Sende barn i kirken med barnehagen...?

[Dr. Brodsky]

Jeg fikk for et par dager siden spørsmål fra de ansatte i barnehagen til min datter om det var greit at hun var med på julegudstjeneste i kirken. Jeg svarte at det skulle hun være med på, men har i ettertid tenkt en del på dette.

 

Vi er ikke kristne. Jeg finner alt som har med religion å gjøre temmelig forkastelig. Samtidig så er datteren min så liten at hun ikke skjønner noe som helst av dette. Det eneste hun ville skjønt var at de andre fikk dra på tur og hun måtte være igjen i barnehagen. Selvfølgelig ville det vært et nederlag for henne; noe jeg ikke ønsker.

 

Om hun seinere, etter å ha fått en viss forståelse, velger å bli religiøs så skal det gå fint, men jeg liker ikke å presse tanker og meninger på et barn...i hvert fall ikke tanker/meninger av dette kaliberet.

 

Hva ville dere gjort i en slik situasjon?

 

Nå har hun allerede vært i kirken, så i år er det greit nok, men hva med neste gang når hun har blitt litt eldre og skjønner litt mer...?

Endret 12. desember 2013 av Sentenza

[LiamH]

Hvis det er ment for at barna skal oppleve samhold, trivelige impulser og artige fortellinger, så ser jeg ikke problemet. Kirken er helt klart også flink til å arrangere ting som ikke har religiøse undertoner.

 

Hvis poenget derimot er å forkynne og snike på dem "sannheter" via evangelier, så vet jeg bedre og mer hensiktsmessige plasser å dra.

 

Barn klarer å skille mellom hva som er "tull" og "lek" hvis de har voksne der til å lære dem det og veilede dem. Jeg tviler på at kirken vil fremlegge evangelier som noe annet enn fakta.

Endret 12. desember 2013 av LiamH

[Reconzile]

For å være erlig synest eg det er på sinn plass å kreve at barnehagen også legger til rette for dei som ikkje er religiøse med eit alternativt opplegg. Om dei andre får gjera noko spesielt som er utanom den vanlege barnehagedagen, så synest eg også at dei andre ungene også skal få gjere noko spesielt den dagen. Norge lover mykje godt om likestilling, og det ordet betyr meir en like rettigheter for kjønn

[Dr. Brodsky]

Jeg er veldig enig i at det burde tilbys alternativer, men slik er det dessverre ikke.

 

Personlig har jeg ikke noen problemer med å stå utenfor når det kommer til godt innarbeidede kristne tradisjoner, men jeg vet ikke hva min datter vil. Det er sjeldent gøy å bli holdt utenfor, særlig når en ikke forstår hvorfor.

 

Dette er forresten en privat barnehage uten noen religiøs tilhørighet i sine retningslinjer, men de skal allikevel i kirken. Jeg finner det merkelig.

 

Min kristne, avdøde morfar sa da jeg valgte å konfirmere meg borgerlig at han var glad for at det fantes alternativer til kirken. Jeg skulle ønske dette var normen.

[Andrull]

Barn får vel høre en del løgner, fortellinger og urealistiske filmer og serier i løpet av sin barndom, med religiøse foreldre eller ei. Så de blir nok bombadert med inntrykk i den alderen, og det er ikke før man blir litt eldre at man uansett blir nødt å ta stilling til hva som er tull og hva som er viktig og ekte.
Så en gang i kirka i året tror jeg er ganske uproblematisk.

 

Var ikke før jeg var på barneskolealder at jeg begynnte å fokusere på hva som er virkelig og hva som ikke er det. Og det var da jeg virkelig skjønte at det var noe veldig galt som ble feid under en stol på søndagsskolen jeg hadde blitt tatt med på. Ja, for ikke å snakke om at jeg da også skjønte at julenissen var bullshit og det på TV kan være fake. ^^

 

Det er nok først når de når en slik/gitt alder at de blir mottakelige til hjernevasking. (før det så sluker de alt rått uansett, og har ikke begynt å tenke kritisk)

 

Det er i hvert fall min tanke rundt det.

Hilsen en borgelig konfirmert og markert ikke-troende.

Endret 12. desember 2013 av Andrull

[Sukkertøy]

Jeg hadde sagt blankt nei, og krevd at de fikk aktivisere barnet i barnehagen mens de andre var avgårde.

