smultron Skrevet 6. desember 2013 Del Skrevet 6. desember 2013 http://www.dagbladet.no/2013/11/26/nyheter/innenriks/sture_bergwall/thomas_quick/30525517/ Tydeligvis er skandinavias største rettsskandale i nyere tid er resultat av terapi. En terapimetode som handler om å fremkalle fortrengte minner. Jeg har søkt litt rundt på dette med fortrengte minner. Selv om det er motbevist at det er mulig å fremkalle ting som er glemt og at det ikke er en naturlig reaksjon på traumatiske/dramatiske opplevelser, virker det som denne terapiformen fortsatt har godt rotfeste? Har lest litt rundt om dette og funnet en mengde spørsmål i forum osv. om "hvordan jeg skal gå frem for å anmelde læreren min som misbrukte meg for 30 år siden, når jeg ikke husker noen ting og må dikte opp?" Fant en artikkel om en dame som hadde anmeldt en som hadde vært nabo og kollega av foreldrene hennes i barndommen for seksuelle overgrep, som hun først hadde husket gjennom rosenterapi. Denne saken ble heldigvis henlagt, men hun fikk fortsatt 50 000(!) i voldserstatning fra staten. (oppdaterer når jeg har funnet igjen artikkelen) Kjenner også flere som har blitt overbevist om at de ble seksuelt misbrukt som barn av psykologen sin og fått beskjed om at de skal prøve å fremkalle disse minnene. Thomas Quick-saken er en skandale. Men er det ikke en liten skandale at helt uskyldige mennesker blir anklaget for å ha voldtatt og torturert barna sine, i dagens Norge? Lenke til kommentar
smultron Skrevet 6. desember 2013 Forfatter Del Skrevet 6. desember 2013 Og tilbake til trådtittelen - skjer dette fortsatt i så stor grad som jeg har fått inntrykk av? Lenke til kommentar
knopflerbruce Skrevet 6. desember 2013 Del Skrevet 6. desember 2013 Hvis man har en tilståelse blir det aldri en skandale, hvertfall etter mitt skjønn - hvertfall om man ser på rettsprosessen. Lenke til kommentar
smultron Skrevet 6. desember 2013 Forfatter Del Skrevet 6. desember 2013 Det er vel uansett en skandale når alt peker mot at en mann er uskyldig og han fortsatt blir dømt? Lenke til kommentar
knopflerbruce Skrevet 6. desember 2013 Del Skrevet 6. desember 2013 En tilståelse veier selvsagt meget tungt når man ikke har andre, gode kandidater. Lenke til kommentar
smultron Skrevet 6. desember 2013 Forfatter Del Skrevet 6. desember 2013 Hva er best - ingen gjerningsmann (og pågående etterforskning) eller feil gjerningsmann? Du er helt på villspor angående rettsvesenet, men også helt off topic. Lenke til kommentar
smultron Skrevet 6. desember 2013 Forfatter Del Skrevet 6. desember 2013 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=516520 Her er en link til saken. Summen på voldsoffererstatningen har jeg fra en annen artikkel. Uansett en syk sak og stakkars mann. Det må ha vært litt av et sjokk. Lenke til kommentar
knopflerbruce Skrevet 6. desember 2013 Del Skrevet 6. desember 2013 Hva er best - ingen gjerningsmann (og pågående etterforskning) eller feil gjerningsmann? Du er helt på villspor angående rettsvesenet, men også helt off topic. Det er interessant hvis en tilståelse er helt irrelevant for noe annet enn en eventuell straffeutmåling. DA er man på villspor! Jeg vil alltid ha rett mann dømt, men den som tilstår en forbrytelse har i de aller, aller fleste tilfellene begått den. Å avvise en tilståelse hvor motivet for en falsk tilståelse er vanskelig å finne er omtrent som å avfeie DNA-bevis. Lenke til kommentar
