Kan jeg nekte å forholde meg til politibetjent som viser overtro offentlig?

[*F*]

TS: Dersom du ikke er religiøs, hvorfor er du så redd for religiøse?

 

Du virker mer som en religionshater enn en ateist.

[kjetilkl]

Dette er jo bare misvisende. Et forelegg er et tilbud fra staten om å slippe domstolsbehandling -- årsaken til at utferdigelsen av et forelegg ikke kan påklages av siktede er fordi siktede kan nekte å vedta, og dermed kreve saken brakt inn for domstolene.

 

Sant nok, men det er i utgangspunktet ikke mulig å klage på selve forelegget. - Dersom du ikke gir beskjed innen 30 dager at du ikke godtar det blir det automatisk vedtatt. - Vedtar du ikke så blir det rettsak som du sier.

 

Et pålegg fra politiet er ikke "absolutt" - politiets påbud må ha hjemmel i lov.

 

Og det har de jo alltid - de har jo hjemmel i lov til å pålegge deg noe uten at det nødvendigvis foregår eller er fare for at det skal skje noe kriminelt eller andre foreseelser. - Og du har ingen mulighet til å nekte - hvis du gjør det så blir du "automatisk" straffet for å ikke etterkomme politiets pålegg uansett om dette pålegget var hjemlet i noe så vidt jeg har sett.

[Pallantir]

 

I relasjon til besøksvisum til USA er det ikke forenklet/ordinært forelegg som spiller noen rolle, men hva du har fått det for. Google "moral turpitude".

 

Au da. Da spøker det vel for mitt lille forsøk. Jeg liker virkelig USA, særlig sørstatene. Hyggelige folk, på tross av at overtroen er på et helt annet nivå enn i det heldigvis generelt sekulære Norge. Eller kanskje ikke. Det går vel ikke fram av rullebladet USA får tilgang til om årsaken til at jeg ikke rettet meg etter politiets påbud. Eller gjør det?

 

TS: Dersom du ikke er religiøs, hvorfor er du så redd for religiøse?

 

Du virker mer som en religionshater enn en ateist.

 

Hvis du sikter til meg (går ut fra at TS skal være TrådStarter), så er jeg absolutt ikke redd for religiøse. Jeg syns litt synd på dem fordi de er så ufattelig naive og mangler kontakt med virkeligheten, men frykt er det ikke snakk om. En helt annen ting er at jeg er livredd for at religionen skal få et sterkere grep om samfunnet igjen, så vi går tilbake til tidligere tiders idioti, selv om det denne gangen er såkalt nyreligiøsitet (i virkeligheten er vel ikke noe nytt på det området, det bør vel heller kalles resirkulert) som kan være en del av faren.

 

Jeg ser med enorm forakt på alle former for overtro, enten det er religion, homøopati, kornsirkler, Snåsamannen, forhenværende prinsesser som innbiller seg at de kan snakke med engler og hester, julenissen, heksetro i uland eller ilandstullinger som tror vi får besøk av ufoer. Den siste anser jeg som overtro til det motsatte er bevist, ikke fordi jeg ikke tror det er liv på andre planeter. Statistikken tilsier absolutt at det bør være andre planeter med både liv og intelligent liv, problemet ligger i besøksdelen på grunn av avstandene og de enorme tilfeldighetene som skal til for at noen faktisk skal finne fram hit.

 

Så kort sagt: Jeg anser det som komplett idioti å tro på noe som ikke bare aldri har vært vitenskapelig bevist, men som i tillegg strider direkte mot naturlovene. Som at noen kan stå opp etter virkelig å ha vært død (skinndød, ja, men det er et annet konsept) eller at det fins et vesen som har skapt alt sammen, tar en pause i noen millioner år og så sier til en tilfeldig karavanefører at man ikke skal spise gris, og diverse andre påbud og forbud som (overraskelse!!!) passer utmerket med det som er til beste for akkurat ham. Det siste er det for øvrig mye interessant om her. Men jeg må innrømme at jeg er ganske imponert over at han var så utrolig framsynt at han visste om at bilen ville komme omtrent 1300 år senere, så han ga halvsenile, saudiarabiske, skjeggete prestetullinger ryggdekning for å nekte kvinner å kjøre bil! For ikke å snakke om at det fins et vesen som snakker til en tilfeldig bonde og sier: "Stikk ut en tue og snitt opp sønnen din og brenn ham for å vise at du digger meg." Og så i siste øyeblikk stikker huet ned i form av en engel, ler rått og roper: "Kødda!!!!"

 

Og hvordan kan man si at en ateist ikke kan være religionshater og omvendt? Forskjellen på meg og Tjomlid eller Dawkins er hovedsakelig at de er noe mer tilbakeholdne i konklusjonene og argumentasjonen, tanken bak er ganske mye av det samme. Du kan jo si at jeg er rølper/harry/bondeknølutgaven av Tjomlid på stereoider! Selv sier jo Tjomlid: "Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis." Så fra det og til å si at man må være dum som tror på noe sånt handler egentlig mer om tilbakeholdenhet (og kanskje en noe mildere personlighet som ikke i like stor grad som meg nyter å være respektløs mot det han anser som tåpelig...)

