Gå til innhold

Hvorfor er GUD en "han"?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Gi en mann en fisk, og han har mat i en dag.

Lær en mann å fiske, og han har mat resten av livet.

Lær en mann og gud, og se han sulte i hjel mens han ber for fisk.

Matt 6:26 "Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg."

 

Det er virkelig slik ! Du får alt det andre og mer enn det i tillegg !

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Akkurat den tekstbiten der, er den som enkelte "forståsegpåere" sier er en god indikasjon på at Jesus var en "oppvåknet"

 

Meget bra tekst

 

:)

Lenke til kommentar

Som jeg sa, lær en mann om gud, og han dør mens han ber etter mat. Kunne ikke fått en bedre bekreftelse enn fra IHS i egen person:)

Hvis du tar av deg de brillene som forvrenger teksten, Zepticon ser du at teksten sier at du ikke trenger å be om noe av dette, Gud vet at du trenger alt dette.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Hvordan skulle han kunne oppvekke andre om han selv ikke var oppvåknet ?

 

Det er nok ekspertisen fra andre filosofier og religioner som sier sånt. Buddha, som den "oppvåknede", "vekte" ikke opp andre, men han påpekte at vi andre var i en dyp søvn, og lagde en plan for hvordan vi på egen hånd, skulle komme oss ut av søvnen, og se virkeligheten for det den er, og ikke det vi tror den er.

 

Har ofte kommet over at kontemplerende kristne, faktisk opplever akkurat det samme "bliss", som en del mediterende buddhister gjør, og de gjør samme feilen, fordi de tror at dette "bliss" er endestasjonen, men det er det dessverre ikke - det må enda mer jobbing til før man er blitt våken nok

 

Det skakke værra lett, nei :wee:

 

Har du selv forsøkt å gå helt inn i stillheten, eller rettere sagt; foretatt et kyndig og kontrollert nervesammenbrudd? erfaringer ..

Endret av Bruker-95147
Lenke til kommentar

 

Det er nok ekspertisen fra andre filosofier og religioner som sier sånt. Buddha, som den "oppvåknede", "vekte" ikke opp andre, men han påpekte at vi andre var i en dyp søvn, og lagde en plan for hvordan vi på egen hånd, skulle komme oss ut av søvnen, og se virkeligheten for det den er, og ikke det vi tror den er.

 

Har ofte kommet over at kontemplerende kristne, faktisk opplever akkurat det samme "bliss", som en del mediterende buddhister gjør, og de gjør samme feilen, fordi de tror at dette "bliss" er endestasjonen, men det er det dessverre ikke - det må enda mer jobbing til før man er blitt våken nok

 

 

Vel, dette Buddah, kalte dyp søvn, kalte Kristus "død", alle rundt ham var "døde".

 

Eksempel 1: "En annen, en av disiplene, sa til ham: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» Men Jesus svarte: «Følg du meg, og la de døde begrave sine døde." (Matt 8:21)

 

Eksempel 2: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve." (Joh 5:25)

 

For å komme ut av "døden" og bli "levende" som Kristus, må de "døde" høre å gjøre det Kristus sier.

 

Ellers kan kristne "død" og bli "levende" igjen

 

Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. (Joh 11:25)

Endret av IHS
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Hva tror du om dette "bliss". som jeg nevnte i posten - jeg synes det er meget interessant, fordi at jeg har sett og hørt om samme erfaring hos forskjellige filosofier/religioner?

 

:)

Lenke til kommentar

Hva tror du om dette "bliss". som jeg nevnte i posten - jeg synes det er meget interessant, fordi at jeg har sett og hørt om samme erfaring hos forskjellige filosofier/religioner?

 

:)

Here is an outline of what the Catholic Church teaches about heavenly bliss:

  • It varies from one person to another, in correspondence to the state of the individual's union with God at the time of death.

  • Martyrs, virgins, and teachers of the faith receive a special mark or halo that denotes their dedication to Christ or his work during their lifetime.

  • Members enjoy the Company of the Elect — that is, each of the blessed takes delight in the others, including Our Lady, the angels, and the saints. How they lived on earth will give them affinities with certain of the blessed, though there will be full accord of spirit with all.

  • There will be the Resurrection, or restoration, of the body. The blessed in heaven will have the same bodies, however, those bodies will have special characteristics, including the following:

    • Splendor: Gives bodies a supernatural radiance and makes them beautiful to look at

    • Agility: Enables the glorified body to move through space in an instant

    • Subtlety: The complete subordination of the body to the soul, so that both are perfectly integrated

    • Impassibility: The glorified body no longer suffers and does not need to eat or sleep to preserve itself from wear and tear

Også i Buddhismen har vel dette med en himmelsk kropp i sin tro ?

