Forelsket i en jeg jobber med.

[darkness|]

Hvor godt kjenner du henne utenfor jobb?

[Maxim1]

Jeg kjenner henne godt. Vi har et personlig forhold.

 

 

Men det er vel kanskje en viss..jeg vet ikke. Jeg er single. Hun er gift, så det er ikke som vi henger oss to alene i lag på fritiden. Men det har vel litt med at det hadde virket unaturlig for omgivelsene først og fremst. Der det er naturlige sosiale sammenhenger blir det ofte til at vi søker hverandre, om du skjønner.

 

 

På en diskret måte.

 

 

## trippelpost slått sammen av ilpostino ##

Endret 12. desember 2013 av ilpostino

[Tvillingsjel]

Er vel ikke noe rart at to arbeidskollegaer og venner prater? Formuleringen din får meg til å lure om det er noe mer?

 

Forstår godt at du er frustrert og det er lov!

[Maxim1]

Ikke rart hvis vi er en sosial setting f.eks med jobben ute. Men om jeg som single mann og henne som er gift hadde hengt sammen tror jeg kanskje det ville blitt sett litt rart på. Det er flere på jobben min som har kommentert at vi hadde vært et fint par om ting hadde vært annerledes. En vi jobber med sa det nylig, og det ble liksom et litt taust øyeblikk etterpå.

[Tvillingsjel]

Kan tenke meg at det ble litt awkward da ja. Sikkert lett for deg å tenke at tenk om etc..,

 

Er det mulig å forelske seg i andre tror du, eller vil ingen nå opp?

[Maxim1]

Jeg synst det er vanskelig å treffe folk. Er ikke så ofte jeg er ute osv. Og jeg trenger ofte litt tid med folk for å føle meg komfortabel med dem. Følelsen er egentlig at det er som å vinne i lotto å treffe en sånn person som man har en slik følelse for.

 

 

Det tar tid å bygge bånd på den måten jeg har gjort med henne. Og jeg har ikke truffet mange som henne før. Hun ene som var bestevenninnen min, det er vel den eneste, og jeg har levd nesten et halvt liv(alt etter hvor lenge jeg lever)

 

 

## dobbelpost slått sammen av ilpostino ##

Endret 12. desember 2013 av ilpostino

[Tvillingsjel]

Kjedelig det da, for å møte noen andre kan jeg ikke tenke meg hadde vært annet enn bra for deg. Fint å ha noen, om det er det man vil. Ikke bare lett å finne noen man passer med da.

 

Datingsider?

[Maxim1]

Kan ikke si det frister så mye akkurat nå.

[darkness|]

Jeg synes du bør gi det en sjanse. Altså prøve å finne noen andre.

 

Du tror du kjenner henne, men hvis du aldri omgås med henne privat så gjør du strengt tatt ikke det. Husk at vi alle har forskjellige roller etter som hvem vi er sammen med. Hjemme er hun mor og kone. På jobb er hun kollega.

 

Kunne du tenke deg å ta på deg rollen som bonuspappa? Om det skulle bli dere, så må du være forberedt på at du får skylden for et samlivsbrudd. Hennes nåværende ektemann vil aldri forsvinne fra livet hennes. Det er faren til hennes barn. Barna kan ha store problemer med å godta en mann som plutselig skal være i livet til mamma..

 

Tenk på alle de negative sidene i stedet for å forgylle tingene du liker ved henne.

[Maxim1]

Jeg føler definitivt jeg kjenner henne. Men nei. Det er vel håpløst.

 

 

Håper uansett denne følelsen går over. At jeg tar det så tungt. Jeg trenger å finne igjen motivasjonen og ha noe å se frem til.

 

 

## dobbelpost slått sammen av ilpostino ##

Endret 12. desember 2013 av ilpostino

[Tvillingsjel]

Håper uansett denne følelsen går over. At jeg tar det så tungt. Jeg trenger å finne igjen motivasjonen og ha noe å se frem til.

Får håpe den gjør det. Kjærlighet trenger vel næring i lengden for å blomstre... Du er jo klar over hva du føler. Du får bare ta stilling til det og finne ut hvordan du skal takle det. På sikt er det nok lurt å prøve å finne ei som er mer tilgjengelig. Lykke til i alle fall. Ikke noe morsom situasjon du befinner deg i. Man kan ikke velge selv hvem man skal forelske seg i, da hadde ting straks vært mye lettere.

