Hvorfor det antikke Hellas ikke utviklet seg til en stormakt slik som Romerriket

[code]

Har historie eksamen om et par dager, og sitter å funderer på dette spørsmålet tidligere gitt av min lærer:

 

"Hvorfor det antikke Hellas ikke utviklet seg til en stormakt slik Romerriket."

Jeg finner ingen gode grunner bortsett fra at Romerriket hadde en imperialistisk økonomi. De levde av krigsbytte, slaver og soldater fra de erobret områdene. Altså dette tvingte dem til å forsette å erobre for å overleve.

Men hvorfor antikkens Hellas ikke gjorde det, og hvorfor i hele tatt Romerriket startet på denne måten er forsatt uvisst form meg.

 

Er det noen som har noen innspill eller tanker.
Tviler på at det noen god fasit på dette spørsmålet.

Endret 12. desember 2013 av Ares NOR

[Quote]

Jeg vil si at det har noe med at det utviklet seg forskjellige poliser, som etterhvert ble veldig forskjellige. Eksempel på mektige poliser er Athen, Sparta, Theben og Korint. Det er gjerne de to førstnevnte som er verdt å nevne, siden de var de mektigste. Disse to polisene kriget også mot hverandre, og hadde forskjellig kultur og styresett.

 

Hellas hadde jo for så vidt en storhetstid med Aleksander den store. Faren til Aleksander, Filip, hadde opprettet et makedonsk "hegemoni" i Hellas. Da Aleksander reiste ut for å erobre, spredte han gresk kultur. Da Aleksander dødde, etter å ha erobret store deler av den kjente verden, ble riket hans delt opp i fire. Det var ikke Hellas som gjorde dette, sant nok, men Makedonia - men poenget er at den greske kulturen ble spredt.

 

Poenget er at for å bli stor - og opprettholde et rike, så kan man ikke ha indre konflikter og en "sjef på hver haug", hvis du skjønner.

[code]

Syntes du kommer med noen gode ting jeg ikke hadde tenkt på. Men litt uenig at vi kan si at Alexsander den store sine prestasjoner er Hellas sine prestasjoner. Erobringen til Kong Fillip marker jo slutten på antikken's Hellas. Men når jeg tenker meg om, så husker jeg ikke om Hellas hadde noen "storhets tid" på samme måte som Pax Romana. De hadde jo en gullalder etter sjøforbundet men.

 

Men ser at med mange poliser/akropoliser med eget styre med konflikter seg imellom blir det vanskelig å samarbeide for videre ekspansjon.

 

Men med tanke på Sjøforbundet de hadde, og samarbeidet mellom Sparta og Athen i krigen rett før de kriget mot hverandre, så må det vel ligge noe i ideologien med tanke på at sjøforbundet var en sterk militærflåte som kunne erobret, og Sparta's militære tradisjoner.

 

Virker rett å sett som at de ikke hadde den imperialistiske tankegangen som Romerriket hadde. Men da må jeg igjen spørre meg hvorfor de ikke hadde det, når så og si alle store og sterke samfunn vi ser i historien er imperialistiske og maktsyke. Kanskje dette er på grunn av at de ikke hadde tyranni/enevelde/diktator, men igjen, så var jo "litt" demokrati i Romerriket også under ekspansjonen, selv om vi ser mesteparten av ekspansjonen etter det ble keiserdømme.

 

Merker jeg går rundt i sirkler, vanskelig å finne et godt svar.

Endret 12. desember 2013 av Ares NOR

[Quote]

Syntes du kommer med noen gode ting jeg ikke hadde tenkt på. Men litt uenig at vi kan si at Alexsander den store sine prestasjoner er Hellas sine prestasjoner. Erobringen til Kong Fillip marker jo slutten på antikken's Hellas. Men når jeg tenker meg om, så husker jeg ikke om Hellas hadde noen "storhets tid" på samme måte som Pax Romana. De hadde jo en gullalder etter sjøforbundet men.

Jeg er enig med deg i at det ikke er Hellas sine prestasjoner, men

den greske kulturen ble spredt med Alexander den store. Det jeg mener er at etter at Alexander dødde, og riket ble delt opp i fire - så ødela det egentlig for videre utvikling.

Men du har rett, Kong Filips anneks av Hellas markerer begynnelsen av den hellenistiske tid, ergo - jeg er nok litt i feil tidsperiode.

 

Samtidig så hadde Roma det problemet med at det til stadighet måtte utvide for å få råd til å drive imperiet. Husker jeg rett, så var det også slik at mange folk gav land til kirken mot at de ble velsignet. God deal for kirken, dårlig for romerriket - ergo ble kirken etterhvert veldig stor i romerriket.

 

Romerriket var også veldig åpent for andre folkeslag. Dersom man skal utvide seg til et imperium, er det en stor fordel at man åpner for andre folkeslag og deres skikker. Det samme kan man i hvert fall ikke si om Sparta. Husker jeg riktig, så fikk alle som levde innenfor rikets grenser romersk borgerskap som gjorde at også gikk under romerretten.

[code]

snip

Jeg er igjen enig i hva du sier, og ser hvorfor romerriket ble imperialistisk. Som du sier, så var de også mere innvandrer vennlig, så fall når det kom til politikken, hvor i Athen så kunne man kun være politisk aktiv ved at man hadde "Athenske" foreldre. Altså en fri athensk mann.

 

Men jeg ser ikke helt sammenhengen med at Hellas ikke ble imperialistiske på grunn av deres innvandrer syn. Vi ser også at de samarbeidet med fellesforsvar, og at Sparta hadde en militær kultur. Så man skulle jo tro at erobring kom naturlig.

 

Men vi vet også at Athen og Sparta måtte samarbeide for å forsvare seg mot perserne. Alene var de ikke sterke nok til å ekspandere. Altså samarbeid var nødvendig hvis de skulle bli imperialistiske. Hvis det da var så mye konflikt mellom Sparta og Athen er det muligheter for at dette er hovedårsaken.

Endret 12. desember 2013 av Ares NOR

[Quote]

 

Men jeg ser ikke helt sammenhengen med at Hellas ikke ble imperialistiske på grunn av deres innvandrer syn. Vi ser også at de samarbeidet med fellesforsvar, og at Sparta hadde en militær kultur. Så man skulle jo tro at erobring kom naturlig.

 

 

For å holde på et imperium, så er du helt avhengig av at de folkeslagene som havner i imperiet ditt er glade for å unngå opprør. Da er det viktig at de får gode rettigheter og får beholde skikkene sine, som de fikk gjøre i romerriket. Har man ikke forutsetningene for å klare å holde på et imperium, vil man i grunn ikke ha mulighetene til det i det hele tatt heller.

 

Samtidig så vet man at Hellas ikke hadde profesjonelle hærer av yrke, slik jeg husker. Hoplittene, for eksempel, var en borgermilits, og utfluktene kunne dermed bare vare i en begrenset tid. Roma hadde en profesjonell hær som bestod av soldater av yrke, og hadde dermed en større mulighet for å erobre store områder på kort tid.