Forelsket i en jeg jobber med.

[darkness|]

Ville det ha hjulpet å skifte jobb? Da er ikke muligheten for å treffes der lenger i hvert fall.

[Sabell]

Har vært ute å spist sammen med en venninne vi snakket litt om deg...Og vi synes litt på synd på deg. Men det er ikke sikkert du er forelsket. Men at avstanden har vekket følelser i deg, og at siden du kanskje ikke omgåes så mange kvinner vil det være lett å føle seg forelsket i noen man heller kanskje ikke kan få...Allikevel kan det hende hun også har følelser for deg, men det er trist når hun tross alt er gift og har to barn.

 

Ellers så snakket vi om at du kan søke Jesus, så vil du få alt du trenger der

 

Men at vi ikke kan gjøre så mye annet enn å be for deg

 

Også er det godt for deg å få tankene på plass med å ha noe eller noen å støtte seg til:)

Endret 13. mars 2014 av Sabell

[AnonymDiskusjon]

Jo, men jeg føler jeg er forelsket. For hvis dette ikke er kjærlighet, hva er det? Hvordan kan noe være mer enn dette?

 

Anonymous poster hash: c88b9...443

[darkness|]

Har vært ute å spist sammen med en venninne vi snakket litt om deg...Og vi synes litt på synd på deg. Men det er ikke sikkert du er forelsket. Men at avstanden har vekket følelser i deg, og at siden du kanskje ikke omgåes så mange kvinner vil det være lett å føle seg forelsket i noen man heller kanskje ikke kan få...Allikevel kan det hende hun også har følelser for deg, men det er trist når hun tross alt er gift og har to barn.

 

Ellers så snakket vi om at du kan søke Jesus, så vil du få alt du trenger der

 

Men at vi ikke kan gjøre så mye annet enn å be for deg

 

Også er det godt for deg å få tankene på plass med å ha noe eller noen å støtte seg til:)

Oi, er det sånn nonner og monker klarer å leve hele livet alene? De får alt de trenger fra Jesus?

[Sabell]

Jo, men jeg føler jeg er forelsket. For hvis dette ikke er kjærlighet, hva er det? Hvordan kan noe være mer enn dette?

 

Anonymous poster hash: c88b9...443

Jeg tror ikke du er ment for henne. SIden hun er gift og allerede stiftet sin familie...Det er lov til å være forelsket. Og du kommer sikkert til å bli forelsket igjen.

 

Dere har et fint bånd mellom dere. Og det er godt å ta vare på det man har inntil videre...Men hadde det vært ekte kjærliget så tror jeg det hadde gitt deg energi lyst glede og masse godt i stedet:)

 

Kjærlighets sorg dreier seg mest om savn...Jeg har selv hatt det:) Og får det i rykk og napp. Det er noe som henger med i livet...Og da kan man prøve å være sterk. Eller man må være sterk. Hvis ikke så kan det gå i feil retning..Selvom du er lei og nedfor. Så er det viktig at du gjør noe som gir deg energi og er lysbetont... Treffe andre mennesker. Dra på sportsklubb, meld deg på noe nytt nå er det vår og snart titter alle blommarna fram single og frie og sånn Les bøker som får deg til å tenke anerledes. som kan lære deg å fylle savnet ditt feks...

 

Snakk med noen nære venner eller gå i kirken der du kan få litt innput og fylles med andre tanker som gjør deg glad. trenger ikke være enig i alt Men alle har noe vi strever med...Og det er godt å få positiv energi...Så blir savnet ditt mindre og mindre.

 

Og når du fylles med kjærlighet i stedet for sorg og sånt. Så vil hun nok dukke opp...Det er en veldig viktig ting tror jeg. At ikke en annen blir erstatning. Men at man søker det som mangler i livet utenfor ett forhold først. Og deretter kommer liksom bonusen;)

 

Det kan være at hun har tatt feil valg i livet sitt. Mange gjør det. Men tiden vil vise det. Jeg synes du fortjener bedre uansett

 

Og forelskelse også mener jeg bør være en god ting

Endret 13. mars 2014 av Sabell

[Sabell]

 

Har vært ute å spist sammen med en venninne vi snakket litt om deg...Og vi synes litt på synd på deg. Men det er ikke sikkert du er forelsket. Men at avstanden har vekket følelser i deg, og at siden du kanskje ikke omgåes så mange kvinner vil det være lett å føle seg forelsket i noen man heller kanskje ikke kan få...Allikevel kan det hende hun også har følelser for deg, men det er trist når hun tross alt er gift og har to barn.

 

Ellers så snakket vi om at du kan søke Jesus, så vil du få alt du trenger der

 

Men at vi ikke kan gjøre så mye annet enn å be for deg

 

Også er det godt for deg å få tankene på plass med å ha noe eller noen å støtte seg til:)

Oi, er det sånn nonner og monker klarer å leve hele livet alene? De får alt de trenger fra Jesus?

