Hjernen min er på tur et sted jeg ikke vil at den skal gå..

[AnonymDiskusjon]

Dette er noe jeg er så flau over, at jeg føler at jeg ikke kan snakke med noen andre om. Derfor så poster jeg som anonym, så satser jeg på at ingen med de rette tilgangene sjekker hvem jeg er.

 

Jeg er gift og har barn. Har vært gift i flere år, men er relativt ung fremdeles. Har en ektemake som jeg elsker og setter pris på.

 

Likevel så har hjernen min (eller kroppen min) plutselig fått for seg at det er veldig gøy å se seg rundt og flørte med andre. Det plager vettet av meg, hjelp?

 

Jeg vet veldig godt at gresset ikke er grønnere på andre siden. Det er helt uaktuelt å forlate partneren min. Jeg er ikke kristen, men har en ståltro på at ekteskapet er hellig, spesielt når man har barn. Det er ikke vits i å si at jeg bør vurdere ekteskapet mitt fordi dette tyder på at noe mangler. Jeg skjønner jo at det er noe som skurrer, men føler det er umulig å ta tak i det på nåværende tidspunkt.

 

I utgangspunktet så er jeg jo for full ærlighet og åpenhet, og jeg har tro på at dette kan løses, men jeg kan ikke snakke med partneren min om hvordan jeg føler det. Det ville skapt et sår jeg er redd aldri ville grodd skikkelig, i det minste ikke uten arr.

 

Partneren min har til og med sagt at hvis jeg føler at jeg har behov for mer enn detpartneren kan gi meg, så ville det kanskje vært greit om jeg hentet det et annet sted. Jeg ser ikke akkurat på det som aktuelt. For det første så tror jeg ikke det egentlig ville løst noe, og for det andre så er det en ting å si det, noe helt annet å mene det hvis det faktisk skjer.

 

Det skremmer meg at jeg føler et så stort behov for å få bekreftelse andre steder. Jeg har tatt meg i å lete etter spenning, flørte litt over grensen.. Jeg har vært utro i tidligere forhold, men aldri de årene jeg har vært med min nåværende partner. Det føles totalt uaktuelt, men magen min vrir seg.. Jeg har kommet inn i et spor jeg vil ut av.

 

Er det noen som er gift her som har noen råd å komme med? Jeg har venner jeg kunne ha snakket med, men som sagt, denne siden av men selv vil jeg ikke vise til noen. Kjenner at dette ødelegger meg litt innvendig.

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[AnonymDiskusjon]

Jeg synes ikke dette høres så alvorlig ut . Det viktigste er at du faktisk ikke er utro. Litt flørting og fantasier er nesten uunngåeligt. IKKE diskuter dette med partneren. Det ville vært direkte slemt.

 

Anonymous poster hash: 176f1...c6b

[logaritmemannen]

Det skremmer meg at jeg føler et så stort behov for å få bekreftelse andre steder. Jeg har tatt meg i å lete etter spenning, flørte litt over grensen.. Jeg har vært utro i tidligere forhold, men aldri de årene jeg har vært med min nåværende partner. Det føles totalt uaktuelt, men magen min vrir seg.. Jeg har kommet inn i et spor jeg vil ut av.

 

 

Hva er egentlig galt med å ha slike tanker? I stedet for å søke avstand fra tankene, så la dem heller bare "flyte" litt rundt i kroppen. Er det alltid så viktig å ha 100% kontroll over hva man tenker?

[Lady_A]

Gå til en terapeut.


Edit: Psykolog- terapeut.

Endret 29. november 2013 av Lady_A

[AnonymDiskusjon]

Jeg skjønte at det kom til å bli oppfattet sånn med en gang jeg hadde postet. Saken er jo den at jeg har lyst til å gjøre mer enn å bare flørte. Jeg kjenner en trang til utforske mer. Det er bare fornuften som stopper meg.

 

Kort fortalt så vil jeg vel bare at denne trangen skal forsvinne, fordi samvittigheten min er svart, og jeg føler det overstyrer for mye. Jeg har som sagt ikke vært fysisk utro, men kanskje jeg har dratt strikken litt for langt? Når man ikke ville ha fortalt om det til partneren, så har man vel egentlig det..?