Kakofoni Skrevet 6. desember 2013 Del Skrevet 6. desember 2013 Nei, det er ikke mitt inntrykk at gjenkalling av "fortrengte" minner skjer i terapi lenger. Nå er psykologer litt uenig i om hva det vil si å ha "fortrengte minner", og det finnes argumenter for at traumatiske minner kan bli glemt, men de er i hvert fall enige i at det ikke finnes noen god grunn til å stole på fortellinger om disse minnene. Psykologen Elizabeth Loftus er en velkjent figur blant psykologer og psykiatere, og må ta en stor del av æren for at dette ikke gjøres mer. Hvis man vil "gjenopprette minner" er det i dag vanlig vitenskapelig praksis å samsvare dette med andre bevis fra andre kilder for å finne ut om det er noe hold i dem. Lenke til kommentar
smultron Skrevet 6. desember 2013 Forfatter Del Skrevet 6. desember 2013 Nei, det er ikke mitt inntrykk at gjenkalling av "fortrengte" minner skjer i terapi lenger. Nå er psykologer litt uenig i om hva det vil si å ha "fortrengte minner", og det finnes argumenter for at traumatiske minner kan bli glemt, men de er i hvert fall enige i at det ikke finnes noen god grunn til å stole på fortellinger om disse minnene. Psykologen Elizabeth Loftus er en velkjent figur blant psykologer og psykiatere, og må ta en stor del av æren for at dette ikke gjøres mer. Hvis man vil "gjenopprette minner" er det i dag vanlig vitenskapelig praksis å samsvare dette med andre bevis fra andre kilder for å finne ut om det er noe hold i dem. Det er godt å høre. Faren ligger vel i at mange har drevet med denne type terapi i flere tiår og da er det vanskelig å skulle ta en helomvending og innse at nesten alt arbeidet ditt har vært feil. Enda farligere hvis en sånn psykolog (Margit Norell i tilfellet Thomas Quick) har høy status og mange unge tilhengere. Begynte nylig å gå i terapi selv, hos en psykolog som er veldig kognitiv av seg. Jeg valgte ham litt på måfå, uten å sette meg inn i at det finnes forskjellige typer terapi. Men etter å ha lest en del om dette er jeg sjeleglad for at det ble ham! Lenke til kommentar
norskgoy Skrevet 9. desember 2013 Del Skrevet 9. desember 2013 Det er interessant hvis en tilståelse er helt irrelevant for noe annet enn en eventuell straffeutmåling. DA er man på villspor! Jeg vil alltid ha rett mann dømt, men den som tilstår en forbrytelse har i de aller, aller fleste tilfellene begått den. Å avvise en tilståelse hvor motivet for en falsk tilståelse er vanskelig å finne er omtrent som å avfeie DNA-bevis. Tilståelse, på samme måte med DNA, må ha sine tilleggsmomenter for å kontrollere sannhetsgehalten. DNA bevis har null verdi om man ikke klarer å finne andre opplysninger som kontrollerer for forhold der dna kan avsettes. Ellers er falske tilståelser i langt større grad et problem enn man antar. Lenke til kommentar
norskgoy Skrevet 9. desember 2013 Del Skrevet 9. desember 2013 Det er godt å høre. Faren ligger vel i at mange har drevet med denne type terapi i flere tiår og da er det vanskelig å skulle ta en helomvending og innse at nesten alt arbeidet ditt har vært feil. Enda farligere hvis en sånn psykolog (Margit Norell i tilfellet Thomas Quick) har høy status og mange unge tilhengere. Begynte nylig å gå i terapi selv, hos en psykolog som er veldig kognitiv av seg. Jeg valgte ham litt på måfå, uten å sette meg inn i at det finnes forskjellige typer terapi. Men etter å ha lest en del om dette er jeg sjeleglad for at det ble ham! Tja. Om du skal ha en norsk vri er det bare å starte med Bjugnsaken, der det gikk fullstendig bananas. Der "sakkyndige" så det meste. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå