Hvordan velger arbeidgiver kandidater? (økonomi og administrasjon)

[rikke_]

Heisann. Er det noen der ute som vet hvordan arbeidsgivere i eks. DnB, Nordea, KMPG, Sparebank 1 og lignende velger ut arbeidstakere? Etter studert 3.årig bachelor i økonomi eller underveis i utdannelsen. Ser de bare på karakterer, aktive studenter, eller ser de også på hvilken skole du har gått/går på? :-)

 

 

[steinrawr]

Den formelle utdannelsen din er i utgangspunktet bare billetten din inn i arbeidslivet. Arbeidsgivere leter etter noen som har relevant kompetanse, gjerne erfaring og som kan bidra til bedriften på en god måte. Jeg opplever ikke at karakterer er noe den gjennomsnittlige arbeidsgiver bryr seg om. Studentpolitiske aktiviteter og engasjement i organisasjoner både i og uten tilknytning til studiestedet er veldig ofte positivt. F.eks: , studentutvalg, røde kors og lignende. Hvis skolen har latt deg ta sertifiseringer er nok dette også positivt.

 

Det vil være intervjuer som avgjør om du du får jobb, og intervjuer er i stor grad basert på at du som person blir vurdert av en eller flere andre som vil bli kjent med deg, og dine kunnskaper for å finne ut om du passer inn og kan gjøre jobben de søker folk til. Altså hvem du er, og hvordan du fremstår har mye å si, og å være seg selv er ofte det beste. Du kan også bli bedt om å bevise din kompetanse og utfordret til å løse utfordringer på intervju.

[Christeven]

Når du søker på din første jobb etter studier innen økonomi er karakterer ekstremt viktig. Alle de selskapene du nevner får veldig mange søknader fra nyutdannede hvert år, og de fleste av dem har uoffisielle karrakterkrav. Dette avhenger selvfølgelig av typen stilling du søker, dagligbank på lokalkontor i larvik har ikke samme krav som junioranalytiker på hovedkontoret i oslo.

 

De viktigste faktorene arbeidsgiverene ser på når de velger ut kandidater for intervju, nyutdannede, er:

 

1. Karakterer

2. Tidligere erfaring fra deltidsjobber. Helst relevante jobber, men all erfaring er positivt.

3. Verv og andre fritidsaktiviteter som viser at du er en engasjert, aktiv og sosial person.

4. Velformulert søknad.

 

Deretter er det intervjurundene som veier tyngst. Det er vanligvis 1 og 2.gangs intervju, der 2.gangs intervjuet normalt inneholder en case. Jeg var nylig gjennom hele denne prosessen selv, så jeg har opparbeidet en god forståelse av hva flere av selskapene verdsetter.

 

Før noen kommer med den gamle reglen om at karakterer ikke er så viktig kan jeg fortelle at flere av mine medstudenter hadde veldig gode karakterer, men ingenting annet. Ingen deltidsjobb eller verv. De ble kalt inn på intervju til det aller meste, mens studentene med middels karakterer og masse verv slet betraktelig mer med å bli innkalt til intervju. Andre kan ha andre opplevelser, men i et stadig mer kompetitivt arbeidsmarked for økonomer, indikerer det for meg at karakterer spiller en stor rolle for arbeidsgiverne.

[rikke_]

Tusen takk for utfyllende svar!

[Hallman]

Når du søker på din første jobb etter studier innen økonomi er karakterer ekstremt viktig. Alle de selskapene du nevner får veldig mange søknader fra nyutdannede hvert år, og de fleste av dem har uoffisielle karrakterkrav. Dette avhenger selvfølgelig av typen stilling du søker, dagligbank på lokalkontor i larvik har ikke samme krav som junioranalytiker på hovedkontoret i oslo.

 

De viktigste faktorene arbeidsgiverene ser på når de velger ut kandidater for intervju, nyutdannede, er:

 

1. Karakterer

2. Tidligere erfaring fra deltidsjobber. Helst relevante jobber, men all erfaring er positivt.

3. Verv og andre fritidsaktiviteter som viser at du er en engasjert, aktiv og sosial person.

4. Velformulert søknad.

 

Deretter er det intervjurundene som veier tyngst. Det er vanligvis 1 og 2.gangs intervju, der 2.gangs intervjuet normalt inneholder en case. Jeg var nylig gjennom hele denne prosessen selv, så jeg har opparbeidet en god forståelse av hva flere av selskapene verdsetter.

 

Før noen kommer med den gamle reglen om at karakterer ikke er så viktig kan jeg fortelle at flere av mine medstudenter hadde veldig gode karakterer, men ingenting annet. Ingen deltidsjobb eller verv. De ble kalt inn på intervju til det aller meste, mens studentene med middels karakterer og masse verv slet betraktelig mer med å bli innkalt til intervju. Andre kan ha andre opplevelser, men i et stadig mer kompetitivt arbeidsmarked for økonomer, indikerer det for meg at karakterer spiller en stor rolle for arbeidsgiverne.

 

 

 

En hører ofte at karakterer er så viktig for nyutdannede siviløkonomer, men jeg er ikke så sikker på om det forteller hele sannheten. I artikkelen som var i DN her om dagen, ser en at 12% gikk ut med A i snitt, 64% med B, 23% C og 1% med D. Gjennomsnitts-studenten har altså gode karakterer.

 

Til sammenligning hører en ofte at det ikke er så altfor viktig med karakterer for siv.inger. Men hvis en ser på karakterstatistikken som tekna har av avgangskullet, gikk 6% ut med A , 39% med B, 35% med C, 2% med D og 18% fikk ikke vitnemål. Jeg vet jo ikke, men vil anta at de som strøk siste semesteret og ikke fikk vitnemål, ikke er toppstudenter.

 

Det er altså hvordan du gjør det i forhold til de andre studentene som er viktig. Hvis de fleste får A og B, vil arbeidsgiverne se A og B eller bedre. Om C er normalen, vil arbeidsgivere se C og bedre.

[Christeven]

Nå må du også ta med i betraktningen måten man regner ut snittkarakteren. I den mest brukte skalaen regnes A=5, B=4 osv, og snittet rundes opp til nærmeste hele tall. Det vil si at alle innen intervallet 3.5-4.49 regnes som å ha B i snitt. Der den første har 50% C og 50% B, mens den andre personen har litt over 50% B og litt under 50% A. Samme snittkarakter bokstavmessig, men praktisk talt en hel karakter forskjell i realiteten. Så det er ikke spesielt rart at ca 60% har B i snitt.

 

Dette vet selvfølgelig arbeidsgiverne, og du blir derfor ofte bedt om å skrive inn snittkarakteren i tallform. Mens noen ber deg krysse av A, A/B, B/A, B osv. Uansett så ser man forskjellen på ytterpunktene av B snittet ved å kun skumme over vitnemålet.

Endret 6. desember 2013 av Christeven

[logaritmemannen]

Hvordan arbeidsgivere velger kanditater er helt avhengig av fagområde, etterspørsel, karakterer, hvor du har studert, hvilken bransje du søker og hva slags type bedrift det er.

 

Jeg vil tippe at karakterer er viktigere innen økonomi enn f.eks. siv.ing, da det er mer etterspørsel etter jobbene der(altså færre jobber pr. utdannet person). Om man i tillegg satser på å få jobbe hos de mest attraktive bedriftene, så vil man konkurrere mot mange flere, og da pleier arbeidsgivere ofte å sortere ut ifra karakter. Det er ofte lettere å gjøre det slik enn å vurdere verv og søknader på de flere tusen jobbsøknader enkelte bedrifter mottar hvert år.

 

Mange arbeidsgivere tar nok også betrakning i hvor du har studert, enten om det var øk.ad. på NHH eller på en høyskole på eller annet (ukjent) sted.

 

Når man først har fått sin første jobb, er ikke karakterer like viktig lenger når man søker nye jobber, etter det jeg har hørt.

[ahpadt]

Kort svar: hver bedrift har ulike krav.

[Phil Leotardo]

så jeg har opparbeidet en god forståelse av hva flere av selskapene verdsetter.

Herlig svar, men gidder du skrive litt utfyllende her? Ganske interessant å lese erfaringer.

[Nik0]

I jobben jeg fikk etter studier virket det ikke som karakterene ble tatt med i vurderingen i det hele tatt. Jeg hadde fullført en grad og jobbet med det og det - og det var det de var på jakt etter. Selskapet mitt ser ut til å bevisst føre denne strategien, da alle i selskapet som er nye i høst var middelmådige/middelmådige+ studenter, men alle har relativt lik bakgrunn hva gjelder tidligere jobber og intiativ ved siden av studier.