[Skipstrixy]

Og her råder A4 menneskene altså. Folk må synes hva de vil, men jeg synes du skal kjøre på og gå for det. Ja vel, kanskje dere ikke kommer til å få det samme forholdet dere har i dag etter du har vært ærlig. Men da får du heller angre på det du har gjort enn det du ikke har gjort.

 

OM du får et nei, noe du kanskje ikke får, så er det lettere å gå videre også. Da har du prøvd min kjekke mann

 

Hele faren med å kjøre på og gå for det, er vel som du nevner at man kan risikere å ødelegge mye. Moralen rundt å ødelegge et annet forhold er ikke opp til meg eller så mange andre her inne å bedømme. Slikt har skjedd før, og det vil skje igjen.

 

Jeg har selv vert med på å ødelegge forhold, og jeg har selv hatt et forhold som har blitt ødelagt på denne måten. Så meningen min om dette er nok blitt veldig likegyldig.

 

På en annen side, så risikerer jo TS å ødelegge det vennskapet som han og kollega har i dag. Man vet vel aldri helt hvordan slike ting går. Dersom TS leser hennes signaler feil, kan han gjøre stor skade på vennskapet med å trekke dette lenger. Har han lest hennes signaler riktig, vil han og på en måte gjøre skade på en familie (hvor det og er barn med i bildet), men eventuelt få drømmedamen sin.

 

Ingen av disse alternativene er nok enkle. For min del tror jeg at jeg ville latt det ligge.

 

Jeg har selv vert dypt fortapt i en kollega, og har kjent meg igjen i en del av det TS har skrevet. Heldig vis (for min del) gikk de følelsene over av seg selv.

Endret 15. desember 2013 av Skipstrixxy

[Maxim1]

 

Og her råder A4 menneskene altså. Folk må synes hva de vil, men jeg synes du skal kjøre på og gå for det. Ja vel, kanskje dere ikke kommer til å få det samme forholdet dere har i dag etter du har vært ærlig. Men da får du heller angre på det du har gjort enn det du ikke har gjort.

 

OM du får et nei, noe du kanskje ikke får, så er det lettere å gå videre også. Da har du prøvd min kjekke mann

 

Hele faren med å kjøre på og gå for det, er vel som du nevner at man kan risikere å ødelegge mye. Moralen rundt å ødelegge et annet forhold er ikke opp til meg eller så mange andre her inne å bedømme. Slikt har skjedd før, og det vil skje igjen.

 

Jeg har selv vert med på å ødelegge forhold, og jeg har selv hatt et forhold som har blitt ødelagt på denne måten. Så meningen min om dette er nok blitt veldig likegyldig.

 

På en annen side, så risikerer jo TS å ødelegge det vennskapet som han og kollega har i dag. Man vet vel aldri helt hvordan slike ting går. Dersom TS leser hennes signaler feil, kan han gjøre stor skade på vennskapet med å trekke dette lenger. Har han lest hennes signaler riktig, vil han og på en måte gjøre skade på en familie (hvor det og er barn med i bildet), men eventuelt få drømmedamen sin.

 

Ingen av disse alternativene er nok enkle. For min del tror jeg at jeg ville latt det ligge.

 

Jeg har selv vert dypt fortapt i en kollega, og har kjent meg igjen i en del av det TS har skrevet. Heldig vis (for min del) gikk de følelsene over av seg selv.

 

En stund siden jeg har skrevet her. Det har vel aldri gått over for min del. Men jeg har holdt det for meg selv, hun vet ingenting om dette. Og jeg har vel fungert noelunde i hverdagen. Jeg har vært inne i en litt vanskelig periode nå den siste tiden da det har toppet seg litt og jeg har vært litt ekstra nede. Jeg ser henne stort sett hver dag på jobb, og jeg savner å ha mer kontakt med henne.

 

Jeg har en dyp kjærlighetssorg, og vet ikke helt hvordan jeg skal tilnærme meg situasjonen. Jeg prøver å ha litt rutiner og trene osv, men for tiden er jeg rett og slett ganske ulykkelig.

 

Jeg håper bare det går seg til. At det kommer bedre dager.

 

Tenk at noen som egentlig gjør meg så glad, er det som også gjør meg så nedfor.

 

Men folk opplever vel slik. Jeg bor i et av verdens rikeste land, og har vel egentlig ikke lov til å klage.

