flytte ut

[krossvoll]

Hei

 

Jeg har bestemt meg for å flytte fra min kone, vi har levd i ett ekteskap som gode venner noen år, og nå har jeg bestemt meg for å avslutte det, mens vi fremdeles er venner.

 

Jeg har skaffet meg leilighet og alt er klart, problemet/spørsmålet mitt er:

Jeg har ikke sagt til henne at jeg har bestemt meg for å flytte ut, dette grunnet våre to barn og den kommende julefeiring. Barna er 13 og 4 år, og jeg velger å vente med å flytte ut/si i fra pga av de.

 

Men samtidig har jeg dårlig samvittighet ovenfor min kone for å bare gå å late som ingenting.

 

Hva ville dere ha gjort?

[Kakeshoma]

 

 

nå har jeg bestemt meg for å avslutte det, mens vi fremdeles er venner.

 

Så det har begynt å rakne med andre ord?

Jævelig spesielt å skaffe leilighet osv uten å snakke med KONA. Høres trollsk ut.

[krossvoll]

Det er ikke så veldig spesiellt, jeg forklarer jo hvorfor, og det er jo slik at når en først forteller det, så ønsker man å komme seg bort snarest mulig...

[Pescado]

 

Barna er 13 og 4 år, og jeg velger å vente med å flytte ut/si i fra pga av de.

 

Jo lengre du venter jo hardere blir det for dem.

[OJ Doe]

Jeg er egentlig ikke helt overbevist om at trådstarter ikke er et troll.

 

Uansett. Du må jo snakke med kona. Dere har jo vært sammen lenge, så hun er sikkert forståelsesfull. Du skal ikke bare "si ifra". Dere skal snakke om sånt. At du bestemmer deg for å flytte, er ditt valg. Det er snart jul, og det vil være dumt å si ifra til barna nå. Du og din kone klarer helt sikkert å være gode venner, og ikke stresse med noe som helst, bare denne julen. I det daglige er det lett å klage og være misfornøyd, men om dere finner ut at dere skal gå fra hverandre, er det kanskje lettere å bare være sammen den korte stunden som er igjen. Snakk med kona, og si at du gjerne vil at dere skal være sammen til over nyttår. La barna få en siste jul med begge foreldrene sammen.

[vidor]

Det er trist å lese at du føler dette er eneste opsjon, selv om det nok er en grunn til at du føler det slik akkurat nå.

 

Ikke for å være ekkel og dømmende, men dette gjør mest sannsynlig en ubotelig psykologisk skade på barna. Det kan ødelegge en trygghet de er helt avhengige av for å fungere best mulig resten av livet sitt.

 

Det sjokket du skaper for din kone kan være stort selv om hun nok allerede vet at ting ikke er optimale slik du har forklart det og det kommer sannsynligvis også til å gå ut over barna. Nå vet jeg ikke hva som er forhistorien og forholdet dere har her og jeg skal således være forsiktig med å dømme noe jeg ikke vet noe om, men jeg synes du bør revurdere hva du har tenkt å gjøre videre her. Snakk gjerne med noen kompetente om dette før du gjør noe så drastisk, da minimerer du risikoen for skade for alle parter, inkludert deg selv.

 

Forsøker du å rømme vekk fra ditt selvvalgte ansvar som far uten engang å sørge for at barna har noe som helst av erstatning, eller anser du at det ikke er en del av ditt problem/ansvar fordi du er blindet av dine egne problemer ?

 

Jeg skriver dette for å dra fram noen momenter du kanskje ikke har tenkt godt nok over.

Det er lite informasjon å gå på så ta svaret for det det er. Et perspektiv av mange i denne saken.

 

En bok som kan hjelpe på å sette ting i perspektiv og være inspirerende er Emosjonell intelligens av Daniel Goleman. Det er en meget godt skrevet lettlest bok som tar for seg relasjonelle problemer og løsningsmodeller på en veldig jordnær måte av en løsningsorientert psykolog.

Den er dessverre ikke lengre i salg av forlag/bokhandlere men er å oppdrive hos bruktbokhandlere og biblioteker.

[Salt kjeks]

Herregud.. foreldrene bør ikke bo sammen på grunn av hensynet barna. Det er ikke bra for noen. Det kan fort skape problemer og konflikter som skader barna langt mer enn at foreldrene bor forskjellige steder. Foreldrenes trivsel er viktig for barnas trivsel. Dessuten ser jeg det ikke som riktig at foreldrene setter egne ønsker fullstendig til side. Jeg ville ikke ønsket at foreldrene mine bodde sammen bare av hensyn til meg, for å si det slik. Ingen flytter fra kone og barn uten å ha tenkt seg godt om, og spørsmålet var ikke hvorvidt han burde flytte ut. Det er utallige gode grunner for å oppløse en familie, og slik spørsmålet stilles bør vi legge til grunn at han har minst én av dem.

 

Ontopic: Hvis du tror du kan fortelle om planene til kona uten at det medfører fullstendig emosjonelt sammenbrudd er det nok greiest å si fra med det samme. I motsatt tilfelle kan det tenkes at det er greit å vente til etter jul, da det kanskje blir vanskelig å gjennomføre en fin julefeiring under slike betingelser. Du har sikkert en viss anelse om hvordan hun vil takle beskjeden.

