Norske elever presterer dårligere

[eXalpha]

Norske barn er mer interessert i å henge med venner enn å gjøre det bra på skolen. Så ender de opp arbeidsledige hos Nav med sosial støtte. Mindre lekser, mindre skole og mer fritid er det skolebarn i vesten krever.

 

I Asia krever de mer skole og mer lekser. På grunn av frihet og fri tankegang går nå norske elever mot systemet istedenfor å følge systemet.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/William-12-sendte-19-sider-med-underskrifter-mot-lekser-til-Kristin-Halvorsen-6784634.html

 

Dette er et godt tegn på at norske barn sier at de ikke vil være roboter lenger, men samfunnet krever roboter for å overleve.

 

Dette er oppgaven til norske barn

1. Gå på skole

2. Ta utdanning

3. Jobbe for arbeidsgiver ut livet

4. Ta pensjon og dø

 

Dette er roboter som gjør, men norske barn krever forandring. De har ikke lyst å være robot som Asiatiske barn.

 

Østen kommer til å videreutvikle seg raskere fordi de har roboter som overfører kunnskaper. Vesten kommer til å utvikle seg treigere fordi barn ikke lenger har lyst til å følge robotsystemet til staten.

 

Romerne er roboter og staten Norge følger robotsystemet til romerne. For å la oss ta noen eksempler.

 

Romerne

Senat [stortinget]

Keiser [Konge]

Prefekter [domstolen]

 

Her kan dere se at romerne også har tredelt maktfordeling. Senatet var de som utropte hvem som kunne bli keiser. Prefektene bestemte om de ville arbeide for keiseren eller ikke. Om prefektene ikke likte keiseren drepte de han rett og slett. Keiseren hersket over befolkningen, men uten støtte fra Senatet er keiseren rett og slett maktesløs.

 

Mine kilder? Denne boken her.

http://www.amazon.com/Ancient-Rome-Illustrated-History/dp/0761479333

Endret 10. desember 2013 av eXalpha

[Aiven]

Norske barn er mer interessert i å henge med venner enn å gjøre det bra på skolen. Så ender de opp arbeidsledige hos Nav med sosial støtte. Mindre lekser, mindre skole og mer fritid er det skolebarn i vesten krever.

 

I Asia krever de mer skole og mer lekser. På grunn av frihet og fri tankegang går nå norske elever mot systemet istedenfor å følge systemet.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/William-12-sendte-19-sider-med-underskrifter-mot-lekser-til-Kristin-Halvorsen-6784634.html

 

Dette er et godt tegn på at norske barn sier at de ikke vil være roboter lenger, men samfunnet krever roboter for å overleve.

 

Dette er oppgaven til norske barn

1. Gå på skole

2. Ta utdanning

3. Jobbe for arbeidsgiver ut livet

4. Ta pensjon og dø

 

Dette er roboter som gjør, men norske barn krever forandring. De har ikke lyst å være robot som Asiatiske barn.

 

Østen kommer til å videreutvikle seg raskere fordi de har roboter som overfører kunnskaper. Vesten kommer til å utvikle seg treigere fordi barn ikke lenger har lyst til å følge robotsystemet til staten.

 

Romerne er roboter og staten Norge følger robotsystemet til romerne. For å la oss ta noen eksempler.

 

Romerne

Senat [stortinget]

Keiser [Konge]

Prefekter [domstolen]

 

Her kan dere se at romerne også har tredelt maktfordeling. Senatet var de som utropte hvem som kunne bli keiser. Prefektene bestemte om de ville arbeide for keiseren eller ikke. Om prefektene ikke likte keiseren drepte de han rett og slett. Keiseren hersket over befolkningen, men uten støtte fra Senatet er keiseren rett og slett maktesløs.

 

Mine kilder? Denne boken her.

http://www.amazon.com/Ancient-Rome-Illustrated-History/dp/0761479333

Jeg fulgte deg helt til du begynte å blande inn romerne. Mulig du har rett, men jeg er ikke overbevist.