Endret av IHS
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Here is an outline of what the Catholic Church teaches about heavenly bliss:

  • It varies from one person to another, in correspondence to the state of the individual's union with God at the time of death.

  • Martyrs, virgins, and teachers of the faith receive a special mark or halo that denotes their dedication to Christ or his work during their lifetime.

  • Members enjoy the Company of the Elect — that is, each of the blessed takes delight in the others, including Our Lady, the angels, and the saints. How they lived on earth will give them affinities with certain of the blessed, though there will be full accord of spirit with all.

  • There will be the Resurrection, or restoration, of the body. The blessed in heaven will have the same bodies, however, those bodies will have special characteristics, including the following:

    • Splendor: Gives bodies a supernatural radiance and makes them beautiful to look at

    • Agility: Enables the glorified body to move through space in an instant

    • Subtlety: The complete subordination of the body to the soul, so that both are perfectly integrated

    • Impassibility: The glorified body no longer suffers and does not need to eat or sleep to preserve itself from wear and tear

Også i Buddhismen har vel dette med en himmelsk kropp i sin tro ?

 

 

Det stemmer at buddhismen har sine tillegg, og forskjellige retninger, basert på det samme opphavet. Og endel av disse retningene, snakker om subtile bevissthetstilstander (devaer, buddha-natur osv), hvor man kan tro at både "sjel" og diverse gudommelige skapninger har sitt tilhold. Men, i selve originaltekstene er det fint lite av den typen informasjon, og slik jeg har forstått det, så er det fordi dette ikke er annet enn enda en illusjon, men av en slik art at den fanger "meditatoren", og han blir sittende fast i sin egen forestilling.

 

Disse tilstandene oppnår man i så kalt "Jhana-meditasjon", og jeg har hørt at både buddhistiske munker/laypersoner opplever dette, og har i det siste kommet over at en del mediterende kristne og muslimer har opplevd lignende, som de igjen har trodd var den "siste frelse", og dermed også bestemt seg for at "jobben er gjort".

 

Det er akkurat den erfaringen jeg lurer på om du også har gjort deg i din praksis?

 

Her er forøvrig noe hentet fra originaltekstene, og som sier noe om hva mesteren selv sa om saken

 

 

Once the Blessed One was staying at Kosambi in the simsapa[1] forest. Then, picking up a few simsapa leaves with his hand, he asked the monks, "What do you think, monks: Which are more numerous, the few simsapa leaves in my hand or those overhead in the simsapa forest?"

"The leaves in the hand of the Blessed One are few in number, lord. Those overhead in the simsapa forest are more numerous."

"In the same way, monks, those things that I have known with direct knowledge but have not taught are far more numerous [than what I have taught]. And why haven't I taught them? Because they are not connected with the goal, do not relate to the rudiments of the holy life, and do not lead to disenchantment, to dispassion, to cessation, to calm, to direct knowledge, to self-awakening, to Unbinding. That is why I have not taught them.

"And what have I taught? 'This is stress... This is the origination of stress... This is the cessation of stress... This is the path of practice leading to the cessation of stress': This is what I have taught. And why have I taught these things? Because they are connected with the goal, relate to the rudiments of the holy life, and lead to disenchantment, to dispassion, to cessation, to calm, to direct knowledge, to self-awakening, to Unbinding. This is why I have taught them.

"Therefore your duty is the contemplation, 'This is stress... This is the origination of stress... This is the cessation of stress.' Your duty is the contemplation, 'This is the path of practice leading to the cessation of stress.'"

 

Og du kan jo få en nydelig liten tekst om hele veien også:

 

 

 

The Grand Finali

 

Desires are of various levels,

Being the crude, middle, subtle.

All are the snars to trap wordlings

In all of their undertakings.

 

The crude one i based on matter;

Body, money as its anchor.

All things pleasant to five sense-doors

Are what they want more and more.

 

The middle kind is satisfied

With happiness that is acquired

Trough mind being peaceful, tranquilled.

It thinks the highest goal's fullfilled.

 

It shuns making strenuous effort;

Abhors attempt to move forward,

Wallows in self-complacency,

Thinking it's final victory.

 

What'ver pleases the eyes, ears, nose,

Tounge, touch they regard as foremost.

Other than these they do not care;

Of all else never are they aware.

