Så omsider ferdig siste sesong av LOST

[medlem-124997]

Jaa. serien i sesong 6 kontra sesong 1 er jo noe ganske annet.
Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om jeg likte slutten eller ikke.

Men det skal sies at jeg nesten ramlet utav sofaen av latter når det viste seg at hele greia med den tusen år gamle lysende hula og fossen var at det var ei svær topp/kork nedi vannet, og at alt Jack trengte å gjøre var å sette toppa tilbake på plass slik at badekaret kunne fylles med vann igjen.
Heeheheheheh.

Høres ut som noe jeg kunne skrevet i en TVserie sjæl.

Samtidig lurer jeg på hvorfor Michael og Walt ikke var i kirka på slutten? Michael var jo fanget på øya som ett whisper så den kan jeg se. Men Walt var jo bare snill gutt.
Ihvertfall når han ikke brant ned flåter og tømte rottegift i vannflaskene til asiatere.

[AdNauseam]

Lost ble bare ødelagt. Første og andre sesong var sinnsykt bra. Tredje sesong var bra den også, men deretter begynte det å dabbe av, og slik gikk utviklinga...

 

Nå virker det som at den knappen de måtte trykke bare var noe tull forfatterene tok med for at det skulle være noe mystisk. For at de i det hele tatt skulle kunne fortsette serien og tjene penger på det.

 

Lost startet som noe alle snakket om, og endte med noe alle hadde glemt ut/fotrengt.

Endret 3. desember 2013 av Stian Aarskaug

[Krokanrull]

Jeg syns Lost ble bare bedre og bedre. Sesong 1 var dramaserie, så ble det sci-fi. Det likte mange dårlig, dessverre. Musikken til Michael Giacchino er fantastisk, karakterene er utrolig bra skrevet. Herlig serie. Men forvirrende slutt? Sir, yes, sir.

[Mannen med ljåen]

Jeg hoppet av uti andre sesong, tror jeg det var.

Det ble bare flere og flere spørsmål, og ingen skikkelige svar.

Til slutt gadd jeg bare ikke å følge med.

[medlem-124997]

Jeg ramla av når det gikk på tv jeg også. Men elsket de to første sesongene så jeg svor å se det ferdig. Nå har jeg sett alt på Netflix.
Jeg måtte jo bare følge med selv om jeg rista mye på hodet.
Og det er akkurat det at det endret sjanger som forvirret meg. Funka skikkelig bra som triller. Var vel 13 når det startet på tvnorge for første gang og holdt på å skite meg ut av spenning. Spesielt når det viser seg at Ethan allerede var på øya!!
Men så bare slår det helt feil ut etter den tredje sesongen, vi begynner å reise i tid og alt tar bare helt av.

 

Det ble vanskelig å henge på til slutt.

[Gouldfan]

Heroes litt i samme gate vel, vet ikke hvordan den serien sluttet heller...

[Choekaas]

 

Men det skal sies at jeg nesten ramlet utav sofaen av latter når det viste seg at hele greia med den tusen år gamle lysende hula og fossen var at det var ei svær topp/kork nedi vannet, og at alt Jack trengte å gjøre var å sette toppa tilbake på plass slik at badekaret kunne fylles med vann igjen.

 

 

Samtidig lurer jeg på hvorfor Michael og Walt ikke var i kirka på slutten? Michael var jo fanget på øya som ett whisper så den kan jeg se. Men Walt var jo bare snill gutt.

Ihvertfall når han ikke brant ned flåter og tømte rottegift i vannflaskene til asiatere.

 

Det jeg likte ved fossen og lyset, eller The Heart of The Island som det het i serien, er hvordan det var så bredt og kunne tolkes på mange ulike måter.

 

Jeg ville hatet om svaret på alt var bare et forskningseksperiment som gikk galt eller at øya var en UFO.

 

The Heart of The Island består av et lys. Moderen forteller at dette lyset eksisterer i hvert eneste menneske, at vi ønsker mer av det og at det egentlig er "Life, death and rebirth". Veldig klassiske elementer her. Hva er dette lyset? Hva er det vi allerede har, men ønsker mer av?

