Aspergers - spør meg

[Superbia]

kan du svare meg på mitt spørsmål som jeg hadde i min forrige post?

[AdNauseam]

Var en som nevnte at kompisen med AsPergers er god til å dra damer. Så det er ikke alltid at en med Aspergers mangler sosial intelligens?

Synes dere, Sonic Dragon, Anonymbruker og Zakke89 at jenter er skumle eller er det generelt folk dere har vansker med å bli kjent med/stole på?

Hvordan reagerer dere om ei jente viser interesse for dere? Blir dere avvisende?

Jeg har gått i klassen med en med asperger som sprang etter jenter som om han var i en japansk tegneserie. Kan ikke si han var sjenert av seg, men mobbingen han ble utsatt for bygde han ikke akkurat opp. Og mye mobbing var det, både fysisk og psykisk. Endret 13. desember 2013 av Stian Aarskaug

[SonicDragon]

Det finne jo utrolig mange formere fra asPergers, 2 personer med asPergers kan jo virke helt forskjellig. denne sykdommen fasinerer meg litt faktisk, jeg vet ikke om det er sånn med de fleste med asPergers, men kompisen min er utrolig lett og manipulere. kan kan nesten velge hva han skal synes og mene om de fleste ting (ikke det at jeg gjør det ) men er det sånn at det er veldig enkelt og manipulere/påvirke personer med asPergers generelt?

 

Aspergers er ikke en sykdom. En sykdom fortærer kroppen og ødelegger den med eller uten vertens medhjelp. Føler at jeg blir litt forbanna når folk sier slikt. Fordi folk som MEG beviser at det ikke er en sykdom. Nemlig fordi noen med Aspergers kan være nesten helt normale osv

 

Anyway

Jeg lar meg ikke manipuleres. jeg klarer å identifisere hva som er manipulering og hersking

 

[Ssnerk]

Det finne jo utrolig mange formere fra asPergers, 2 personer med asPergers kan jo virke helt forskjellig. denne sykdommen fasinerer meg litt faktisk, jeg vet ikke om det er sånn med de fleste med asPergers, men kompisen min er utrolig lett og manipulere. kan kan nesten velge hva han skal synes og mene om de fleste ting (ikke det at jeg gjør det ) men er det sånn at det er veldig enkelt og manipulere/påvirke personer med asPergers generelt?

Nei, det er ikke veldig enkelt å manipulere personer med asperger syndrom. Han gjør det nok for å bli bedre likt. Det kan også være at han føler seg mer "normal" hvis han gjør som alle andre.

[Superbia]

Nei, det er ikke veldig enkelt å manipulere personer med asperger syndrom. Han gjør det nok for å bli bedre likt. Det kan også være at han føler seg mer "normal" hvis han gjør som alle andre.

kan godt stemme det, men det virker ikke sånn. tror kanskje det ikke har noe med asPergers å gjøre, tipper at det er den lave IQ'en som er grunnen.

Endret 13. desember 2013 av Superbia

[SonicDragon]

kan godt stemme det, men det virker ikke sånn. tror kanskje det ikke har noe med asPergers å gjøre, tipper at det er den lave IQ'en som er grunnen.

 

du vet vel egentlig at man IKKE kan ha aspergers om man har en iq lavere en 70?

leste det et sted, finner ikke siden men denne vil nok gjøre susen:http://answers.yahoo.com/question/index?qid=20120112130152AAUCBw7

[Ssnerk]

kan godt stemme det, men det virker ikke sånn. tror kanskje det ikke har noe med asPergers å gjøre, tipper at det er den lave IQ'en som er grunnen.

En av diagnosekriteriene for asperger syndrom er at man har normal eller høy IQ.

[SonicDragon]

En av diagnosekriteriene for asperger syndrom er at man har normal eller høy IQ.

 

exacticus!

