Betale "husleie" hjemme..

[Rosanes]

Hei,

Hjemme hos oss har vi en stund diskutert hva som er rimelig, og OM det er rimelig, at en sønn på 19 år i fullt arbeid skal bidra økonomisk for å fortsatt bo hjemme hos faren sin.
Jeg vil ikke gå inn på hverken hvor mye det er han får netto utbetalt, eller hva hans fars (overraskende nok meg) utgifter i forb med å bo er. Det jeg heller kan si, er at hans netto utbetalte lønn tilsvarer 200% av boligutgiftene, uten vanlige strøm/forsikring/kommunale avgifter/kabel/bredbåndutgifter/fellesutgifter osv..

Med tanke på at dersom han hadde valgt å ikke bo hjemme, men istedet kjøpt eller leid seg en bolig, hadde han naturlig nok hatt høye utgifter.

Så mitt spørsmål er om det finnes noen andre som er, eller har vært, i samme situasjon og som rett og slett har noen gode råd?
Jeg er ikke ute etter å rane ham, men mener at å la en voksen person fortsette å bo hjemme uten å bidra økonomisk på noen måte, er å sy puter under armene på ham. Og sist men ikke minst, så vil selvfølgelig et økonomisk bidrag hjelpe noe på en alenepappas økonomi.

Hilsen Far til Tre

[NikkaYoichi]

Det er absolutt på sin plass at en voksen mann som er i full jobb, bidrar til fellesskapet om han bor hos sine foreldre. Det skulle da virkelig bare mangle!? Det ville være å gjøre vedkommende en bjørnetjeneste å ikke kreve en viss form for økonomisk kompensasjon. Jeg kunne vært tilbøyelig til å ha et annet syn på saken, om vedkommende fortsatt studerte.

[Lady_A]

Jeg er en utlending, og har aldri bidratt økonomisk på noen som helst måte mtp husleie osv hjemme.
Vi utlendinger har det litt mer slik at vi tar vare på våre, og har nok fra før av.

Vi eier, vi leier ikke. Vi eier også flere boliger. Både meg selv, og mine foreldre.
Jeg hadde aldri i livet, og de hadde aldri i livet noengang spurt om jeg skulle betalt dem den perioden jeg bodde hos dem. Kommer ikke på tale. For vi er jo familie.

Men nå har vi aldri vært i noen vanskelig økonomisk situasjon heller, og det vet jeg ikke om du er ?

[Salior]

Da jeg begynte og jobbe for 20 år siden bodde jeg hjemme med min mor, var først lærling og da betalte jeg 1500kr pr. mnd, men etter at jeg fikk fagbrev og greit nok betalt økte vi til 3000kr pr.mnd. Jeg synes det var rett og rimelig siden hun betalte strøm, kommunale utgifter mat etc.
Selv om foreldre er godt stilt økonomisk, mener jeg personlig at så lenge "barn" bor hjemme og jobber bør de betale for seg.

[Tmz]

Prøv å lage en avtale om å sette av 50 % av lønn til BSU / Sparing hver måned, vil han ikke dette kan det kreves 1-3000 kroner i måneden. Og sette av lønn til sparing vil være å fortrekke mtp boligmarkedet idag. Synes ikke priser skal sammenlignes med hva det koster å leie, da det er en veldig ugunstig løsning for en som vil komme seg inn på boligmarkedet.

 

Dette forutsetter riktignok at familien din har god økonomi, hvis dere ikke har det ville jeg krevd det som det koster og ha han i hus.

 

Har aldri betalt noe selv, men det er det de fleste venner har hatt som ordninger. Nå har riktignok ikke jeg bodd 100% hjemme de siste årene da, pga militæret samt student med egen hybel.

Endret 2. desember 2013 av Tmz

[Dr. Brodsky]

Jeg betalte for meg da jeg bodde hjemme uten at verken jeg eller foreldrene mine var i noen økonomisk vanskelig situasjon.

 

Summen husker jeg ikke helt, men den var nok ganske symbolsk. Rundt 2 000 kr i måneden eller noe sånt. Da fikk jeg én etasje (soverom, gang, bod og en stor stue) for meg selv, i tillegg til det meste av mat.

[Tmz]

Jeg er en utlending, og har aldri bidratt økonomisk på noen som helst måte mtp husleie osv hjemme.

Vi utlendinger har det litt mer slik at vi tar vare på våre, og har nok fra før av.

 

Vi eier, vi leier ikke. Vi eier også flere boliger. Både meg selv, og mine foreldre.

Jeg hadde aldri i livet, og de hadde aldri i livet noengang spurt om jeg skulle betalt dem den perioden jeg bodde hos dem. Kommer ikke på tale. For vi er jo familie.

 

Men nå har vi aldri vært i noen vanskelig økonomisk situasjon heller, og det vet jeg ikke om du er ?

 

Det handler vel først og fremst om at det å få alt gratis kan gi dårlig holdninger til ungdommer, og har ikke noe med at norske familier ikke vil dele. Nesten alle nordmenn støtter barna sine økonomisk hvis det er behov for det, men slike ordninger er egentlig bare det beste for "barna" på lengre sikt.

[Lady_A]

Det handler vel først og fremst om at det å få alt gratis kan gi dårlig holdninger til ungdommer, og har ikke noe med at norske familier ikke vil dele. Nesten alle nordmenn støtter barna sine økonomisk hvis det er behov for det, men slike ordninger er egentlig bare det beste for "barna" på lengre sikt.

 

Det blir en antagelse ifra din side, for jeg vet veldig godt at man ikke kan "få alt gratis".

Jeg jobber fulltid selv, betalt for mitt selv, men når det kommer til husleie, eller mat for den saksskyld, så ble jeg aldri, og jeg hadde aldri til å blitt spurt om å hjelpe dem med noe som helst. Slik kommer det også til å være for søskene mine.

 

Nå tjener begge foreldrene mine nok, og jeg vet at alt de har, hadde de delt med oss, og vice versa.

 

Men det å be en 19 år gammel gutt betale for å bo hjemme, det syntes jeg er latterlig, men til å forvente av den norske kulturen.

 

(Og den som blir støtt av dette, synd trist leit. Men slik er det jo, og det er ikke for å være spydig jeg skriver det, men det er rett og slett fakta. Jeg kjenner ikke ei eneste kjeft av en utlending som noengang har "betalt" for å bo hjemme. )

 

 

Men HVIS denne unggutten sløser med pengene sine sånn forøvrig, da er det å forvente at han faktisk flytter ut snart.

For om han er flink med penger, og f.eks sparer opp til egen leilighet, så burde han få støtte av foreldrene sine til det.

 

Som sagt, er en annen ting hvis 19 åringen din bruker penga på øl, spill og damer,

enn om han faktisk er ansvarlig med penga sine, og skal kjøpe egen leilighet.

 

[Uderzo]

Det blir en antagelse ifra din side, for jeg vet veldig godt at man ikke kan "få alt gratis".

Jeg jobber fulltid selv, betalt for mitt selv, men når det kommer til husleie, eller mat for den saksskyld, så ble jeg aldri, og jeg hadde aldri til å blitt spurt om å hjelpe dem med noe som helst. Slik kommer det også til å være for søskene mine.

 

Nå tjener begge foreldrene mine nok, og jeg vet at alt de har, hadde de delt med oss, og vice versa.

 

Men det å be en 19 år gammel gutt betale for å bo hjemme, det syntes jeg er latterlig, men til å forvente av den norske kulturen.

 

(Og den som blir støtt av dette, synd trist leit. Men slik er det jo, og det er ikke for å være spydig jeg skriver det, men det er rett og slett fakta. Jeg kjenner ikke ei eneste kjeft av en utlending som noengang har "betalt" for å bo hjemme. )

Det er ingen her som blir støtt av det du sier. Men det en god del av oss som synes at det er greit å bidra til fellesskapet, uavhengig av hva foreldrene tjener. Når man er blitt voksen og har jobb, så skulle det bare mangle å bidra litt mens man bor hjemme.

Da jeg fortsatt bodde hjemme, men hadde jobb, betalte jeg en symbolsk sum, ca. 2000kr. Som dekte noe av utgiftene. En betydelig andel av pengene jeg sparte ved å bo hjemme, gikk til boligsparing.

Jeg synes den norske kulturen, hvis det i hele tatt er en kultur på dette område, er fornuftig.

Jeg lærte fornuftig pengebruk av mine foreldre, men jeg skjønner at noen kan ha godt av å lære litt om økonomi og at ting koster. En liten husleie kan være en grei måte å lære dette på. Nok av bortskjemte unger som havner på luksusfellen

Endret 2. desember 2013 av Uderzo

[krikkert]

Etter min oppfatning er det rimelig å forvente at den som benytter seg av en bolig bidrar til husholdningen - enten i kroner og øre eller i form av arbeid ut over det en selv påfører husholdningen (altså at man gjør fellesoppgaver, ikke bare vasker sine egne klær eller lager sin egen mat).

