Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Vært utro og angrer


Anbefalte innlegg

Så hva om du selv ikke ville ønsket å få vite det?

 

Uvitenhet er ikke en dyd i disse tilfeller. Hvis noen forteller meg "Jeg har gjort noe som du kommer til å hate meg for, men jeg vil ikke si det", da kommer jeg til å kreve at personen sier det.

 

Jeg ønsker å få vite de negative ting i livet slik at jeg kan jobbe for å forbedre dem, eller fjerne dem. Det gjelder også i forhold. Den uskyldige parten i forholdet må få lov til å bestemme seg for om hun vil ende forholdet, eller jobbe igjennom det. Det er ikke gøy å vite det, men det er et fakta, og man kan ikke late som at det ikke skjedde.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Uvitenhet er ikke en dyd i disse tilfeller. Hvis noen forteller meg "Jeg har gjort noe som du kommer til å hate meg for, men jeg vil ikke si det", da kommer jeg til å kreve at personen sier det.

 

Jeg ønsker å få vite de negative ting i livet slik at jeg kan jobbe for å forbedre dem, eller fjerne dem. Det gjelder også i forhold. Den uskyldige parten i forholdet må få lov til å bestemme seg for om hun vil ende forholdet, eller jobbe igjennom det. Det er ikke gøy å vite det, men det er et fakta, og man kan ikke late som at det ikke skjedde.

Dette blir jo din personlige mening. Men hva med de som ikke ønsker å vite om det?

Lenke til kommentar

Nettopp derfor snakker man helst om sånt tidligere i forholdet... Jeg gav beskjed til min kjæreste at om han skulle få følelser for ei annen jente, så ville jeg vite det med en gang, for i mitt hodet er det ti ganger verre enn fysisk utroskap. Samtidig så vet jeg at jeg hadde blitt en heks med sjalusi etc hvis han hadde kysset eller hatt sex med ei annen dame. Så jeg sa også at hvis han ender opp med å gjøre noe dumt, som jeg ikke vil få vite om senere via andre, så ønsker jeg ikke at han sier det til meg. Jeg vet at jeg kunne tilgitt noe sånt, men det hadde ødelagt alle mine følelser, og gjort meg til en grusom person.

Dessverre så merker jeg om noe er galt med en eneste gang, så antakelig hadde det ikke gått å holde noe hemmelig for meg. Men jeg ønsker ikke at mannen skal såre meg for selv å kunne minke skyldfølelsen sin. Det synes jeg er egoistisk, å lesse problemet hans over på meg.

 

(Ps. Han ville vite det hvis jeg hadde gjort noe.)

 

Jeg vet ikke hvordan dama di er, men du må vel ha en viss pekepinn på hvordan hun tenker om utroskap? Det reale for oss utenforstående er jo at du sier det, men samtidig, hvis jeg hadde vært dama di, hadde jeg ikke ønsket å vite det..

Lenke til kommentar

Det å fortelle dama om det har da ingenting med egoisme å gjøre. Det er vel heller omvendt, det er egoistisk å ikke si noe, av frykt for å miste forholdet.

 

Greit nok, alle tenker på sin måte, men det er jo den som har vært utro som har en fordel hvis han ikke forteller henne om det. Han får gå rundt og late som ingenting, mens hun aner fred og ingen fare. Enn så lenge. For min del ville forholdet aldri ha blitt det samme igjen om jeg hadde vært utro og gått og holdt på det. Men selvfølgelig, har dere den avtalen, så er det opp til dere. I TS sitt tilfelle eksisterer det tydeligvis ikke noen slik avtale, utenom det at begge har gått inn i et monogamt forhold og derfor har sverget troskap mot hverandre. Derfor har hun rett til å vite at mannen har gått bak ryggen hennes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det å fortelle dama om det har da ingenting med egoisme å gjøre. Det er vel heller omvendt, det er egoistisk å ikke si noe, av frykt for å miste forholdet.

 

Greit nok, alle tenker på sin måte, men det er jo den som har vært utro som har en fordel hvis han ikke forteller henne om det. Han får gå rundt og late som ingenting, mens hun aner fred og ingen fare. Enn så lenge. For min del ville forholdet aldri ha blitt det samme igjen om jeg hadde vært utro og gått og holdt på det. Men selvfølgelig, har dere den avtalen, så er det opp til dere. I TS sitt tilfelle eksisterer det tydeligvis ikke noen slik avtale, utenom det at begge har gått inn i et monogamt forhold og derfor har sverget troskap mot hverandre. Derfor har hun rett til å vite at mannen har gått bak ryggen hennes.

 

Jeg er ikke enig med deg. Den som har vært utro er den som vil gå og slite med skyldfølelse, samvittighet og anger. Den som har blitt bedratt går gå rundt og ane ingenting, og dermed være glad og lykkelig. Hvis mannen vet at kvinnen ikke ville tolerert utroskap så mener jeg at han burde si det. Mange har tydelige meninger på dette. Men en skjør sjel vil antakelig ha det mye bedre ved å slippe å få vite noe sånt. Hva er det som er så vondt med å ikke vite noe?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva er det som er så vondt med å ikke vite noe?

