Frivillig folketrygd og skatt - kan det erstatte velferdsstaten og levere like gode tjenester?

[LucarioX]

Da er det vel kanskje fordi det er bedre tjenester der ute, som utkonkurrerer det.

 

Kanskje, men poenget mitt var at på samme måte som man ikke har noen garanti for at man ikke går personlig konkurs, har man heller ikke noen garanti for at forsikringsselskapet ikke går konkurs.

 

Er man rik, er det til og med kanskje tryggere å beholde pengene selv, enn å kjøpe forsikring. Skal litt til å miste alle verdiene, om man passer godt på dem og ikke investerer dem.

 

Hadde staten kunnet tvunget til seg penger, så burde ikke fattigdom vært et problem i det hele tatt. Ihvertfall ikke i ellers velfungerende land.

 

Nemlig, i Skandinavia og mange andre land med velfungerende velferdsstat, finnes ikke ekstrem fattigdom. I de fleste land uten fungerende statsmakt derimot...

 

Det er ikke bare dette velferdsstaten gjør i dag. Det er dette og hundretusenvis av ting folk ikke har oversikt over. Så om man melder seg inn i dette, blir ikke dette dyrere enn om man betaler skatt i dag. Man vil betale mye mindre enn i dag. De fattigste vil jo betale minimalt, om noe, mens de rikeste mest, men det må være et tak, for ikke å skremme vekk de rikeste. Donasjoner fra rikfolk må man også åpne opp for...

De fleste av de som betaler vil verken bli fattige, syke osv, men man vet jo ikke. Men disse må altså betale litt i måneden. Men disse betaler ingen andre tvungne avgifter og skatter, og de kan velge å melde seg på ulike deler av denne frivillige ordningen.

 

Hvorfor vil fattige betale minimalt? Rart ikke fattige allerede skaffer seg alle mulige slags lukrative forsikringer da, om de knapt trenger betale for dem.

 

Du trenger ikke å ha råd til det. Om du ikke har råd til det, og kan bevise at du ikke har muligheten til å betale, vel så blir du gratispassasjer, akkurat som i dag. Kan du jobbe, så vil du måtte betale.

Staten tar ikke ut profitt på samme måte som de andre, og vil dermed kunne tilby mer enn de som tar ut profitt. Om det dannes veldedige organisasjoner som gjør dette utenprofitt, som utkonkurrerer eller samarbeider med statens frivillige folketrygd, er jo dette bare bra...

 

Men om så mange skal være gratispassasjerer, krever det jo enorme donasjoner og ekstreme priser for de rike? Da er det ikke bare en dårlig deal om du har mye penger, men en elendig en.

 

Eneste motivasjon for å melde seg inn, er da til slutt "for å være snill". Men, hvorfor skulle folk bli så mye snillere, under et system som er bygget på egeninteresse? Om alle likevel har lyst til å bidra, kan vi jo like godt bare beholde skattesystemet.

 

Fordi folk tenker som deg: Uten staten så er alle fortapt. Vi har gjort oss alt for avhengige av staten, slik at vi ikke klarer å se for oss et samfunn som baserer seg på frivillighet. Du kan jo tydeligvis ikke se for deg et samfunn der alle må spille etter de samme spillereglene, også staten. Du må ha en mafia som tar fra folk pengene med makt for at ditt system skal gå...

Når folk stemmer så er dette også "musa pisser i havet" effekten, sant... Min stemme har intet å si. Jeg får de offentlige og dårlige tjenestene, og jeg kan ikke bytte dem bort i noe annet dersom jeg ønsker dette.

 

Hvorfor starter ikke du et slikt selskap da, hvis du tror det er så genialt?

Endret 23. november 2013 av LucarioX

[тurbonєℓℓo]

Kanskje, men poenget mitt var at på samme måte som man ikke har noen garanti for at man ikke går personlig konkurs, har man heller ikke noen garanti for at forsikringsselskapet ikke går konkurs.

Hvordan ser du for deg at det statlige foretaket: Frivillig folketrygd, skal gå konkurs? Man har medlemmer der som betaler prosentvis av sin inntekt (det blir ikke svindyrt for de rikeste, da det er et tak for å unngå å skremme dem vekk). Jo flere som bidrar, desto bedre blir systemet.

 

Går det konkurs er det fordi folk ikke er interessert i å beskytte seg selv, og sine barn, mot ting som kan inntreffe senere i livet. Det er usannsynlig.

 

Jeg tror de fleste har større tro på et statlig foretak som ikke er drevet av profitt, enn av andre selskaper. Folk flest altså. OM folk ønsker sikkerhet på samme måte som i dag, og ønsker å bidra til sikkerhet, så blir de med på dette. Mange av de rikeste vil være med, mens andre vil slippe unna. Og det er helt greit, da blir de også værende i landet, også og vi får ferre skatteflykninger, og disse bidrar enormt til verdiskapningen i landet. Rikinger vil jo faktisk flykte hit, da de er mer konkurransedyktige her...

 

Er man rik, er det til og med kanskje tryggere å beholde pengene selv, enn å kjøpe forsikring. Skal litt til å miste pengene, om man passer godt på dem og ikke investerer dem.

Selvsagt. Og hvorfor mener du at disse skal tvinges til å gi fra seg noe de har opparbeidet helt fult ut lovlig? Og vil ikke flertallet av disse være interessert i å bidra i landet? Dessuten er det ikke sikkert det er tryggere på noen måte. Noen sykehus med en etisk standard, kan kreve mer penger av folk som ikke har valgt å forsikre seg gjennom folketrygden, og sykehusene, som består av leger som brenner for yrket sitt og som har rettferdighetssans, kan la mye av overskuddet gå til nettopp folketrygden. Man kan inngå avtaler på tvers. De som er arbeiderpartisanere og svere i dag, ville nok ha kjempet for sosial sikkerhet i et fritt samfunn også.

 

 

Nemlig, i Skandinavia og mange andre land med velfungerende velferdsstat, finnes ikke ekstrem fattigdom. I de fleste land uten fungerende statsmakt derimot...

Det har intet med staten å gjøre, men med hvordan folk tenker... Du må ikke ha en stat for at folk skal være villige til å hjelpe til med å utjamne forskjellene i samfunnet. Jens Stoltenberg og co hadde fint kunnet startet opp masse fabrikker og latt overskuddet gått til veldedighet, frivillig skatt, frivillig folketrygd etc. Alt dette kunne ha fungert på frivillig basis...

 

Dessuten er det mer dynamisk. De gryndere som sliter i oppstartsfasen i dag, trenger ikke politikere til å hjelpe seg. De unngår å betale skatt den tiden de trenger pengene sårt selv, og når de har bygget seg opp så kan de bidra... Og jeg vil tro at det blir mye mer velferdsskapning og dermed mye større velferd i samfunnet generelt ved å liberalisere alt...

 

Tvang fører bare til at de som krever inn penger får pengene uansett, og derfor ikke har like stor respekt for pengene, og bruken av dem, enn om alt fungerte på frivillige premisser.

 

I et sånn samfunn ville folk straffet det som er dårlig ved å ikke handle der, eller kjøpe tjenester der, og belønnet det som er bra og som fungerer godt. Dette ville skapt bedre tjenester enn i dag. Samtidig er det ikke noen skatter og avgifter, og ingen feil begått av skattemyndighetene, etc. dette ville ført til at tjenestene overall kunne ha blitt billigere, av bedre kvalitet, osv osv enn det eksisterende, og folk ville fått mer igjen for pengene sine... Dette vil selvsagt være mye bedre enn dagens system, da man i dag betaler for ufattelig mye dritt man ikke vil ha, og ikke bare det man vil ha...

 

Du ser jo ut til å være ganske opptatt av folks ve og vel selv, når du diskuterer som du gjør, og det er de fleste andre, også. Hvorfor ville dette være annerledes om man fikk velge selv?

 

Hvorfor vil fattige betale minimalt? Rart ikke fattige allerede skaffer seg alle mulige slags lukrative forsikringer da, om de knapt trenger betale for dem.

Fordi de har manglende betalingsevne.

 

Men om så mange skal være gratispassasjerer, krever det jo enorme donasjoner og ekstreme priser for de rike?

Det blir ikke "så mange". Faktisk er det svært få... Og ferre blir det desto mer verdiskapning i landet. Desto flere rikinger som flytter hit å bruker penger osv.

 

Da er det ikke bare en dårlig deal om du har mye penger, men en elendig en.

Det som er en dårlig deal for de som har mye penger, er dagens samfunn, der de må betale for Jens Stoltenbergs misslykkede månelandinger, og all slags politiske bommerter.

 

Jens Stoltenberg er rik, jeg tviler på at han ville ha gitt pengene sine til veldedighet.... Du også og alle som tenker som deg, ville ha valgt bort veldedighet fordi dere elsker å se folk sulte rundt dere. Eller gjør dere det? I såfall hvorfor tror du at de aller fleste rike tenker slik, om du ikke kan tenke slik? Er de umennesker som vi må ta rotta på?

 

 

Eneste motivasjon for å melde seg inn, er da til slutt "for å være snill". Men, hvorfor skulle folk bli så mye snillere, under et system som er bygget på egeninteresse? Om alle likevel har lyst til å bidra, kan vi jo like godt bare beholde skattesystemet.

Nei. Ikke bare for å være snill. De kan gå konkurs, og de kan bli utsatt for noe som gjør dem trengende for resten av livet, osv...

 

 

Hvorfor starter ikke du et slikt selskap da, hvis du tror det er så genialt?