Er dette Lyset en fysisk manifestering av tid?

 

Dette var en serie som stadig flyttet seg i tid. Ved hjelp av flashbacks, flashforwards, ulike minner og til og med tidsreising. Dette var en serie som handlet om livet, døden og gjenfødselen ved at øya var et metaforisk purgatory for dem alle. Slik Jack sier i den tredje episoden i sesong 1:

"I don't want to know. It doesn't matter, Kate, who we were - what we did before this, before the crash. It doesn't really... 3 days ago we all died."

 

Vi fikk også et glimt av etterlivet i sesong 6. De som dør på øya dukker opp igjen som spøkelser eller andre visjoner. Noen blir værende som "whispers". Den tok for seg nytt liv og problemene rundt det (graviditetsproblemene osv.)

 

Til og med røykmonsteret er en personifisering av Døden. Utseendemessig så ligner den på røyk, som vi kan knytte opp mot røyken fra flammer, katastrofer og vulkanutbrudd. Ødeleggelse. Den kan dukke opp som døde mennesker. Vi hadde til og med en episode ved navn "This place is death".

Mens øya og Jacob gav nytt liv. Folk ble helbredet. Vi hadde gjennomgående temaer med sort og hvitt helt siden begynnelsen.

 

 

I denne scenen, fra den første episoden i serien, sier John Locke:

 

"Backgammon is the oldest game in the world. Archeologists found sets when they excavated the ruins of ancient Mesopotamia. Five thousand years old. That's older than Jesus Christ.

(...)

Two players. Two sides. One is light... one is dark."

 

 

------------------------------------

Lost var et stort spill. Et gigantisk puslespill, hvor vi skulle sette sammen brikkene i steden for at de fortalte det rett ut. Spillet er eldgammelt og strakk tilbake tusener av år, som vi lærte gjennom serien. Alt i alt var det to spillere. Det var kampen mellom Jacob og MIB, godhet og ondskap, liv og død.

 

-------------------------------------

 

 

Det at det i serien ble fremstilt som en hule hvor vann ledet ned inn i et stor hull hvor det kom lys ut fra synes jeg var svært passende. Ikke bare kom assossiasjonene med The Well of All Souls, men det gav en god tilknytning til luka i sesong en. Locke søkte meningen, han ville vite svaret på øya og han kom til en stor sjakt og ble presentert med et lys.

 

 

Dette stedet er fylt med symbolikk. Det har blitt skrevet mye om The Heart of the Island. Mye kan trekkes ut herifra, slik som det symbolske for The Great Mother og The Womb. Hvordan det er kilden til liv. Hvor vi kommer fra. Moderen er ofte knyttet opp mot fertilitet, livet, gjenfødsel osv. Den første karakteren i seriens kronologi er en navnløs karakter som heter, ingen ringere enn, "Mother". De rike referansene gjennom serien til Jomfru Maria, gjennom Emily Locke, moren til John som påstod han ble til ved en jomfrufødsel (dette er i sesong 1), de utallige jomfru Maria-statuettene, de bibelske drømmene til Charlie hvor han drømmer om Claire fremstilt som henne og mye mer. Vannet er en klar referanse til døpelsesprosess. Hvorfor klar referanse? Jo, for vi ser dette mange ganger i serien. I episoden "Fire + Water", som handler om det, men også handler om liv og død. Vi ser at i The Temple, hvor det er et basseng med vann som helbreder folk og The Light er i dette bassenget. Jacob holder på å drukne Ricardo før han overrekker han en spesiell posisjon. John Locke sine stadige scener i regnet hvor han takket for å ha sjansen til å endelig gå igjen. Det å bli The Protector av øya innebærte i overrekkelse av vannet osv.

