AnonymDiskusjon Skrevet 23. november 2013 Del Skrevet 23. november 2013 Hei! Jeg skal forsøke å fatte meg i korthet. Hvem er jeg? For de som kjenner meg er jeg en veldig direkte, entusiastisk, utadvendt, velfungerende og suksessfull person. Hva de aller fleste antageligvis ikke er klar over, så er jeg langt over middels følelsesløs, egoistisk, nedfor og en smule narsissistisk. Jeg er 26år ung. Jeg driver og eier noen firmaer. Og den lille fritiden jeg har/tar meg tid til, så har jeg en samboer hjemme. Vi har ingen barn enda. Jeg er ung, har stor villa, båt, hytte og sportsbil i garasjen. Jeg har alt jeg ønsket meg før. Fra jeg var 16-20 hadde jeg ingen jobb, en utfordrende økonomi og en gammel bil som hele tiden måtte på verksted. Jeg drømte allerede da om en stor trippelgarasje med oppvarmet gulv, elektriske porter og dyre biler. ,men det jeg hadde den tiden, det var et sosialt liv og mange venner. Jeg tenker (skremmende) ofte tilbake på ungdomstiden og alle de gode øyeblikkene. Jeg klarer ikke helt å leve i nå´et, men tenker ofte tilbake på alt som "var bedre før". Det går mer og mer opp for meg at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden. Før hadde jeg mange venner og et svært sosialt liv. Jeg har dessverre mistet de fleste på veien. Ingen sure miner, men jeg viser ingen interesse og ingen gjør det for meg. Hver helg sitter jeg hjemme, sliten etter en stressende uke. Har noen få venner og det hender jeg går ut iblant, men det er sjeldent. Jeg jobber, trener og sover. Ellers gjør jeg fint lite. Jo, så til problemet mitt. Hele grunnen til denne tråden. Det jeg innledningsvis mente ville kunne fattes i korthet: Jeg føler meg ulykkelig og ensom. Jeg føler at noe mangler. Det virker som om jeg ikke helt klarer å akseptere at ingenting er perfekt. Kanskje er noe av problemet at jeg alltid har ønsket det jeg "ikke kan få"? mens jeg skriver, så går det mer og mer opp for meg at alt dette kanskje passer bedre hjemme hos en psykolog. Har aldri snakket om dette før og bare å skrive det ned føles befriende. Mulig jeg skal vurdere å bestille time hos en psykolog på mandag. Det trenger ikke være en nedtur å gå til psykolog, selv om en del av meg antageligvisk vil føle et slags nederlag inne på psykologens venteværelse. Dette er første gangen jeg skriver et innlegg på denne siden og jeg kommer til å følge spent med i tilfelle det kommer noe konstruktivt ut av dette. Venter virkelig i spenning Anonymous poster hash: 6b31b...bc6 Anonymous poster hash: 6b31b...bc6 Lenke til kommentar
Liberalistiske Samebror Skrevet 23. november 2013 Del Skrevet 23. november 2013 Skal jeg gjette på hva som har skjedd, så har vel suksessen fått vennene dine til å tro at du er en arrogant kuksuger (sorry språkbruken). Du har ikke noen andre rike venner eller miljøer du kan komme inn i? Lenke til kommentar
Flatlus Skrevet 23. november 2013 Del Skrevet 23. november 2013 Fra mitt syn er du suksessfull. Virker som at du kanskje har litt lite fritid, men ellers hadde jeg vært happy. Lenke til kommentar
IntelAmdAti Skrevet 23. november 2013 Del Skrevet 23. november 2013 Hei! Jeg skal forsøke å fatte meg i korthet. Hvem er jeg? For de som kjenner meg er jeg en veldig direkte, entusiastisk, utadvendt, velfungerende og suksessfull person. Hva de aller fleste antageligvis ikke er klar over, så er jeg langt over middels følelsesløs, egoistisk, nedfor og en smule narsissistisk. Jeg er 26år ung. Jeg driver og eier noen firmaer. Og den lille fritiden jeg har/tar meg tid til, så har jeg en samboer hjemme. Vi har ingen barn enda. Jeg er ung, har stor villa, båt, hytte og sportsbil i garasjen. Jeg har alt jeg ønsket meg før. Fra jeg var 16-20 hadde jeg ingen jobb, en utfordrende