 

heheh:)

 

Man trenger ikke en mann/kvinne for å fylle tomrommet. Men jeg tror ikke vi er ment til å være alene...Med Jesus mener jeg mer. Få troen på at vi kan få det godt og elske hverandre for det vi er og lære oss å elske oss selv...Å dekke våre savn, fordi det blir en ny vei for den det gjelder, og man kan lære seg derfor å gå den riktige veien Nonner og munker blir liksom noe annet. De gir sitt liv for å forkynne Jesus budskap. Mens sånne som meg kan ta i mot deres budskap

 

Og jeg var alene lenge med kjærlighetsorg, og når det gikk over tror det tok fire år fikk jeg en ny en med engang...Og så har det gått opp og ned...Også lærer man seg igjennom å ta valg for sin egen del samtidig som man lærer av alle feilene man gjør Og nå etter å ha vært alene i seks år så tror jeg at jeg har funnet den perfekte match, men tiden får vise det, og jeg har god tid og orker ikke mer kjærlighetsorg, så han må elske meg virkelig før jeg går inn i noe forhold Og en annen jeg møtte som jeg forelsket meg i men som fortsatt savnet sin eks er nå forelsket i meg, men han såra meg også så kan glemme det

 

Men jeg gikk liksom i litt gal retning når jeg hadde kjærlighetsorg og fikk det verre jeg da...Selvom jeg sikkert har lært mye også...Men var veldig dårlig..Og noen ganger vipper jeg litt fortsatt Og kan faktik her og nå tenke på han å begynne å gråte...Men det kan være andre grunner enn forelskelse...Men det er rart allikevel. Har ikke lyst til å tenke på han i hvertfall... For det første var jeg altfor ung for ham den gangen også hadde jeg masse problemer i livet mitt.

Endret 13. mars 2014 av Sabell

[Maxim1]

At jeg ikke er ment for de jeg har vært glad i, er the story of my life.

[darkness|]

At jeg ikke er ment for de jeg har vært glad i, er the story of my life.

Nå setter jeg ekteskap veldig høyt, spesielt når det er barn i bildet. Men skillsmissestatistikken viser jo at det ikke er uvanlig å gå fra hverandre, så det finnes jo fremdeles håp for deg/dere. Problemet er jo bare at det eneste du kan gjøre er å vente, uten å vite noe om du kanskje venter forgjeves.

 

En annen sak er jo hvordan det hele vil være hvis du faktisk fikk sjansen. Noen ganger lager man seg et glansbilde av hvordan folk er fordi hjernen går og kverner og kverner. Man utelater rett og slett en del av de negative tingene fordi det passer bedre inn i glansbildet.

[Maxim1]

 

At jeg ikke er ment for de jeg har vært glad i, er the story of my life.

Nå setter jeg ekteskap veldig høyt, spesielt når det er barn i bildet. Men skillsmissestatistikken viser jo at det ikke er uvanlig å gå fra hverandre, så det finnes jo fremdeles håp for deg/dere. Problemet er jo bare at det eneste du kan gjøre er å vente, uten å vite noe om du kanskje venter forgjeves.

 

En annen sak er jo hvordan det hele vil være hvis du faktisk fikk sjansen. Noen ganger lager man seg et glansbilde av hvordan folk er fordi hjernen går og kverner og kverner. Man utelater rett og slett en del av de negative tingene fordi det passer bedre inn i glansbildet.

 

Hvordan skal jeg komme over dette?

[darkness|]

Vær åpen for å finne en annen.

[Maxim1]

Balansen mellom å prøve å være rasjonell og håndtere tankene jeg har nå...jeg sliter med det.

 

Jeg prøver liksom å være rasjonell også.

 

Jeg lurer på om jeg i et svakt øyeblikk vil komme til å røpe meg til henne.

 

Jeg er så sliten at jeg knapt klarer å gjøre noe annet enn å ligge i sengen og sove. Jeg klarer ikke å konsentrere meg skikkelig på jobben, og har hodepine.

 

Jeg er i tvil om det er fordi jeg brygger på noe sykdomsmessig. (Har lurt en stund på om jeg har kyssesyka eller om jeg trenger briller) eller om det faktisk er på grunn av at jeg er nedfor. I går skulle jeg på jobb, men jeg klarte det bare ikke. Var så svimmel at jeg følte jeg så uklart.

[Sabell]

Kanskje det er bedre at hun får vite det og at det løsner litt på ting. Men om du går rundt og tror du er dårlig fysisk så er det bra å komme seg til legen også kan du ta en synstest;)

Endret 14. mars 2014 av Sabell

[Sir-Allistair]

Fortell henne. Ikke fortsett på dette viset. Ved å fortelle henne vil du sette i gang sluttprosessen. Du kan få det vondt en stund, men du kommer klokere ut av det.

