Kan jeg som bror få foreldreretten for min søster hvis mor/far er uskikket som foreldre?

[KL007]

Og hvordan vil/bør jeg isåfall gå fram?

 

Situasjonen er sånn at min 10 år gamle søster vokser opp med foreldre som ikke kan ta vare på henne. Min mor er alkoholiker og jeg har selv vært involvert i barnevernet under oppveksten pga hennes problemer. Dessverre gjorde aldri barnevernet det de burde gjort å tatt meg fra henne, noe som gjorde oppveksten min ganske tøff.

 

Min mor har mistet foreldreretten for min søster og hun bor nå hos hennes pappa (vi har samme mor men ikke far). Dessverre så er ikke han noe bedre skikket til å ta vare på henne enn det min mor er. Det har vært flere tilfeller som tilsier at han ikke burde ha retten over henne. Barnevernet er involvert men sier ikke så mye pga taushetsplikt. Det føles dessverre ut som de gjør altfor lite i saken her..

 

Jeg har gjennom familien min i Norge fått en del oppdateringer om saken. Min søster går også i min fetters klasse på skolen noe som gir dem et bedre innblikk. Dette er den siste fra min tante som gjør at jeg nå prøver å finne ut hva jeg kan gjøre:

 

Hei Lenge siden nå Jeg hører (tante) sier du lurer på hvordan det går med (Søster). Det har vist nok gått ganske hett for seg der borte. (mamma) og (nye typen) bodde hos (far) og (søster) i 3 uker rett før bursdagen til (søster). Jeg ringte barnevernet og ba de om å reise og ta en titt der. Om de har gjort det vet jeg ikke siden de bare sier de har taushetsplikt hele tiden. I samme periode ble jeg ringt opp av en mamma til en jente i klassen til (søster). De sier at (søster) hadde kommet løpende dit helt fortvilet og gråt og var kjempe sulten. Disse foreldrene hadde ringt (far) og bedt han om å komme bort til dem. Han hadde sagt han var så stresset om dagen. Men hadde ryddet opp med (søster) og bedt om unnskyldning. Moren fortalte også at hennes datter får vite mye av (søster) men får streng beskjed at hun ikke må si det til noen. (søster) trenger tydelig is noen å snakke med, men. Set blir feil da 10 år gamle barn involveres i dette og pålagt taushet. Moren begynte å bli bekymret for sitt eget barn også. De kunne bevitne at (mamma) hadde drukket sa hun bodde hos (far). Denne moren ringte også til barnevernet og fortalte alt som hadde skjedd. Jeg har også pratet med rektor på skolen og bedt de om å følge med litt ekstra. Da vi var ute og feiret bursdagen til (søster) spurte (søster) om vi snart skulle bake pepperkaker. Hun har vært her å gjort det i flere år nå. Da jeg ringte henne for å avtale fikk jeg ikke noe svar så jeg sendte sms til henne og spurte via mobilen til (far). Fikk da til svar " jeg skal noe annet". Sånn pleier ikke (søster) å svare. Jeg vet at hunden til (mamma) var der i forrige uke og da har helt sikkert (mamma) også vært der igjen. Siden hun fortalte meg forrige gang at moren bodde der fikk hun sikkert ikke lov til å komme hit. Hun hadde avtale med (fetter) her en dag at de skulle gå sammen hjem. Men da skoledagen var over bare stakk hun av. Så det er noe merkelig her. Jeg har en venninne som jobber på skolen og hun følger med litt for meg. Hun sier at (søster) virker veldig urolig og har mye vondt i maven for tiden. Det er nok ikke greit å skulle holde på så mye info inne i en liten kropp. Det jeg er redd for er at foreldre holder barna sine unna (søster) for di er redd hva de nå kan oppleve hjemme der. Jeg konfronterte (far) med at jeg viste at (mamma) bodde der. Da svarte han" hva skal jeg gjøre da" ? Superdust Jeg bruker alle kanaler jeg har på skole og i vennekretsen hennes for å prøve å følge med. Jeg vet at dette ikke er hyggelig for deg å lese, men det er sånn det er der akkurat nå.

 

Som dere kan se så er ikke situasjonen veldig bra og det er derfor jeg lurer på om jeg på noen måte kan søke om foreldreretten og hvordan jeg da isåfall kan gjøre det?

