Barnevernet, hva skal til før de henter ut ett barn?

[anon12234]

Du bortser totalt at BV også kan utvise egoisme. At foreldre er egoistiske ovenfor sine egne unger skal man være ganske glad for at de defacto er. Det har med beskyttelsebehovet som barn trenger internt familien.

les hele innlegget mitt før du svarer du

[norskgoy]

les hele innlegget mitt før du svarer du

Hva får deg til å være i den villfarelse at jeg ikke gjør? For å sette opp et speil i all din egosentriske holdning så bør du heller lese mitt om igjen, og tenke over implikasjonene du fremsetter ovenfor foreldre.

Endret 7. januar 2014 av norskgoy

[Hjemlengsel]

BV er et mangehodet vesen, nettopp fordi regelverket er like håndgripelig som tåke og (altfor) mye avhenger av den lokale leder. Norge har BV-kontorer hvor man man sjøl etter å tømt varelageret på nærmeste blomsterbutikk har i snaueste laget med blomster for å få gitt den heder og ære de ansatte der burde hatt. Norge har også BV-kontorer hvor fokus ganske åpenbart er interessant arbeidsdag for lett maktsjuke medarbeidere ledet av en tungt maktsjuk leder, verken barnets eller familiens beste. Det siste er bare veldig fint innpakningspapir for å få en mest mulig interessant arbeidsdag sjøl, med maksimal mulighet til å kjæle for maktsjuka.

Jeg har minner fra min barndoms skole om et barnevern som som brukte retten til tvangsinngrep for alt den var verdt (og litt til kom det etter hvert frem) fordi leder hadde funnet en løsning og så lette etter et problem som passet tilstrekkelig til at man kan kunne skyte litt spurv med kanon og foreta et lite inngrep i samfunnets navn. Da var "omsorgsvikt pga (fysisk og midlertidig) syk mor godt våpen - at bygdefolk også hadde sett mors sykdom og fars fravær (sjømann) og ordnet opp sto jo ikke i noen papirer og nedlate seg til å snakke med skole eller den gemene hop kunne man jo ikke. Der stilte lærerne seg fremst i kampen da NN skulle "tas med makt" og foreldrene i bygda i neste rekke, og jeg er stolt av at mine foreldre deltok (som 90 % andre) i kampen mot den tvangsfjerningen. Jeg har imidlertid også sett et tilfelle hvor den eneste feil barnevernet kan kritiseres for var de "ventet og prøvde" lengre enn godt var før de skar gjennom.

Så ja, etter mitt syn finner man det hele: Barnevernskontor som er en fare for allmenn sikkerhet for både barn og foreldre, og barnevernskontor som ikke kan æres nok for sitt arbeid. Alt avhenger av tid, sted og den kultur som rår ved det enkelte kontor (og som - her som andre steder - er preget av lederens holdninger og kultur). Problemet er etter mitt syn nettopp altfor uklare regler og altfor mye skjønn - og barnevernsansatte som har mye bedre forstand på ting der de sitter på sitt kontor enn både skole og naboer har - de har jo ikke annet å stille opp med enn kontakt med barnet i hverdagen, og hva er vel det mot all den (teori)kunnskap de sjøl har på området. Den siste typen ansatte gjerne uten barn selv - enten pur ung akademiker på 23 med vitnemål hvor trykksverten knapt er tørr som skal "markere" seg selv og sin "kunnskap" eller ugifte gamle frøkener (veldig sjelden menn på barnevernskontor, har jeg inntrykk av) som har null erfaring med "normale barns" praktiske hverdag, men veldig klare meninger om hvordan ting bør være etter deres verdensbilde. Så kommer den andre siden - de ansatte som gjør langt mer enn de er betalt for og har både vilje og evne til å hjelpe. Slike er sjelde veldig attraktiv vare hos journalistene...

Nei, her skal man ikke dømme allverden på ett kontor og én sak - og det gjelder begge veier.

[Pebbles88]

Jeg tenker at det ikke er så rart at foreldre som blir fratatt barna ser på BV som slemme og som noen som motarbeider dem. Mennesker som ikke evner å gi barna sine omsorg, har veldig lav energi og er sjelden i stand til å se egen situasjon med et objektivt blikk. De kjenner på overveldende følelser som hat, selvhat, frustrasjon, sorg og sinne. Og når man er der følelsesmessig, er det temmelig umulig å orke å ta ansvar for elendigheten selv - da er det mye, mye lettere og peke på alt annet og alle andre og skylde på dem.