[Superbia]

jeg vet ikke helt nøyaktig hvor høy IQ han har, men han er dum. jeg vet ikke så mye om denne diagnosen, men jeg vet at han har det. så han har vell høyere enn 70, men virker ikke som om det er så veldig mye høyere enn det.

er det andre dagligdagse/typiske gjøremål som kan være vanskelig for de som har asPergers annet en tilfeller der man må sosialisere seg med andre?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har AS og fikk diagnosen sent i tenåra, etter feildiagnostisering og "det går sikkert over"-holdning fra foreldre (som har gjort så godt de kunne.) I oppveksten har jeg brukt all min energi på å lure på hvorfor jeg ikke var som de andre og prøvd å "herme" så mye som mulig etter jevnaldrende. Hvordan jeg kledde meg, hvilken musikk jeg likte, hva jeg gjorde osv., alt tok jeg etter klassekamerater og venner. Personer med AS må som regel lære sosiale ting manuelt, som andre uten AS kan automatisk. Nå er jeg i tjueåra og ingen omgangskrets, noe jeg trives med. Jeg synes det er mye bedre å føle seg litt ensom en sjelden gang, i stedet for å bekymre seg og grue seg til ting hver eneste dag, når det gjelder det å "måtte" bli med ut å finne på noe med venner/"venner". Det er fordi jeg aldri har lært ordentlig hvordan man samhandler med andre mennesker på et dypere plan enn sånn man kan snakke med en ukjent på bussholdeplassen (bare for å ta et eksempel, jeg snakker ikke med mennesker på bussholdeplassen), og dermed ikke deler synes på vennskapet som personen i andre enden.

 

Det at jeg fikk diagnosen sent føler jeg har ødelagt meg som et vanlig menneske hva mellommenneskelige relasjoner angår, da jeg har brukt all min energi på ting som "nå er det min tur til å snakke, men skal jeg kikke i øynene? Ja, kanskje noen sekunder, fordi det så jeg noen gjorde i går og da er nok det det riktige å gjøre" og "i dag må jeg huske å si ha det fordi det er normal folkeskikk, selv om jeg egentlig ikke har lyst til å si ha det, jeg kjenner ikke de menneskene og har ingen interesse av å si ifra at jeg drar hjem (på skole, tiltak osv.)" i steden for å knytte bånd. Dere andre her som fikk diagnosen sent, føler dere at dere kunne klart dere bedre dersom diagnosen hadde kommet tidligere? Jeg tror det kan ha utrolig mye å si for hvordan mange med AS klarer seg i voksen alder, hva slags hjelp og oppfølging de får fra de er små.

 

En annen ting jeg synes er dumt, er at jeg fremstår som så og si helt vanlig for folk som ikke kjenner meg, det er fordi jeg er utrolig flink til å ta meg sammen når jeg vet at jeg ikke trenger å gjøre det lenge. Dersom jeg må omgås folk blir det en konflikt mellom hva jeg føler og tenker inni meg og hva jeg kan vise utad. For å bruke et eksempel noen andre skrev ang. det å ønske andre en god dag og lignende ting:

 

Hvis det inni meg skal matche det utad, blir samtalen slik:

 

Person: Vi snakkes, da.

Meg: Hva mener du med det? Det kan godt hende vi én eller annen gang treffer igjen og utveksler noen ord, og da stemmer det jo det du sier. Men vi har ingen avtale om å møtes igjen og mest sannsynlig kommer vi aldri til å treffes eller snakkes igjen. Det er fordi jeg ikke har lyst til å treffe deg igjen, da jeg føler kvota er brukt opp og jeg kommer til å unngå deg i all fremtid. Det er ikke personlig, men mennesker jeg på en eller annen måte har kommunisert med én gang, skygger jeg unna resten av livet.

 

Hvis jeg skal gjøre det på den mer normale måten:

 

Person: Vi snakkes, da.

Meg: ...ha det.