 

Fiffig fakta: Kina har vel nettop tillatt science-fiction litteratur, fordi de har funnet ut at kreative mennesker i Vesten leser science-fiction.

[code]

Litt offtopic, men mange snakker om disiplin når det kommer til skolesystemet.

Men vi ser jo også hvordan Korea, Japan og Finland er meget høyt på selvmords listene.
Hvis mange av disse barna føler seg så "truet" til å gjøre det bra på skolen, og disiplinen skal være så sky-høy så kan det også ha negative konsekvenser.

 

En annen ting jeg har hørt om Japan, litt usikker på om det er rett, er at de har felles tester på skolen, og resultatet til alle på skolen blir hengt opp i gangene, altså som en konkurranse. Mener også å hørt at de plasserer barnene i klasser etter prestasjons nivå, altså er man best er man i A klassen. Da kan de ha lærere som tilrettelegger undervisningen etter elevenes nivå.

[Skatteflyktning]

 

Litt offtopic, men mange snakker om disiplin når det kommer til skolesystemet.

Men vi ser jo også hvordan Korea, Japan og Finland er meget høyt på selvmords listene.

Hvis mange av disse barna føler seg så "truet" til å gjøre det bra på skolen, og disiplinen skal være så sky-høy så kan det også ha negative konsekvenser.

 

Isåfall er det merkelig at selvmordraten blandt ungdom i Norge, med sin avslappede skole, er adskillig høyere enn Finland, Japan og SørKorea.

 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1414751/table/T1/

 

Kanskje ungdom fra disse landene ikke har tid til å planlegge å begå selvmord, og at dette er den negative konsekvensen du nevner?

[jjkoggan]

Asian cultures tend to be more conformist than European cultures, they are not encouraged to stand out or display individual creativity or ambition. This means that even though they score much higher academically, they tend not to apply that knowledge to produce as many innovative products. Instead, they specialize in copying very efficiently

 

Jante law in Norway likely has a similar impact, but to a lesser degree because creativity is encouraged as long as it is not boastful

 

The pisa is interesting but not the biggest factor in producing innovative products that create economic growth. Creative critical thinking and risk taking are perhaps more important

[Skatteflyktning]

 

The pisa is interesting but not the biggest factor in producing innovative products that create economic growth. Creative critical thinking and risk taking are perhaps more important

In as far as the PISA tests are to a large extent designed to measure critcal thinking that critique would seem to boil down to creative risk taking. Which is something where the US is perceived to outperform the rest of the world.

[jjkoggan]

 

In as far as the PISA tests are to a large extent designed to measure critcal thinking that critique would seem to boil down to creative risk taking. Which is something where the US is perceived to outperform the rest of the world.

Critical thinking also means questioning thought processes, challenging the accepted way of thinking. Asian students are taught to understand the classic arguments but not to create their own arguments outside of what they are taught. This cannot be measured by pisa

 

It is no coincidence that the usa is the most individualistic nation and considered by many to be the most innovative

Endret 10. desember 2013 av jjkoggan

[code]

  Isåfall er det merkelig at selvmordraten blandt ungdom i Norge, med sin avslappede skole, er adskillig høyere enn Finland, Japan og SørKorea.

 

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1414751/table/T1/

 

Kanskje ungdom fra disse landene ikke har tid til å planlegge å begå selvmord, og at dette er den negative konsekvensen du nevner?

Ser jeg burde prøvd å finne en statistikk over selvmord blant unge før jeg sa hva jeg sa. Men har forsatt litt tro på at miljøer som bygger forventinger til suksess og disiplin kan føre til flere selvmord senere i livet ved tilfeller hvor suksess ikke er oppnådd.

 

Men må si personlig er jeg ikke noen stor avhenger av det Norske systemet, mente bare at alle som ønsket så mye respekt og disiplin, kan ha negative konsekvenser. Men vanskelig å være for et system som syntes det er viktig å bryte ned kreativitet, og som prioriterer litteratur fra renessansen over for eksempel førstehjelp.