 

Jeg skulle ønske BV fikke veldig mye mer ressurser, for det er en kjent sak at mapper blir liggende for lenge (pga av liten kapasitet) og at mange får hjelp alt for sent.

Endret 9. januar 2014 av Pebbles88

[AnonymDiskusjon]

BV er et mangehodet vesen, nettopp fordi regelverket er like håndgripelig som tåke og (altfor) mye avhenger av den lokale leder. Norge har BV-kontorer hvor man man sjøl etter å tømt varelageret på nærmeste blomsterbutikk har i snaueste laget med blomster for å få gitt den heder og ære de ansatte der burde hatt. Norge har også BV-kontorer hvor fokus ganske åpenbart er interessant arbeidsdag for lett maktsjuke medarbeidere ledet av en tungt maktsjuk leder, verken barnets eller familiens beste. Det siste er bare veldig fint innpakningspapir for å få en mest mulig interessant arbeidsdag sjøl, med maksimal mulighet til å kjæle for maktsjuka.

 

Jeg har minner fra min barndoms skole om et barnevern som som brukte retten til tvangsinngrep for alt den var verdt (og litt til kom det etter hvert frem) fordi leder hadde funnet en løsning og så lette etter et problem som passet tilstrekkelig til at man kan kunne skyte litt spurv med kanon og foreta et lite inngrep i samfunnets navn. Da var "omsorgsvikt pga (fysisk og midlertidig) syk mor godt våpen - at bygdefolk også hadde sett mors sykdom og fars fravær (sjømann) og ordnet opp sto jo ikke i noen papirer og nedlate seg til å snakke med skole eller den gemene hop kunne man jo ikke. Der stilte lærerne seg fremst i kampen da NN skulle "tas med makt" og foreldrene i bygda i neste rekke, og jeg er stolt av at mine foreldre deltok (som 90 % andre) i kampen mot den tvangsfjerningen. Jeg har imidlertid også sett et tilfelle hvor den eneste feil barnevernet kan kritiseres for var de "ventet og prøvde" lengre enn godt var før de skar gjennom.

 

Så ja, etter mitt syn finner man det hele: Barnevernskontor som er en fare for allmenn sikkerhet for både barn og foreldre, og barnevernskontor som ikke kan æres nok for sitt arbeid. Alt avhenger av tid, sted og den kultur som rår ved det enkelte kontor (og som - her som andre steder - er preget av lederens holdninger og kultur). Problemet er etter mitt syn nettopp altfor uklare regler og altfor mye skjønn - og barnevernsansatte som har mye bedre forstand på ting der de sitter på sitt kontor enn både skole og naboer har - de har jo ikke annet å stille opp med enn kontakt med barnet i hverdagen, og hva er vel det mot all den (teori)kunnskap de sjøl har på området. Den siste typen ansatte gjerne uten barn selv - enten pur ung akademiker på 23 med vitnemål hvor trykksverten knapt er tørr som skal "markere" seg selv og sin "kunnskap" eller ugifte gamle frøkener (veldig sjelden menn på barnevernskontor, har jeg inntrykk av) som har null erfaring med "normale barns" praktiske hverdag, men veldig klare meninger om hvordan ting bør være etter deres verdensbilde. Så kommer den andre siden - de ansatte som gjør langt mer enn de er betalt for og har både vilje og evne til å hjelpe. Slike er sjelde veldig attraktiv vare hos journalistene...

 

Nei, her skal man ikke dømme allverden på ett kontor og én sak - og det gjelder begge veier.

Dette stemmer på en prikk!!

 

Anonymous poster hash: e75c2...43a

[AnonymDiskusjon]

BV er et mangehodet vesen, nettopp fordi regelverket er like håndgripelig som tåke og (altfor) mye avhenger av den lokale leder. Norge har BV-kontorer hvor man man sjøl etter å tømt varelageret på nærmeste blomsterbutikk har i snaueste laget med blomster for å få gitt den heder og ære de ansatte der burde hatt. Norge har også BV-kontorer hvor fokus ganske åpenbart er interessant arbeidsdag for lett maktsjuke medarbeidere ledet av en tungt maktsjuk leder, verken barnets eller familiens beste. Det siste er bare veldig fint innpakningspapir for å få en mest mulig interessant arbeidsdag sjøl, med maksimal mulighet til å kjæle for maktsjuka.