 

 

Nede i denne hula er det et rundt basseng hvor en steinkork praktisk talt holder alt i balanse. Ved å fjerne dette, fjernes også kraften til øya. Røykmonsteret eller "The man in black" mister alle krefter og øya mister energien som holder alt oppe. Den synker. Den korken holder alt i balanse. Hmm, dette høres kjent ut:

 

 

 

Igjen så er det Desmond som redder dagen, slik som i sesong 2.

 

 

Michael og Walt

 

De var ikke i kirken, fordi de var ikke klare til å "bevege seg videre". Mange andre var heller ikke i kirken, deriblant Ben som ønsket å bli i Afterlife litt lenger.

 

 

 

Nå virker det som at den knappen de måtte trykke bare var noe tull forfatterene tok med for at det skulle være noe mystisk. For at de i det hele tatt skulle kunne fortsette serien og tjene penger på det.

Knappen var ikke noe tull. "The Swan"-stasjonen lå over en lomme med den samme katastrofale energien (The Light) som vi så holdte på å knuse hele øya på slutten av "The End".

The DHARMA Initiative drillet ned i denne energien, som skapte katastrofale følger. Komputeren holdt energien i sjakk, ved at hver gang den bygget seg opp, trykket man inn en kode for å "discharge" den.

 

Forfatterne ønsket å avslutte serien etter tredje sesong, men ble pushet på av ABC om å holde det lenger. Du har rett i at det var et ønske om å tjene penger (ikke forfatterne, men sjefene i ABC). Hadde det ikke vært for forfatterne, og da Damon Lindelof og Carlton Cuse i spissen, hadde vi hatt Lost fremdeles i dag.

Kilde: Official Lost Podcast og dette intervjuet:

 

 

 

Jeg kan forstå at det er vanskelig å henge med, men dette var den type historie de ønsket å fortelle. Det er ganske mye å diskutere i en slik serie og spesielt den siste sesongen som var veldig spirituell og gir rom for mange tanker. Setter man seg inn i det er det veldig mye som henger på greip og som passer sammen med alle sesonger.

 

Endret 3. desember 2013 av Choekaas

[AdNauseam]

Jeg syns Lost ble bare bedre og bedre. Sesong 1 var dramaserie, så ble det sci-fi. Det likte mange dårlig, dessverre. Musikken til Michael Giacchino er fantastisk, karakterene er utrolig bra skrevet. Herlig serie. Men forvirrende slutt? Sir, yes, sir.

Tja, spør du meg så var det ikke kvalitet over serien etter hvert. Noen av karakterene ble også veldig irriterende (hint hint Kate.. og John).

 

Tror karakteren jeg likte best var Sawyer.

 

 

Hva er galt med dramaserier? Må ikke forveksles med såpeopera eller gossip-serier, og heller ikke Hotel Cæsar. Det er mer fantasy enn drama! Blir helt tullete i hodet av å se på det.

 

 

Jeg ramla av når det gikk på tv jeg også. Men elsket de to første sesongene så jeg svor å se det ferdig. Nå har jeg sett alt på Netflix.

Jeg måtte jo bare følge med selv om jeg rista mye på hodet.

Og det er akkurat det at det endret sjanger som forvirret meg. Funka skikkelig bra som triller. Var vel 13 når det startet på tvnorge for første gang og holdt på å skite meg ut av spenning. Spesielt når det viser seg at Ethan allerede var på øya!!

Men så bare slår det helt feil ut etter den tredje sesongen, vi begynner å reise i tid og alt tar bare helt av.

 

Det ble vanskelig å henge på til slutt.

Omg. Jeg har jo Netflix. O.O

 

Jeg synes fortsatt Lost var koselig å se på selv i sesong 6, men det har ikke med kvaliteten på serien å gjøre. Det er vel mer pga. nostalgi og den fine, koselige øya vi alle elsker.

 

 

Heroes litt i samme gate vel, vet ikke hvordan den serien sluttet heller...

Heroes? Du mener serien som endret storyline så mange ganger at serien mistet helt mening? Det også var en serie som begynte veldig bra, og endte som søppel. Ødelagte karakterene gjorde de også.

[AdNauseam]

[...]