 

Han har brutt hennes tillit. Selv om hun ikke får vite noe så forandrer det ikke fakta, og hvis en kar jeg hadde vært sammen med hadde vært utro for å bare komme hjem til meg og late som ingenting så hadde det såret meg sååå mange flere ganger mer enn hvis han hadde åpnet seg for meg med en gang.

Lenke til kommentar

 

Han har brutt hennes tillit. Selv om hun ikke får vite noe så forandrer det ikke fakta, og hvis en kar jeg hadde vært sammen med hadde vært utro for å bare komme hjem til meg og late som ingenting så hadde det såret meg sååå mange flere ganger mer enn hvis han hadde åpnet seg for meg med en gang.

Hvordan skal du bli såret for noe du ikke får vite om? (Nå skriver jeg utfra at det faktisk aldri kommer ut hva som har skjedd.)

 

Og nei, det forandrer ikke fakta, men det er fortsatt fakta dama ikke vet om. Ergo ikke fakta for henne.

Lenke til kommentar

Dette blir jo din personlige mening. Men hva med de som ikke ønsker å vite om det?

 

Du høres absolutt ut som en som har vært utro, med alle disse meningene om hvorvidt sannheten bør komme fram. Du trenger tydeligvis et kurs i etikk og moral.

 

Uansett, i DETTE tilfellet du spør om her, så er jo løsningen å spørre den andre parten "Hvis jeg hadde vært utro mot deg, ville du at jeg skulle sagt det til deg? Sett at det bare var 1 gang, og det skulle aldri skje igjen?".

 

Her er løsningen enkel, men denne er funksjonsbasert og ikke etikk-basert. Er du et etisk eller funksjonsmenneske?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

.. og det er fremdeles faktum at det fremdeles har skjedd. Hun lever på en løgn, og det er så hinsides respektløst.

Vel, det er selvsagt subjektivt. Personlig ville jeg ikke trengt å høre det. Hun er fortsatt den samme, selv om hun gjorde en feil. Personligheten vil ikke endres selv om man er utro én gang.

Lenke til kommentar

Vel, det er selvsagt subjektivt. Personlig ville jeg ikke trengt å høre det. Hun er fortsatt den samme, selv om hun gjorde en feil. Personligheten vil ikke endres selv om man er utro én gang.

 

Flott at DU ser det slik da. Husk å si ifra om det til dama di.

 

Bare sånn at hu veit det liksom :)

Lenke til kommentar

Om det finnes nevneverdig sjans for at dette skulle komme ut bør du fortelle. MEN... Om det er mulig å holde dette hemmelig resten av livet ville jeg holdt kjeft om jeg var deg. OM du forteller henne det er det DU som får det lettere og HUN som får sorgen. Jeg synes det er å påføre en uskyldig part unødvendig smerte, jeg ser ikke at det ville gagne henne på noe slags vis. I alle fall ikke om du har lært noe av dette. Jeg har stått ved andre enden av det tauet og ønska å slippe å få vite, bare for at hun skulle få letta hjertet. Tok meg mange år å komme over det.

Edit: I den grad jeg noen gang kom over det. Jeg har gått videre, det gjør ikke vondt lengre, men det har endret min personlighet permanent. Jeg har antageligvis blitt en mer kynisk person, og det skal ganske mye til for at noen skal "slippe innpå" meg nå.

Endret av Leo_
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vel, det er selvsagt subjektivt. Personlig ville jeg ikke trengt å høre det. Hun er fortsatt den samme, selv om hun gjorde en feil.

Personligheten vil ikke endres selv om man er utro én gang.

Det er ikke det vi prater om. Ser du lenger bak i tråden så er det ikke det jeg ønsker å argumentere heller da alle er i stand til å begå feil og blir ikke nødvendigvis en verre person på grunn av det. Det er det å holde sannheten tilbake fra den personen du har inngått en ''kontrakt'' om troskap med vi debatterer.

Lenke til kommentar

 

Du høres absolutt ut som en som har vært utro, med alle disse meningene om hvorvidt sannheten bør komme fram. Du trenger tydeligvis et kurs i etikk og moral.

 

Uansett, i DETTE tilfellet du spør om her, så er jo løsningen å spørre den andre parten "Hvis jeg hadde vært utro mot deg, ville du at jeg skulle sagt det til deg? Sett at det bare var 1 gang, og det skulle aldri skje igjen?".

 

Her er løsningen enkel, men denne er funksjonsbasert og ikke etikk-basert. Er du et etisk eller funksjonsmenneske?

Hvorfor det? Fordi jeg ikke ser på alt som svart/hvitt? Sannheten er ikke alltid det riktige valget å ta. Jeg prioriterer folks velvære framfor sannheten.

 

Om jeg skulle stilt det spørsmålet så ville hun jo alltid vært mistenksom.

Lenke til kommentar

Hvorfor det? Fordi jeg ikke ser på alt som svart/hvitt? Sannheten er ikke alltid det riktige valget å ta. Jeg prioriterer folks velvære framfor sannheten.

 

Om jeg skulle stilt det spørsmålet så ville hun jo alltid vært mistenksom.

 

Daa-aaa , folks velvære henger veldig fint i tråd med sannheten vet du !

 

Bedre å få høre en tøff sannhet, enn ei nydelig løgn.

 

Dette burde du da skjønne...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...