Fordi det allerede eksisterer et som er basert på tvang. Dessuten så er systemet ditt selvmotsigende. Det straffer folk dersom de tvinger til seg penger med makt med fengselsstraff. Men det tvinger til seg penger med makt, og setter de som blir ranet i fengsel om de ikke får det de skal ha... Alt er greit så lenge det er staten som gjør det. Om det er ran, om det er å starte en krig, eller hva f. det er... så er det greit, fordi staten er alltid god...

 

Hva får deg til å tro det egentlig. I den voksende staten som vi har nå, så er det økende korrupsjon, og den fortsetter å øke så lenge staten vokser... En dag tar dette slutt, olja tar slutt, og da alt er så avhengig av staten så kommer alle til å lide fælt under dette, i stedet for at hele samfunnet er basert på frivillighet. Finanskriser er det bare stater som står bak f.eks.

 

Slike ting som strøm, vann osv vil jo være svinbillig. Og om noen rike går sammen om å bygge en blokk for folk som ikke har noe sted å bo, så vil dette gjøre svært mye... Eiendomsskatten er jo borte og alt det andre.

Så det vil være superbillig å bo... Det er ikke mye man trenger i penger i et samfunn der alt er billigere enn i alle andre land rundt en selv.

 

Svenskene ville ha dratt på harry-tur til Norge, og vi ville ikke dratt til Sverige da det ville vært svindyrt der... Danskene og finnene etc. ville sannsynligvis også kommet hit, da alt ble solgt for markedspris. Dette ville gjort nordmenn rikere. Ikke staten rikere, men det ville gjort samfunnet rikere... Når svært mange blir rike, så er det også sannsynlig at i alle fall noen få av disse vil gi til trengende gjennom donasjon til det frivillige folketrygden etc, som tilbyr trygder til de som har lite osv.

 

Norge er et lite land, og folk er annerledes her enn i USA og de fleste andre land også. Dette må man selvsagt ta med i betraktning.

 

Så sum sumarium:

Det vil finnes minimalt med fattige i et slikt samfunn, om noen i det hele tatt. De som er uten evne til å arbeide, er et ekstremt lite mindretall, så dette vil ikke være noe problem i et velferdssamfunn, med drøssevis med rikinger, som kommer både fra inn og utland...

 

Så de fleste vil ha en grei inntekt, og disse har behov for beskyttelse, og disse vil da betale frivillig skatt med glede... Noen mer enn andre, noen mindre enn andre. Men hovedpoenget er at alt skjer på frivillig basis, og ikke ved initiering av tvang...

Endret 24. november 2013 av turbonello

[knopflerbruce]

Jeg hadde ikke personlig hatt noe imot et slikt system, men jeg ville neppe bidratt til veldedighet før jeg hadde hatt godt med midler, såpass godt at jeg ikke greier å bruke dem opp selv - og selv da kun til ett eller to prosjekter jeg brenner for. I praksis ville jeg nok aldri donert noe, utover tidsbruk dersom jeg skulle ha mye fritid. Jeg sliter veldig med å se at veldedighetsbidragene vil være større enn de er pdd. Mulig man heller ville sluttet å gi penger til f.eks. "fattige barn i Afrika" og heller donert til hjemlige prosjekter, men that's it.

Jeg lurer også på hvordan denne maksprisen på forsikringer i praksis vil se ut. I det private markedet vil det være mange som tilbyr forsikringer, og konkurransen gjør at profitten blir relativt lav per person. Dermed vil det ikke betales mer inn enn gjennomsnittskostnaden per person tilsier. Dette igjen medfører at pristaket for den offentlige ordningen ikke kan være spesielt mye høyere enn forventet behandlingskostnad, noe som gjør at folket vil bidra med mindre penger enn de selv tar ut.

[Red Frostraven]

Jeg har liten tro på frihet uten ansvar.

[M98kF1]

Ville du meldt deg inn i dette systemet?

Jeg ville kjøpt forsikring hos forsikringsselskapet uten gratispassasjerer, og som satte krav om at du var i en lavrisikogruppe f.eks ville jeg kjøpt trygde/arbeisløshetsforsikring hos "universitetsutdannede over 30", helseforsikring hos "vi har sjekket ditt DNA og fant lite snusk og dessuten lever du sunt" og husbrannforsikring hos de som krever å kontrollere ildsted og elektrisk annlegg jevnilg.

 

Du har lagt inn makspris for å ikke skremme bort de (super)rike, men det så få Sam Eyde, Anders Jahre, rimi-hagen og Olav Thon, at det er ikke de som utgjør grunnlaget i ett trygdesystem i tillegg har disse så mye penger at de ikke merker noen velstandsendring av å betale dyre forsikringer. Derimot er det alle de 100-tusener av sivilingeniører, leger, byggmestere, lektorer, butikkeiere og eiendomsmeglere som tjener "helt greit", men som vil merke det veldig godt på sin egen kjøpekraft om de betaler 10.000 isteden for 6.000 i måneden på en forsikring. Hvis jeg må velge mellom "solid økonomi og en forsikringspakke som sikrer meg omtrent samme levestandard om jeg blir arbeidsløs, syk og ufør" eller "trang økonomi og en forsikkringspakke som sikkrer meg å ikke sulte ihjel om jeg blir arbeidsløs og syk, men da sikkrer jeg også ett minimumsnivå for syke, fattige, late og/eller uheldige som ikke selv kan bidra." Så er ikke valget så vanskelig.

 

Jeg tror de aller fleste vil sikkre seg selv og sine først, og så om det er noe til overs så kan man bidra til andre.

Endret 24. november 2013 av M98kF1

[тurbonєℓℓo]

Jeg har liten tro på frihet uten ansvar.

I et liberalistisk samfunn så har man frihet med et stort ansvar.

[M98kF1]

I et liberalistisk samfunn så har man frihet med et stort ansvar.

man har stort annsvar for seg selv, alle andre er det alle andre som har ansvar for.

[тurbonєℓℓo]

Jeg ville kjøpt forsikring hos forsikringsselskapet uten gratispassasjerer, og som satte krav om at du var i en lavrisikogruppe f.eks ville jeg kjøpt trygde/arbeisløshetsforsikring hos "universitetsutdannede over 30", helseforsikring hos "vi har sjekket ditt DNA og fant lite snusk og dessuten lever du sunt" og husbrannforsikring hos de som krever å kontrollere ildsted og elektrisk annlegg jevnilg.

Ja, og da er dette ditt valg. De fleste andre ville ha valgt det tryggeste alternativet hvor man har større frihet og det er Den frivillige folketrygden.

 

 

Du har lagt inn makspris for å ikke skremme bort de (super)rike, men det så få Sam Eyde, Anders Jahre, rimi-hagen og Olav Thon, at det er ikke de som utgjør grunnlaget i ett trygdesystem i tillegg har disse så mye penger at de ikke merker noen velstandsendring av å betale dyre forsikringer.

Vel, så har de ikke noe problem med å donere til dette systemet da. Men alt skjer på frivillig basis. Uansett så er der en makspris for å gjøre dette gunstig også for rike...

 

Derimot er det alle de 100-tusener av sivilingeniører, leger, byggmestere, lektorer, butikkeiere og eiendomsmeglere som tjener "helt greit", men som vil merke det veldig godt på sin egen kjøpekraft om de betaler 10.000 isteden for 6.000 i måneden på en forsikring. Hvis jeg må velge mellom "solid økonomi og en forsikringspakke som sikrer meg omtrent samme levestandard om jeg blir arbeidsløs, syk og ufør" eller "trang økonomi og en forsikkringspakke som sikkrer meg å ikke sulte ihjel om jeg blir arbeidsløs og syk, men da sikkrer jeg også ett minimumsnivå for syke, fattige, late og/eller uheldige som ikke selv kan bidra." Så er ikke valget så vanskelig.

Kommer helt an på det. Men ingen kan i alle fall tvinge deg til noe.

 

Jeg tror de aller fleste vil sikkre seg selv og sine først, og så om det er noe til overs så kan man bidra til andre.

Den beste sikringen får man gjennom Den frivillige folketrygden...

Nå vil jo velstanden øke i et fritt samfunn, med en fri markedsøkonomi også da... Den vil øke betraktlelig. I dag hoper jo alle pengene seg opp på ett sted, og alt som skjer og skal skje er helt og holdent avhengig av politikerne, og de ideer som popper opp før hvert valg, osv.

[тurbonєℓℓo]

man har stort annsvar for seg selv, alle andre er det alle andre som har ansvar for.

Ja... Man får et større ansvar. Ja, de har ansvaret for seg selv også. Men som sagt er det fullstendig mulig å forme et godt samfunn i et fritt samfunn også uten statlig tvang. Man kan få til ting uten initiering av tvang.

[тurbonєℓℓo]

Jeg hadde ikke personlig hatt noe imot et slikt system, men jeg ville neppe bidratt til veldedighet før jeg hadde hatt godt med midler, såpass godt at jeg ikke greier å bruke dem opp selv

Vel, det er ditt valg... Når du er atten år så vet du ikke om du blir rik eller fattig, så om du velger å ta sjansen på å bli rik, om du da ikke har rike foreldre og sånt. Du vet heller ikke om du går konkurs osv. Den frivillige folketrygden er ikke veldedighet egentlig. Den er en forsikring som gir deg en rekke rettigheter: De samme rettighetene du har i dag. De aller fleste blir ikke syke, og går ikke konkurs, derfor vil det være mulig å ha noen gratispassasjerer. De vil selvsagt være nøye med hvem som får det, og man må dokumentere, sykdom, uførhet osv. Dersom du blir ufør, og har deltatt i DFF, vel så får du trygd resten av livet. Dette gjør at du ikke bare gir til veldedighet ved å betale inn, men du får dette. Og du får dekket dine helseutgifter, osv.