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[AnonymDiskusjon]

Gå til en terapeut.

Edit: Psykolog- terapeut.

Er du seriøs? Hvordan ser du for deg at det skulle utspilt seg uten at man forteller noe til partneren? Er du gift?

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[Lady_A]

Er du seriøs? Hvordan ser du for deg at det skulle utspilt seg uten at man forteller noe til partneren? Er du gift?

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

 

Ja jeg er seriøs.

 

Du går rundt med noen tanker som en evnt terapeut kanskje kan hjelpe deg med ? En som har erfaring ifra par-terapi osv. Hva er galt med det ?

 

Da kan du også gå mer innpå detaljer osv.

 

Om du vil fortelle det til kona di, er opp til deg.

 

 

Og nei, jeg er ikke gift (enda). Hva har det med saken å gjøre ?

 

 

[AnonymDiskusjon]

Håper ikke at du tar det ille opp, men jeg bare tror ikke du har forståelse for hvordan det er å være i et ekteskap. Det faller meg ikke spesielt naturlig å snike meg avgårde til en terapeut uten at partneren min vet om det. Jeg måtte ha skjult utgiften og løyet om hvor jeg skulle. Det er ikke helt dit jeg ønsker å dra ekteskapet mitt for å si det sånn. Er ille nok å ha "destruktive" tanker.

 

Men for all del, alle har sikkert godt av å ta seg en tur til terapeut, det er ikke det jeg kimser av. Det lar seg bare ikke gjøre i denne sammenhengen.

 

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[Lady_A]

Hmm ja okei.

Da har jeg dessverre ikke noen bedre råd å komme med. En form for slags samlivs-terapeut er i mine øyne det beste ved en slik situasjon.

Og nei, jeg er jo ikke gift.
Men jeg er veldig "konservativ" når det kommer til forhold, og mtp at jeg kjenner meg selv rett når det kommer til forhold, hvor viktig det er , og i hvor stor grad dette påvirker meg og mitt liv, så er jeg ikke så langt unna å vite hva som kan være greit, og hva som ikke er det, på tross av at jeg ikke er gift.

Finnes jo folk der ute som er gift, og samtidig helt på bærtur når det kommer til slike ting.

Også er jeg jo også selv en kvinne. Og vet godt hva som hadde vært, og ikke vært greit i ett forhold for den generelle kvinnen.

Som sagt, jeg hadde heller gått til en terapeut og fått pratet ut om dette, og jobbet med det, istedenfor å ta det her inne på en nettside.

Om det hjelper på, så er jo det helt strålende. Heller det, enn å gå og dvele med dette inni deg.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

TS; Finn årsaken til hvorfor følelsene dukker opp så er du ett steg nærmere en løsning.

[Gjest Bruker-182691]

TS; Finn årsaken til hvorfor følelsene dukker opp så er du ett steg nærmere en løsning.

 

De fleste savner vel det de ikke kan få helt til de har det?

[AnonymDiskusjon]

Hypotetisk sett, hvordan ville du ha tatt det om kjæresten din kom og fortalte deg om at han hadde et behov for terapi fordi han fantaserte om andre damer, og hadde problemer med å holde seg på matta? Ville ikke det ha sådd en spire av uro og gjort at du alltid lurte på om han kunne tenke seg å ha seg med andre?

 

For meg er det i hvert fall totalt uaktuelt å ta dette opp med partneren min på det nåværende tidspunkt.

 

Jeg føler vel at det hjelper til en viss grad å få skrevet dette av meg. Tror forsåvidt at det gikk et lite lys opp for meg i sted. Jeg tror at mye av årsaken til dette er fordi jeg er ekstremt sliten om dagen, og dette faktisk er en sånn derre "gresset ser grønnere ut på andre siden"-greie. Tror hjernen min har fått for seg at det hadde vært flott å være singel og barnløs. At livet ville ha vært spennende og mindre slitsomt da. Heldigvis vet jeg jo at det bare er bullshit. Jeg hadde sikkert vært kjempelei av å være singel og på kjøttmarkedet. Det er fantastisk trygt og fint å være gift med en man er glad i.