 

Mindreårige barn blir satt til husarbeid etter evne og kapasitet, og jeg vil tippe at Lady_A bidro hjemme selv om det ikke var i kroner og øre. Voksne barn kan ikke forvente større grad av særbehandling.

 

For meg handler dette om å lære verdien av boligen.

[nicho_meg]

Krev husleie. Sett inn pengene på egen konto og gi (alt/deler av) dem tilbake når poden skal kjøpe egen bolig.

[Rosanes]

Jeg er en utlending, og har aldri bidratt økonomisk på noen som helst måte mtp husleie osv hjemme.

Vi utlendinger har det litt mer slik at vi tar vare på våre, og har nok fra før av.

 

Vi eier, vi leier ikke. Vi eier også flere boliger. Både meg selv, og mine foreldre.

Jeg hadde aldri i livet, og de hadde aldri i livet noengang spurt om jeg skulle betalt dem den perioden jeg bodde hos dem. Kommer ikke på tale. For vi er jo familie.

 

Men nå har vi aldri vært i noen vanskelig økonomisk situasjon heller, og det vet jeg ikke om du er ?

 

Vi tar godt vare på på våre egne vi og, det kan jeg forsikre deg. Dét er nok et av områdene hvor forskjellige kulturer ikke differerer så mye.

Så kan vi være uenige om enkelte ting.. Jeg mener i motsetning til deg at det er sunt for unge mennesker å på en kanskje symbolsk måte lære seg å ta litt ansvar.

[Isbilen]

Det kommer an på hvordan han bruker pengene sine. Hvis han sparer omtrent det han ville betalt i husleie, er det bare greit at dere hjelper ham. Synes ikke det er å sy puter. Livet blir tidsnok vanskelig, jeg er litt uenig i den store folkemyten om at det blir så vanskelig når den dagen kommer hvis man ikke har hatt en streng oppvekst. Jeg tror jeg ville opplevd det å bli avkrevd husleie av foreldrene mine i en alder av 19 år som et ganske meningsløst og urimelig oppdragelsesforsøk. Da hadde jeg heller flyttet ut.

Forutsetter at dette er penger du egentlig klarer deg uten. Det er jo ikke sånn at han over natta ble dyrere å ha boende, bare fordi han plutselig tjener egne penger. Om det er snakk om et høyst nødvendig bidrag til familieøkonomien er saken litt annerledes. Men du skal ikke tjene penger på å ha dine egne unger boende hjemme.

Endret 2. desember 2013 av Isbilen

[Rosanes]

Det er absolutt på sin plass at en voksen mann som er i full jobb, bidrar til fellesskapet om han bor hos sine foreldre. Det skulle da virkelig bare mangle!? Det ville være å gjøre vedkommende en bjørnetjeneste å ikke kreve en viss form for økonomisk kompensasjon. Jeg kunne vært tilbøyelig til å ha et annet syn på saken, om vedkommende fortsatt studerte.

Helt enig med deg. Bor man hjemme som student, stiller saken seg annerledes. I vårt tilfelle er sønnen min helt oppmerksom på at han må bidra, men han er selvsagt livredd for å bidra for mye , samtidig som at jeg heller ikke vil be om for mye

[Rosanes]

Takker for engasjerende svar. Interessant også å lese hvor forskjellige oppfatningene rundt dette temaet er i forhold til forskjellige kulturer.

Vi finner naturligvis ut av dette, men samtidig som han (min sønn) helst ikke vil bidra "for mye", vil jeg heller ikke be om mer enn hva jeg mener er rimelig. Så kan man diskutere, hva er 'rimelig'..? Jeg mener at det er rimelig at en voksen person som bor hjemme og er i full jobb bør bidra økonomisk uten at det fratar vedkommende mulighet til å spare OG ha et romslig økonomisk liv.

[Lady_A]

Etter min oppfatning er det rimelig å forvente at den som benytter seg av en bolig bidrar til husholdningen - enten i kroner og øre eller i form av arbeid ut over det en selv påfører husholdningen (altså at man gjør fellesoppgaver, ikke bare vasker sine egne klær eller lager sin egen mat).

 

Mindreårige barn blir satt til husarbeid etter evne og kapasitet, og jeg vil tippe at Lady_A bidro hjemme selv om det ikke var i kroner og øre. Voksne barn kan ikke forvente større grad av særbehandling.

