Samfunnsøkonomi (bachelor)

[Gjest medlem-141789]

Nokon som veit kva lønn og eventuelt kva slags arbeid ein kan få med bachelor i samfunnsøkonomi? Du er ikkje samfunnsøkonom med 3 årig utdanning, så det er ikkje eit gjennomsnitt på 650 000 slik som det står på utdanning.no.

[Papegøye]

Kan sikkert score en jobb i det offentlige med 350-400k regner jeg med. Eller mer i det private hvis du er flink. Men det kan man med nesten hvilken som helst samfunnsvitenskapelig grad.

 

Kun bachelor i samfunnsøkonomi er tilnærmet verdiløst med tanke på hva man lærer der, man trenger nesten master for å få noe ut av det.

[Gjest medlem-141789]

Kan sikkert score en jobb i det offentlige med 350-400k regner jeg med. Eller mer i det private hvis du er flink. Men det kan man med nesten hvilken som helst samfunnsvitenskapelig grad.

 

Kun bachelor i samfunnsøkonomi er tilnærmet verdiløst med tanke på hva man lærer der, man trenger nesten master for å få noe ut av det.

 

Ja, har forstått det slik at dei helst anbefaler oss å ta ein master. Og det forstår eg om det er så mykje å vinne på å ha det som du skriver. Litt kjedelig er det jo om ein finn ut at arbeidet man kan få som det er utrulig kjedelig. Man får vistnok jobb uansett seie dei, men det høres jo fristande ut med kanskje + 100 000 med ein master. Man kan jo alltids også gå over til sivil økonom graden om det blir for kjedelig og.

Endret 12. desember 2013 av medlem-141789

[Papegøye]

Hvis man har muligheten til å ta noen bedøk-fag i bachelorgraden så er det fullt mulig å gå over til økadm ja. Alltid greit å holde mulighetene åpne. Dersom man er fast bestemt på å ikke ta master derimot, er det alfa og omega å få veldig gode karakterer, eller å ha noen betydningsfulle verv underveis i studietiden. Jeg kjenner flere som har fått gode jobber etter bachelor, men de har alltid hatt noe mer å vise til enn "bare" en grad.

 

Med tanke på hva man får ut av en bachelor tenkte jeg også på det faglige utbyttet man sitter igjen med. Noen sa en gang at en bachelorgrad i samfunnsøkonomi gir "akkurat nok kunnskap til å fatte de gale konklusjonene", og det synes jeg høres ganske riktig ut.

[Gjest medlem-141789]

Nja, det blir nok ein overdrivelse. Men det stemmer sikkert at vi går for lite inn i det og at det blir ein litt for generell lærdom. Har sjølv rundt B i snitt så eg vil vistnokk komme inn på master i vertfall her eg bur. Trur eg kjem til å gjøre det om det er så dårlig med kun bachelor. Det er jo for all del kun to år til så, pengene tener eg jo fort inn igjen viss eg kjem opp i ca. 650 000 frå kanskje 350 000 kun med bachelor. Det blir jo ein heil ekstra årslønn det nesten

Endret 12. desember 2013 av medlem-141789

[Christeven]

Du får ikke 650 000 i startlønn med master, om det er det du mener?

[Gjest medlem-141789]

Du får ikke 650 000 i startlønn med master, om det er det du mener?

 

Nei, men sånn på sikt kan det hende. Med ansiennitet osv., så det vil jo likevel kanskje bli nesten ein årslønn i forskjell om det han skriver stemmer. Om ikkje han mente startlønn da sjølvsagt.

Endret 12. desember 2013 av medlem-141789

[Gjest Bruker-239845]

Som regel er det nok lurt med en mastergrad. Jeg trodde det var veldig vanskelig å få jobb med kun bachelor i samfunnsøkonomi, men på hjemmesiden til UiO er det mange studenter som har begynt å jobbe etter bachelorgraden. Du kan kikke der.

 

Et alternativ er jo også å ta en mastergrad ved siden av jobb over 3-4 år.

Endret 12. desember 2013 av Bruker-239845

[Mladic]

I England er det annerledes enn i Norge. Ifølge dere og andre internettsøk så jobber de fleste norske samfunnsøkonomer i det offenlige sektor, mens utenlandske samfunnsøkonomer jobber i det private. Noen som vet hvorfor?

 

De som studerer samfunnsøkonomi i utlandet får jobber innen konsulent, IB, andre områder innen finans, økonomistyring etc. De fleste samfunnsøkonomistudenter og -forelesere sier at samfunnsøkonomi er den mest ettertrakte økonomirelaterte utdanningen, og de er mer ettertraktet enn tilsvarende siviløkonomigrader (Business/Management/Administration).

