Slå opp eller håpe han forandrer seg?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en jente i midten av 20-årene, og de siste fem årene har jeg vært sammen med en litt eldre gutt som bor et par timer unna. Han er min første kjæreste, var mitt første kyss, første seksualpartner, første alt.

 

Men han er ikke min første forelskelse.

 

Og der ligger problemet. Jeg er ikke forelsket i ham, og har aldri vært det. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, og da han viste interesse ble jeg sammen med ham mest fordi jeg var utrolig lei av å være singel og basically desperat etter en kjæreste.

 

Det er ikke noe spesielt gærent med han, og han har hatt flere damer før meg. Men det funker bare ikke for meg.

 

Skal ikke gjøre dette alt for langt, men vil komme med noen eksempler likevel.

 

• For eksempel synes jeg sexen er dårlig. Han er utrolig kjedelig i senga. Jeg fantaserer om å bli tatt litt hardt, mens han er sånn pusete og gjør alltid det samme. Har fortalt om mine preferanser, men det er ikke noe han vil prøve. Greit nok.

 

• Vi bor et par timer unna hverandre, og det blir mye reising, stort sett fra meg til han. Vi har hvert vårt liv og hver vår karriere, og ingen av oss kunne tenke seg å flytte.

 

• Jeg synes han er lat og tar meg for gitt. Det er dette som plager meg mest. Når jeg er hos ham er det alltid jeg som lager mat, vasker, rydder. I starten var jeg veldig glad i å gjøre søte små ting for ham. Som å legge igjen små lapper i huset etter at jeg hadde reist hjem, sende blomster og konfekt til kontoret hans på bursdagen, ta han med på overraskelsestur på restaurant og kino. Sånne småting som viser at jeg tenker på ham. Men han tok aldri hintet, og har aldri gjort noe sånt tilbake.

Nå er jeg på et stadium i livet hvor jeg føler det er feil å drasse ham med meg videre hvis jeg ikke ser noen framtid med dette forholdet. I tillegg er jeg lei av å føle meg tatt for gitt, og jeg begynner å bli såpass gammel at det snart er for sent å finne gode menn.

 

Jeg har også et brennende ønske om å kunne oppleve hvordan en ordentlig forelskelse er, og ikke minst hvordan det er å kunne få kjenne de følelsene tilbake fra en jeg liker og har lyst til å være sammen med. Og skal jeg virkelig leve resten av livet med dårlig sex?

 

Fram til nå har jo dette innlegget pekt i en tydelig retning: jeg må slå opp.

Men, her kommer motargumentene.

 

Jeg er nemlig redd for å ende opp alene. Jeg har som sagt et dårlig selvbilde, og er redd for å bruke 20 nye år på å finne neste kjæreste. I tillegg er jeg redd for at jeg skal finne ut at han faktisk var en bra kjæreste etter å ha rotet rundt på kjøttmarkedet en stund.

 

Også er han jo min første alt, og han har vært med meg gjennom fem veldig betydningsfulle år. Vi har skapt mange minner sammen, og han kjenner meg inn og ut. Skal jeg virkelig kaste det i vasken?

 

Og til sist: Jeg vil ikke såre ham. Jeg vet nemlig at han er utrolig glad i meg, dessverre mer enn jeg er i ham. Han er jo ikke slem, og jeg vil ikke at han skal bli lei seg.

 

 

Så her har dere min ganske kompliserte situasjon. Håper noen kan komme med konstrutive råd eller lignende erfaringer.

Anonymous poster hash: 4a910...62e

Anonymous poster hash: 4a910...62e

Anonymous poster hash: 4a910...62e

[Tvillingsjel]

Du er i midten av tyveårene sier du? Ikke for sent å finne noen!

 

For meg høres det ut som det beste for dere begge er at det blir slutt. Er utrolig flott å være forelsket og være sammen med den man føler er den rette. Har selv gjort dårlige valg på grunn av dårlig selvtillit før, så kan relatere meg til det.

 

Når ingen ønsker å flytte, så vil jeg si at det i seg selv er dårlig for fremtiden. Ikke bra at han ikke kan endre litt på sexen for å glede deg. Synes man godt kan eksprimentere litt basert på den andres ønsker eller fantasier. Det å bli tatt hardt er ikke akkurat ekstremt. Synes du selv lister opp mange gode grunner til hvorfor dere ikke bør være sammen.