 

 

- og selv da kun til ett eller to prosjekter jeg brenner for.

Ja, og dette må jo være opp til deg. Dersom du har større planer, eller andre planer for hvordan du vil bruke pengene dine, så ønsker ikke jeg (som forøvrig går på trygd selv) at du skal tvinges til å betale for noe du ikke er enig i... Jeg tror at du vet best hva du har lyst til å bruke pengene dine på. Hva om en person som deg heller ville satse stort å brukt pengene dine på å skape arbeidsplasser i fattige land, fordi du mente du kunne hjelpe flere der? Samtidig tar du rissikoen å ikke melde deg inn i noe forsikringsselskap fordi du satser alt på dette prosjektet ditt? Vel, da er det jo galt å ha et tvunget system. Kan også hende at du vil spare opp /tjene såppass at du kan bygge høyhus til folk som ikke har noe sted å bo, osv. Dette vil jo heller ikke koste deg noe utover byggekostnadene, da eiendomskatt, formueskatt osv er forduftet.

 

I praksis ville jeg nok aldri donert noe, utover tidsbruk dersom jeg skulle ha mye fritid. Jeg sliter veldig med å se at veldedighetsbidragene vil være større enn de er pdd. Mulig man heller ville sluttet å gi penger til f.eks. "fattige barn i Afrika" og heller donert til hjemlige prosjekter, men that's it.

Joda... Jeg tror egentlig det er du som tenker litt snevert. At du bare tenker at folk bare er snille dersom de har en stat som tar pengene fra dem med makt. Jeg tror ikke på det. Jeg tror at folk blir rikere, og at samfunnet som helhet blir mer velstående, og at de aller fleste lever i en familie hvor noen kan arbeide, og de som arbeider vil jo tjene godt all den tiden de ikke betaler skatt på arbeid, eiendomskatt, moms på matvarer, osv osv osv... De ytterst få som ikke har en familie, ev. har en familie som alle er uføreog ikke kan jobbe vil bli ytterst få, og de vil kunne få hjelp av den frivillige folketrygden, eller få hjelp av andre forsikringsselskaper. Dette vil sannsynligvis bli nok, men om det ikke er det, så kan enkelte selvsagt også ta i mot donasjoner direkte.

 

Det er mange rike som liker å gi direkte, i stedet for at det skal måtte gå igjennom et system først, da de også kan se resultatene av deres egen giverglede. De får møtt personene face to face og kan hjelpe dem med leilighet, betaling av strøm og vann, osv...

 

---

 

De aller rikeste menneskene i historien har vært filantroper

http://no.wikipedia.org/wiki/Filantropi

 

Verdens rikeste er filantrop for eksempel...

http://www.nettavisen.no/utenriks/article2034936.ece

 

Jo flere rike vi får, desto flere filantroper får vi også, da det finnes godhet i svært mange mennesker. De egoistiske som bare tenker på seg selv, vil jo selvsagt også eksistere, men er det riktig å stjele noe fra dem? Jeg mener det er bedre å "lokke" dem, til å kjøpe noe, hvor overskuddet kan gå til f.eks. Folketrygden, eller andre veldedige formål...

 

Hvorfor skulle en rik person donere til et statlig foretak som DFF? Jo, av samme grunnen som folk stoler mer på Frelsesarmeen enn på Visjon Norge, etc... Om du vet at pengene går til noe bra, og ikke bare blir borte i systemet, så er du villig til å gi, dersom det eksisterer noe godt i deg. Du må ikke bruke fysisk eller psykisk makt for å tvinge til deg penger, når du kan sette opp systemet på en slim måte at folk gir frivillig.

 

Jeg lurer også på hvordan denne maksprisen på forsikringer i praksis vil se ut. I det private markedet vil det være mange som tilbyr forsikringer, og konkurransen gjør at profitten blir relativt lav per person. Dermed vil det ikke betales mer inn enn gjennomsnittskostnaden per person tilsier. Dette igjen medfører at pristaket for den offentlige ordningen ikke kan være spesielt mye høyere enn forventet behandlingskostnad, noe som gjør at folket vil bidra med mindre penger enn de selv tar ut.

Ja... Den vil være noe dyrere, men så får du mye mer igjen. Du melder deg inn der av to grunner: Du vil hjelpe deg selv. De fleste som i dag stemmer SV og Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet, KrF (som da er jævlig mange) ville meldt seg inn der av ideologiske årsaker: Utjamning av forskjeller osv. Samt få bruk for det selv.

 

Enkelte sykehus kan dessuten bestemme seg for at de skal ta mer penger fra forsikringsselskaper som ikke beskytter andre enn universitetsutdannede rikinger, for eksempel, fordi ledelsen der er uenig politisk. Dette har de all rett til å gjøre. Noen sykehus kan være eid av f.eks. Folk som ideologisk sett tilhører sentrum-høyre og venstre, og disse vil nok ikke ta like lett på egoistiske forsikringselskaper og deres medlemmer. De vil favorisere DFF. Og de vil kanskje gjøre det noe dyrere for folk som ikke er forsikret i det hele tatt, slik at det lønner seg å være tilknyttet DFF. Det er mange ting...

 

Det er mange måter ting kan fungere på i et fritt samfunn... Det er bare en av mange måter. Men sum sumarium så blir samfunnet et mye rikere samfunn uten statlig innblanding i økonomien, og tjenestene, alle tjenester blir mye bedre enn i dag, da det er konkurranse i alle ledd. Det dårlige blir borte på naturlig måte, mens det som er bra blir dyrket frem naturlig.

Endret 24. november 2013 av turbonello

[тurbonєℓℓo]

http://www.nettavisen.no/utenriks/article2034936.ece

[knopflerbruce]

Vel, det er ditt valg... Når du er atten år så vet du ikke om du blir rik eller fattig, så om du velger å ta sjansen på å bli rik, om du da ikke har rike foreldre og sånt. Du vet heller ikke om du går konkurs osv. Den frivillige folketrygden er ikke veldedighet egentlig. Den er en forsikring som gir deg en rekke rettigheter: De samme rettighetene du har i dag. De aller fleste blir ikke syke, og går ikke konkurs, derfor vil det være mulig å ha noen gratispassasjerer. De vil selvsagt være nøye med hvem som får det, og man må dokumentere, sykdom, uførhet osv. Dersom du blir ufør, og har deltatt i DFF, vel så får du trygd resten av livet. Dette gjør at du ikke bare gir til veldedighet ved å betale inn, men du får dette. Og du får dekket dine helseutgifter, osv.

 

 

Ja, og dette må jo være opp til deg. Dersom du har større planer, eller andre planer for hvordan du vil bruke pengene dine, så ønsker ikke jeg (som forøvrig går på trygd selv) at du skal tvinges til å betale for noe du ikke er enig i... Jeg tror at du vet best hva du har lyst til å bruke pengene dine på. Hva om en person som deg heller ville satse stort å brukt pengene dine på å skape arbeidsplasser i fattige land, fordi du mente du kunne hjelpe flere der? Samtidig tar du rissikoen å ikke melde deg inn i noe forsikringsselskap fordi du satser alt på dette prosjektet ditt? Vel, da er det jo galt å ha et tvunget system. Kan også hende at du vil spare opp /tjene såppass at du kan bygge høyhus til folk som ikke har noe sted å bo, osv. Dette vil jo heller ikke koste deg noe utover byggekostnadene, da eiendomskatt, formueskatt osv er forduftet.

 

Joda... Jeg tror egentlig det er du som tenker litt snevert. At du bare tenker at folk bare er snille dersom de har en stat som tar pengene fra dem med makt. Jeg tror ikke på det. Jeg tror at folk blir rikere, og at samfunnet som helhet blir mer velstående, og at de aller fleste lever i en familie hvor noen kan arbeide, og de som arbeider vil jo tjene godt all den tiden de ikke betaler skatt på arbeid, eiendomskatt, moms på matvarer, osv osv osv... De ytterst få som ikke har en familie, ev. har en familie som alle er uføreog ikke kan jobbe vil bli ytterst få, og de vil kunne få hjelp av den frivillige folketrygden, eller få hjelp av andre forsikringsselskaper. Dette vil sannsynligvis bli nok, men om det ikke er det, så kan enkelte selvsagt også ta i mot donasjoner direkte.

 

Det er mange rike som liker å gi direkte, i stedet for at det skal måtte gå igjennom et system først, da de også kan se resultatene av deres egen giverglede. De får møtt personene face to face og kan hjelpe dem med leilighet, betaling av strøm og vann, osv...

 

---

 

Reklamer på TV hvor forsikringselskaper reklamerer med at: forsikre deg selv og hjelp de svakeste osv. Vil skape sterke intensiver for å bidra, samtidig kan disse reklamere om hvor billig du kan få det, osv osv... Av tusen rikinger er det stort sett alltid en filantrop, som er villig til å donere store summer til ting som fungerer.

 

De aller rikeste menneskene i historien har vært filantroper

http://no.wikipedia.org/wiki/Filantropi

 

Verdens rikeste er filantrop for eksempel...

http://www.nettavisen.no/utenriks/article2034936.ece

 

Jo flere rike vi får, desto flere filantroper får vi også, da det finnes godhet i svært mange mennesker. De egoistiske som bare tenker på seg selv, vil jo selvsagt også eksistere, men er det riktig å stjele noe fra dem? Jeg mener det er bedre å "lokke" dem, til å kjøpe noe, hvor overskuddet kan gå til f.eks. Folketrygden, eller andre veldedige formål...