økonomi og en gammel bil som hele tiden måtte på verksted. Jeg drømte allerede da om en stor trippelgarasje med oppvarmet gulv, elektriske porter og dyre biler. ,men det jeg hadde den tiden, det var et sosialt liv og mange venner. Jeg tenker (skremmende) ofte tilbake på ungdomstiden og alle de gode øyeblikkene. Jeg klarer ikke helt å leve i nå´et, men tenker ofte tilbake på alt som "var bedre før". Det går mer og mer opp for meg at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden. Før hadde jeg mange venner og et svært sosialt liv. Jeg har dessverre mistet de fleste på veien. Ingen sure miner, men jeg viser ingen interesse og ingen gjør det for meg. Hver helg sitter jeg hjemme, sliten etter en stressende uke. Har noen få venner og det hender jeg går ut iblant, men det er sjeldent. Jeg jobber, trener og sover. Ellers gjør jeg fint lite. Jo, så til problemet mitt. Hele grunnen til denne tråden. Det jeg innledningsvis mente ville kunne fattes i korthet: Jeg føler meg ulykkelig og ensom. Jeg føler at noe mangler. Det virker som om jeg ikke helt klarer å akseptere at ingenting er perfekt. Kanskje er noe av problemet at jeg alltid har ønsket det jeg "ikke kan få"? mens jeg skriver, så går det mer og mer opp for meg at alt dette kanskje passer bedre hjemme hos en psykolog. Har aldri snakket om dette før og bare å skrive det ned føles befriende. Mulig jeg skal vurdere å bestille time hos en psykolog på mandag. Det trenger ikke være en nedtur å gå til psykolog, selv om en del av meg antageligvisk vil føle et slags nederlag inne på psykologens venteværelse. Dette er første gangen jeg skriver et innlegg på denne siden og jeg kommer til å følge spent med i tilfelle det kommer noe konstruktivt ut av dette. Venter virkelig i spenning Anonymous poster hash: 6b31b...bc6 Anonymous poster hash: 6b31b...bc6 Hørtes ut som du har flydd forbi vennene dine, og de kan ikke hjelpe for å være misunnelige eller føle seg mislykkede sammenlignet med deg. For meg hørtes det ut som at du har nådd en fjelltopp og innsett hvor kaldt og ensomt det er der. En jeg kjenner solgte alle sine eiendeler og begynte å reise rundt i verden, passet hans var knapt 1 år gammelt før han måtte få nytt siden han gikk tom for sider å stemple på. Hvis jeg var deg ville jeg brukt pengene dine til å gjøre livet ditt enklere og mindre komplisert, gjør deg selv fri. De fleste lever i tanken om at dess mer de jobber og dess fortere de får råd til nytt hus/ny bil/ny båt/ny tv osv så vil de bli lykkelige. De innser at de tar feil, men ikke før de har kastet bort noen år. 4 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 23. november 2013 Forfatter Del Skrevet 23. november 2013 Skal jeg gjette på hva som har skjedd, så har vel suksessen fått vennene dine til å tro at du er en arrogant kuksuger (sorry språkbruken). Du har ikke noen andre rike venner eller miljøer du kan komme inn i? Hei. Det er mye mulig. Kanskje har også jeg forandret meg og fremstår nå på en måte som kan oppfattes arrogant for de som kjente meg før. Fra mitt syn er du suksessfull. Virker som at du kanskje har litt lite fritid, men ellers hadde jeg vært happy. Takk, men allikevel er jeg "misunnelig" på alle som har en vennegjeng som de kan invitere hjem, dra til utlandet med, etc. Anonymous poster hash: 6b31b...bc6 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 23. november 2013 Forfatter Del Skrevet 23. november 2013 Hørtes ut som du har flydd forbi vennene dine, og de kan ikke hjelpe for å være misunnelige eller føle seg mislykkede sammenlignet med deg. For meg hørtes det ut som at du har nådd en fjelltopp og innsett hvor kaldt og ensomt det er der. En jeg kjenner solgte alle sine eiendeler og begynte å reise rundt i verden, passet hans var knapt 1 år gammelt før han måtte få nytt siden han gikk tom for sider å stemple på. Hvis jeg var deg ville jeg brukt pengene dine til å gjøre livet ditt enklere og mindre komplisert, gjør deg selv fri. De fleste lever i tanken om at dess mer de jobber og dess fortere de får råd til nytt hus/ny bil/ny båt/ny tv osv så vil de bli lykkelige. De innser at de tar feil, men ikke før de har kastet bort noen år. Takk for ditt innlegg. Det får meg til å tenke. Anonymous poster hash: 6b31b...bc6 Lenke til kommentar