 

Jeg hadde krevd at de skulle bruke en voksen til å ta vare på barnet mitt i barnehagen mens de andre dro til hjernevaskeriet.

[Dr. Brodsky]

Ja, hun kunne jo selvfølgelig blitt i barnehagen med en voksen, men selv om hun har en minimal forståelse av omverdenen så ville hun nok følt seg utenfor. Selv følte jeg meg veldig utenfor på barneskolen (uten at religion var innblandet), og det er en forferdelig følelse.

 

Jeg er for så vidt enig med deg, Andrull; det skader ikke på kort sikt. Jeg føler allikevel en trang til å stå på mine prinsipper. Selv har jeg vært med på utallige kristne arrangementer, og til og med hatt faget kristendom på skolen uten at det har gjort meg kristen, men det betyr ikke at jeg liker praksisen.

Endret 13. desember 2013 av Sentenza

[Fustasjeopphengsforkobling]

Synes det er helt ok at man ikke skal tvinges i kirken når man er stor nok til å selv avgjøre hva man vil tro på, men når de er så små så er jeg litt enig med Andrull. Tror det er værre for dem å måtte dele seg opp når de ikke skjønner helt hvorfor. Og hvorfor skulle de fratas muligheten til å lære hva kirken står for?

Jeg er selv troende kristen, men hadde ikke hatt problemer med å sende mine små hverken til en moské eller til en humanetisk sammenkomst. De hadde hatt godt av andre impulser enn kun de dem får hjemmefra. Jeg kommer til å oppfordre dem til å sette seg inn i både andre religioner og ateistisk filosofi (når de er modne for det), slik at de kan gjøre seg opp egne tanker, få en bedre forståelse av sitt eget livssyn, forstå og respektere andre medmennesker etc.

Endret 12. desember 2013 av Fustasjeopphengsforkobling

[Gjest Bruker-95147]

Jeg hadde sagt blankt nei, og krevd at de fikk aktivisere barnet i barnehagen mens de andre var avgårde.

 

Jeg hadde krevd at de skulle bruke en voksen til å ta vare på barnet mitt i barnehagen mens de andre dro til hjernevaskeriet.

 

Hva med å gjøre det fornuftige først, nemlig bare spørre barnet direkte hva h*n ønsker, og så la det bli med det. Sånne hysteriske krav gjør alt mer komplisert, og fordyrer det som mest sannsynlig, i utganspunktet, er helt ufarlig for sinnet til barnet

[Sukkertøy]

Ja, lille ole på 4 år, hva vil DU gjøre??

 

 

Ole: "jeg vil leke med kniver og spise godteri hele dagen og leke på E18 jeg!! Også vil jeg gå i kirka med de andre barna og høre om Jesus og hvordan de hang han på korset så han skulle dø!! Også Satan og helvete da selvsagt!!"

 

 

 

Hallo... Man kan da ikke spørre en unge hva han vil gjøre!Det er ikke ungen som bestemmer for ungen har ikke forutsetninger til å vite hva som er best.

 

Når det gjelder religion så kommer jeg til å slå hardt ned på enhver form for hjernebaking som kan skje min unge, her skal det kun gå i vitenskap, logikk, Darwin, Dawkins, Hitchens og alt som hører virkeligheten til.

Endret 12. desember 2013 av Sukkertøy

[Gjest Bruker-95147]

Ja, lille ole på 4 år, hva vil DU gjøre??

 

 

Ole: "jeg vil leke med kniver og spise godteri hele dagen og leke på E18 jeg!! Også vil jeg gå i kirka med de andre barna og høre om Jesus og hvordan de hang han på korset så han skulle dø!! Også Satan og helvete da selvsagt!!"

 

 

 

Hallo... Man kan da ikke spørre en unge hva han vil gjøre!Det er ikke ungen som bestemmer for ungen har ikke forutsetninger til å vite hva som er best.

 

Når det gjelder religion så kommer jeg til å slå hardt ned på enhver form for hjernebaking som kan skje min unge, her skal det kun gå i vitenskap, logikk, Darwin, Dawkins, Hitchens og alt som hører virkeligheten til.

 

 

Har du barn?

[Sukkertøy]

Nei. Men jeg jobber med ca 300 barn hver uke. Fra ett år og oppover til 7 klasse.

[Dufen]

Kanskje du burde revurdere den jobben så bastant som du fremstår?

 

Ontopic: som de andre sier vil ikke barnet forstå å bli utelatt fra en aktivitet.