 

 

Knappen var ikke noe tull. "The Swan"-stasjonen lå over en lomme med den samme katastrofale energien (The Light) som vi så holdte på å knuse hele øya på slutten av "The End".

The DHARMA Initiative drillet ned i denne energien, som skapte katastrofale følger. Komputeren holdt energien i sjakk, ved at hver gang den bygget seg opp, trykket man inn en kode for å "discharge" den.

 

Forfatterne ønsket å avslutte serien etter tredje sesong, men ble pushet på av ABC om å holde det lenger. Du har rett i at det var et ønske om å tjene penger (ikke forfatterne, men sjefene i ABC). Hadde det ikke vært for forfatterne, og da Damon Lindelof og Carlton Cuse i spissen, hadde vi hatt Lost fremdeles i dag.

Kilde: Official Lost Podcast og dette intervjuet:

 

 

 

Jeg kan forstå at det er vanskelig å henge med, men dette var den type historie de ønsket å fortelle. Det er ganske mye å diskutere i en slik serie og spesielt den siste sesongen som var veldig spirituell og gir rom for mange tanker. Setter man seg inn i det er det veldig mye som henger på greip og som passer sammen med alle sesonger.

Takk for det lange innlegget, er nødt å se alt jeg ikke har sett.

 

 

Jeg elsker slike type serier, men det er veldig tydelig at serien hadde vært en annen om penger ikke hadde vært inne i bildet, om forfatterene hadde fått skrevet det slik de ville, om de ønsket å lage det best mulig.

 

 

Lost kunne lett ha vært min favorittserie, hadde bare ting vært litt annerledes.

[Choekaas]

Takk for det lange innlegget, er nødt å se alt jeg ikke har sett.

 

 

Jeg elsker slike type serier, men det er veldig tydelig at serien hadde vært en annen om penger ikke hadde vært inne i bildet, om forfatterene hadde fått skrevet det slik de ville, om de ønsket å lage det best mulig.

 

 

Lost kunne lett ha vært min favorittserie, hadde bare ting vært litt annerledes.

Ja, det hadde vært interessant å se hvordan det hadde vært. Ønskescenarioet deres var en tre-aktsstrukurert serie hvor første sesong handlet om karakterene, hvordan de overlevde på øya og kampen om å bli reddet. I andre sesong ville vi se noen av karakterene forlate øya, mens resterende ble. På øya ble det enda mer farlig og dramatisk, mens karakterene som forlot blie mer depressive og innså at de aldri skulle dra. Og i siste sesong ville vi se dem returnere og kjempe mot den store trusselen for å redde øya.

 

 

TV-serieverdenen er vanskelig. Noen ganger unner jeg folk som J.K. Rowling som har alle karakterene sine på bordet, styrer alt fritt etter hvordan hun vil. Ingen kontrakter med skuespillere, budsjett, griske sjefer, locationproblemer og andre ting som kan hindre henne i å skrive historien slik hun vil.

 

 

Med Lost så er det mye jeg ville ha forandret, men mye jeg liker svært godt slik det ble til slutt.

 

[MrL]

Lost ble bare ødelagt. Første og andre sesong var sinnsykt bra. Tredje sesong var bra den også, men deretter begynte det å dabbe av, og slik gikk utviklinga...

 

Nå virker det som at den knappen de måtte trykke bare var noe tull forfatterene tok med for at det skulle være noe mystisk. For at de i det hele tatt skulle kunne fortsette serien og tjene penger på det.

 

Lost startet som noe alle snakket om, og endte med noe alle hadde glemt ut/fotrengt.

 

Jeg tror grunnen til at dette dabbet av for noen er fordi folk rett og slett ikke får med seg hva som skjer/går glipp av en episode, eller ikke har hjernekapasitet til å skjønne logikken - noe som er fullt forståelig: Lost er uhyrlig komplisert.

 

Lost er en stor gåte, alle gåtene i serien er det en forklaring bak.

 

Personlig er for meg det eneste som er trist med Lost er det faktum at jeg aldri vil oppleve en like stor TV opplevelse igjen, aldri har jeg vært borti en mer spennende serie.