 

Samfunnsøkonomer har jo kunnskap i dybden, mens siviløkonomer har en bred utdanning. Vil ikke en arbeidsgiver ansette en som kan 110% om feltet sitt enn en som bare kan 40%?

[Gjest Bruker-239845]

Samfunnsøkonomer har jo kunnskap i dybden, mens siviløkonomer har en bred utdanning. Vil ikke en arbeidsgiver ansette en som kan 110% om feltet sitt enn en som bare kan 40%?

 

Først. Er du sikker på at de fleste samfunnsøkonomer jobber innen offentlig sektor i Norge? Jeg søkte opp dette for litt tilbake og mener å huske at det var 50/50 eller kanskje mer til fordel for privat sektor. Orker ikke å søke nå, men husker at jeg var overrasket da det ikke helt stemte med "fordommene" mine.

 

Selv om siviløkonomer har en bred utdanning, er det nok jevnt over en mye mer praktisk utdanning. Og alt i bachelorgraden kan du begynne å velge spesialisering. Tar du en mastergrad i finans eller revisjon for eksempel, får du en rimelig spisset og praktisk utdanning.

 

Så det er ikke slik at samfunnsøkonomer nødvendigvis er eksperter på et veldig smal felt, mens siviløkonomen kan litt om alt, men ikke er ekspert på noe.

[Gjest medlem-141789]

De fleste samfunnsøkonomistudenter og -forelesere sier at samfunnsøkonomi er den mest ettertrakte økonomirelaterte utdanningen, og de er mer ettertraktet enn tilsvarende siviløkonomigrader (Business/Management/Administration).

 

Det hørtest bra ut Har blitt fortalt det at vi er ettertrakta, og at man visstnok får jobb om man tar denne utdanningen. Men visste ikkje at det stod så godt til.

[wholmen]

Prøv å ikke være motivert av lønn. Jeg ser du snakker mye om det. Problemet med den motivasjonen, er at studier blir veldig slitsomme og en "hindring du vil forbi". Det gjør et negativt utslag på karakterene dine, evnene dine og gleden av å studere.

Prøv å finne en glede i arbeidet du gjør og en motivasjon som er helt uavhengig av lønn. Master er meningsløst hvis det bare er for å tjene 100k ekstra i året. Du blir en dårlig student og en dårlig arbeidstaker hvis det er alt du bryr deg om. Dersom du blir fristet av kunnskapen og mestringsfølelsen, ville jeg aldri siktet lavere enn en Master.

[samba123]

Har du en bachelor i samfunnsøkonomi har en langt større forståelse for økonomi enn en økader. Det er bare tull at du ikke kan få deg en god jobb med en bachelor i samfunnsøkonomi. Med bachelor i samf. øk. har du svært gode basisferdigheter om økonomi.

 

Internasjonalt anses samf. øk. som mer prestisjefullt enn øk. ad. (siv. øk).

[€uropa]

Interessante påstander, nilssonn. Hva får deg til å si det?

[Bakitafrasnikaren]

Eg ser at samfunnsøkonomar er inviterte på bedriftspresentasjonar med ECON og diverse andre konsulentfirma. Det verkar som dokker er dei mest etterspurte dragvollingane i industrien.

[Ignorancus]

Interessante påstander, nilssonn. Hva får deg til å si det?

Ren gjetting fra min side, men kanskje fordi det er langt flere med en øk/ad grad enn samføk? I svært mange land er en bachelor i øk/ad nærmest ubrukelig uten master. 

[Andrea185]

Interessante påstander, nilssonn. Hva får deg til å si det?

 

Han har forsåvidt rett, siden samfunnsøkonomi (bachelor) får en bredere økonomisk utdannelse. Med økad er du veldig avhengig av en master. Men der han tar feil: Økad med master er mer attraktive i arbeidsmarkedet, det er fordi det gir en bedre utdannelse med tanke på lederskap, investering og regnskap.

[Nimrad]

Får vel slenge inn en god gammel slager fra samf.øk.-miljøet på UiO. For noen år siden het dette sosialøkonomi. De ble invitert til BIs karrieredager og et par studenter kom i prat med DNB. De spurte hva slags muligheter de hadde for jobb hos dem hvorpå DNB spurte om utdannelsen de tok. Etter det kontret DNB med "Vi ser nok mer etter folk med økonomifag". Det ble oppstyr og leven i studentmiljøet hvor resultatet med samfunnsøkonomi.

