Har en forsørgerplikt for samboer i følge sosialhelseloven?

[DementedAlbino]

Jeg trenger svar i fra noen som vet dette med 100% sikkert, ikke noen som tror de vet eller mener de har hørt eller lest noe.

Har en person som er i arbeid forsørgerplikt for sin samboer dersom h*n mottar sosialhjelp? Vet at ektefelle har det, men har ikke funnet noe konkret vedrørende samboere.

Endrer dette seg dersom de har felles barn, eller er det kun forsørgerplikten for barnet som går inn under forsørgerplikt for vedkommende i jobb og høyest inntekt?

Hva om vedkommende som er i arbeid nekter å forsørge sin samboer, hva kan skje i den forbindelse?

Jeg spør med hensyn til en oppgave og problemstilling jeg har fått utdelt, så vennligst spar meg for moralske synspunkt som ikke er relevante her:-)

Takker for svar fra de som kan dette:-)

[Jarmo]

Hepp!

 

Flyttes til juss..

 

[Herr Brun]

Nei, samboere har ikke forsørgingsplikt. Men dersom man rent faktisk blir forsørget av noen som ikke har plikt til det, har man ikke krav på sosiale ytelser.

[Antatra]

Siden dette er en oppgave du skal løse håper jeg for din del at du ikke bare konkluderer, men faktisk vurderer pro et contra. For en juridisk oppgave er sjelden konklusjonen det viktigste.

[Herr Brun]

Men her er det jo ikke noe rettslig grunnlag for en slik plikt overhodet. Hva er det da å drøfte og vurdere?

[Antatra]

Avhengig av faktum kunne det jo være holdepunkter for et rettslig grunnlag. En samboeravtale eller andre dispositive utsagn. Men igjen kommer det an på faktum. TS nevner i hvert fall "en oppgave og problemstilling jeg har fått utdelt" Så faktum er vel med?

 

Så kunne en tenke seg en vurdering de lege ferenda, om det ikke var holdbart de lege lata.

 

Poenget var vel uansett at å svare på en rettslig problemstilling med én eller to setninger sjelden gir særlig uttelling. Men nå vet ikke jeg hvilket nivå dette er. Kanskje det ikke kreves så mye for rettslære på VGS.

[Herr Brun]

Det vil selvfølgelig kunne tenkes en avtale som hjemler en slags forsørgelsesplikt, men det virker ganske søkt. Dersom slik avtale ikke foreligger, så mener jeg spørsmålet kan besvares temmelig kort, og at en lengre utledning om hvordan reglene for samboere burde vært er fullstendig på siden av spørsmålet. Tvert imot er det å skille enkle spørsmål fra vanskelige helt sentralt for å skrive en god oppgave, og spørsmål om forsørgelsesplikt for samboere bør derfor nettopp besvares kort: Det foreligger ikke, eller i alle fall ikke som følge av at man er samboere.

[DementedAlbino]

Altså, det er ikke en oppgave som skal leveres inn av meg, men en problemstilling jeg fant på nett mens jeg leste på noe helt annet.

 

Jeg ble rett og slett bare nysgjerrig på hvordan dette faktisk vil foregå i praksis, så er derfor kun ute etter "fasit" og ikke noen drøfting av tema.

 

Fant forøvrig dette i ett rundskriv fra NAV.

 

Rundskriv 35 - lov om sosiale tjenester i NAV

Barnefamilier er ikke en ensartet gruppe, og omfatter husholdninger der den ene eller begge foreldrene, enten de er gift eller samboere, lever sammen med egne barn. I utgangspunktet vurderes barnefamilier som en samlet økonomisk enhet. I samboerforhold med felles barn må det tas hensyn til at begge foreldrene har plikt til å forsørge barna, og at denne plikten gjelder etter den enkeltes evne, og altså ikke nødvendigvis med en halvdel på hver. Dette innebærer at det normalt ikke kan kreves økonomisk stønad til underhold av felles barn hvis en av samboerne har tilstrekkelige inntekter til å forsørge barna alene. I familier med særkullsbarn kan situasjonen være slik at deler av familien må vurderes for seg.

 

4.18.2.4 Samboere og personer i bofellesskap

Tjenestemottakere som har ansvar for å forsørge seg selv, men som bor sammen med andre, for eksempel hjemme hos foreldre, som samboere eller i bofellesskap, er rettslig å regne som enslige. I vurderingen av stønadsbehovet skal det tas hensyn til tjenestemottakers reelle utgifter til eget livsopphold, som vedkommendes faktiske del av boutgiftene og eventuelt andre utgifter husholdningen deler, som til innbo, husholdningsartikler og medier og kommunikasjon. Samboere har ikke gjensidig underholdsplikt overfor hverandre, og foreldre har i utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt overfor unge over 18 år.

[krikkert]

Det personrettslige utgangspunkt er at ingen har en plikt til å forsørge noen som helst.

 

Fra dette utgangspunktet gjelder det en del unntak. I lov er det fastsatt at foreldre har plikt til å forsørge barn, fordelt mellom foreldrene etter evne. Ektefeller har plikt til å bidra til felles forsørgelse etter evne. Med "etter evne" mener loven at det ikke skal skje noen 50/50-fordeling bare fordi det er to mennesker - kan den ene alene forsørge familien og den andre ikke kan vil hele forsørgelsesplikten falle på den ene som har evne til å gjøre det.

 

Samboere kan ha avtalt å forsørge hverandre (i så fall vil de ha en plikt til å følge den avtalen). Men det finnes ingen lov som pålegger en voksen person å forsørge et husstandsfellesskap.

 

Det er dog ikke uvanlig at samboere (definert som personer som lever i et ekteskapslignende samliv) forsørger hverandre selv om de ikke har plikt til det. Lovgivningen legger i flere situasjoner dette til grunn, for eksempel i folketrygdlovens regler om forsørgertillegg for ektefeller (som også gjelder samboere med felles barn) og lov om sosiale tjenester i NAV.

[Antatra]

Det vil selvfølgelig kunne tenkes en avtale som hjemler en slags forsørgelsesplikt, men det virker ganske søkt. Dersom slik avtale ikke foreligger, så mener jeg spørsmålet kan besvares temmelig kort, og at en lengre utledning om hvordan reglene for samboere burde vært er fullstendig på siden av spørsmålet. Tvert imot er det å skille enkle spørsmål fra vanskelige helt sentralt for å skrive en god oppgave, og spørsmål om forsørgelsesplikt for samboere bør derfor nettopp besvares kort: Det foreligger ikke, eller i alle fall ikke som følge av at man er samboere.

 

Er selvfølgelig enig. Jeg synes bare det det ble for kort.