Jeg er ubetydelig.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er 25 år. Jeg har barn. Jeg har mann. Jeg har en utdannelse, og en gid fast jobb. Men likevel er det noe som mangler i livet mitt og det er venner og positive tilbakemeldinger. Jeg har alltid vært en slik person som alle liker, alltid er flink og som alltid smiler. Utenifra kan det se ut som jeg har mange venner for jeg er ei utadvendt og blid jente. Men jeg er ei som jente som kjenner mange, men har ingen nære. Jeg er alltid den som blir glemt og faller utenfor. Ikke for det folk misliker meg, men rett of slett fordi de glemmer meg bort. Jeg gjør rett og slett ikke noen forskjell i noen andre sitt liv. Selvfølgelig utenom mitt barn og mann. Vi er åtte ansatte på jobb, og i dag under møte lå det en pakke til alle ansatte, med navn på, fra sjefen. Til ALLE untatt meg. Jeg føler meg så ubetydelig, liten og flau. En snakker mye om mobbing og om de som faller uutefor. Men det er en gruppe personer en glemmer, og det er "sånne" som. Jeg hadde gitt alt for å føle meg betydningsfull i noen andre enn familien min sitt liv. Det er vondt å ha det sånn, og jeg vet ikke lenger hvordan dette kan endres. Det er det samme hvor enn jeg ender opp. Jeg er lei av å alltid bli glemt navnet på. Jeg er lei av å alltid bli fortalt sist. Jeg er lei av å ikke være noen spesiell. Vær så snill, ta vare på de rundt dere. Det å alltid glemme noen kan være like så ille som stygge ord og blikk.

 

Anonymous poster hash: 734cc...b02

[Tvillingsjel]

Huff. Ikke noe artig. Dårlig å glemme en. Sjefen må huske å inkludere alle.

 

Synes ikke du virker ubetydelig. For barna dine er du alt, for mannen din er du sikkert viktig også. Alle mennesker har verdi i egenskap av at de er mennesker. Ingen er uten verdi. Du er unik og du er deg, bare du som er deg. Ikke tenk at du er ubetydelig.

 

Kan forstå at du savner å ha noen nære. Selv har jeg ikke mange venner, men jeg har nære venner. Har blitt glemt før selv og det er ikke noe morsomt. Er viktig å bli sett. Sjefen bør søren meg ha dårlig samvittighet.

[hean]

Ubetydelig?

 

Å være hele verden for din egen familie må vel være en ok start.

 

For meg høres du bare ut som en "nøytral" person som ikke stikker seg så mye ut på noen måter men tenker folk etter er jeg sikker på at du betyr mye mer for mange fler enn du tror.

Endret 10. desember 2013 av Nasciboy

[rockPaperScissors()]

Fortell sjefen at du ble såret for at du ble glemt, så vil sjefen huske deg.

[darkness|]

Som barn var jeg veldig oppofrende, og satte alle andre først. Som voksen er jeg egoistisk og krever det jeg har rett på. Kanskje ikke akkurat det du trenger å være, men kanskje du rett og slett er for snill pike? Gjør noe ut av deg, du fortjener like mye plass i rommet som alle andre!

 

Og sjefen din burde hatt smekk.

 

Send meg gjerne en PM hvis du vil prate jeg er ca like gammel som deg og i samme livssituasjon mtp. familie og barn

[SonicDragon]

jeg hater å innrømme det, men om du skulle ta selvmord vil du etterlate deg mange folk i sorg.

 

Dette handler ikke bare om deg

[Schreiber]

Det nytter ikke å sitte i ro og vente på å bli servert verden på et gullfat. Vil du ha noe, så ta det. Vil du at noe skal skje, få det til å skje. Vil du at folk skal huske deg, få dem til å huske deg. Det er faktisk ikke verre enn det. Ikke vær den personen som stiller seg sammen med en gruppe venner, og bare står der og nikker for deg selv. Du må delta i samtalen for å bli inkludert.

[Lounacy]

", men kanskje du rett og slett er for snill pike? "

 

 

 

Kanskje du lider av

«Flink pike» syndromet. Det er faktisk et ekte syndrom. Mange som lider av dette.