 

Jeg vet ikke om dette var det beste eksemplet, men poenget er at sånne tanker er konstant når jeg snakket eller kommuniserer med andre mennesker. Og jeg skjønner veldig godt at langt fra alle som sier "god helg", "ha en fin dag" og "håper du føler deg bedre i morgen" mener det de sier, men det virker som det er så lett for folk å si det. Jeg føler det er ubehagelig å si "god helg" eller "i like måte" som svar til noen som sier "god helg" til meg. Men hva gjør man da? Er det best å lyve ved å si "god helg" tilbake (siden jeg ikke føler oppriktig det jeg sier) eller å være frekk/uhøflig ved å ikke ønske god helg tilbake? Jeg er veldig opptatt av å være høflig og sier alltid takk når jeg mener det passer seg, og jeg sier "hei" fordi jeg føler det er høflig og noe så og si alle sier da folk møtes, det samme med "ha det." (Dette gjelder når jeg er én til én med noen, da setter jeg høfligheten høyere enn at jeg ikke har noen interesse eller vil ljuge, i gruppe er det annerledes.)

 

Dette, i tillegg til å henge meg opp i detaljer til det ekstreme er det jeg synes er aller vanskeligst med diagnosen (pluss det jeg nevnte i starten.) Ang. sosiale antenner føler jeg faktisk at de er godt utviklet, (men om det stemmer, vet jeg ikke), takket være at jeg har brukt utrolig mye energi på å observere og lære av andre mennesker, både det å lære hva som er normen, men også hva man absolutt ikke gjør. Det er kanskje her mange tror at mennesker med AS må være utrolig dumme (som i lav IQ bl.a.), og det kan jeg skjønne. Men det er mye vi kan ha problemer med som gjelder forståelse og tolkning av ting, som ikke har med intelligens å gjøre.

Anonymous poster hash: 1c69c...b58

Anonymous poster hash: 1c69c...b58

Anonymous poster hash: 1c69c...b58

[Zakke]

Til deg over:

Jeg føler at det du skriver også passer veldig godt til meg. Jeg var også en av dem som fikk vite om diagnosen veldig sent, da min mor plutselig følte for å fortelle det, selv om jeg ble diagnostisert som 3-4-5-åring. Tydeligvis visste til og med min lillebror om det før jeg selv gjorde det, og det gjør meg veldig bitter. På barneskolen hadde jeg en ekstra støttelærer med meg hele tiden, men har aldri visst hvorfor bare jeg hadde det, men ingen andre. Mange år senere får jeg vite hvorfor det var slik.

 

Jeg sitter litt med tanken "hvorfor i helvete kunne du ikke ha fortalt meg dette før?" fordi jeg alltid har hatt veldig dårlig selvtillit. Jeg har tenkt at jeg har hatt de samme forutsetningene for å være normalt sosial som andre, bare at jeg har vært mislykket og ikke fått det til, og så i senere tid får jeg vite at jeg ikke har hatt de samme forutsetningene for å få dette til likevel. Det skulle jeg ha visst om maaaange år tidligere, for da tror jeg kanskje at jeg hadde hatt en unnskyldning for å være den asosiale typen jeg er, og ikke tatt dette like tungt.

 

Jeg har ikke fortalt min mor hva jeg føler om det, for jeg kan tenke meg at alt er gjort i beste mening, for å ikke ødelegge for meg tidligere i livet, men jeg må si at jeg tror det har hatt litt motsatt effekt.

 

Og forresten, det ene spørsmålet jeg hater mest av alle i hele verden er når folk skriver "How are you?" til meg.

[AnonymDiskusjon]

hvordan er du med damene?

Anonymous poster hash: 689e9...3c4

[Strekene]

Har du et rikt indre tankeliv?

[SonicDragon]

 

hvordan er du med damene?

 

Anonymous poster hash: 689e9...3c4

 

hva faen? bare fordi jeg har Aspergers så skal du få vite om jeg er løs eller aseksuell? flink med damer eller ikke? glem det! min diagnose skal ikke brukes som våpen, og den gir deg ikke rett til å blande deg inn i mitt intime liv

 

Har du et rikt indre tankeliv?

??? et tankeliv? et liv av tanker? wtf

Endret 14. desember 2013 av SonicDragon

[AnonymDiskusjon]

Ta det som et spørsmål SonicDragon, det er ikke lett å finne seg en livs partner med AS alle jeg kjenner av det motsatte kjønn vill si at jeg er snill og pålitelig men det er ikke lett å få seg en kjæreste da jeg trenger lang tid før jeg stoler på noen og har problemer med å bli kjent med nye folk uten at de kommer gjennom eksisterende venner.