 

Fra egen erfaring virker det som nesten all skole før universitet er glemt hos de fleste jeg snakker med. Så og si alle jeg har snakket med som har fagbrev mener de første to årene på VGS var ubrukelig, og de lærte ikke faget før de ble lærling. Spør du disse menneskene om Norsk eller utenlands litteratur husker de ingen ting, og bortsett fra å sette dato på andre verdenskrig er det lite fra historien de husker. Gir man 10.klasse matte til disse menneskene så er det ikke mye de kan. Forsatt er de idag utdannet, og har en jobb hvor de tjener penger. Men man kan alltid spørre seg selv hvor mye av de første skoleårene de faktisk har fått utbytte for, og eller husker idag.

 

For meg er diskusjon om skole og utdanning vanskelig, jeg syntes det var absurd at jeg skulle velge karriere av så ung alder som 14, og med så lite karriere veileding vi hadde fått. Sitter også idag å klør meg i hode over at jeg må pugge hvorfor Karl Marx skrev det Kommunistiske Manifest for at jeg skal få lov til å lære meg programmering på et universitet. Folk idag vil lære hva de syntes er relevant og interessant, dette fører til at et utdatert skolesystem som bygger på at alle i verden skal bli lærere, dreper interessen for skole hos mange. Igjen fører dette til at folk faller utenfor, og en som kanskje hadde blitt verdens beste doktor ikke har mulighet på grunn av at han sliter med å finne interesse i historie og litteratur.

Endret 10. desember 2013 av Ares NOR

[Aiven]

Critical thinking also means questioning thought processes, challenging the accepted way of thinking. Asian students are taught to understand the classic arguments but not to create their own arguments outside of what they are taught. This cannot be measured by pisa

 

It is no coincidence that the usa is the most individualistic nation and considered by many to be the most innovative

Give Indonesia (or any other country of fair size) control of the world's reserve currency and it'll be the most innovative in 10 years, if not for other reasons that the talent always migrates to the money.

Endret 10. desember 2013 av Aiven

[Camlon]

Asian cultures tend to be more conformist than European cultures, they are not encouraged to stand out or display individual creativity or ambition. This means that even though they score much higher academically, they tend not to apply that knowledge to produce as many innovative products. Instead, they specialize in copying very efficiently

 

Jante law in Norway likely has a similar impact, but to a lesser degree because creativity is encouraged as long as it is not boastful

 

The pisa is interesting but not the biggest factor in producing innovative products that create economic growth. Creative critical thinking and risk taking are perhaps more important

 

Hvis det er tilfellet hvorfor er da Japan og Sør Korea nummer 1 og 2 i antall patenter per capita?

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_patents

 

Og USA plassering tror jeg har mye mer med innvandringen å gjøre enn med det amerikanske skolesystemet. Faktisk min erfaring med det amerikanske skolesystemet er at de ikke bidrar til kreativitet i det hele tatt. F.eks. mange elever hadde pugget fremgangsmetoden i matte, fordi oppgavene var så like. Jeg har mye kjennskap til kina og har aldri hørt lignende derifra. Det ville ikke ha fungert fordi oppgavene er forskjellige.

 

Kan vi ikke heller godta at elever fra asia er rett og slett flinkere enn oss fra vesten. Vi kan ikke være best i alt.

[BirgerCaC]

Det er ikke noe rart i at elever får langt mer dårlige resultater på skolen. Skolen har en rekke fag elevene ikke har bruk for. Jeg sikter da nå spesielt til ungdomsskole i og med at det er der PISA undersøkelsen ble tatt, og det er vell bakgrunnen for de nye resultatene om hvordan det går med norske elever i bla matematikk. Disse ungdomsskole elevene har tysk eller spansk, sløyd, kunst og håndverk, mat og helse, ny norsk og en rekke andre fag de ikke trenger.