[AnonymDiskusjon]

Føler med deg. Vet hvordan du har det.

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

[AnonymDiskusjon]

 

 

Og her råder A4 menneskene altså. Folk må synes hva de vil, men jeg synes du skal kjøre på og gå for det. Ja vel, kanskje dere ikke kommer til å få det samme forholdet dere har i dag etter du har vært ærlig. Men da får du heller angre på det du har gjort enn det du ikke har gjort.

 

OM du får et nei, noe du kanskje ikke får, så er det lettere å gå videre også. Da har du prøvd min kjekke mann

 

Hele faren med å kjøre på og gå for det, er vel som du nevner at man kan risikere å ødelegge mye. Moralen rundt å ødelegge et annet forhold er ikke opp til meg eller så mange andre her inne å bedømme. Slikt har skjedd før, og det vil skje igjen.

 

Jeg har selv vert med på å ødelegge forhold, og jeg har selv hatt et forhold som har blitt ødelagt på denne måten. Så meningen min om dette er nok blitt veldig likegyldig.

 

På en annen side, så risikerer jo TS å ødelegge det vennskapet som han og kollega har i dag. Man vet vel aldri helt hvordan slike ting går. Dersom TS leser hennes signaler feil, kan han gjøre stor skade på vennskapet med å trekke dette lenger. Har han lest hennes signaler riktig, vil han og på en måte gjøre skade på en familie (hvor det og er barn med i bildet), men eventuelt få drømmedamen sin.

 

Ingen av disse alternativene er nok enkle. For min del tror jeg at jeg ville latt det ligge.

 

Jeg har selv vert dypt fortapt i en kollega, og har kjent meg igjen i en del av det TS har skrevet. Heldig vis (for min del) gikk de følelsene over av seg selv.

 

En stund siden jeg har skrevet her. Det har vel aldri gått over for min del. Men jeg har holdt det for meg selv, hun vet ingenting om dette. Og jeg har vel fungert noelunde i hverdagen. Jeg har vært inne i en litt vanskelig periode nå den siste tiden da det har toppet seg litt og jeg har vært litt ekstra nede. Jeg ser henne stort sett hver dag på jobb, og jeg savner å ha mer kontakt med henne.

 

Jeg har en dyp kjærlighetssorg, og vet ikke helt hvordan jeg skal tilnærme meg situasjonen. Jeg prøver å ha litt rutiner og trene osv, men for tiden er jeg rett og slett ganske ulykkelig.

 

Jeg håper bare det går seg til. At det kommer bedre dager.

 

Tenk at noen som egentlig gjør meg så glad, er det som også gjør meg så nedfor.

 

Men folk opplever vel slik. Jeg bor i et av verdens rikeste land, og har vel egentlig ikke lov til å klage.

 

det at du er i en dårlig periode er et godt tegn! det betyr at du har innsett at dere aldri vil bli noe og du er i sorg over det. Men det betyr også at du vil komme over det, du har begynt å bearbeide faktumet og etter hvert vil det gå over! lykke til

 

er en teori i alle fall

 

Anonymous poster hash: e24b4...54c

[Maxim1]

Det føles ikke helt slik. Jeg har fortsatt like mye lyst å være med henne. Kroppen er fysisk i ubalanse.

[Sabell]

Det føles ikke helt slik. Jeg har fortsatt like mye lyst å være med henne. Kroppen er fysisk i ubalanse.

 

Jeg tror du tror du er forelsket, men siden du har hatt et så nært forhold til hennne så føles det mer at du har mistet noe siden dere lengre ikke har så mye kontakt som før. Og avstanden gjør at du kanskje ikke helt vet va følelsene dine sier...Men jeg tror ikke du er forelsket. Men at du er glad i henne og savner det som var. Og at mye her og der som er vondt gjør at du søker henne fordi hun på en måte er en av dine nærmeste...

 

Og du sier selv at du er i ubalanse Jeg har ikke så mange råd. Men tryggheten har du inni deg...Og hvis du også er litt seksuellt frustrert eller trenger litt nærkontaktkan du oppsøke steder for lek og morro. SÅ glemmer du henne litt. Meningen er at du først og fremst får det godt med deg selv og ikke lar andre gjøre så du blir trist men gjør deg selv glad og nyt friheten din. Og her kan du snakke med oss )

[Maxim1]

Jeg vet ikke.