 

Jeg har minner fra min barndoms skole om et barnevern som som brukte retten til tvangsinngrep for alt den var verdt (og litt til kom det etter hvert frem) fordi leder hadde funnet en løsning og så lette etter et problem som passet tilstrekkelig til at man kan kunne skyte litt spurv med kanon og foreta et lite inngrep i samfunnets navn. Da var "omsorgsvikt pga (fysisk og midlertidig) syk mor godt våpen - at bygdefolk også hadde sett mors sykdom og fars fravær (sjømann) og ordnet opp sto jo ikke i noen papirer og nedlate seg til å snakke med skole eller den gemene hop kunne man jo ikke. Der stilte lærerne seg fremst i kampen da NN skulle "tas med makt" og foreldrene i bygda i neste rekke, og jeg er stolt av at mine foreldre deltok (som 90 % andre) i kampen mot den tvangsfjerningen. Jeg har imidlertid også sett et tilfelle hvor den eneste feil barnevernet kan kritiseres for var de "ventet og prøvde" lengre enn godt var før de skar gjennom.

 

Så ja, etter mitt syn finner man det hele: Barnevernskontor som er en fare for allmenn sikkerhet for både barn og foreldre, og barnevernskontor som ikke kan æres nok for sitt arbeid. Alt avhenger av tid, sted og den kultur som rår ved det enkelte kontor (og som - her som andre steder - er preget av lederens holdninger og kultur). Problemet er etter mitt syn nettopp altfor uklare regler og altfor mye skjønn - og barnevernsansatte som har mye bedre forstand på ting der de sitter på sitt kontor enn både skole og naboer har - de har jo ikke annet å stille opp med enn kontakt med barnet i hverdagen, og hva er vel det mot all den (teori)kunnskap de sjøl har på området. Den siste typen ansatte gjerne uten barn selv - enten pur ung akademiker på 23 med vitnemål hvor trykksverten knapt er tørr som skal "markere" seg selv og sin "kunnskap" eller ugifte gamle frøkener (veldig sjelden menn på barnevernskontor, har jeg inntrykk av) som har null erfaring med "normale barns" praktiske hverdag, men veldig klare meninger om hvordan ting bør være etter deres verdensbilde. Så kommer den andre siden - de ansatte som gjør langt mer enn de er betalt for og har både vilje og evne til å hjelpe. Slike er sjelde veldig attraktiv vare hos journalistene...

 

Nei, her skal man ikke dømme allverden på ett kontor og én sak - og det gjelder begge veier.

 

Må bare si meg helt enig med dette, innen barnevernet er det sikkert forskjell fra kontor til kontor. Det finnes saker både der barneværnet gjør sitt aller ytterste, hvor de ikke har nok ressurser, men også hvor de enten venter for lenge med å hente barn ut eller tar ut barn som aldri burde blitt fratatt familien.

 

Nettopp det siste har noen venner av meg opplevd! Min nermeste veninne og hennes mann er fantastiske foreldre til en sønn på 5 år. Han ble tatt i fra dem for ett år siden og de har mistet foreldre retten til han. Jeg vet at det er veldig sjeldent at man med rette kan si dette; men jeg kjenner disse folka så pass godt, og har så mye med dem å gjøre og også deres familie og venner at jeg med 100% sikkerhet kan si at de ikke hadde gjort noe mot barnet som skulle tilsi at de skulle miste foreldreretten. Det var rett og slett et sjokk, og de var kanskje det siste foreldreparet jeg noen gang skulle kunne tro at kunne miste barnet sitt og jeg kjenner til 'siktelsen' og grunnlaget (noe jeg ikke vil nevne her) og VET at dette var en totalt urettferdig og grunnlagsløs besluttning av barnevernet. Jeg har snakket med en kvinne som har jobbet ved barnevernskontoret det gjelder og hun har selv sagt at en av grunnene til at hun sluttet der var nettopp at mange av dem som jobber der er maktsyke 'bedrevitere' som rett og slett tar noen saker mer som et personelig slag enn de faktisk ønsker å hjelpe folk..... hun sa at noen av dem er faktisk så gale at hvis de har 'gått inn for' at noen barn skal bli tatt ut av en familie på bakgrunn av f.eks. at de ikke liker familien, eller har hatt personlige konflikter med dem, så vil de gjøre nesten hva som helst for å fjerne barna slik at de 'vinner'...... høres helt sykt ut, og selv ville jeg ikke ha trodd dette før denne altså denne situasjonen med mine egne venner....... og jeg tviler ikke på at det finnes flere lignende saker..... Kan også si at sønnen deres har hatt det veldig vanskelig da han bor på barnehjem mens han venter på en fosterfamilie og har blitt mer innesluttet..... blir så trist av å tenke på dette, han var så lykkelig før