Jeg er verdens beste onkel (bare spør mine nieser og nevøer) selv om jeg kan være litt streng av og til i følge min nevø men jeg tror ikke jeg ville blitt en god far.

Anonymous poster hash: fd2c0...d1c

[Strekene]

 

 

??? et tankeliv? et liv av tanker? wtf

 

At du snakker med deg selv mye inni deg selv.? , om du skjønner

Jeg kan f.eks sitte å diskutere, snakke og begynne og le av meg selv, på en måte. Kunne sitte på en stol på kjøkkenet i timevis uten å gjøre annet enn å tenke/snakke med meg selv (inni meg selv altså). Og plutselig har jeg sittet der i mine egne tanker i kanskje tre timer..

Endret 14. desember 2013 av gsgdsgg

[SonicDragon]

 

At du snakker med deg selv mye inni deg selv.? , om du skjønner

Jeg kan f.eks sitte å diskutere, snakke og begynne og le av meg selv, på en måte. Kunne sitte på en stol på kjøkkenet i timevis uten å gjøre annet enn å tenke/snakke med meg selv (inni meg selv altså). Og plutselig har jeg sittet der i mine egne tanker i kanskje tre timer..

 

Aaah. Jo selvsagt det har jeg. Jeg er en ganske filisofisk person vil jeg si. Jeg elsker filosofi, grubling og metaforer, kanskje litt for godt for mitt eget beste. Jeg har nemlig blitt kalt en grubler av foreldrene mine.

Men jeg lar ikke dette "tankelivet" mitt komme i veien for skole og jobb om dere lurer på det

[Kammizez]

hva faen? bare fordi jeg har Aspergers så skal du få vite om jeg er løs eller aseksuell? flink med damer eller ikke? glem det! min diagnose skal ikke brukes som våpen, og den gir deg ikke rett til å blande deg inn i mitt intime liv

 

Dette svarer her er veldig interessant, og det er et godt eksempel på folk med Aspergers' manglende evne til å forstå sosiale situasjoner. Hva er grunnen til at du fullstendig mistolker spørsmålet hans som et angrep mot deg, og blir aggressiv? Han forsøkte ikke å bruke diagnosen som et "våpen" mot deg, og han prøvde ikke å blande seg inn i ditt intime liv. Du opprettet en tråd for at folk skulle kunne stille deg spørsmål, og han lurte på hvordan du er med motsatte kjønn. Enkelt og greit. Om du ikke ønsker å svare på det, er det såklart helt greit, men det kan fint sies på en høflig måte.

Så hva tenkte du når du leste spørsmålet, og hva fikk deg til å tolke det som et angrep?

 

Kan vel også legge til at dette innlegget heller ikke er ment som et angrep mot deg. Jeg er bare nysgjerrig på hvordan du tenkte.

Endret 15. desember 2013 av Kammizez

[AdNauseam]

jeg vet ikke helt nøyaktig hvor høy IQ han har, men han er dum. jeg vet ikke så mye om denne diagnosen, men jeg vet at han har det. så han har vell høyere enn 70, men virker ikke som om det er så veldig mye høyere enn det.

Sosial intelligens er ikke den eneste måten å være glup på, det er nok dette du ser.

[No Matter What You Say]

 

Aspergers er ikke en sykdom. En sykdom fortærer kroppen og ødelegger den med eller uten vertens medhjelp. Føler at jeg blir litt forbanna når folk sier slikt. Fordi folk som MEG beviser at det ikke er en sykdom. Nemlig fordi noen med Aspergers kan være nesten helt normale osv

 

Anyway

Jeg lar meg ikke manipuleres. jeg klarer å identifisere hva som er manipulering og hersking

 

Skjønner godt du blir forbanna. Det blir kompisen min også, sier "hvorfor han man ikke en syndrom for alle disse hypersosiale skravlebøttene også?"