Jeg er fra en religiøs familie men de barna som ikke var det på barneskolen er enda ikke blitt religiøse selv om de var med i kirka til jul...

 

Å tro at man blir hjernevaska fordi om man går inn i en kirke sier vel litt om hvor usikker man er på seg selv?

Endret 12. desember 2013 av Doofen

[Ezmeralda]

Jeg var masse i kirken som barn med både barneskole og barnehage. Foreldrene mine er ikke kristne, men de så ikke noe poeng i å holde meg utenfor. Jeg fikk selv velge hva jeg ville tro og har aldri blitt presset til å tro noe som helst.

I dag er jeg langt ifra kristen og tror ikke på Gud, men jeg har både god forståelse og respekt ovenfor kristendommen og religion sånn generelt.

La barna gå i kirken, det gjør dem ingenting.

[Gjest Bruker-95147]

Nei. Men jeg jobber med ca 300 barn hver uke. Fra ett år og oppover til 7 klasse.

 

Det er ikke det samme som å ha det fulle og hele ansvaret for sitt eget barn .. Fordi, man har ikke sitt eget barn - barnet er helt fritt, og hvis du skal bruke tvang, press, og kontroll for å oppnå at barnet tenker som du vil, skiller du deg ikke ut fra alle verdens mørkemenn og kvinner. Hva med om barnet likevel blir en troende, hva skal du da gjøre? Slutte å elske det, eller bare elske det litt mindre?

Endret 12. desember 2013 av Bruker-95147

[Gloria]

Da jeg gikk på barneskolen ble vi sendt til kirken rundt juletider, da gikk det for det meste i julesalmer og litt om Jesu fødsel. Det var bare tradisjon. Jeg tror det skal skal mer til enn en gudstjeneste i ny og ne for å konvertere selv et barn.

[Ssnerk]

Jeg måtte spille Jesus under en gudstjeneste da jeg var 12 år. Føler meg ikke som Guds sønn av den grunn. Bare noen ganger.

[RWS]

 

og hvis du skal bruke tvang, press, og kontroll for å oppnå at barnet tenker som du vil, skiller du deg ikke ut fra alle verdens mørkemenn og kvinner.

 

Hvem snakker om tvang og press? Saken er jo så enkel at man lærer barnet hvordan det skal tenke ved å gi barnet de verktøyene som er de beste for å oppnå en rasjonell, kritisk og sunn tenkning kontra hva barnet skal tenke, slik vi finner i religiøs sammenheng.

 

Og de verktøyene man trenger for å tenke får man rett og slett ikke i noen kirker eller ved hjelp av religiøsitet. Personlig syns jeg unger får høre nok om jesus og påstandene om han på skolen slik at unger ikke trenger å dras med til gudstjenester for å "lære" noe mer, dette er kun et håp om hjernevask føler jeg.... Det ungene burde fått var å reise til litt forskjellige kirker/moskeer/synagoger og sett på forskjellene/likhetene i disse religionene vi i dag omgir oss med, slik at de kunne ha et utbytte av hva de blir tutet ørene fulle av i RLE eller hva det heter om dagen og ikke en time eller to med jesus reklame fortalt som sannhet av en statsbetalt alterløgner...

 

Guttungen min på ni er med i kirken i år for første gang, de andre årene har jeg nektet da jeg finner slik jesus reklame for barn forkastelig. Man ville aldri utsatt ungene sine for påstander om noe annet på et like tynt grunnlag som religion kan vise til... Tipper også at det ville blitt ramaskrik om ungene ble stuet inn i en moske' og jugd til av en imam....

[Gjest Bruker-95147]

 

Hvem snakker om tvang og press? Saken er jo så enkel at man lærer barnet hvordan det skal tenke ved å gi barnet de verktøyene som er de beste for å oppnå en rasjonell, kritisk og sunn tenkning kontra hva barnet skal tenke, slik vi finner i religiøs sammenheng.

 

Og de verktøyene man trenger for å tenke får man rett og slett ikke i noen kirker eller ved hjelp av religiøsitet. Personlig syns jeg unger får høre nok om jesus og påstandene om han på skolen slik at unger ikke trenger å dras med til gudstjenester for å "lære" noe mer, dette er kun et håp om hjernevask føler jeg.... Det ungene burde fått var å reise til litt forskjellige kirker/moskeer/synagoger og sett på forskjellene/likhetene i disse religionene vi i dag omgir oss med, slik at de kunne ha et utbytte av hva de blir tutet ørene fulle av i RLE eller hva det heter om dagen og ikke en time eller to med jesus reklame fortalt som sannhet av en statsbetalt alterløgner...