 

Kan forstå redselen for å bli alene og ønsket om å være i forhold. Var selv i et dårlig forhold og var redd for å aldri finne noen andre om det ble slutt. Er lett å tenke slik, i alle fall om selvtilliten er dårlig.

 

Burde ta en prat med ham om fremtiden og hva han tenker kanskje?

[Gjest Bruker-182691]

Hvordan ser du ut? Jeg ville absolutt ikke sett meg fornøyd med dårlig sex, heller ikke ok eller grei sex.

[rockPaperScissors()]

Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på andre siden av gjerdet, og at du ikke har vært forelsket i han betyr ikke at du ikke kan bli det. Han tar deg ikke som gitt, han skjønner bare ikke hvordan du føler det akkurat nå. Det ville ikke vært noe nedelag om dere oppsøkte en samlivsterapaut for å snakke om disse tingene før det er for sent å snu.

 

Sett på den på den andre side. Man lever bare en gang, og brudd, singelliv, kortvarige forhold, og nye forelsker er en del av livet. Den som står stille lever ikke. Man vokser på alle valg man tar.

[fivebigcities]

Snodig om du må på nett for å spørre hva du skal gjøre, hvis det er slik at du ikke ser for deg å "drasse" med deg han videre. Da er det jo egentlig ganske opplagt hva du må gjøre. Og, uten at noen her kjenner hverken han eller forholdet deres, naturligvis, går jeg ut i fra at han fortjener å være med noen som trives i hans selskap, og har lyst til å være sammen med han. Så dump han. Jeg antar at han ville hatt ei høne å plukke med deg, hvis han likevel hadde fått vite hvordan du virkelig følte.

[Tvillingsjel]

Jeg har vanskelig for å se for meg at man plutselig blir forelsket i en man har vært sammen med i fem år uten være forelsket i. Han fortjener noen som erf orelsket i ham og du fortjener også å føle det

[Pernicious Weed]

Slå opp.

[Phate]

Og der ligger problemet. Jeg er ikke forelsket i ham, og har aldri vært det. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, og da han viste interesse ble jeg sammen med ham mest fordi jeg var utrolig lei av å være singel og basically desperat etter en kjæreste.

Anonymous poster hash: 4a910...62e

Anonymous poster hash: 4a910...62e

 

Anonymous poster hash: 4a910...62e

 

 

Du gjør både deg selv og ham en bjørnetjeneste ved å ikke terminere dette forholdet. Han fortjener da bedre enn som så, han fortjener vel å være med noen som faktisk er forelska i ham?

 

Dersom ingen av dere ønsker å relokalisere dere heller, og forholdet har vart såpass lenge og dere er i en slik alder, så høres det helt fjernt ut at dere skal stå å stange huet i veggen for dere selv. Dersom forholdet deres er såpass følelsesmessig dødt som det virker som det er fra din side, så bør du gjøre det rette. Ikke tenk på at alle minnene dere har skapt er bortkastet, gi det litt tid og kanskje dere kan fungere som venner. Minnene er uansett en verdi i seg selv, som ikke tapes med forholdet.

 

Og... Selvtillit-jeg-finner-ikke-kjæreste-på-20-år-til er en tåpelig og destruktiv tanke. Det er jeg sikker på at du vet selv også, hvis ikke tror jeg ikke du hadde satt ord på det.

 

...Er du såpass i tvil om forholdet ditt at du søker denne typen råd på nett, eller har hatt disse tankene i lange tider - og listen din med pros og cons er såpass grundig som den er, så tror jeg du allerede har svaret du leter etter. Å lete etter bekreftelse utenfra for å legitimere avgjørelsen vil heller ikke gjøre det noe lettere, om det er det du håper på.

[AnonymDiskusjon]

Vel, jeg tror de som har svart her er ute på jordet. Selvfølgelig burde du ikke slå opp.

 

Du kan jo spørre deg hvorfor du vet at han elsker deg, samtidig som du sier han tar deg for gitt?

 

Angående sexen, så er nok han også rimelig frustrert. Kanskje litt mer kommunikasjon hadde hjulpet?

 

Er visse muligheter for at jeg er en smule inhabil i denne saken.

 

Anonymous poster hash: e3b5a...038

[Tvillingsjel]

Du er vel ikke ham vel?

 

Virker litt rart å skulle være sammen med en man ikke er forelsket i og aldri har vært forelsket i. Kommunikasjon er alltid bra, men hva om følelsene uteblir og hva med spm om bosted? To timer unna hverandre er langt. Hjelper det virkelig om ene parten elsker den andre mens den andre ble sammen pga desperat ønske om kjæreste?