 

Anonymous poster hash: e75c2...43a

[BuffyAnneSummers]

 

 

Må bare si meg helt enig med dette, innen barnevernet er det sikkert forskjell fra kontor til kontor. Det finnes saker både der barneværnet gjør sitt aller ytterste, hvor de ikke har nok ressurser, men også hvor de enten venter for lenge med å hente barn ut eller tar ut barn som aldri burde blitt fratatt familien.

 

Nettopp det siste har noen venner av meg opplevd! Min nermeste veninne og hennes mann er fantastiske foreldre til en sønn på 5 år. Han ble tatt i fra dem for ett år siden og de har mistet foreldre retten til han. Jeg vet at det er veldig sjeldent at man med rette kan si dette; men jeg kjenner disse folka så pass godt, og har så mye med dem å gjøre og også deres familie og venner at jeg med 100% sikkerhet kan si at de ikke hadde gjort noe mot barnet som skulle tilsi at de skulle miste foreldreretten. Det var rett og slett et sjokk, og de var kanskje det siste foreldreparet jeg noen gang skulle kunne tro at kunne miste barnet sitt og jeg kjenner til 'siktelsen' og grunnlaget (noe jeg ikke vil nevne her) og VET at dette var en totalt urettferdig og grunnlagsløs besluttning av barnevernet. Jeg har snakket med en kvinne som har jobbet ved barnevernskontoret det gjelder og hun har selv sagt at en av grunnene til at hun sluttet der var nettopp at mange av dem som jobber der er maktsyke 'bedrevitere' som rett og slett tar noen saker mer som et personelig slag enn de faktisk ønsker å hjelpe folk..... hun sa at noen av dem er faktisk så gale at hvis de har 'gått inn for' at noen barn skal bli tatt ut av en familie på bakgrunn av f.eks. at de ikke liker familien, eller har hatt personlige konflikter med dem, så vil de gjøre nesten hva som helst for å fjerne barna slik at de 'vinner'...... høres helt sykt ut, og selv ville jeg ikke ha trodd dette før denne altså denne situasjonen med mine egne venner....... og jeg tviler ikke på at det finnes flere lignende saker..... Kan også si at sønnen deres har hatt det veldig vanskelig da han bor på barnehjem mens han venter på en fosterfamilie og har blitt mer innesluttet..... blir så trist av å tenke på dette, han var så lykkelig før

 

Anonymous poster hash: e75c2...43a

 

Hvordan vet du at det er totalt ubegrunnet? For hvis du ikke er en flue på veggen konstant i deres hjem så kan du ikke være helt sikker. Det er sjeldent man mister selve foreldreretten til ett barn, og det skjer IKKE bare fordi noen i barnevernet har en ''personlig vandetta'' da det er en større prossess som inkluderer mange steg innenfor rettsystemet.

[AnonymDiskusjon]

Hvordan vet du at det er totalt ubegrunnet? For hvis du ikke er en flue på veggen konstant i deres hjem så kan du ikke være helt sikker. Det er sjeldent man mister selve foreldreretten til ett barn, og det skjer IKKE bare fordi noen i barnevernet har en ''personlig vandetta'' da det er en større prossess som inkluderer mange steg innenfor rettsystemet.