 

Jeg mener at den ideelle utdanningen burde ha vært 4 år grunnskole hvor man lærer det grunnlegende. Jeg mener også at man burde begynne på skolen når men er syv år og ikke når man er seks år, slik man gjør i dag. Dermed en 4 års grunnskole hvor man lærer å lese, skrive, regne, det mest grunnlegende om historie, naturfag osv, og kanskje også f eks litt KRL slik at de kan lære seg hva religion er, og hva f eks muslimene mener. Deretter så mener jeg at det burde være en 4 åring ungdomsskole hvor de lærte engelsk, norsk, men da ikke nynorsk, og det ellers basic man trenger for å kunne leve.

 

Deretter en videregående på 6 år, hvor man i det første året lærte seg litt av hvert om forskjellig, og fant ut hva man skal bli i livet. Deretter så lærer de seg de de trenger i 4 år hvor man fokuserer på det du skal arbeide med. Hvis du f eks skal bli kunstner så driver du med kunst, og drar ikke dette inn i ungdomsskolen. Hvis du skal bli kokk så lærer du om mat, og lager mat og drar dermed ikke dette inn i skolen for alle. Skoledager på ca 4 timer og en time i uken hvor du kan gjøre arbeid som egentlig skulle ha vært lekser er også noe. Dermed kan eleven gjøre arbeidet på skolen, også slipper man dermed å drasse dette inn i hjemmet.

 

Mulig at jeg og mitt syn er for radikalt, men jeg mener ihvert fall at det ideelle skolesystemet burde ha vært slik som jeg har beskrev det.

[knopflerbruce]

Jeg er usikker på om den gamle heimkunnskapen fortsatt eksisterer, men den kan man hvertfall skrote. Det er slikt man lærer hjemme uansett. Jeg ville dog heller satt opp mer tid til naturfag enn matematikk dersom det blir gjort endringer. Matematikk er faktisk det faget vi bruker nest mest tid på i grunnskolen, så det bør ikke være der skoen trykker for at vi skal bli bedre.

[Skatteflyktning]

Ser jeg burde prøvd å finne en statistikk over selvmord blant unge før jeg sa hva jeg sa. Men har forsatt litt tro på at miljøer som bygger forventinger til suksess og disiplin kan føre til flere selvmord senere i livet ved tilfeller hvor suksess ikke er oppnådd.

Det er iblandt hyggelig å kunne finne tall som tilbakeviser almindelige oppfattninger som er feil, men klart selv om man kan tilbakevise disse med fakta betyr det ikke at den grunnleggende oppfattningene endres annet enn på overflaten

 

Men må si personlig er jeg ikke noen stor avhenger av det Norske systemet,....

Stort sett enig med din kritikk der, systemet jeg gikk igjennom forestår meg som målløst (eller muligens med mål som ikke ser ut til å ha hatt noen nytteverdi).

[Aiven]

Jeg er usikker på om den gamle heimkunnskapen fortsatt eksisterer, men den kan man hvertfall skrote. Det er slikt man lærer hjemme uansett. Jeg ville dog heller satt opp mer tid til naturfag enn matematikk dersom det blir gjort endringer. Matematikk er faktisk det faget vi bruker nest mest tid på i grunnskolen, så det bør ikke være der skoen trykker for at vi skal bli bedre

 

Eh nei. Jeg har lært mye der og jeg kommer fra et godt hjem. Folk som kommer fra mindre møblerte hjem enn mitt kan jo lære enda mer. Å lære å lage mat fra bunn av er jo fantastisk nyttig og praktiseres desverre ikke i alle hjem. Jeg har faktisk imponert endel utlendinger, også fra Sørøst-Asia, med ting jeg lærte i heimkunnskapen fra skolen.

Endret 10. desember 2013 av Aiven

[M98kF1]

Hva med lærerenes kunnskapsnivå*? Finnes det noe brukbar statistikk/undersøkelser over status i ulike land der? For det som overrasket meg mest når jeg havnet på andre siden av kateteret i klasserommet var hvor ekstremt nedsnødde en del lærere faktisk er. Særlig innen naturfag og matte på ungdomskole/barneskole er det mange lærere som ikke behersker det pensum de selv underviser i.

