Sliter sosialt

[Tvillingsjel]

Er vel ingen som sier at det blir lett, men det er det som må til om man ønsker å prate med folk.

 

Tipset om å øve på å prate med random folk synes jeg virker bra. Litt mindre press da.

[AnonymDiskusjon]

Det er strengt tatt ikke en irrasjonell frykt. Du er redd for å bli sosialt avvist. Mennesker er avhengige av å være sosiale for å overleve.

[...]

 

Der har du vel min tankegang i et nøtteskall. Det er så mye enklere å være stille. Følte jeg hadde ganske stor framgang når det kom til selvtillit mot slutten av ungdomsskolen, men den droppet ned av en eller annen grunn. Har ikke noe problem med å se folk i øynene, er bare redd for å bruke stemmen.

 

Om jeg skal komme med mine tips, er 17 år, har begynt på ny skole fire ganger og går 1vgs om igjen etter et dårlig år. Jeg har slitt en del med sykdom som har hatt en stor del av det hele, men tror jeg kan relatere noe til deg.

 

[...]

 

Sier vel egentlig aldri nei til folk, tingen er bare at folk sjeldent spør meg. De enste er vel mine to venner jeg ikke trives særlig med. For noen år siden sa jeg ofte nei til folk siden jeg heller ville hjem og spille, og tror kanskje det er det som har forårsaket det hele, men jeg har alltid vært en innadvent person.

 

Føler jeg har veldig god selvtillit generelt, utenom på det sosiale selvsagt.

Jeg er ganske atletisk bygd og legger ikke på meg noe særlig, så jeg synes selv jeg ser ganske bra ut. Går også på fotball to ganger i uka.

 

Hvis du ikke har lyst til å snakke med folk, så lar du være. [...]

 

Jeg har lyst, men ofte klarer jeg det bare ikke. Jeg er merkelig nok redd for å bli avvist, selv om jeg vet jeg ikke kommer til å bli det.

 

Jeg prøver å trene på det, og har tatt til meg rådene deres. Jeg klarer å snakke med folk jeg sitter ved, men det er ikke vanlig slike situasjoner byr seg. Hvor trygg jeg er kommer an på personen, som f.eks. tilfellet jeg nevnte ovenfor. På en vanlig dag kommer jeg til timen på minuttet (bor i nærheten), alle har satt seg, og jeg setter meg ved fyren ingen vil sitte hos. Jeg føler meg forpliktet til å sitte ved ham, siden jeg kjenner ham og ingen andre vil sitte med ham. Føler meg litt fastlåst.

 

Er reddere for å snakke med folk om det er flere som hører på. Dette gjør det også vanskelig om jeg prøver å ta kontakt med folk i friminuttet for eksempel, der alle er med sine venner.

 

Anonymous poster hash: 1c850...f58