 

Hvorfor skulle en rik person donere til et statlig foretak som DFF? Jo, av samme grunnen som folk stoler mer på Frelsesarmeen enn på Visjon Norge, etc... Om du vet at pengene går til noe bra, og ikke bare blir borte i systemet, så er du villig til å gi, dersom det eksisterer noe godt i deg. Du må ikke bruke fysisk eller psykisk makt for å tvinge til deg penger, når du kan sette opp systemet på en slim måte at folk gir frivillig.

 

Ja... Den vil være noe dyrere, men så får du mye mer igjen. Du melder deg inn der av to grunner: Du vil hjelpe deg selv. De fleste som i dag stemmer SV og Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet, KrF (som da er jævlig mange) ville meldt seg inn der av ideologiske årsaker: Utjamning av forskjeller osv. Samt få bruk for det selv.

 

Enkelte sykehus kan dessuten bestemme seg for at de skal ta mer penger fra forsikringsselskaper som ikke beskytter andre enn universitetsutdannede rikinger, for eksempel, fordi ledelsen der er uenig politisk. Dette har de all rett til å gjøre. Noen sykehus kan være eid av f.eks. Folk som ideologisk sett tilhører sentrum-høyre og venstre, og disse vil nok ikke ta like lett på egoistiske forsikringselskaper og deres medlemmer. De vil favorisere DFF. Og de vil kanskje gjøre det noe dyrere for folk som ikke er forsikret i det hele tatt, slik at det lønner seg å være tilknyttet DFF. Det er mange ting...

 

Det er mange måter ting kan fungere på i et fritt samfunn... Det er bare en av mange måter. Men sum sumarium så blir samfunnet et mye rikere samfunn uten statlig innblanding i økonomien, og tjenestene, alle tjenester blir mye bedre enn i dag, da det er konkurranse i alle ledd. Det dårlige blir borte på naturlig måte, mens det som er bra blir dyrket frem naturlig.

 

Hvis man privatiserer "alt" så vil ikke den frivillige, statlige ordningen ha noen fordeler de private alternativene ikke har, med unntak av manglende konkursfare. Her bør det dog være visse ordninger som "ordner opp" hvis en person betaler inn til et privat selskap i årevis uten å ta ut noe som helst, og blir syk dagen etter at selskapet er konkurs, for eksempel at disse har førsterett i et konkursbo eller lignende. Jeg lurer på om du tok høyde for dette indirekte gjennom det du skrev om å bytte fra DFF til et privat, eller omvendt. Men: når så staten har ingen fordeler, og forplikter seg til å ta vare på alle som ønsker det, vil de havne i en kinkig situasjon. Et privat firma vil bruke en helt annen premieberegning enn en fast prosentsats, det vil vurdere risiko osv og gi en premie basert på forventede utgifter. Det igjen vil si at de med stor risiko for sykdom/uførhet/etc vil få langt mer igjen for pengene hos DFF, som igjen sitter med de svake - som jevnt over bruker betydelig mer enn de spytter inn.

 

Forøvrig var det veldedigheten jeg egentlig siktet til, og DFF er ikke veldedighet. Folk bruker ikke SÅ mye penger på lykkespill, og i et markedsstyrt samfunn betyr det at andre også må ha lov til å tilby lodd/lotto osv. Disse private har ingen plikt til å donere bort overskudd til veldedighet, og vil dermed kunne gi høyere tilbakebetalingsprosent og - dersom de ønsker det - høyere toppgevinst enn veldedighetslotteriene. Dette gjør at disse lotteriene vil bli lite populære, det er kun sympatispillerne som vil benytte dem. De som tenker gevinst vil velge de med størst sjanse til premie. Mange av punktene dine om veldedighet er ønsketenkning dersom du antar at samvittighet o.l. skal få folk til å gi i bøtter og spann. Rikfolk som donerer bort nesten alt er også sjelden vare!

 

Jeg lurer på HVORFOR jeg vil bygge disse boligblokkene. Fordi jeg har sympati med fattige? De færreste forretningsmenn tenker slik. Jeg kan se en grunn: reklame. Dog forsvinner denne effekten når mange nok prøver seg på det samme tiltaket, og folk blir ikke imponert lenger. "Face-to-face"-muligheter har vi masse av allerede, gjennom tiggerne som sitter på gatehjørnene. Det gis litt, men ikke stort mer enn at man har til mat og drikke basert på tallene jeg har sett.

 

Jeg vil nå si at man ikke skal forskjellsbehandle basert på politisk tilhørighet eller hvorvidt firmaet støtter svake eller ikke. Ofte vil behandlingen skje før betalingen, for eksempel hvis en person får et hjerteinfarkt. Da kan forsikringsselskapet med rette sette seg på bakbena og holde tilbake betalingen dersom den er urimelig høy. I praksis vil kanskje forsikringsselskapet legge ut behandlingen på anbud og selge til sykehuset som krever minst for jobben. Minst ett sykehus vil alltid støtte rikingene. Dessuten vil ethvert forsikringsselskap med en rimelig stor kundemasse ha et eget sykehus for å kunne ta seg av behandlingen selv. Antageligvis vil det bli et system hvor ulike selskaper kan bruke hverandres sykehus på bakgrunn av geografiske forhold, med på forhånd avtalte priser.

 

Hadde ikke vært meg imot om vi fikk et mye mindre tvangsbasert samfunn, men jeg føler løsningen din med denne frivillige trygden har for mange optimistiske antagelser rundt frivillige bidrag. Hvis det må veldedighet til for å få de store hjulene til å gå rundt er det noe som er feil.

[тurbonєℓℓo]

Hvis man privatiserer "alt" så vil ikke den frivillige, statlige ordningen ha noen fordeler de private alternativene ikke har,

Det kan de. Enkelte sykehus kan drives etter noen prinsipper. En person som starter opp noe sånt for å hjelpe folk, og som ikke har så mye til overs for egoistiske mennesker som ikke tenker mer enn på seg selv, kan kreve litt mer penger fra disse organisasjonene enn fra DFF.

 

Dessuten spiller det egentlig ingen rolle. Tjenestene blir billigere i et sånt samfunn, og konkurransen driver prisene på tilbudene ned slik at så og si alle vil ha råd til det uansett...

 

med unntak av manglende konkursfare. Her bør det dog være visse ordninger som "ordner opp" hvis en person betaler inn til et privat selskap i årevis uten å ta ut noe som helst, og blir syk dagen etter at selskapet er konkurs, for eksempel at disse har førsterett i et konkursbo eller lignende.

Hva slags ordninger som "ordner" opp? Folk som melder seg inn i sånne selskaper må jo selvsagt ta den risikoen det tar. De er mer utsatt enn i det statlige systemet. I det statlige systemet. Det statlige systemet er drevet uten profitt-tenkning, og det vil være en god del rike donorer etc. Og svært mange vil bli med av ideologiske grunner. Nå er det jo slik at dersom et slikt system blir implementert, så er det fordi over 50% av befolkningen ønsker dette systemet, og de ønsker det da på grunn av mer frihet, og de vil benytte seg av det. Systemet blir ikke tvingt på noen, slik systemet i dag, og vil derfor være bygget opp på disse prinsippene. DERSOM det ikke skulle vise seg å fungere, så er det fremdeles et demokrati, og man kan i første omgang ha tvungen beskatning for å finansiere DFF, da blir det ikke Den frivillige lenger men vanlig folketrygd. Og man kan forby alt av private selskaper som kun fokuserer på de tryggeste forsikringstakerne, etc. Akkurat som i dag. Et ufritt system uten noen som helst konkurranse.

 

Jeg ønsker et samfunn der man tester ut ting og ser hva som fungerer over tid, sakte men sikkert. Jeg er ikke revolusjonær. Men jeg ønsker et samfunn i en mer frihetlig retning enn i dag. Og om du er for frihet, så må du stemme på partier som er for frihet, osv.

 

Men trenger man alt det andre politikerne snakker om? Er det ikke nok med at folk har en økonomisk trygghet om de blir uføre etc?

Trenger man alle de andre prosjektene? Det jeg tilbyr av ideer er frihetlige ideer, som kan fungere dersom viljen er der.

[knopflerbruce]

Det kan de. Enkelte sykehus kan drives etter noen prinsipper. En person som starter opp noe sånt for å hjelpe folk, og som ikke har så mye til overs for egoistiske mennesker som ikke tenker mer enn på seg selv, kan kreve litt mer penger fra disse organisasjonene enn fra DFF.

 

Dessuten spiller det egentlig ingen rolle. Tjenestene blir billigere i et sånt samfunn, og konkurransen driver prisene på tilbudene ned slik at så og si alle vil ha råd til det uansett...

 

Hva slags ordninger som "ordner" opp? Folk som melder seg inn i sånne selskaper må jo selvsagt ta den risikoen det tar. De er mer utsatt enn i det statlige systemet. I det statlige systemet. Det statlige systemet er drevet uten profitt-tenkning, og det vil være en god del rike donorer etc. Og svært mange vil bli med av ideologiske grunner. Nå er det jo slik at dersom et slikt system blir implementert, så er det fordi over 50% av befolkningen ønsker dette systemet, og de ønsker det da på grunn av mer frihet, og de vil benytte seg av det. Systemet blir ikke tvingt på noen, slik systemet i dag, og vil derfor være bygget opp på disse prinsippene. DERSOM det ikke skulle vise seg å fungere, så er det fremdeles et demokrati, og man kan i første omgang ha tvungen beskatning for å finansiere DFF, da blir det ikke Den frivillige lenger men vanlig folketrygd. Og man kan forby alt av private selskaper som kun fokuserer på de tryggeste forsikringstakerne, etc. Akkurat som i dag. Et ufritt system uten noen som helst konkurranse.