 

Hvorfor holde sammen? Begge fortjener kjæreste som elsker dem, god sex og noen som bor litt nærmere enn to timer.

 

Om du har noen gode argument for det motsatte, så kom gjerne med dem. Spent jeg

 

Kommunikasjon er veldig viktig og ang sexen så kan det jo hjelpe...

[rockPaperScissors()]

Jeg har vanskelig for å se for meg at man plutselig blir forelsket i en man har vært sammen med i fem år uten være forelsket i. Han fortjener noen som erf orelsket i ham og du fortjener også å føle det

Forelskelse slik jeg ofte opplever det, er 50% av tiden forelskelse, og 50% av tiden kjærlighetssorg. Selv om man er singel så går man ikke rundt å er nyforelsket hele tiden. Trådstarter vil jo bare oppleve å være nyforelsket virker det som.

[Gloria]

Uten å ha lest hele innlegget kan jeg si at det å vente på at folk skal forandre er en håpløs filosofi

[SkummelType]

Hva skal du med ham? Når han ikke gjør deg tilfreds eller glad, da måtte det da vel virkelig være bedre å finne seg noen som gjør det?

[Tvillingsjel]

Forelskelse slik jeg ofte opplever det, er 50% av tiden forelskelse, og 50% av tiden kjærlighetssorg. Selv om man er singel så går man ikke rundt å er nyforelsket hele tiden. Trådstarter vil jo bare oppleve å være nyforelsket virker det som.

Greia er vel at TS aldri har vært forelsket i ham. Greit at følelser forandrer seg over tid altså, det vet jeg. Hva om de følelsene aldri var der? Hun vil treffe noen å bli forelsket i.

[rockPaperScissors()]

Greia er vel at TS aldri har vært forelsket i ham. Greit at følelser forandrer seg over tid altså, det vet jeg. Hva om de følelsene aldri var der? Hun vil treffe noen å bli forelsket i.

Visst det føles verdt å kaste fem års stabilt forhold på båten for å bli forelsket, for all means, go for it. Go wild! Men vit at man gjør det med ett forholdsvis glorifisert bilde av hva man finner på andre siden av gjerdet. Kan hende at trådstarter klarer seg fint, men trådstarter bør først som sist bli mindre redd for å være singel, ellers havner hun bare inn i ett nytt forhold før hun rekker å se andre sider av livet.

[Tvillingsjel]

Det kan nok være en fallgruve ja. Synes likevel det er verdt å prøve å være sammen med noen man har følelser med. Hvorfor skal hun ta til takke? Hvorfor skal han? Greit atd ete ra tabilt, men det har ingenf remtid. Sexen er dårlig og ingen av dem ønsker å flytte på seg. Hun har ikke følelser for ham. Om hun ikke føler noe, sexen er crap og ingen vil flytte - så er det like greit å gjøred et slutt. Hadde du ønsket å ha det slik? Hadde ikke vært nok for meg.

 

Er alltid fordeler og ulemper med alt og ditt syn er vel så mye verdt som mitt, men jeg vet at jeg hadde ønsket mer og det tror jeg de fleste hadde.

[rockPaperScissors()]

Jeg hadde aldri orket å være sammen med noen jeg ikke likte og sexen var dårlig, men trådstarter har jo vært sammen med fyren i 5 år så jeg er ikke overbevist om at forholdet deres bare har vært elendig hele denne tiden. Men hva vet jeg? Jeg er bare en tilfeldig dude som liker å diskutere litt.

[Tvillingsjel]

Jeg hadde aldri orket å være sammen med noen jeg ikke likte og sexen var dårlig, men trådstarter har jo vært sammen med fyren i 5 år så jeg er ikke overbevist om at forholdet deres bare har vært elendig hele denne tiden. Men hva vet jeg? Jeg er bare en tilfeldig dude som liker å diskutere litt.

Grøss til skrivefeilene jeg får fra ipad!

 

Haha, joda. Vi kan jo håpe for både hans og ts sinskyld at det har vært fine stunder. Om de skal holde sammen burde de vurdere å flytte sammen og dessuten prate ut om sexen. Skulle jo tro at man blir glad i en person etter all den tiden.

 

Vi har i det minste prøvd å belyse flere sider for ts og så får hun tenke seg nøye om ang hva hun ønsker fra dette forholdet, enten avslutte eller gå videre.