[vidor]

Herregud.. foreldrene bør ikke bo sammen på grunn av hensynet barna. Det er ikke bra for noen. Det kan fort skape problemer og konflikter som skader barna langt mer enn at foreldrene bor forskjellige steder. Foreldrenes trivsel er viktig for barnas trivsel. Dessuten ser jeg det ikke som riktig at foreldrene setter egne ønsker fullstendig til side. Jeg ville ikke ønsket at foreldrene mine bodde sammen bare av hensyn til meg, for å si det slik. Ingen flytter fra kone og barn uten å ha tenkt seg godt om, og spørsmålet var ikke hvorvidt han burde flytte ut. Det er utallige gode grunner for å oppløse en familie, og slik spørsmålet stilles bør vi legge til grunn at han har minst én av dem.

 

Ontopic: Hvis du tror du kan fortelle om planene til kona uten at det medfører fullstendig emosjonelt sammenbrudd er det nok greiest å si fra med det samme. I motsatt tilfelle kan det tenkes at det er greit å vente til etter jul, da det kanskje blir vanskelig å gjennomføre en fin julefeiring under slike betingelser. Du har sikkert en viss anelse om hvordan hun vil takle beskjeden.

Du har helt rett i at dette er et mangfoldig problem. Barn merker og blir påvirket av mye mer enn man tror, og for mye negativitet mellom foreldrene er stressende og skadelig for barna. Det er ikke alltid at å opprettholde samlivet er en god løsning, men det lønner seg som regel å ta en dialog å se etter løsninger. Mange ganger går det an å finne løsninger fordi situasjonen ikke er så låst at det ikke er noen vei tilbake, men det er også muligheter til vekst om man velger å ta tak i dette på ordentlig vis. Man kan alltid lære seg teknikker som gjør at ting fungerer bedre og også se helhetlig på hva den enkelte trenger for å få ting til å fungere bedre.

 

Det er rart med det. Manualer får vi til det meste man kjøper, men ikke for å oppnå et bra samliv som er det viktigste for både trivsel og vekst. Derfor kan det være veldig bra å forberede seg på dette ved å sette seg inn i det f.eks via boken jeg tipset om for å bedre kunne håndtere konflikter på en konstruktiv måte før det ender opp med samlivsbrudd med alle de negative konsekvensene det har for de involverte partene.

Endret 22. desember 2013 av vidor

[krossvoll]

Jeg har tenkt på dette lenge, og nettop av hensyn til barna og min kone velger jeg å gjøre det slutt. Jeg mener at både min kone og jeg fortjener å leve sammen med noen som elsker oss. Og siden jeg desverre ikke lenger elsker henne, så må det bli slik. Når det gjeldet barna, så tar jeg selvfølgelig fullt ansvar for De, de skal være hos meg like mye som mor.

 

Min kone kommer nok til å få ett lite emosjonelt sammenbrudd, så dette er jo en av grunnene til at jeg ønsker å vente.

 

-> vidor. Jeg har tenkt lenge på dette, og vi har prøvd i flere år å få "gnisten" tilbake. Jeg er fremdeles veldig glad i henne, men som en venn og ikke som en kjæreste. Det blir helt sikkert ett sjokk for henne, men når hun får ting litt på avstand, så skjønner hun at det ikke burde ha kommet som ett sjokk.

[Mato]

jeg ville ventete til over jul , selv om det er surt for deg og gå inne med det så er det greit og klistre på seg et smil og sørge for at alle får en grei feiring .

[krossvoll]

jeg ville ventete til over jul , selv om det er surt for deg og gå inne med det så er det greit og klistre på seg et smil og sørge for at alle får en grei feiring .

Det er deg jeg også tenker...

[darkness|]

Du vet at dere må til mekling siden dere har felles barn? Har dere vært hos familievernkontoret?

[AnonymDiskusjon]

Jeg var i et forhold der min partner "plutselig" sa ifra at h*n ikke var glad i meg som kjæreste lenger, og ville flytte fra meg.

 

Vi hadde vært i et stabilt forhold i mange år, uten spesielle problemer, men der gnisten var borte. H*n hadde gått og tenkt på det i ca. halvt år, og kommet fram til at nå var det på tide å flytte ut.

 

Jeg burde så klart ha sett tegninga, men SVIKET jeg følte akkurat der og da, at personen jeg hadde opplevd så mye sammen med, ikke engang hadde klart å ta opp et så viktig tema EN ENESTE gang i løpet av det halve året, var forferdelig.

 

Selv om kanskje er det beste (både for deg og barna) må du huske at når noe sånt kommer VELDIG brått på, kan det skape store problemer. Jeg vil anbefale deg ha litt is i magen, ta det opp med kona på rolig måte, og ta det gradvis.

Anonymous poster hash: f3a73...514

[darkness|]

Enig med personen over her. Du skylder kona å gi det en sjanse. Fungerer det ikke da så vil det få en naturlig avslutning, og ikke en brå slutt som du skisserer først.

[krossvoll]

Jeg ser poengene i det dere sier, men samtidig er det ikke slik at vi ikke har pratet om ting. Hun har selv, tidligere i høst, spurt om jeg ønsker å skilles, svarte benektende på det da.. Men ting forandrer seg, og jeg har utsatt denne avgjørelsen i lang tid av hensyn til henne, men føler det er på tide å ta litt hensyn til meg selv også.

[darkness|]

Hvorfor benektet du det da?

[krossvoll]

Du vet at dere må til mekling siden dere har felles barn? Har dere vært hos familievernkontoret?

Mekling gjelde jo i hovedsak hensyn til barna, og nei vi har ikke det enda, det blir etter seperasjonen.

[krossvoll]

Hvorfor benektet du det da?

Jeg var ikke klar til å gjøre det da.. Det tok litt tid å bli sikker på at det var dette jeg ville.

[darkness|]

Du kunne ha svart at du var usikker hvis det var det du var..?

[krossvoll]

Du kunne ha svart at du var usikker hvis det var det du var..?

Det kunne jeg kanskje, men gjorde ikke det.