 

nilssonn:

Jeg må nok si meg totalt uenig med det du sier der. Internasjonal så vel som nasjonalt havner samfunnsøkonomer i bakleksa. I det private verdsettes finans høyest ettersom det er det mest praktiske for bedriftene.

[Gjest Bruker-239845]

Får vel slenge inn en god gammel slager fra samf.øk.-miljøet på UiO. For noen år siden het dette sosialøkonomi. De ble invitert til BIs karrieredager og et par studenter kom i prat med DNB. De spurte hva slags muligheter de hadde for jobb hos dem hvorpå DNB spurte om utdannelsen de tok. Etter det kontret DNB med "Vi ser nok mer etter folk med økonomifag". Det ble oppstyr og leven i studentmiljøet hvor resultatet med samfunnsøkonomi.

 

nilssonn:

Jeg må nok si meg totalt uenig med det du sier der. Internasjonal så vel som nasjonalt havner samfunnsøkonomer i bakleksa. I det private verdsettes finans høyest ettersom det er det mest praktiske for bedriftene.

 

En god gammel slager og anekdote fra deg. Det sier dessverre meg og andre svært så lite. 

 

Det jeg tør si ganske sikkert er at om man sammenligner kun bachelorgrader, så er samfunnsøkonomi betydelig mer teknisk og kvantitativ enn en bachelor i økonomi og administrasjon, hvor det eneste obligatoriske matematikkfaget ikke er spesielt langt fra ungdomskolenivå (uten at det hindrer rikelig med studenter i å stryke). Det samme kan sies om statistikkfaget som er temmelig overfladisk.

 

På samfunnsøkonomi på UiO har man for eksempel 20 studiepoeng i matematikk andre semester og da forholdsvis tung matematikk. UiO skriver også: 

 

Matematisk analyse benyttes i stor grad gjennom studiet og anses for å være en viktig del av studiet, så det er viktig at du er motivert for å arbeide med matematikk. 

 

Poenget mitt er at samfunnsøkonomer sannsynligvis ikke kan så mye om regnskap og bedriftsøkonomi (uten at de har tatt ekstraemner i dette), men de har en tyngre kvantitativ utdannelse enn øk/adm, noe jeg er sikker på mange arbeidsgivere setter pris på.

Endret 13. desember 2015 av Bruker-239845

[€uropa]

 

Interessante påstander, nilssonn. Hva får deg til å si det?

Ren gjetting fra min side, men kanskje fordi det er langt flere med en øk/ad grad enn samføk? I svært mange land er en bachelor i øk/ad nærmest ubrukelig uten master. 

 

 

Jeg vet ikke hvor mange siviløkonomer som utdannes i forhold til samfunnsøkonomer, men jeg tror du har rett. Det behøver imidlertid ikke å bety at det mer prestisje knyttet til samfunnsøkonomer. Så vidt jeg har sett tidligere, har norske siviløkonomer minst like høy startlønn og får vel så attraktive jobber, om ikke bedre, så de er i hvert fall mer etterspurt.

 

Dessuten er det vel mye større forskjell på siviløkonomer enn samfunnsøkonomer. Siviløkonomer kan ha ha sin fordypning i samfunnsøkonomi, finans, ledelse markedsføring, skatt, regnskap, analyse og mye annet og ende opp med veldig forskjellige kompetanser og jobber. Dermed er det vel mer prestisje knyttet til noen siviløknomer enn andre.

 

Jeg måtte spørre fordi jeg og nilsson hadde en liknende diskusjon tidligere, der han blant annet hedet at samfunnøkonomi på UiO er et mer krevende studium enn økonomi og administrasjon på NHH. Men nå er det gått så langt tid at jeg ikke forventer at han svarer i denne tråden.

 

 

Interessante påstander, nilssonn. Hva får deg til å si det?

 

Han har forsåvidt rett, siden samfunnsøkonomi (bachelor) får en bredere økonomisk utdannelse. Med økad er du veldig avhengig av en master. Men der han tar feil: Økad med master er mer attraktive i arbeidsmarkedet, det er fordi det gir en bedre utdannelse med tanke på lederskap, investering og regnskap.

 

Hva legger du i at det er en bredere utdannelse? Jeg vil vel heller kalle økonomi og administrasjon en bredere utdannelse fordi den inneholder et bredt spekter av kurs, innen for eksempel ledelse, samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi med mulighet til å velge mange forskjellige retninger på masternivå. Mens samfunnøkonomistudiet i større grad er en fordypning i samfunnsøkonomi.

Endret 13. desember 2015 av Zarac