[AnonymDiskusjon]

Fortell henne. Ikke fortsett på dette viset. Ved å fortelle henne vil du sette i gang sluttprosessen. Du kan få det vondt en stund, men du kommer klokere ut av det.

Jeg er tilbøyelig til å være enig. Jeg er som sagt i samme situasjon på andre siden av bordet. Det hjalp for meg å stikke hull på byllen. Jeg tror kanskje du går og håper innerst inne. Hvis du forteller det så er det nok en stor sannsynlighet for at hun rett og slett avviser deg. Da kan du gå videre med livet ditt, for da VET du faktisk. Å gå i uvisshet er å pine seg selv langsomt. Noen ganger må man bare være egoistisk og tenke på seg selv.

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

[Maxim1]

Jeg vet ikke om det er noe poeng. Hun er gift. Jeg vet ikke om jeg egentlig har et valg. Jeg har jo et valg, men....

 

Hva hun enn tenker om hva jeg føler for henne vil ikke endre det. I verste fall gir jeg henne en bekymring.

 

Og i og med at jeg jobber med henne...Det triste er at jeg tror vi kan komme til å miste kontakten mer på jobben fremover på grunn av at vi ikke er på samme arbeidsteam lenger. Jeg merker at jeg ikke trives så bra på jobben som jeg gjorde da vi jobbet tett sammen.

 

Kanskje jeg må bare innse at man kan finne den rette i livet til feil tid og at det ikke dermed betyr at man kan uttrykke det for dem. At slikt skjer, og at det har skjedd med meg.

[Sir-Allistair]

Kanskje det, men ikke den eneste rette.

[AnonymDiskusjon]

Har lest igjennom tråden flere ganger for å se om du er kollegaen min, men skrivemåten tilsier at du ikke er det.. Hadde vært ironisk om du var det.

 

Jeg stemmer fremdeles for at du skal si det.

 

Når det er sagt så kjenner jeg meg veldig godt igjen i den følelsesmessige berg og dalbanen din. Innimellom føler man at man har tatt til fornuft, før det bærer utfor igjen..

 

Man kan bare håpe at det blekner med tiden..

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

[AnonymDiskusjon]

Hun er gift så på pairet er hun off-limits for deg.

 

Du er singel og er IKKE off-limits for henne, men hun er gift.

 

Hadde hun vært interessert så hadde hun gitt deg tegn i løpet av 8 år, så med mindre du har ikke har klart å se dem, så er hun ikke interessert. DU høres ut som en tilbaketrukket og usikker person, det er ikke noe damer forlater noen for. Hadde du vært energisk, selvsikker, flørtende så hadde det kanskje stilt seg annerledes.

Anonymous poster hash: e24b4...54c

[Maxim1]

 

Hun er gift så på pairet er hun off-limits for deg.

 

Du er singel og er IKKE off-limits for henne, men hun er gift.

 

Hadde hun vært interessert så hadde hun gitt deg tegn i løpet av 8 år, så med mindre du har ikke har klart å se dem, så er hun ikke interessert. DU høres ut som en tilbaketrukket og usikker person, det er ikke noe damer forlater noen for. Hadde du vært energisk, selvsikker, flørtende så hadde det kanskje stilt seg annerledes.

 

 

 

Anonymous poster hash: e24b4...54c

 

Det er jo en forskjell på å ha en følelse av at noen er tiltrukket av deg, og å tro at de vil ta steget når de er gift.

At hun liker meg og føler seg tiltrukket av meg er en følelse jeg har hatt flere ganger. Såpass mye at om hun var single så hadde jeg tenkt at det ikke ville ha vært noe å lurt på.

Og jeg tror hun har opplevd med som både energisk og selvsikker.

Men det er jo ikke akkurat den følelsen jeg har nå. Det er ikke på slike tidspunkt jeg ville skrive i en sånn tråd. Jeg har skrevet her når jeg synst ting er ekstra kjipt.

En annen ting er at jeg faktisk prøver å ta hensyn til situasjonen.

[Maxim1]

Har lest igjennom tråden flere ganger for å se om du er kollegaen min, men skrivemåten tilsier at du ikke er det.. Hadde vært ironisk om du var det.

 

Jeg stemmer fremdeles for at du skal si det.

 

Når det er sagt så kjenner jeg meg veldig godt igjen i den følelsesmessige berg og dalbanen din. Innimellom føler man at man har tatt til fornuft, før det bærer utfor igjen..

 

Man kan bare håpe at det blekner med tiden..

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

 

 

Om du var det...så er du gift.