omleveringkostnaden øker siden produktet ikke kan selges som B-vare.

Regner forøvrig også med at B-vare ikke var medregnet i dommen du linker til da markedet for brukte, reparerte sko neppe er veldig bra.

 

Men vil ikke bruk av B-vareargumentet gjøre det enklere å få omlevering framfor retting på andre varer som fremstår som nye og dermed vil ha en relativt høy B-vareverdi?

Om det skal tas med i regnestykket vil det både innebære en viss usikkerhet og bruk av skjønn i prissettingen, og en risiko for selger at han kanskje ikke får solgt produktet til den anslåtte prisen.

Ja, det er mindre sannsynlig å få omlevering når en vare er "tuklet med" enn om varen fremstår som ny og kan selges med et lite avslag (B-vare/demo) etter den er blitt reparert

 

Imidlertid, på elektroniske artikler er det så liten fortjeneste, at å selge en vare til bare 10% redusert pris, kan bety tap for forhandler. Vanligvis må B-varer selges med enda større avslag, spesielt om produktet er synlig brukt. Om det er slik at leverandør/produsent betaler for retting og ikke forhandler, kan de strengt tatt hevde urimelig kostnad ved omlevering og nekte dette fremfor retting. Men dette skjer stort sett på dyre produkter der tapet er av en viss størrelse.

 

Ett og ett produkt er ikke nødvendigvis i seg selv en urimelig kostnad, men tenk deg en forhandler som tar inn 5-10 defekte produkter pr dag. Det blir mye penger hver gang om de skal selge opp til 10 varer med 10-50% avslag hver dag. Og ikke alt vil bli solgt heller, så noe må kastes.

 

Tenk også på at forhandler, selv om de godtar omlevering, har rett på å sende produktet til verksted for å konstatere at feil ikke skyldes feil bruk av kunden. Varen ligger like lenge i kø på verkstedet uansett før den ses på, så i verste fall må kunden vente et par dager ekstra på postgang tilbake til butikken enn om han/hun får omlevering. Veier man 2 dager ekstra ventetid på kunden opp mot forhandlers tap, blir det enda vanskeligere for kunden å motbevise urimelig kostnad for butikk vs. kundens ulempe ved å vente 2 dager ekstra når vanlig ventetid uansett er 3-4 uker.

[srbz]

Som tidligere ansatt i butikk har jeg opplevd at elektroniske produkter helt ned i 4-500 kronersklassen har blitt reparert fremfor omlevert av leverandør.

Hvorvidt produkter repareres eller omleveres avhenger ofte ikke bare av produktets verdi, men også hvilken produktklasse det er (og følgelig hvilke muligheter som eksisterer for reparasjon).

 

F.eks. eksisterer det harddisker som koster godt over 1000 kr, men fordi harddisker stort sett er relativt rimelige, komplekse, og nærmest forbruksvare, eksisterer det ingen reparasjonsrutiner for disse (som jeg kjenner til ihvertfall) - harddisker byttes om uansett kostnad, er min erfaring. På den annen side er det et langt større "marked" for reparasjon av mobiltelefoner, og selv de aller billigste variantene kan produsenten prioritere å bruke penger på å få reparert fremfor å omlevere. Som kunde kan man dermed fort oppleve at hardisken til 1500 kr byttes på stedet, mens mobilen til 500 kr sendes avgårde til verksted.

 

Fra forhandlerperspektiv er det som regel gratis å få reparert mobiler som omfattes av produsentens garanti, og det er vanskelig å argumentere mot at kostnaden for selger ved å omlevere er minst to til tre ganger så høy som for (gratis) reparasjon. I praksis utføres dermed avhjelp nesten utelukkende i tråd med produsentens garantirutiner, og jeg har fremdeles til gode å se en produsent betale for reparasjon av en ruter

Endret 14. desember 2013 av srbz

[Schwarzwald]

Hvorvidt produkter repareres eller omleveres avhenger ofte ikke bare av produktets verdi, men også hvilken produktklasse det er (og følgelig hvilke muligheter som eksisterer for reparasjon).

 

F.eks. eksisterer det harddisker som koster godt over 1000 kr, men fordi harddisker stort sett er relativt rimelige, komplekse, og nærmest forbruksvare, eksisterer det ingen reparasjonsrutiner for disse (som jeg kjenner til ihvertfall) - harddisker byttes om uansett kostnad, er min erfaring. På den annen side er det et langt større "marked" for reparasjon av mobiltelefoner, og selv de aller billigste variantene kan produsenten prioritere å bruke penger på å få reparert fremfor å omlevere. Som kunde kan man dermed fort oppleve at hardisken til 1500 kr byttes på stedet, mens mobilen til 500 kr sendes avgårde til verksted.

 

Fra forhandlerperspektiv er det som regel gratis å få reparert mobiler som omfattes av produsentens garanti, og det er vanskelig å argumentere mot at kostnaden for selger ved å omlevere er minst to til tre ganger så høy som for (gratis) reparasjon. I praksis utføres dermed avhjelp nesten utelukkende i tråd med produsentens garantirutiner, og jeg har fremdeles til gode å se en produsent betale for reparasjon av en ruter

Du har helt rett i det du skriver. Men jeg har blitt overrasket en del ganger.

 

Blant annet hadde jeg en gang en kunde med et kamera som var gått i stykker innenfor garantitiden. Det kostet 500 kroner, så jeg byttet det i en ny med kunden i den tro at vi ville få byttet det av leverandør. Så vi sendte det inn og ba om bytte eller kreditering, men fikk det samme kameraet ferdig reparert tilbake. Sammen med kameraet lå verkstedsrapporten, som viste at de hadde sendt en regning til leverandør på tre ganger kameraets utsalgspris Ulempen for oss var at kameraet var synlig brukt, med slitasjemerker på skjermen, så vi måtte bare kaste det.