 

The subtle is far developed;

Such mind does not prefer to stop,

It can't be naively content,

But looks forward to attainment

 

Of that Dhamma beyond mundane,-

That which never will wax or wane,

Being the crown of all that's good

Trancending all the magnitudes

 

Of astronomical brightness,

Being secure, stable, changeless,

Where mundane consepts are absent.

That's what's known as Enlightenment.

 

Let Buddhists sublimate their desires,

Whit their minds gradually purified

Until they reach the atmosphere

Where gods and men respect, revere

 

This is the highets benefit

Off'ring the viewpoint ultimate.

It seems so far, yet is so nigh

If we should have the will to try.

 

Where there's a will, there's a way

But we must first of all display

our faith, courage, resolution

To breasth the air of that Dimension.

 

In doing good there is the end,

Aspirants attain this point when

They reach the full-final victory

There comes to them the Grand Finali.

 

Supremely pure and calm are they,

Where Peace unruffled holds sway,

Absolute is their Perfection:

"Tis where aspirants are Enlightened.

 

Det jeg har uthevet, beskriver det stadiet jeg snakker om ..

 

:)

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Gjest Bruker-95147

 

Det stemmer at buddhismen har sine tillegg, og forskjellige retninger, basert på det samme opphavet. Og endel av disse retningene, snakker om subtile bevissthetstilstander (devaer, buddha-natur osv), hvor man kan tro at både "sjel" og diverse gudommelige skapninger har sitt tilhold. Men, i selve originaltekstene er det fint lite av den typen informasjon, og slik jeg har forstått det, så er det fordi dette ikke er annet enn enda en illusjon, men av en slik art at den fanger "meditatoren", og han blir sittende fast i sin egen forestilling.

 

Disse tilstandene oppnår man i så kalt "Jhana-meditasjon", og jeg har hørt at både buddhistiske munker/laypersoner opplever dette, og har i det siste kommet over at en del mediterende kristne og muslimer har opplevd lignende, som de igjen har trodd var den "siste frelse", og dermed også bestemt seg for at "jobben er gjort".

 

Det er akkurat den erfaringen jeg lurer på om du også har gjort deg i din praksis?

 

Her er forøvrig noe hentet fra originaltekstene, og som sier noe om hva mesteren selv sa om saken

 

 

Og du kan jo få en nydelig liten tekst om hele veien også:

 

 

Det jeg har uthevet, beskriver det stadiet jeg snakker om ..

 

:)

 

"IHS" :)

 

 

 

there is this passage from Mindfulness Bliss and Beyond (P 157) which might be relevant to your question: 'Bliss is the dominant feature of the first jhana...Indeed, mystic traditions more recent than Buddhism have been so overwhelmed by the sheer immensity, egolessness, stillness, ecstasy, ultimatenes, and pure otherworldliness of the first jhana that they have understood the experience as union with God. However, the Buddha explained that this is but one form of supramundane bliss and there are other forms that are superior'.

So, according to Ajahn Brahm, mystics from other traditions like Christianity achieved deep meditation states, but these were 1) not as deep as one can go (ie they seemed limited to the first jhana) and 2) they were wrongly interpreted in terms of union with God (which is wrong view, if one accepts the idea that seeing things as they really are means seeing things as the Buddha saw them). So I don't think that according to Ajahn Brahm mystics from other traditions can become Arahants.

Lenke til kommentar

Jeg vet ikke helt om det er riktig å definere Gud som en «Han» i dag da idéen om hva en mann er har med tiden forandret seg. Tradisjonelt er en mann bare en annen måte å si menneske på, på samme måte som når noen i dag -- feilaktig, etter min mening -- hevder at å være heterofil er å være normal. I denne tradisjonen er det kvinnen som er et «annet kjønn» (Simone de Beauvoir), definert av mennesket som noe annenrangs. Et menneske er en kjønnsløs normaltilstand kalt mann, for å si det på en annen måte, hvor kvinnen ikke er et menneske, men et objekt skapt for han

 

Når det da i Bibelen står at Gud skapte mannen i sitt bilde, så mener jeg altså at mann må tolkes som menneske i dag, og i dag har vi heldigvis andre tanker om hva et menneske er, hvilket inkluderer både kvinner og menn. Det blir også etter mitt skjønn problematisk å tilknytte Gud et mannlig pronomen etter vår tids kjønnsdefinisjon siden konseptet om «Ham» da defineres på våre premisser, noe som gjør Gud til et objekt snarer enn et absolutt subjekt.

Endret av Dr. Rumack
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...