 

Jeg forstår at man så og si aldri kan være sikker uten å være flue på veggen, men jeg kan si at så langt som det er mulig i ett vennskapsforhold så har jeg nesten vært en flue på veggen der...... og i forhold til grunnlaget de har blitt fratatt sønnen på så var det ja så godt som grunnløst. Jeg har tilbrakt mye tid med familien (vi bor i en liten bygd) og faktsik har barnefaren (som er 10 år eldre enn kona) passet meg som barn og han var helt fantastisk, jeg og søskenene mine ELSKET ham. Dessuten har jeg passet sønnen deres fast over 2 år både mens de var i huset og når de ikke var det. Så jeg kan med sikkerhet GARANTERE at de ikke burde blitt fratatt sønnen, og tilogmed hvis det lille de ble 'siktet' for hadde vært sant (noe det ikke er) så synes jeg til og med at det var en helt utrolig liten fillesak å miste barnet for, og etter mitt syn ville hatt mye mindre negativ virkning på barnet enn det å bli tvangsflyttet fra en god familie, til et barnehjem!!!

 

Anonymous poster hash: e75c2...43a

[Gjest Bruker-182691]

 

Touchy tema. Men likevel utrolig viktig.

 

Leste senest igår på en norsk blogg kalt knut.com, der man kunne lese om en kvinnes side av saken etter at hun var fratatt sitt andre barn ved barsel bare på grunn av en varselsmelding. Det andre barnet hadde hun med en ny mann og hun hadde tilrettelagt alt for barnet på forhånd og var i god dialog med barnevernet for å få oppfølging slik at de ikke trengte å ta barnet. Likevel hadde de tatt barnet ved barsel uten å si at de skulle ta det, de hadde altså stjålet barnet. Etterpå hadde de fått innsyn i en 12-siders rapport hvor barnevernet hadde snudd på alle dialogene slik at mann og kone ikke hadde noen sak.

 

Advokaten deres gjorde tydeligvis ingenting, skaffe ny? Anmelde barnevernet, eller hadde de ingen sak? Jeg synes dette er veldig merkelig.. Jeg tror det er helt realistisk at det er overbeskyttende psykotiske ansatte i barnevernet som ikke tar hensyn til mor og fars behov om å ta hånd om et barn. Men saken er som sagt veldig nyansert, og her ser vi bare saken fra hennes side. For alt jeg vet kan hun være syk i hodet :/

 

Touchy tema, uten tvil mye som kan foregå bak kulissene mot personer med få ressurser. Tviler på at barn blir mer lykkelige i fosterhjem enn hos middelmådige foreldre. Har sett mange barn fra fosterhjem, og de har som regel en drøss med personlige problemer.

 

Hvordan vet du at det er totalt ubegrunnet? For hvis du ikke er en flue på veggen konstant i deres hjem så kan du ikke være helt sikker. Det er sjeldent man mister selve foreldreretten til ett barn, og det skjer IKKE bare fordi noen i barnevernet har en ''personlig vandetta'' da det er en større prossess som inkluderer mange steg innenfor rettsystemet.

 

Klart det kan skje! Mennesker som jobber i jobber som skal hjelpe folk kan være like syke i hodet som de som mister barnet sitt. Husk at ansatte i barnevernet ofte er ressurssterke personer, mens ofrene som regel er ressursvake. Manipulative mennesker kan få til de sykeste ting for å ødelegge for andre, det er helt ille.

Endret 10. januar 2014 av Bruker-182691

[BuffyAnneSummers]

 

 

Jeg tror det er heller unntaket enn en regel at folk som jobber i barnevernet går ut mot foreldre på grunn av en personlig vandetta.

 

Når det gjelder barn som bor i fosterhjem som har masse problemer.. så fikk de ofte de problemene lenge før de kom i fosterhjemmet. Det er veldig trist :/

[medlem-124997]

Når det gjelder barn som bor i fosterhjem som har masse problemer.. så fikk de ofte de problemene lenge før de kom i fosterhjemmet. Det er veldig trist :/

Amen. Skaden er alt skjedd når de kommer dit. Jo eldre og vanskeligere de er når de hentes ut, jo større sjanse er det for at eventuelle fosterforeldre som ikke helt har visst hva de har gått til finner ut at de har tatt seg vann over hodet.

[norskgoy]

http://www.youtube.com/watch?v=oLPhhrTQp10