 

For meg handler dette om å lære verdien av boligen.

Selvfølgelig !

 

Jeg bidro myyye, men det var ikke i form for kroner og øre nei.

Det var komplett vasking av hus, barnepass, "pleier" når noen var syke osv osv.

 

Men det er det man som familiemedlem skal gjøre for hverandre. Jeg lot ikke mor bære tungt, eller ta på seg for mye arbeid i huset. Far fikk også alltid godt med mat servert når han kom hjem (med mindre jeg jobbet kveld) osv.

 

Vi hjalp hverandre, alltid. Uansett hva det måtte være. Og de hjalp meg som kausjonister til ei leilighet jeg kjøpte for snart 4 år siden. Jeg leide den ut, og betaler fremdeles 14000 i mnd bare på husleie og for å betale ned lånet mitt, samtidig som leietaker også betaler en god sum penger for å bo der.

 

Jeg vet jeg er en enorm støtte for dem, slik de også alltid har vært for meg.

 

Får ikke ting servert på ett gullfat, det kan jeg love !

Endret 2. desember 2013 av Lady_A

[covah]

Jeg bodde hjemme et halvt år etter at jeg hadde begynt å jobbe.

For meg var det helt naturlig å bidra økonomisk.

[*F*]

Jeg bor hjemme og er i full jobb, betaler ingen husleie, så jeg har dermed ekstra penger å slenge inn på BSU og BSU2 (hjemmelaget sparekonto grunnet maxgrense på bsu).

 

Min mening er at dersom familien har godt med penger og ikke egentlig trenger noen bi-intekt fra barna sine så kan dem likegodt på gratis, da har dem mulighet til å spare de pengene, og dem kommer garantert godt med senere.

[Sheasy]

Takker for engasjerende svar. Interessant også å lese hvor forskjellige oppfatningene rundt dette temaet er i forhold til forskjellige kulturer.

Vi finner naturligvis ut av dette, men samtidig som han (min sønn) helst ikke vil bidra "for mye", vil jeg heller ikke be om mer enn hva jeg mener er rimelig. Så kan man diskutere, hva er 'rimelig'..? Jeg mener at det er rimelig at en voksen person som bor hjemme og er i full jobb bør bidra økonomisk uten at det fratar vedkommende mulighet til å spare OG ha et romslig økonomisk liv.

 

Dere kan jo sammenligne med markedet ellers. I Bergen, for eksempel, kan man være heldig å få leie for 3 500-4 000 kr, mens 5 000 er vanlig. 6 000 er heller ikke uvanlig.

 

En husleie lik markedsleien vil nok oppfattes som urimelig for en sønn, så jeg ville nok gitt en familierabatt på x %.

[Rosanes]

Det kommer an på hvordan han bruker pengene sine. Hvis han sparer omtrent det han ville betalt i husleie, er det bare greit at dere hjelper ham. Synes ikke det er å sy puter. Livet blir tidsnok vanskelig, jeg er litt uenig i den store folkemyten om at det blir så vanskelig når den dagen kommer hvis man ikke har hatt en streng oppvekst. Jeg tror jeg ville opplevd det å bli avkrevd husleie av foreldrene mine i en alder av 19 år som et ganske meningsløst og urimelig oppdragelsesforsøk. Da hadde jeg heller flyttet ut.

Forutsetter at dette er penger du egentlig klarer deg uten. Det er jo ikke sånn at han over natta ble dyrere å ha boende, bare fordi han plutselig tjener egne penger. Om det er snakk om et høyst nødvendig bidrag til familieøkonomien er saken litt annerledes. Men du skal ikke tjene penger på å ha dine egne unger boende hjemme.

Nå er det vel ikke snakk om å tjene penger på å ha han boende hjemme, det er snarere snakk om å spare. Jeg mener at er man 19 år og i full jobb med en mer enn anstendig inntekt, så har man to valg.. Det ene er å fortsette å bo hjemme og betale, si.. et par tre tusen kroner og så spare, eller å flytte ut og betale et sted mellom seks og ti tusen kroner i husleie. Vel, man har faktisk enda en mulighet.. å flytte sammen med noen. Kollektiv boform har blitt mer og mer vanlig, og da er fortsatt sparemuligheten der.

Jeg er enig med deg i at at det gir lite mening i å kreve en nittenåring for husleie når han bor hjemme, men da forutsetter det at han ikke har noen inntekt av betydning, at han f.eks. studerer.