 

Delvis enig med Christeven og jeg har lignende erfaringer fra andre søknadsprosesser, men jeg tror det varierer litt mer enn hva han tror. Ofte står det også i stillingsannonser, der de kun ønsker toppstudenter som søkere, noe ala "gode/sterke/fremragende akademiske resultater".

[OJ Doe]

Mange veldig gode svar i tråden, og TS har nok fått sitt spørsmål besvart. De store selskapene ser etter karakterer, veldig ofte. Spesielt slike som SR-Bank, ey, McKinsey etc. Andre selskaper, ofte tekniske selskape, som Aker og NOV er mindre opptatt av akademiske resultater for de med økonomibakgrunn, dersom de ikke skal jobbe direkte innen fagfeltet.

 

Det er nok en generell trend, og svært logisk. Om du skal jobbe direkte mot fagfeltet du har valgt, er akademiske resultater viktig. Det er jo derfor de ansetter deg. Om de trenger noen med forståelse for emne, i en stilling som omfatter flere andre momenter, vil kandidatene som har dårligere akademiske resultater, men relevant arbeidserfaring og verv være mer interessante.

 

Jeg studerer økonomi, men har teknisk bakgrunn, samt arbeidserfaring og mange verv. Til tross for middels karakterer, er jeg ettertraktet i mange nisjer, men kan se langt etter toppjobbene i DNB for eksmepel. En vennine har kjempegode resulater, iminimale verv, og ingen relevant erfaring. Hun er en prima kandidat for sånne som DNB og SR-Gruppen.

[€uropa]

Når det gjelder karakterer, er denne artikkelen interessant: http://www.dn.no/talent/article2717810.ece

 

Som man ser av tabellen, vil gode karakterer gjerne føre til bedre lønn, men er likevel ikke viktigere enn at for eksempel øvre kvartil av D-studentene tjener mer enn A-studentene gjør i snitt. Dette gjelder studenter som er uteksaminert etter 2006. Som det påpekes i artikkelen, vurderes man mest etter det siste man har gjort, slik at korrelasjonen mellom karakterer og lønn blir desto mindre jo lenger man har vært i arbeidslivet.

[ahpadt]

Hvordan kan det være en korrelasjon mellom karakterer og lønn? Spør du meg har en teoretisk eksamen null og niks å gjøre med med ting man faktisk gjør i arbeidslivet.

[€uropa]

Du har muligens rett, men det er gjerne det eneste markedsignalet arbeidssøkere har rett etter endt utdannelse. Selv om akademiske resultater ikke nødvendigvis reflekterer en persons evner veldig godt, er det logisk at en arbeidsgiver tenker at en A-student er flinkere og mer motivert enn en D-student.

[ahpadt]

Du har muligens rett, men det er gjerne det eneste markedsignalet arbeidssøkere har rett etter endt utdannelse. Selv om akademiske resultater ikke nødvendigvis reflekterer en persons evner veldig godt, er det logisk at en arbeidsgiver tenker at en A-student er flinkere og mer motivert enn en D-student.

 

Karakterer (eller evt hvilket universitet du kommer fra -- enkelte bedrifter er universitetssnobber) får deg kanskje inn døra til et intervju, men du må ha noe inni deg for å komme deg helt i gjennom søknadsprosessen.

Endret 7. desember 2013 av ahpadt

[OJ Doe]

 

Karakterer (eller evt hvilket universitet du kommer fra -- enkelte bedrifter er universitetssnobber) får deg kanskje inn døra til et intervju, men du må ha noe inni deg for å komme deg helt i gjennom søknadsprosessen.

 

Helt riktig, men problemet for de med dårligere resultater er ikke å overbevise på intervju, det er å komme dit.

[rikke_]

Takk for mye bra svar! :-)

Er det noen som erfaringer med å ha eks. deltidjobb i banker, eller bedrifter innen økonomi? Hvordan har dere kommet dere "inn" i det?

[Herr Brun]

Korrelasjonen kan jo være statistisk irrelevant eller en følge av dårlige undersøkelser, men det kan også være enten at det er en viss sammenheng mellom evner og karakterer og evner og lønn. Altså at en underliggende egenskap påvirker både karakterer og lønn positivt.

 

Eventuelt kan det jo være at de som er opptatt av å få gode karakterer deler noen karaktertrekk med de som er opptatt av å tjene mye og gjøre karriere.