 

Jeg ønsker et samfunn der man tester ut ting og ser hva som fungerer over tid, sakte men sikkert. Jeg er ikke revolusjonær. Men jeg ønsker et samfunn i en mer frihetlig retning enn i dag. Og om du er for frihet, så må du stemme på partier som er for frihet, osv.

 

Men trenger man alt det andre politikerne snakker om? Er det ikke nok med at folk har en økonomisk trygghet om de blir uføre etc?

Trenger man alle de andre prosjektene? Det jeg tilbyr av ideer er frihetlige ideer, som kan fungere dersom viljen er der.

 

Det problemet jeg skisserte opp vil nok ordne seg selv, da firmaer kan tilby behandlingsgaranti framover i tid - altså i praksis en garanti mot konkurs. Misligholdes denne skal kunden ha en erstatning lik forsikringspremien i garantiperioden, og kundene skal ha førsterett på verdiene i konkursboet. Rett og rimelig. Da ordner systemet opp selv. Ved konkurs kan jo også en bruker enkelt bytte til DFF eller andre selskaper og få behandling på deres kostnad. DFF er også pliktig til å ta imot disse.

 

Spørsmålet er nok hvor mye frihet man bør ha. Jeg er neppe like langt til høyre som deg, men jeg vil ideelt sett ha betydelig mer frihet enn det vi ser i dag. Den største fordelen med et liberalistisk system er at ikke alt skjer med tanke på de fattige/svake slik det er nå - selv skolen har ikke lenger et overordnet mål om å få det beste ut av alle elevene, men om å minimere forskjeller - stort sett ved å holde tilbake de sterke. I et mer liberalistisk samfunn vil friheten garantere at alles interesser blir ivaretatt, ikke bare de svakes.

 

Dette er litt på siden av diskusjonen egentlig, men jeg vil bare få frem at jeg ikke er grunnleggende uenig i alt du skriver - jeg kommenterer bare det jeg mener er problemer med ditt scenario.

[тurbonєℓℓo]

Jeg lurer på om du tok høyde for dette indirekte gjennom det du skrev om å bytte fra DFF til et privat, eller omvendt. Men: når så staten har ingen fordeler, og forplikter seg til å ta vare på alle som ønsker det, vil de havne i en kinkig situasjon.

Staten vil ha en fordel, og det er trustworthiness... Folk vil melde seg inn der av mange ulike årsaker. Mange rikinger vil melde seg inn der på grunn av at de mener dette er et rettferdig system som da utjamner forskjellene og skaper trygghet i samfunnet, akkurat som i dag. Fattigdom er også ofte roten til kriminalitet. Mange rikinger som vil bidra for å bekjempe den, bl.a. dette for å selv få øket trygghet.

 

Men man har mye større frihet. Folk vil også melde seg inn i fagorganisasjoner da dette i et slikt samfunn vil lønne seg.

 

Et privat firma vil bruke en helt annen premieberegning enn en fast prosentsats, det vil vurdere risiko osv og gi en premie basert på forventede utgifter.

Helt i orden, men da er det også større risiko å melde seg inn der. Gjør man en feil som bryter med dette selskapets kriterier, så får de ingen ting... osv. Jeg vil tro at dersom folk som i dag stemmer sosialistisk, stemmer liberalistisk, så gjør de det ikke fordi de er egoistiske, eller ser for seg et samfunn der de kan være noen egosentristiske jævler, men da gjør de det for å få mer frihet, men de vil fremdeles sponse det som de vil ha. Folk i Norge VIL ha små forskjeller. De VIL hjelpe de som trenger det, osv. Men i dag så tenker folk ganske ensporet: De tenker at bare statlig tvang og overformynderi er måten å kunne gjøre ting på. Dette mener jeg er helt feil. Jeg tror at folk vet bedre hva som er best for dem selv enn staten og politikerne. Jeg tror at folk kan hjelpe andre uten statlig pålegg/tvang.

 

Det igjen vil si at de med stor risiko for sykdom/uførhet/etc vil få langt mer igjen for pengene hos DFF, som igjen sitter med de svake - som jevnt over bruker betydelig mer enn de spytter inn.

De trenger heller ikke mye i et samfunn uten tvungne skatter og avgifter, moms på mat osv. Dessuten vil det være ekstremt få, i forhold til alle de andre... Og nei, de vil få mye mer inn, da flertallet ikke vil bli rammet av sykdom, om da ikke en pest rammer landet, men da ville det gått til helvete uansett. Folk forsikrer seg her, mot fremditid konkurs, sparken, sykdom, arbeidsledighet osv osv. Men de aller fleste vil være i jobb, osv. Det blir mer penger inn enn ut.

 

Forøvrig var det veldedigheten jeg egentlig siktet til, og DFF er ikke veldedighet.

Nei, det er et forsikringssystem, og en måte for folk å skape sikkerhet for andre på. Om de ønsker dette mer enn det eksisterende systemet, så fungerer det. Dersom de ikke gjør det, så må vi leve med alt det andre overformynderiet og tvangen også.

 

Folk bruker ikke SÅ mye penger på lykkespill, og i et markedsstyrt samfunn betyr det at andre også må ha lov til å tilby lodd/lotto osv.

Selvsagt... Alle kan det.

 

Disse private har ingen plikt til å donere bort overskudd til veldedighet, og vil dermed kunne gi høyere tilbakebetalingsprosent og - dersom de ønsker det - høyere toppgevinst enn veldedighetslotteriene.

Det kan de. Det spiller for så vidt ingen rolle. Det er ikke dermed sagt at alle kun og utelukkende på de som ikke har veldedige formål. I dag er det faktisk forbudt.

Noe som er helt latterlig i et samfunn som liksom skal være "fritt".

 

Uansett eksisterer alt dette i dag. De forbød spillemaskiner, men de kan ikke forby dette på Internett.

 

Dette gjør at disse lotteriene vil bli lite populære,

Du har en svært negativ holdning til absolutt alt som er fritt og privat syntes jeg.

Alle blir noen egoistiske onde faener dersom ikke din stat tvinger folk til å gi til de trengende. Nei, jeg tror ikke at det er slik dersom folk ønsker et fritt samfunn og et godt samfunn å bo i der folk har det bedre enn i dag. Jeg tror at dersom det blir svært mange som stemmer på f.eks. DLF, så er dette fordi at man ser for seg noe bedre enn det eksisterende, og det er ikke slik du ser det for deg. Folk vil da velge veldedige lotterier fremfor de som kun har til hensikt å berike de som holder på med det, eller seg selv. Om man får en million eller en million tre hundretusen, ved å vinne, så spiller egentlig ikke det såå ufattelig stor rolle. Dessuten vil lotterimarkedet være stappfullt av folk som driver på grunn av veldedighet. Alle religiøse, humanistiske etc, som ønsker å samle inn penger. Mange spiller også fordi det er til inntekt for røde kors etc.

 

det er kun sympatispillerne som vil benytte dem. De som tenker gevinst vil velge de med størst sjanse til premie.

Hvorfor skal de ikke få lov til det? Du vil frata dem denne friheten.

Kanskje de har andre planer med pengene da, som de har større tro på.

 

Mange av punktene dine om veldedighet er ønsketenkning dersom du antar at samvittighet o.l. skal få folk til å gi i bøtter og spann. Rikfolk som donerer bort nesten alt er også sjelden vare!

De trenger ikke donere vekk alt de har. Det vil som sagt ikke være mye fattigdom i et fult ut liberalistisk land. Det er statene som sørger for dette, ved sine reguleringer etc, da politikerne er dummere enn de smarteste i næringslivet, som da lurer dem til å gjøre noe de ikke kjenner konekvensene av. Dette vil ikke være tilfellet i et fult ut liberalistisk land.

 

Jeg lurer på HVORFOR jeg vil bygge disse boligblokkene. Fordi jeg har sympati med fattige?

Du vil ikke det. Du er en egoist som bare tenker på deg selv. Det har du bevist gjenom hele denne debatten. Du driter i om folk dør rundt deg av fattigdom, og du tror at alle andre også tenker slik dersom samfunnet var et fritt samfunn uten statlig tvang... Det tror ikke jeg. Jeg og de fleste andre liberalister, har stor tro på frivillighet rundt dette å hjelpe folk. Vi tror ikke staten er løsningen på alt, vi tror på et samfunn med mer velferd uten statlig innblanding, og vi vil fortsette å jobbe for et godt samfunn i et fritt samfunn for alle... Det er bare sosialister som deg som er onde, som vil ha alt for seg selv, og bruke penger på alt annet enn fattige. Det ser man jo når de rødgrønne har stryt: fattigdommen blant barn har økt betraktelig.

 

 

De færreste forretningsmenn tenker slik. Jeg kan se en grunn: reklame. Dog forsvinner denne effekten når mange nok prøver seg på det samme tiltaket, og folk blir ikke imponert lenger. "Face-to-face"-muligheter har vi masse av allerede, gjennom tiggerne som sitter på gatehjørnene. Det gis litt, men ikke stort mer enn at man har til mat og drikke basert på tallene jeg har sett.