 

Får bare satse på at hjernen min vil henge med på det ressonementet fremover. Det er dessverre ikke spesielt mange muligheter til å pleie parforholdet vårt i overskuelig fremtid. Småbarnsperioden kan vel ta knekken på en hver..

 

Jaja. Takk for at du tok deg bryet med å svare i hvert fall.

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[Maxi1234]

Partneren min har til og med sagt at hvis jeg føler at jeg har behov for mer enn detpartneren kan gi meg, så ville det kanskje vært greit om jeg hentet det et annet sted.

 

Noe sier meg at partneren din vet mer enn du tror hun vet? Eller mer enn det du vil si her?

[AnonymDiskusjon]

Noe sier meg at partneren din vet mer enn du tror hun vet? Eller mer enn det du vil si her?

Nei, jeg tror ikke det altså. Hvis ikke det er snakk om fremsynthet og tankelesning. Dette ble sagt lenge før mitt nåværende problem var et tema.

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[Lady_A]

Nei, jeg tror ikke det altså. Hvis ikke det er snakk om fremsynthet og tankelesning. Dette ble sagt lenge før mitt nåværende problem var et tema.

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

 

Husk at kvinner har en sterk magefølelse, og ett slags instinkt når det kommer til slike ting.

[Extraterrestrial]

Er det noe du føler som mangler, eller kunne vært vesentlig forbedret innen det seksuelle i ekteskapet ditt? Det går jo an å sprite opp sexlivet, isåfall. Jeg forventer på en måte at du allerede har tenkt igjennom det, om det var det som var årsaken. Det ligger vel mest sannsynlig dypere? Høres ut som en veldig trist situasjon å være i, håper du finner ut av det.

[AnonymDiskusjon]

Husk at kvinner har en sterk magefølelse, og ett slags instinkt når det kommer til slike ting.

Godt mulig, men jeg hadde som sagt ikke disse tankene når det ble brakt på banen. Det er ganske lenge siden det ble sagt.

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[AnonymDiskusjon]

Er det noe du føler som mangler, eller kunne vært vesentlig forbedret innen det seksuelle i ekteskapet ditt? Det går jo an å sprite opp sexlivet, isåfall. Jeg forventer på en måte at du allerede har tenkt igjennom det, om det var det som var årsaken. Det ligger vel mest sannsynlig dypere? Høres ut som en veldig trist situasjon å være i, håper du finner ut av det.

De fleste par har vel opp- og nedturer i sexlivet, uten at man trenger å få lyst til å utforske muligheter utenfor forholdet? Dette med å få barn gjør jo at ting forandrer seg. Jeg har verken lyst eller ork til å holde på som i starten av forholdet (uansett hvem det måtte være med). Men ja, det er jo noe som skurrer når man blir mer fristet av andre enn partneren.

 

Anonymous poster hash: ac762...1ee

[Maxi1234]

Kanskje dere har kommet til den kritiske delen av samlivet som noen opplever. Der ting føles litt merkelig osv.
En annen ting er også at du sier dere har vært gift en god stund, men at du ennå er ung. Nå vet jo ikke jeg når tid du gifta deg, men kanskje du på en måte føler at du mistet noe ved å gifte deg tidlig? At du på en måte ønsker å utforske det du føler at du har mistet.

[Malvado]

Det er faktisk helt normalt å føle det som TS føler det.

Sannsynligvis så er det mangel på oppmerksomhet / anerkjennelse eller rett og slett at hun har fysisk behov for litt spenning i rutinelivet sitt. Man er ikke alene om å føle det sånn og det kan være vanskelig å få dekket det psykiske behovet sånn at det ikke går utover forholdet man har.

 

Rent terapeutisk så vet jeg at noen par "spiller" rollespill der man later som man er en annen person og får dermed muligheten til å utforske i "trygge" omgivelser , andre par har et rent fysisk behov som blir løst ved partnerbytte eller gruppesex med andre par som er i samme situasjon.

 

Det er dermed mange fallgruver her, spesielt når det gjelder den seksuelle delen , anbefalningen min er soleklar : du behøver å prate med noen som kan hjelpe deg å finne ut hva du egentlig vil , en psykolog og eventuelt en samlivsekspert kan være veien å gå.

 

Forøvrig om dere ikke kysser nok, kan det være lurt å prøve å gjøre det også...