 

 

*Nei, kunnskapsnivå og antall studiepoeng er ikke det samme.

 

Edit: har f.eks "PISA-prøvene" blitt kjørt på "tilfeldig utvalgte" lærere i ulike land? Tror resultatene der hadde vært spennende.

Endret 10. desember 2013 av M98kF1

[code]

snip...

Liker hva du foreslår, uten at jeg kan dirkete si at systemet ville fungert. Det er viktig å være radikal med et system som åpenbart er utdatert.

 

Syntes at dagens skolesystem overprioriterer hva man kaller for allmennkunnskap, og under prioriterer ferdigheter og spesialisering. Vi vet at barn lærer best og raskest. Hvorfor er det da hensiktsmessig å drøye til personen har nådd en alder av 18-19 år før vi introduserer dem til spesialisering innen et felt når det kommer til høyere utdanning? Hvorfor er en elektriker klar for undervisning i elektro tidligere enn en doktor eller programmerer er klar for undervisning i sitt fagfelt?

Det er iblandt hyggelig å kunne finne tall som tilbakeviser almindelige oppfattninger som er feil, men klart selv om man kan tilbakevise disse med fakta betyr det ikke at den grunnleggende oppfattningene endres annet enn på overflaten

 

Stort sett enig med din kritikk der, systemet jeg gikk igjennom forestår meg som målløst (eller muligens med mål som ikke ser ut til å ha hatt noen nytteverdi).

Det er bra at du kommer med fakta som retter på mitt utsagn. Grunn til at jeg forsatt holder oppfattingen at forventninger har en del av skylden er at to hovedårsaker til selvmord i Japan er på grunn av arbeidsledighet og sosialt press. Hvor jeg har en tro at dette stammer fra miljø og oppvekst når det kommer til prestasjoner og suksess etter og igjennom utdanningen. Hvis sosialt press og forventninger øker seriøsiteten til eleven under utdanning som igjen øker gjennomsnittlig prestasjoner, ville man tro dette kan være katastrofalt for de som ikke får like gode resultater på skolen hvis det sosiale presset rundt utdanning er så høyt, hvor vi igjen ser at selvmord på grunn av arbeidsledighet for menn mellom 20-40 år er høy.

Endret 10. desember 2013 av Ares NOR

[BirgerCaC]

Helt enig med deg! Hva er vitsen med at en person skal vite litt av alt, og han ikke trenger å vite halvparten av det han har lært? Da er det mye bedre å spesialisere seg på sine områder, på det han skal bli i livet. Dette ville da ha gjort kunnskapen rundt diverse områder meget mye større, og det ville ha ført til at arbeid kunne ha blitt utført langt bedre når vi ser til det generelle. Man kunne også ha blitt meget mye bedre på områder hvor man trenger en vesentlig mye bedre kunnskap. F eks ved matte og naturfag som du da nevner!

 

Jeg er usikker på om den gamle heimkunnskapen fortsatt eksisterer, men den kan man hvertfall skrote. Det er slikt man lærer hjemme uansett. Jeg ville dog heller satt opp mer tid til naturfag enn matematikk dersom det blir gjort endringer. Matematikk er faktisk det faget vi bruker nest mest tid på i grunnskolen, så det bør ikke være der skoen trykker for at vi skal bli bedre.

Ja, den eksisterer faktisk fortsatt, bortsett fra at nå er det mann og kvinne som har dette. Ellers så lager man mat i timene, lærer hva som er sunt av mat, og lærer å f eks pynte. Å lære hva som er sunt gjør man vell i barnehagen og av sine egne foreldre. Å pynte er noe som man ikke trenger å dra inn i grunnskolen, og dette med å lage mat vile du ha lært uansett.