Det er jo fordi alle sosialister og sosialdemokrater tenker som deg... At om ikke staten gjør det, så blir det ikke gjort. Hadde sosialdemokrater og andre sosialister gått sammen å dannet en frivillig organisasjon som huset disse rumenerne etc. så ville det faktisk ha fungert mye bedre enn når dere sitter på rompa å ikke gjør annet enn å mene ting. Mene at staten skal ordne opp. Dere har bare meninger om romfolkene, men det er ingen handling å se, bortsett fra å forsøke å overbevise andre til å støtte dere slik at dere kan ta penger fra alle med makt...

 

Hehe. Beklager denne sinte formen å skrive på, men jeg er engasjert.

Ikke ta det personlig. Jeg bare er litt frustrert over tankegangen din.

 

Liberalister vil ha frihet. De stemmer ikke på DLF fordi de er egoistiske faener. De ønsker et mer effektivt system, og mer velferd, og de er også de største tilhengerne av donasjoner og frivillige ordninger. Disse har troen på sånt, og ville gitt massevis om de hadde fått sjansen. Folk som tenker at sosialismen er svaret tenker motsatt. Ingen ting er mulig uten statlig tvang og inngripen. Dette er en feil tankegang mener jeg.

 

Når verdiskapningen øker på grunn av at staten trekker seg tilbake, vel så får vi mer velstand. Alt blir mye billigere. Hus, bil, ja alt blir markedspris. Det vil bli overflod.

 

Jeg vil nå si at man ikke skal forskjellsbehandle basert på politisk tilhørighet eller hvorvidt firmaet støtter svake eller ikke.

I så fall har du mange forklaringproblemer når det gjelder din egen ideologi.

 

Ofte vil behandlingen skje før betalingen, for eksempel hvis en person får et hjerteinfarkt. Da kan forsikringsselskapet med rette sette seg på bakbena og holde tilbake betalingen dersom den er urimelig høy.

Selvsagt... Dette vil drive prisene ned...

 

I praksis vil kanskje forsikringsselskapet legge ut behandlingen på anbud og selge til sykehuset som krever minst for jobben.

Jeg ville ikke valgt det forsikringsselskapet i alle fall...

Tviler på at de rikeste ville gjort det heller, da de kunne risikert å få en svært dårlig deal...

 

Minst ett sykehus vil alltid støtte rikingene.

Det er helt greit... Det er også bilselskaper i dag som bare lager dyre biler, men ettersom tiden går så blir disse bilene billigere, og til slutt så har den vanlige mannen i gata råd til den, osv.

 

Så har du jo mobiltelefoner. Alle som lager telefoner ville ha solgt telefonene for tja 20 000 per stykk. Da ville bare de som hadde tykkest lommebok kunnet betale, og på den måten ville de ha tjent mer i følge din logikk. Hvorfor gjør de det da ikke?

Er de ikke onde og egoistiske alle sammen og vil tjene mest mulig penger?

 

Dessuten vil ethvert forsikringsselskap med en rimelig stor kundemasse ha et eget sykehus for å kunne ta seg av behandlingen selv. Antageligvis vil det bli et system hvor ulike selskaper kan bruke hverandres sykehus på bakgrunn av geografiske forhold, med på forhånd avtalte priser.

Det vil fungere på samme måte som telefoni i dag. Det er begrenset med sykehus, sant?

Og det er begrenset med telefonledninger. Telefoni er VELDIG mye billigere nå som man har konkurranseutsatt det, og sluppet til mange forskjellige aktører. Det ville vært svindyrt om staten hadde hatt monopol på dette. Hvorfor vil man da ha monopol på de aller viktigste områdene? Helse, psykiatri etc?

 

Hadde ikke vært meg imot om vi fikk et mye mindre tvangsbasert samfunn, men jeg føler løsningen din med denne frivillige trygden har for mange optimistiske antagelser rundt frivillige bidrag. Hvis det må veldedighet til for å få de store hjulene til å gå rundt er det noe som er feil.

Systemet er ikke basert på veldedighet i og for seg. Det er basert på at noen ytterst få kan bli gratispassasjerer i et trygdesystem der de fleste betaler inn og forsikrer seg mot fremtidige negative hendelser... De fleste betaler inn, men det er ikke de fleste som blir arbeidsledige etc... forstår?

[тurbonєℓℓo]

Det problemet jeg skisserte opp vil nok ordne seg selv, da firmaer kan tilby behandlingsgaranti framover i tid - altså i praksis en garanti mot konkurs. Misligholdes denne skal kunden ha en erstatning lik forsikringspremien i garantiperioden, og kundene skal ha førsterett på verdiene i konkursboet. Rett og rimelig. Da ordner systemet opp selv. Ved konkurs kan jo også en bruker enkelt bytte til DFF eller andre selskaper og få behandling på deres kostnad. DFF er også pliktig til å ta imot disse.

 

Spørsmålet er nok hvor mye frihet man bør ha. Jeg er neppe like langt til høyre som deg, men jeg vil ideelt sett ha betydelig mer frihet enn det vi ser i dag. Den største fordelen med et liberalistisk system er at ikke alt skjer med tanke på de fattige/svake slik det er nå - selv skolen har ikke lenger et overordnet mål om å få det beste ut av alle elevene, men om å minimere forskjeller - stort sett ved å holde tilbake de sterke. I et mer liberalistisk samfunn vil friheten garantere at alles interesser blir ivaretatt, ikke bare de svakes.

 

Dette er litt på siden av diskusjonen egentlig, men jeg vil bare få frem at jeg ikke er grunnleggende uenig i alt du skriver - jeg kommenterer bare det jeg mener er problemer med ditt scenario.

Jeg har ikke tid til å svare mer nå. Men takk for en interessant debatt så langt. Vi får komme tilbake til det om ca to uker, for nå drar jeg til Mexico

 

 

(Jeg rekker ikke å redigere og omformulere de mer aggressive delene i innlegget mitt, så du får ha meg tilgitt. Jeg ble bare litt i overkant engasjert )

[Skatteflyktning]

 

Jeg har liten tro på frihet uten ansvar.

Det er vel rettere å si at du har ingen tro på frihet i det hele tatt?

[knopflerbruce]

Staten vil ha en fordel, og det er trustworthiness... Folk vil melde seg inn der av mange ulike årsaker. Mange rikinger vil melde seg inn der på grunn av at de mener dette er et rettferdig system som da utjamner forskjellene og skaper trygghet i samfunnet, akkurat som i dag. Fattigdom er også ofte roten til kriminalitet. Mange rikinger som vil bidra for å bekjempe den, bl.a. dette for å selv få øket trygghet.

 

Men man har mye større frihet. Folk vil også melde seg inn i fagorganisasjoner da dette i et slikt samfunn vil lønne seg.

 

Helt i orden, men da er det også større risiko å melde seg inn der. Gjør man en feil som bryter med dette selskapets kriterier, så får de ingen ting... osv. Jeg vil tro at dersom folk som i dag stemmer sosialistisk, stemmer liberalistisk, så gjør de det ikke fordi de er egoistiske, eller ser for seg et samfunn der de kan være noen egosentristiske jævler, men da gjør de det for å få mer frihet, men de vil fremdeles sponse det som de vil ha. Folk i Norge VIL ha små forskjeller. De VIL hjelpe de som trenger det, osv. Men i dag så tenker folk ganske ensporet: De tenker at bare statlig tvang og overformynderi er måten å kunne gjøre ting på. Dette mener jeg er helt feil. Jeg tror at folk vet bedre hva som er best for dem selv enn staten og politikerne. Jeg tror at folk kan hjelpe andre uten statlig pålegg/tvang.

 

De trenger heller ikke mye i et samfunn uten tvungne skatter og avgifter, moms på mat osv. Dessuten vil det være ekstremt få, i forhold til alle de andre... Og nei, de vil få mye mer inn, da flertallet ikke vil bli rammet av sykdom, om da ikke en pest rammer landet, men da ville det gått til helvete uansett. Folk forsikrer seg her, mot fremditid konkurs, sparken, sykdom, arbeidsledighet osv osv. Men de aller fleste vil være i jobb, osv. Det blir mer penger inn enn ut.

 

Nei, det er et forsikringssystem, og en måte for folk å skape sikkerhet for andre på. Om de ønsker dette mer enn det eksisterende systemet, så fungerer det. Dersom de ikke gjør det, så må vi leve med alt det andre overformynderiet og tvangen også.

 

Selvsagt... Alle kan det.

 

Det kan de. Det spiller for så vidt ingen rolle. Det er ikke dermed sagt at alle kun og utelukkende på de som ikke har veldedige formål. I dag er det faktisk forbudt.

Noe som er helt latterlig i et samfunn som liksom skal være "fritt".

 

Uansett eksisterer alt dette i dag. De forbød spillemaskiner, men de kan ikke forby dette på Internett.

 

Du har en svært negativ holdning til absolutt alt som er fritt og privat syntes jeg.

Alle blir noen egoistiske onde faener dersom ikke din stat tvinger folk til å gi til de trengende. Nei, jeg tror ikke at det er slik dersom folk ønsker et fritt samfunn og et godt samfunn å bo i der folk har det bedre enn i dag. Jeg tror at dersom det blir svært mange som stemmer på f.eks. DLF, så er dette fordi at man ser for seg noe bedre enn det eksisterende, og det er ikke slik du ser det for deg. Folk vil da velge veldedige lotterier fremfor de som kun har til hensikt å berike de som holder på med det, eller seg selv. Om man får en million eller en million tre hundretusen, ved å vinne, så spiller egentlig ikke det såå ufattelig stor rolle. Dessuten vil lotterimarkedet være stappfullt av folk som driver på grunn av veldedighet. Alle religiøse, humanistiske etc, som ønsker å samle inn penger. Mange spiller også fordi det er til inntekt for røde kors etc.