Endret 3. desember 2013 av MrLG

[Uderzo]

Ja, det hadde vært interessant å se hvordan det hadde vært. Ønskescenarioet deres var en tre-aktsstrukurert serie hvor første sesong handlet om karakterene, hvordan de overlevde på øya og kampen om å bli reddet. I andre sesong ville vi se noen av karakterene forlate øya, mens resterende ble. På øya ble det enda mer farlig og dramatisk, mens karakterene som forlot blie mer depressive og innså at de aldri skulle dra. Og i siste sesong ville vi se dem returnere og kjempe mot den store trusselen for å redde øya.

 

 

TV-serieverdenen er vanskelig. Noen ganger unner jeg folk som J.K. Rowling som har alle karakterene sine på bordet, styrer alt fritt etter hvordan hun vil. Ingen kontrakter med skuespillere, budsjett, griske sjefer, locationproblemer og andre ting som kan hindre henne i å skrive historien slik hun vil.

 

 

Med Lost så er det mye jeg ville ha forandret, men mye jeg liker svært godt slik det ble til slutt.

 

Ja, TV-serieverden er brutal, spesielt på de store nettverkene som ABC, CBS, NBC osv. Serieskaperne får så lite frihet og er på så korte bånd at de konstant står i fare for å bli kvelt. Det må være veldig tøft å jobbe i den bransjen. Heldigvis gjør kabel/premium kanalene det svært godt om dagen, serieskaperne har litt mer frihet i det miljøet.

Lost startet drit bra, synd at det endte slik det gjorde

Endret 3. desember 2013 av Uderzo

[AdNauseam]

Jeg tror grunnen til at dette dabbet av for noen er fordi folk rett og slett ikke får med seg hva som skjer/går glipp av en episode, eller ikke har hjernekapasitet til å skjønne logikken - noe som er fullt forståelig: Lost er uhyrlig komplisert.

 

Lost er en stor gåte, alle gåtene i serien er det en forklaring bak.

 

Personlig er for meg det eneste som er trist med Lost er det faktum at jeg aldri vil oppleve en like stor TV opplevelse igjen, aldri har jeg vært borti en mer spennende serie.

Det er litt av sannheten. Og jeg har ikke sett alt selv heller, vet også at det er episoder i S4 jeg ikke ha sett f.eks.

 

Men jeg mener også at plot-wise, og karakter-wise så sank kvaliteten. Det er veldig viktig for meg personlig ihvertfall, kvalitet over det. Troverdighet f.eks.

 

 

Selve Lost-universet var ganske kult.

[Gjest Slettet-PJ426FqLv6]

 

Denne scenen drar tilbake så ekstremt mange minner.

[AdNauseam]

 

Denne scenen drar tilbake så ekstremt mange minner.

Den scenen viser hvor bra Lost var på en god dag!

 

Fikk veldig lyst til å se på det nå!

[medlem-124997]

 

Denne scenen drar tilbake så ekstremt mange minner.

Den scenen der... Jeg hadde sitra av spenning i mange måneder og venta på at sesong 2 skulle starte når jeg endelig så det der!

Herlig! Desmond var en rå karakter. Og Choekaas takk for ett langt og opplysende innlegg! Skjønner at du er skikkelig LOST fan. Selv er jeg ofte flink til å dra paraleller og referanser, men det er tydelig at du har sett serien mer sammenhengende og grundig enn det jeg har.

[Left Blank]

nice choekas!

 

I tillegg til symbolismen så syntes jeg lost var på mange måter en emosjonell serie som lekte med følelser av under, mysterie og det mystiske. Den gjorde dette visuelt / estetisk med ikoniske uniformer, steder og objekter, samt gjennom historier og konsepter, som gjorde at jeg følte mye før jeg hadde sett serien ferdig. Jeg vil egentlig ikke ha noe ordentlig svar, jeg syntes det er bedre at det er uvisst og mystisk. Serien var ikke uten feil, men det er såpass mye i den at jeg digger den.