[BirgerCaC]

Hva med lærerenes kunnskapsnivå*? Finnes det noe brukbar statistikk/undersøkelser over status i ulike land der? For det som overrasket meg mest når jeg havnet på andre siden av kateteret i klasserommet var hvor ekstremt nedsnødde en del lærere faktisk er. Særlig innen naturfag og matte på ungdomskole/barneskole er det mange lærere som ikke behersker det pensum de selv underviser i.

 

 

*Nei, kunnskapsnivå og antall studiepoeng er ikke det samme.

 

Edit: har f.eks "PISA-prøvene" blitt kjørt på "tilfeldig utvalgte" lærere i ulike land? Tror resultatene der hadde vært spennende.

Hvis vi droppet mat og helse lærere, og diverse andre fag så kunne man ha fått spesialiserte lærere som spesialiserte seg på ett fag og ikke to eller tre fag. Man ville også ha fått flere timer til f eks matte, og kunnskapen generelt i disse fagene hadde blitt meget mye større. Dermed fil fordel for lærer og elev. Ved kortere dager for eleven vil det også bli kortere dager for lærer. Dermed får lærere mer fri.

 

Kunnskapen til lærere tror jeg alt er god, men jeg tror at vi hadde sette en økt motivasjon blant elever hvis man hadde kuttet ut mange av de unyttige fagene, kortet ned dagene og spesialisert seg på de viktige fagene. Nå for ikke så lenge siden så prøvde jo regjeringen valgfag som noe nytt i skolen. Dette er litt rart. De argumenterte med at elevene skulle få mer praktisk arbeid, og at det skulle bli gøyere på skolen. Jeg tror at det hadde vært mer artig for eleven å kunne kun drive med diverse praktiske ting, og dermed kunne få mer fri, og dermed være hjemme med f eks familie.

Endret 10. desember 2013 av BirgerCaC

[knopflerbruce]

 

Eh nei. Jeg har lært mye der og jeg kommer fra et godt hjem. Folk som kommer fra mindre møblerte hjem enn mitt kan jo lære enda mer. Å lære å lage mat fra bunn av er jo fantastisk nyttig og praktiseres desverre ikke i alle hjem. Jeg har faktisk imponert endel utlendinger, også fra Sørøst-Asia, med ting jeg lærte i heimkunnskapen fra skolen.

 

OK, da har du hatt mer nytte av den enn det jeg har. Jeg lærte intet annet nyttig enn at næringen i potetene sitter nærmest skallet - lite å skrive hjem om.

[BirgerCaC]

Når man f eks tenker på tysk. Hvem har bruk for dette? Jeg kan ett ord på tysk og det er tyskland som er Deutschland tror jeg Også danke som betyr takk. Ellers så kan jeg vell også noen tall, men ellers så er det ikke mye som jeg kan av tysk. Når jeg drar til tyskland så snakker de fleste Engelsk. Det er null problem for meg å snakke engelsk med tyskere, og de forstår meg og engelsk fint. Hvorfor skal jeg da kunne tysk?

 

Spansk ser jeg er litt mer viktig, men likevel unødvendig å ha de i flere timer. Mulig om du skal til ferie i chile eller Spania så trenger du det kanskje, men de fleste som driver innen turisme kan engelsk. Det er vell nærmest ett krav, så jeg skjønner heller ikke dette med spansk, og når det kommer til nynorsk så skjønner jeg i hvert fall ikke. De som snakker nynorsk forstår bokmål og de som snakker bokmål forstår nynorsk. Da er det bedre å prioritere norsk, som mange ikke ordentlig har lært seg etter det jeg ser. Om man skal bli en sekretærer så har man kanskje bruk for nynorsk, men da kunne de like gjerne ha lært seg dette på videregående hvor de også da lært mer om det de skal bli i livet, og dermed ikke gå flere på universitet på grunn av dette. Dermed også slippe disse studielånene, samt mange år hvor du egentlig ikke gjør noe nytte.

Endret 10. desember 2013 av BirgerCaC