 

Hvorfor skal de ikke få lov til det? Du vil frata dem denne friheten.

Kanskje de har andre planer med pengene da, som de har større tro på.

 

De trenger ikke donere vekk alt de har. Det vil som sagt ikke være mye fattigdom i et fult ut liberalistisk land. Det er statene som sørger for dette, ved sine reguleringer etc, da politikerne er dummere enn de smarteste i næringslivet, som da lurer dem til å gjøre noe de ikke kjenner konekvensene av. Dette vil ikke være tilfellet i et fult ut liberalistisk land.

 

Du vil ikke det. Du er en egoist som bare tenker på deg selv. Det har du bevist gjenom hele denne debatten. Du driter i om folk dør rundt deg av fattigdom, og du tror at alle andre også tenker slik dersom samfunnet var et fritt samfunn uten statlig tvang... Det tror ikke jeg. Jeg og de fleste andre liberalister, har stor tro på frivillighet rundt dette å hjelpe folk. Vi tror ikke staten er løsningen på alt, vi tror på et samfunn med mer velferd uten statlig innblanding, og vi vil fortsette å jobbe for et godt samfunn i et fritt samfunn for alle... Det er bare sosialister som deg som er onde, som vil ha alt for seg selv, og bruke penger på alt annet enn fattige. Det ser man jo når de rødgrønne har stryt: fattigdommen blant barn har økt betraktelig.

 

 

Det er jo fordi alle sosialister og sosialdemokrater tenker som deg... At om ikke staten gjør det, så blir det ikke gjort. Hadde sosialdemokrater og andre sosialister gått sammen å dannet en frivillig organisasjon som huset disse rumenerne etc. så ville det faktisk ha fungert mye bedre enn når dere sitter på rompa å ikke gjør annet enn å mene ting. Mene at staten skal ordne opp. Dere har bare meninger om romfolkene, men det er ingen handling å se, bortsett fra å forsøke å overbevise andre til å støtte dere slik at dere kan ta penger fra alle med makt...

 

Hehe. Beklager denne sinte formen å skrive på, men jeg er engasjert.

Ikke ta det personlig. Jeg bare er litt frustrert over tankegangen din.

 

Liberalister vil ha frihet. De stemmer ikke på DLF fordi de er egoistiske faener. De ønsker et mer effektivt system, og mer velferd, og de er også de største tilhengerne av donasjoner og frivillige ordninger. Disse har troen på sånt, og ville gitt massevis om de hadde fått sjansen. Folk som tenker at sosialismen er svaret tenker motsatt. Ingen ting er mulig uten statlig tvang og inngripen. Dette er en feil tankegang mener jeg.

 

Når verdiskapningen øker på grunn av at staten trekker seg tilbake, vel så får vi mer velstand. Alt blir mye billigere. Hus, bil, ja alt blir markedspris. Det vil bli overflod.

 

I så fall har du mange forklaringproblemer når det gjelder din egen ideologi.

 

Selvsagt... Dette vil drive prisene ned...

 

Jeg ville ikke valgt det forsikringsselskapet i alle fall...

Tviler på at de rikeste ville gjort det heller, da de kunne risikert å få en svært dårlig deal...

 

Det er helt greit... Det er også bilselskaper i dag som bare lager dyre biler, men ettersom tiden går så blir disse bilene billigere, og til slutt så har den vanlige mannen i gata råd til den, osv.

 

Så har du jo mobiltelefoner. Alle som lager telefoner ville ha solgt telefonene for tja 20 000 per stykk. Da ville bare de som hadde tykkest lommebok kunnet betale, og på den måten ville de ha tjent mer i følge din logikk. Hvorfor gjør de det da ikke?

Er de ikke onde og egoistiske alle sammen og vil tjene mest mulig penger?

 

Det vil fungere på samme måte som telefoni i dag. Det er begrenset med sykehus, sant?

Og det er begrenset med telefonledninger. Telefoni er VELDIG mye billigere nå som man har konkurranseutsatt det, og sluppet til mange forskjellige aktører. Det ville vært svindyrt om staten hadde hatt monopol på dette. Hvorfor vil man da ha monopol på de aller viktigste områdene? Helse, psykiatri etc?

 

Systemet er ikke basert på veldedighet i og for seg. Det er basert på at noen ytterst få kan bli gratispassasjerer i et trygdesystem der de fleste betaler inn og forsikrer seg mot fremtidige negative hendelser... De fleste betaler inn, men det er ikke de fleste som blir arbeidsledige etc... forstår?

 

Problemet med begrepet "mange" er at det er uklart. Du vil nok finne et greit antall, men det vil være en minoritet også blant rikingene. Husk at det ofte er de kyniske som har størst forutsetninger for å lykkes meget godt økonomisk, og disse vil ha en mindre generøs mentalitet enn snittet.

 

Fattigdommen burde vel bli omtrent utryddet pga disse forsikringene, vel? Rusmisbrukere er det ene unntaket jeg kan komme på, da de fort bruker mer enn forsikringen gir dem (legalisering av narkotika-diskusjonen skipper vi). Statistisk sett er nok fattigdom og kriminalitet vevd sammen, men jeg nekter å akseptere at fattigdom skal gjøre folk til kjeltringer. "Gi meg penger så jeg slipper å rane noen"-holdninger er avskyelige. Produser noe istedet! Når staten har sluppet romfolkene inn får de også ta ansvar for å få dem ut igjen når de ikke forsørger seg selv. Det er ikke JEG som har bestemt at vi skal ha åpne grenser, for all del! Romfolkene er organiserte, og alle jeg har sett har to armer og to bein, og er funksjonsfriske. Da burde de i fellesskap kunne skaffe seg et inntektsgrunnlag gjennom en slags forretningside. Når tiltakslysten er lik null ønsker jeg ikke å bidra med penger. Jeg kan dog gi en brødskive for å unngå at de sulter, så langt kan jeg strekke meg. Forøvrig er det ingen som er flinkere å sitte på ræva enn tiggere fact!

 

Jeg syns det er tragisk hvis folk vil ha små forskjeller, små forskjeller får man ikke uten å råde over de sterke, noe jeg mener er urettferdig. Hvorfor ikke fokusere på at alle skal få det bedre, også de ressurssterke?

 

Jeg synes du er i overkant streng med begrepet egoisme her. De fleste vil ta vare på seg og sine før de i det hele tatt vurderer å donere bort større andeler av inntekt/formue, og dette er langt fra egoisme. Min personlige grense vil være der hvor jeg har en fin bolig, null gjeld, en syvsifret sum på bok (=god økonomisk frihet) og samtidig inntekt nok til at jeg kan ha det forbruket jeg ønsker å ha (som ikke er så ille som du kanskje tror, jeg tenker på god mat og en dyr hobby eller to, typ hifi og overklokking - ingen luksusyacht eller fem luksusbiler i den underjordiske garasjen eller noe slikt). Mulig jeg strekker den lengre enn de fleste her, men det er nå sånn jeg har blitt. En logisk konsekvens av for mange år med studielån som livsgrunnlag og et bøttekott av en hybel til bolig Føler ikke noen av kravene mine er direkte urimelige, egentlig. Forøvrig har jeg faktisk et månedlig trekk på et par hundrelapper som går til røde kors, det gjør neppe all verden men det er såpass lite at jeg lar det passere. Derimot jobbet jeg 50 timer gratis på en leksehjelptjeneste nå på vårhalvåret. Det kostet meg kr. 0,00, men tid er lettere å avse for no jeg tror på. Det er nok slike tjenester jeg kan tenke meg å støtte, hvertfall sålenge fokus er på at alle skal få hjelp, og det ikke er forbeholdt svake elever.

 

Jeg er klar over at liberalister vil ha frihet, men vil det rene liberalistsamfunnet takle egoister i stort monn? Folk som kun bidrar hvis de MÅ? Det er her det først og fremst skjærer seg mellom oss - du har en langt større tiltro til folks giverglede enn det jeg har. Jeg mener bestemt at givergleden er så som så sålenge man føler at man har bruk for pengene selv. Hvis majoriteten hadde vært like rike som det jeg skisserer ovenfor er det dog annerledes, da vil folk bidra med mer - men veien dit er lang. Giverpotensialet er definitivt størst blant vanlige folk som har mye å rutte med.

 

Hvilken ideologi er det jeg har? Jeg er ikke for forskjellsbehandling i det hele tatt - MULIG det finnes et og annet nødvendig unntak.

 

Poenget med den prisdebatten der var at selv om et eller annet sykehus får det for seg at de vil kreve ekstra fra "egoistiske" forsikringsselskaper så vil ikke det være mulig i praksis, da andre vil tilby samme behandling for den VIRKELIGE markedsprisen.

 

Privatisering av sykehusene har flere problematiske sider ved seg, si en uten forsikring får et illebefinnende og er bevisstløs en periode. Jeg tar det for gitt at man er pliktig til å behandle vedkommende før man vet om denne har forsikring eller ei (en lege som ransaker jakken til en bevisstløs person etter et eller annet forsikringskort, og kjører tilbake når den bevisstløse ikke har noe slikt med seg høres aldeles barbarisk ut). Problemet da oppstår når vedkommende våkner opp. Skal han da betale for behandlingen han ikke har samtykket til, og gå personlig konkurs? Han ba tross alt aldri om å bli reddet. I slike tilfeller bør staten kunne betale for behandlingen, med mindre man krever ved lov at sykehuset gjør det. Man kan ikke tvinges til å ta imot legehjelp, dette er jo en ekvivalent til noen som blir voldtatt mens de sover/er bevisstløse. Den som tier samtykker fungerer dårlig.