 

Guttungen min på ni er med i kirken i år for første gang, de andre årene har jeg nektet da jeg finner slik jesus reklame for barn forkastelig. Man ville aldri utsatt ungene sine for påstander om noe annet på et like tynt grunnlag som religion kan vise til... Tipper også at det ville blitt ramaskrik om ungene ble stuet inn i en moske' og jugd til av en imam....

 

Det er tvang og press, hvis barnet selv innskrenkes i sin naturlige frie utfoldelse (inkluderer frie valg). Og, du er veldig opptatt av to ord, det er: kritisk sans, og ærlighet. Hvis man virkelig holder disse begrepene høyt, så er man den foresatte som sier: Gjør hva du vil, kjære barn - men uansett, hva du gjør eller sier, så er min hjertedør bestandig åpen for deg.

Man eier ikke sine barn ..

 

 

 

Hva med om barnet likevel blir en troende, hva skal du da gjøre? Slutte å elske det, eller bare elske det litt mindre?

 

Hva ville du svare?

Endret 13. desember 2013 av Bruker-95147

[RWS]

 

Det er tvang og press, hvis barnet selv innskrenkes i sin naturlige frie utfoldelse (inkluderer frie valg). Og, du er veldig opptatt av to ord, det er: kritisk sans, og ærlighet. Hvis man virkelig holder disse begrepene høyt, så er man den foresatte som sier: Gjør hva du vil, kjære barn - men uansett, hva du gjør eller sier, så er min hjertedør bestandig åpen for deg.

Man eier ikke sine barn .

Istand til å ta slike valg er de vel rundt femten års alderen, før det er det hverken riktig eller meningsfylt å presse eller tvinge barn til å tro noe som helst, eller tro at de er i stand til å ta selvstendige valg på det lille grunnlaget de har til de er femten...

 

Såklart hjerte døren alltid står open hos meg for mine barn, men det betyr ikke at de er helt uten rettningslinjer for det. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å lære mine unger hvordan de skal tenke ved å gi dem noen greie verktøy de kan bruke. Et av dem, det kanskje viktigste, er ærlighet. Ærlighet innbefatter så klart at de ikke skal lyve, ikke stjele (ikke slå ihjel også såklart, selv om det ikke akkurat er noen issue så tidlig...) og såklart ærlighet i hvordan de resonerer seg frem til ting. Med andre ord, støttes det ikke av et minstemål av bevis så er det uærlig å tro på det og dette vet mine unger og de prøver ikke engang å dra noen lettvinte løsninger på noe som helst. De har lært seg at hvis det ikke støttes av bevis så skal man ikke blankt avvise ting heller, men heller legge det på vent i påvente av eventuelle bevis om saken er av interesse. Så kan jeg bare avslutte med å si at det noen ganger er et helvette å være foreldre til slike unger, for de spør og spør og spør og spør og her nytter det ikke med "Sånn er det bare!", til dem... Men moro også da, for det øker også min viten og gjør at jeg må stille forberedt...

 

 

 

Hva ville du svare?

 

Fat chance at de blir religiøse ja!!! Med det grunnlaget i hvordan de bør tenke samt den terpingen på ærlighet vil nok ikke mine gutter noensinne bli litt troende nei... Religiøs tro er jo som en øvelse i uærlighet det, der man må gå på akkord med sitt intelekt og sin ærlighet for å vri og vrenge påstander til sannhet. Hvorfor ikke heller forholde seg til fakta med viten og kunnskap?

 

Men for argumentets skyld, la oss si at en av dem plutselig ble frelst da... Han ville nok hatt store problemer med å møte blikket mitt, vel vitende om hva jeg syntes om uærlighet, men han ville fremdeles vært sønnen min, ingenting endrer på det! Men jeg ville ikke funnet ham ærlig lenger nei... Og ærlighet er for meg veldig viktig, både mot andre, men spesielt mot meg selv, da jeg vet hva jeg er selv om andre ikke vet det... Og det er det for mine unger også, så sjangsen for at en av dem blir religiøs er microskopisk... Hjemme snakker vi aldri om religiøsitet, da det detter igjennom på ærlighet ved første fosøk...Så har liten tro på det gitt...