 

Jeg synst ikke det dreier seg om seksuell frustrasjon i det hele tatt. Tenker lite på det. Frustrasjon ja, men på en annen måte. Et emosjonelt tomrom. Et savn jeg ikke får dekket slik jeg vil. Frustrasjon av at jeg innser jeg sannsynligvis har hatt dette i bakhodet i mange år, og det har vært ganske vesentlig for mitt velbehag de årene uten å være helt klar over det. Frustrasjon av at jeg har lyst å snakke med henne, lyst til å ha henne rundt meg. Men at jeg samtidig vet situasjonen er umulig og urealistisk. Jeg har lyst å uttrykke det til henne, Jeg har lyst hun skal se det, men vet samtidig at det ikke har noen hensikt å si det og at jeg ikke har noen rett til det. Det er mitt problem, og til syvende og sist står jeg alene om det.

 

Det er henne jeg vil være sammen med, men jeg kan ikke.

 

Akkurat nå er jeg trøtt og lei. Den siste uken har jeg tenkt og grublet så mye at jeg rett og slett er svimmel, kvalm og har vondt i hodet. Føler for å sove mye, og trives ikke så bra på jobb for tiden. Tidligere helt basic oppgaver er et ork, og kombinasjonen av alt kjennes for mye ut for meg. Føler meg utilstrekkelig og har samtidig en slags dårlig samvittighet for at jeg ikke takler ting bedre. Hvorfor er jeg slik når den andre siden av meg er så annerledes? Det er ikke slik folk vanligvis kjenner meg. Det kjennes ut som jeg må bruke mesteparten av min energi på rett og slett fungere noenlunde på et minimumsnivå i hverdagen akkurat nå.

[AnonymDiskusjon]

Som jeg kjenner meg igjen... Kunne ønske jeg hadde noen gode råd til hvordan du kan fikse problemet ditt, men det har jeg dessverre ikke. Det er jo bare å innse at du vil ha en løsning som gir deg det du vil ha..

 

Jeg synes faktisk at det hjalp å snakke om det med personen det gjaldt. Forskjellen er at det er jeg som er gift og ikke motsatt. Men jeg har også vært veldig tydelig på at jeg ikke har planer om å være utro. Kan det hjelpe deg å få en endelig closure hvis hun sier at det aldri kan bli dere?

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

Som jeg kjenner meg igjen... Kunne ønske jeg hadde noen gode råd til hvordan du kan fikse problemet ditt, men det har jeg dessverre ikke. Det er jo bare å innse at du vil ha en løsning som gir deg det du vil ha..

 

Jeg synes faktisk at det hjalp å snakke om det med personen det gjaldt. Forskjellen er at det er jeg som er gift og ikke motsatt. Men jeg har også vært veldig tydelig på at jeg ikke har planer om å være utro. Kan det hjelpe deg å få en endelig closure hvis hun sier at det aldri kan bli dere?

 

Anonymous poster hash: f85d1...cfe

[Maxim1]

På en måte lurer jeg på om det hadde hjulpet å snakket med henne, men jeg vet jo situasjonen er som den er.

 

Uansett om det var en del av henne som følte litt av det samme, vil ikke det endre situasjonen. Hun er gift.Jeg kan ikke vinne.

 

Og om jeg sier det, gir jeg henne i verste fall noe hun går rundt og tenker på angående meg. Dynamikken kan på en måte bli endret uansett hva man planlegger. Jeg har et godt forhold til henne.

 

Jeg har på følelsen av at hun er tiltrekt av meg og om hun hadde vært single, så hadde vi vært perfekte sammen. Jeg er ganske sikker på at hun har tenkt samme tanken om meg ofte. Men det endrer ikke situasjonen.

 

Selv om jeg vet hun liker meg, og jeg vet hun føler seg vel med meg, så.........jenter tenker annerledes. Så lenge hun er gift, kan jeg ikke gå ut fra at hun anser meg som noe mer enn en venn. Hvordan kan jeg det?

 

Dessuten, om jeg var i mannen hennes sine sko. Hvis jeg var sammen med en dame som fikk noe sånt fortalt til seg....det er bare ikke riktig av meg å gjøre det.

 

 

Det er mitt problem.

 

 

Kanskje hun blir litt lei seg også.

 

Alt det her....

 

Men det er tungt....

 

Når man føler man har funnet den man vil være med...å ikke kunne uttrykke det. At hun aldri vil få vite det...

 

Å bite seg i det...det sliter meg ut.