Jeg er nå 29 år, gift og bosatt i USA. Har fast jobb og hus. Så har et ganske stabilt liv i forhold til boforholdet til min søster hjemme. Jeg er også min søsters gudfar og jeg er rett og slett redd for hvordan det skal gå med henne. Resten av min familie er overrasket over at det gikk så bra med meg da min mor alltid har vært alkoholiker. Jeg hadde heldigvis besteforeldre jeg kunne "rømme" til og gudene vet at det skjedde ofte. Min søster har ikke den muligheten da de dessverre har forlatt oss. Hun blir også ofte nektet å se mine tanter og onkler (av det jeg antar er min mor). Jeg føler at jeg kan gi min søster et mye bedre liv enn det hun har nå.

 

[Pjuuok]

Tror ikke det er så mange her som kan gi deg et godt svar på det der.

 

Selv om innlegget ditt er langt og informativt kan det være så mye mer som må ligge i bunnen av en slik avgjørelse. Det er helt sikkert regler og lover om akkurat det å ta en unge fra foreldrene sine og ut av landet. Det er også andre praktiske ting, som om det er akseptert av resten av familien og om søsteren din virkelig vil det selv.

 

Det beste for deg for å få vite alt du trenger å vite er å sette opp et møte med barnevernet. Siden du bor i USA kan kanskje dette bli problematisk. Møter du på riktig konsulent så bør det ikke være umulig å ta i bruk alternative metoder som f. eks. Skype.

 

Lykke til.

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan ikke noe særlig om dette her med foreldrerett osv, dessverre. Det jeg kan si er at min søster har en datter på 17, som var litt uheldig og ble gravid. Abort var aldri et tema engang, men pga alderen var datteren svært deprimert lenge. Hun ville absolutt ikke ha noe med ungen å gjøre, så søsteren min og mannen hennes sa de kunne overta ungen for henne, og hjelpe henne så mye det lar seg gjøre.

 

Det er jo greit nok i seg selv, og jeg tror de fleste foreldre ville gjort det samme. Problemet er bare at de snakket med barnevernet om dette da datteren ennå var gravid, men ifølge barne er det ikke fullt så enkelt. Selv om søsteren min kunne ha meldt seg som kandidat for adopsjon, ville hun og mannen "ikke akkurat være først på listen", ifølge henne. Med andre ord kunne hun ikke regne med å få adoptere sitt eget barnebarn.

 

Siden dette ikke gjelder meg personlig vet jeg dessverre ikke mer enn dette, men det kan være et tegn på hvor tungvindt og kronglete lovene her i Norge egentlig er. Og tro meg, jeg kunne sagt mye mer om hvor idiotiske lovene her i landet egentlig er, men du ville neppe trodd meg uansett.

Anonymous poster hash: 76b5f...62e

[Pjuuok]

Ja. Det er vrient. Derfor er det viktig å opprette en dialog med barnevernet tidligst mulig slik at man kan prøve å finne en løsning.

[Rosanes]

Nei, denne er ikke enkel. Jeg har heller ikke greie på dette, men hadde jeg selv vært i din situasjon, hadde vel kanskje min tiltro og tillit til barnevernet vært så som så. Jeg tror kanskje jeg heller hadde tatt kontakt med med en advokat som spesialiserer seg i familierett først og hørt hva den hadde å si. Du må vel regne med å måtte betale for det, men stemmen i andre enden av røret kan ihvertfall fortelle deg om du har henvendt deg til rette sted eller ikke. Det koster ihvertfall ingen ting
Lykke til.. får håpe det ordner seg til det beste!

[krikkert]

Hovedregelen etter barnelova er at foreldrene har foreldreretten for barna så lenge de er i live. Dersom foreldrene dør skal tingretten ta stilling til hvem som skal få foreldreansvaret. Utenom dette må foreldrene samtykke til adopsjon hvis foreldreretten skal overføres til noen andre.

 

Overføring av foreldreretten ved tvang er et svært inngripende vedtak. Det krever at foreldrene er varig uskikket for å ha omsorg og ansvar for barnet, og er en avgjørelse som tas av fylkesnemnda for barn og sosiale saker etter initiativ fra barnevernet.