 

Ha en fin tur, skal snakke med Cappelen Damm om bokutgivelse til våren

[xyzxyz]

 

Hvorfor skal man gidde å være medlem av det, om man uansett har nok penger på bok til å klare seg selv om noe skulle skje? Der mister du alle de store bidragsyterne, og sitter igjen med de som tror de en gang selv vil få bruk for ordningen.

Kanskje det på en eller annen måte kan gå rundt, men ikke med ytelser på tilsvarende nivå som i dag.

Men hvorfor skal jeg melde meg inn i ditt system, som lar "hvem som helst over 18" bli medlem, og ikke i ett konkurrerende og billigere system der bare folk over 30 med en godt betalt jobb og universitetsutdannelse får være med?

......om å bytte fra DFF til et privat, eller omvendt. Men: når så staten har ingen fordeler, og forplikter seg til å ta vare på alle som ønsker det, vil de havne i en kinkig situasjon. Et privat firma vil bruke en helt annen premieberegning enn en fast prosentsats, det vil vurdere risiko osv og gi en premie basert på forventede utgifter. Det igjen vil si at de med stor risiko for sykdom/uførhet/etc vil få langt mer igjen for pengene hos DFF, som igjen sitter med de svake - som jevnt over bruker betydelig mer enn de spytter inn.

 

.......Det er her det først og fremst skjærer seg mellom oss - du har en langt større tiltro til folks giverglede enn det jeg har. Jeg mener bestemt at givergleden er så som så sålenge man føler at man har bruk for pengene selv.

Når du er 18 år, har du i denne sammenheng to typer frykt i deg: 1) frykten for å bli fattig e.l., 2) frykten for alvorlig sykdom eller skade. Det er vanskelig å vite om du blir fattig, lavtlønnet, middels, høylønnet eller rik i framtiden, og det er vanskelig å vite om du blir mye eller lite syk. Dersom du blir fattig eller lavtlønnet vil det bli vanskelig å betale en kommersiell helseforsikring. Dersom du unnlater å inngå i DFF når du er 18 år, løper du en risiko for å måtte betale ubehagelig høy privat forsikring i en tidsperiode hvor inntekten ofte er lav, og du kan bli fattig/lavtlønnet senere også. Et alternativ er å ikke betale noen forsikring; da slipper du økonomiske utgifter, men løper risiko for å få svært dårlig eller ingen behandling. Slikt sett er det rasjonelt å melde seg inn i DFF.

 

Når du så blir 30 år, og kanskje har fått en god jobb, bør det ikke være så lett at man umiddelbart kan melde seg ut av DFF, det blir for lettvindt dersom man kan melde seg ut av den solidariske ordningen så fort man har høstet de søte fruktene. Det må være en oppsigelsestid på flere år hvor DFF-medlemmet fortsatt må betale premie til DFF. Hvor lang denne oppsigelsestiden skal være, er en av de faktorene som man må prøve seg fram med for at DFF skal balanseres (la meg tippe 7 år).

En annen faktor er at man ikke bare kan melde seg inn i DFF når helseproblemene oppstår. Dersom man velger å melde seg inn i DFF som 40-åring, vil allerede diagnostiserte sykdommer ikke dekkes, og man må i tillegg betale inn et gebyr for at man ikke har startet premiebetalingen fra 18 års alderen.

 

Når det gjelder jobber som i dag har statlige beskyttelsesbarrierer rundt seg (statlig autorisert ditt og datt), vil det aller meste av dette forsvinne og være utsatt for global konkurranse i et liberalistisk (Rasjonalgaudistisk) samfunn. Mange mennesker med høytlønte, beskyttede jobber vil da kunne føle en sterkere frykt for å bli lavtlønnet eller arbeidsledige (arbeidsledige og lavtlønnede vil dog føle denne frykten redusert). Dette vil øke drivkraften for høyt utdannede til å delta i DFF.

 

Når det gjelder rikingene, kan disse ikke betale inn en %-andel av sin inntekt. Hvis man tjener 200 millioner i året, er det ingen som gidder å betale 20-40 millioner i DFF-forsikring, men ved å ha en maksimalpris i kronebeløp, vil nok mange rikinger delta om ikke annet for å sole seg i glansen av sin "samfunnsbevissthet" og man vil også ha en viss sikkerhet dersom rikingen går fullstendig på dunken. Siden det er relativt få rikinger i antall, vil dette utgjøre relativt lite, men bedre enn ikke noe og alle monner drar.

 

Som det står i Rasjonalgaudismen: At rike mennesker slipper å betale store summer i tvungne sosiale utgifter, vil være et sterkt incitament til at de blir værende i landet, samtidig som rike utlendinger vil tiltrekkes til landet. Dette vil være en stor økonomisk fordel for vanlige folk, og dermed for Den Frivillige Folketrygdens bæreevne, på grunn av de positive ringvirkninger som rikingenes investeringer og forbruk skaper. Disse fordelene vil sannsynligvis overgå "ulempen" med at en del rikinger dropper Den Frivillige Folketrygden. De tvungne statlige velferdsstatene i Europa, f.eks. Hellas, er dessverre ikke særlige bærekraftige siden drivkraften til produksjon har blitt hemmet bl.a. pga stadig mer tvang og reguleringer. Les mer om dette HER.

 

DFF bør også være mer katastrofeorientert enn hva dagens Folketrygd er. Det vil si at du får ikke dekket noe dersom du har flis i fingeren eller vondt i halsen og må til legen. Graden av katastrofeorientering må være én av de faktorene som må finjusteres for å få DFF-systemet til å balansere. Det samme gjelder for egenandeler.

Ytterligere en faktor som bør finjusteres er hvordan premien avhenger av inntekten. Maksimalpremie er allerede nevnt. Det er også mulig å justere de prosentvise premiene slik at de blir svakt omvendt progressive for å sikre DFFs bærekraft.

 

Som det også står i Rasjonalgaudismen: Staten vil være en fødselshjelper for å transformere den tvungne Folketrygden over i et nytt frivillig system. Det vil sannsynligvis være lettere å innføre Den Frivillige Folketrygden når utgangspunktet er et tvungent system enn om den skulle innføres de novo. Når Turbonello skriver "Staten vil ha en fordel, og det er trustworthiness", kan det også være en positiv tilleggsfaktor.

 

En ting som kan være viktig for å sikre DFFs bærekraft, er direkte statlige subsidier, selv om dette bør unngås til det ytterste. Staten vil kunne skaffe tilveie en god del midler på ganske sikre måter uten å initiere tvang mot enkeltindivider/bedrifter (se Rasjonalgaudismen, avsnitt 7.6-7.6.9). Dersom det i mot formodning skulle oppstå problemer med bærekraften i DFF, kan systemet støttes opp med "direct injections" fra stadsbudsjettet. Jeg tror ikke man skal satse på at DFF skal basere seg på at folk skal bli snillere og nærmest donere til DFF; jeg synes at mange liberalister har overdreven tro på privat veldedighet, selv om det eksisterer rasjonelle drivkrefter til det (som turbonello har sitert fra Rasjonalgaudismen, avsnitt 10.8). Man kan tenke seg at høytlønte og rike som skipper DFF kommer i uløkka, og disse relativt få personer vil privat veldedighet lett kunne ta seg av.

 

 

.....Den største fordelen med et liberalistisk system er at ikke alt skjer med tanke på de fattige/svake slik det er nå - selv skolen har ikke lenger et overordnet mål om å få det beste ut av alle elevene, men om å minimere forskjeller - stort sett ved å holde tilbake de sterke. I et mer liberalistisk samfunn vil friheten garantere at alles interesser blir ivaretatt, ikke bare de svakes.

.....Jeg syns det er tragisk hvis folk vil ha små forskjeller, små forskjeller får man ikke uten å råde over de sterke, noe jeg mener er urettferdig. Hvorfor ikke fokusere på at alle skal få det bedre, også de ressurssterke?

Så godt skrevet. Helt enig.

[knopflerbruce]

Problemet med inn og ut av DFF kan ikke løses ved å ilegge en lang "etterbetalingsperiode". Skal en som ønsker bytte betale til BÅDE DFF OG et privat forsikringsselskap, mens DFF ikke har ansvar for eventuelle utgifter i denne perioden? Det høres meget urimelig ut, og det er i realiteten en gigantisk oppsigelsesavgift vi snakker om - ikke noe som er et liberalistisk samfunn verdig. PS: dette må og virke begge veier, nemlig ved at man da betaler til et privat selskap i årevis etter at man er ferdig som kunde. Løsningen burde heller være at man har en viss bindingstid etter at man har varslet om oppsigelsen, f.eks. et år eller to. I denne perioden fungerer DFF akkurat som før, mens fra en spesifikk dato tar det private selskapet over. Hvis det kommer frem sykdommer som har utviklet seg både før og etter skiftet bør kostnaden deles. Det går selvsagt begge veier, en 40-åring som bytter til DFF og får påvist en sykdom bør få deler av kostanden dekket av det private selskapet, og deler fra DFF. I sum er ikke dette noe tapsprosjekt for noen, men det gir en viss rettferdighet i forhold til sykdomsforløp. Med denne oppsigelsestiden vil ingen betale noe ekstra, og det vil være litt vanskeligere å bytte akkurat når man har begynt å bli syk.