 

En av mine yndlingspassasjer fra Tjomlid er her, hentet fra denne bloggposten, som beroliger meg litt når det gjelder religionenes grep om Norge. Dessverre er nok ikke Norge representativt for verden i den forstand, bare se på hele Midtøsten, Amerika, Sør- og Øst-Europa og Asia:

 

 

Samfunnet er i forandring. De siste 50 årene har antallet selverklærte kristne i dette landet sunket dramatisk. Kristne organisasjoner og politiske partier skjelver i buksene og kjemper en desperat kamp for å beholde sitt klamme, stramme grep om folkets moraloppfatning. I enhver debatt som toucher innpå tema som bryter med den gammeldagse kristne oppfatning av rett og galt, f.eks. forskning på stamceller, revidering av religonsfaget i grunnskolen, kjønnsnøytral ekteskapslov eller homofiles rettigheter og status i samfunnet, så kommer de kristne trekkende med sin gamle klisje: «Det er viktig å videreføre vår kristne kulturarv.«

En ting er at kristne kommer med slik svada. Verre er det at så mange ikke-kristne kjøper denne ideen og selv presterer å hevde at «jeg er riktignok ikke kristen selv, men jeg ser verdien i å ivareta vår kristne kulturarv«.

Hva mener disse menneskene med «den kristne kulturarv«? Jo, med dette menes alle gode verdier og god etikk i samfunnet, som om kristne har monopol på dette eller i det hele tatt er årsaken til det. Den kristne kulturarv innbefatter altså konsepter som «alle skal være snille med hverandre«, «gjør mot din neste det du vil at din neste skal gjøre mot deg«, «du skal ikke drepe/stjele/lyve» og så videre. Men har disse konseptene egentlig sitt utspring fra kristendommen? Nei, selvsagt ikke. Å hevde noe slikt ville være å utvise en grov og kvalmende arroganse ovenfor andre kulturer og religioner. Alle disse ideene er universelle og finnes i de aller fleste religioner og livssyn. Det er prinsipper som evolusjon har hardkodet inn i oss mennesker som rene overlevelsesmekanismer kulturelt og biologisk.

Så hva er da så spesielt med den kristne kulturarv? Hva innebærer det av positive elementer som ikke også er nedfelt i vår grunnlov og sekulære samfunnsstruktur? Jeg tør påstå at svaret er enkelt: Ingenting.

Derimot finnes det svært mye dritt i den kristne kulturarv som vi skal være glade for at vi stort sett har lagt bak oss. La oss hoppe fort over tvangsinnføringen av kristendommen i dette landet, med vold og drap i sine fotspor, så vel som den etterfølgende brenning og tortur av påståtte hekser og trollmenn. Disse eksemplene ligger så langt bak i tid at moderne kristne ikke lenger vil bli identifisert med denne praksis, selv om det åpenbart ble gjort med Bibelen som alibi. Nøyaktig den samme Bibelen som kristne har i dag. I følge kristne er Guds ord det eneste som aldri forandrer seg, og det som står i Bibelen er visstnok utvetydig. Likevel endrer altså kristne sin religiøse praksis over tid. Rare greier.

Endret 27. november 2013 av Pallantir

[krikkert]

 

 

Sant nok, men det er i utgangspunktet ikke mulig å klage på selve forelegget. - Dersom du ikke gir beskjed innen 30 dager at du ikke godtar det blir det automatisk vedtatt. - Vedtar du ikke så blir det rettsak som du sier.

 

Nei, du kan ikke klage på at det blir utferdiget et forelegg (men du kan påanke et vedtatt forelegg til lagmannsretten, jfr. straffeprosessloven § 259 jfr. § 6). Og nei, forelegget blir ikke vedtatt hvis du ikke svarer (straffeprosessloven § 257, vedtakelsen skjer ved at siktede undertegner forelegget).

 

 

 

Og det har de jo alltid - de har jo hjemmel i lov til å pålegge deg noe uten at det nødvendigvis foregår eller er fare for at det skal skje noe kriminelt eller andre foreseelser. - Og du har ingen mulighet til å nekte - hvis du gjør det så blir du "automatisk" straffet for å ikke etterkomme politiets pålegg uansett om dette pålegget var hjemlet i noe så vidt jeg har sett.

 

Politiets generalfullmakt er ganske vid, se politiloven kapittel 2. Det er ikke det samme som at de har myndighet til å pålegge deg noe som ligger utenfor fullmakten. Dersom politiet har gått utenfor sin fullmakt kan du ikke straffes for ikke å følge pålegget - et pålegg uten lovhjemmel trenger man ikke følge. Men du bærer selvsagt risikoen for at din lovtolkning er mer riktig enn politiets.

 

 

Au da. Da spøker det vel for mitt lille forsøk. Jeg liker virkelig USA, særlig sørstatene. Hyggelige folk, på tross av at overtroen er på et helt annet nivå enn i det heldigvis generelt sekulære Norge. Eller kanskje ikke. Det går vel ikke fram av rullebladet USA får tilgang til om årsaken til at jeg ikke rettet meg etter politiets påbud. Eller gjør det?

 

Nei, unnskyldningsgrunner fremført av siktede/tiltalte/domfelte fremkommer ikke av rullebladet.