Papa Dupre Skrevet 23. november 2013 Del Skrevet 23. november 2013 Blir du rik nok så kommer "venner" automatisk. Men det er veien du valgte til det som du anser som rikdom som avgjør hvem du er . Hvis du har anger i forhold til hvordan du har anskaffet forumen din så burde det være en pekepinn hvordan du skal gå fram videre i livet med tanke på å øke den formuen du allerede har. Med den kalde egoistiske, narsissistiske,følesløse holdningen du påstår at du har så kan du nok komme til kort i livet. Men du er fortsatt så ung at det å verdsette mennesker.....alminnelig anstedighet osv... blabla... Dette har du kontroll på! Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 23. november 2013 Del Skrevet 23. november 2013 Hva de aller fleste antageligvis ikke er klar over, så er jeg langt over middels følelsesløs, egoistisk, nedfor og en smule narsissistisk. Du er nok ikke så veldig forskjellig fra andre. Noen uttrykker mer følelser enn andre. Alle er egoistiske og narsissistiske, selv om de kanskje ikke vil innrømme det. Og alle er nedfor av og til. Du sier ingenting om hva du har eller ikke har prøvd for å hjelpe på situasjonen din, bare at det er en gjensidig mangel på interesse mellom de og (de tidligere) vennene dine. Rik eller ikke, hvis man ønsker et sosialt liv, så må man ta initiativ og ikke vente på at noen skal komme til en selv eller at alt skal løse seg på magisk vis. Lenke til kommentar
Gjest Bruker-239845 Skrevet 23. november 2013 Del Skrevet 23. november 2013 Jeg tror du er ulykkelig fordi du har søkt lykken på utsiden og nå tilsynelatende har "alt", mens lykken er alltid noe man må finne på innsiden. Det er en klisje, men det er faktisk sant. Og alle rike folk som er ulykkelige, inkludert deg, er et bevis på det. Jeg har "mistet" de fleste av vennene mine gjennom oppveksten selv. Når fyll, fitte og sigaretter ikke lenger er av betydning, må det litt mer til for å binde folk sammen. Når jeg i tillegg er en "ensom ulv", ble det bare slik. Jeg har imidlertid fortsatt mine aller nærmeste venner, men jeg er mye for meg selv av mine egne grunner. For meg høres det ut som om du trenger å fylle livet ditt med noe som gleder deg og kanskje få tilbake kontakten med noen av vennene dine eller å få noen nye. Lenke til kommentar
grauthue Skrevet 24. november 2013 Del Skrevet 24. november 2013 Ikke sitt inne og vent på at folk skal komme til deg. Ta kontakt, spre glede og positivitet, vær deg sjæl.. så skal du se at ting ordner seg. Ikke føl at folk "skylder deg noe", når de ikke har tatt kontakt med deg på en stund eller hva det skulle være. Selvtillit er key her. Hvorfor skal du tenke dårlig om deg sjæl? tenk på alt du har oppnådd. Mange vil aldri klare det. Det er forskjell på å selvtillit og arroganse. Hvis du har god selvtillit i bånn, vil du lettere klare å støtte folk rundt deg,og å spre positivitet! Gi komplimenter! Jeg har en teori om at mennesker generelt tenker alt for mye på hva andre folk mener. Typ, "er det riktig av meg å gjøre dette?" "Hva tenker de hvis jeg sier ditt og datt". Gi litt faen. Hvis du har lyst til å si eller gjøre en ting, gjør det! Du vil merke at folk vil like deg og beundre nettopp fordi du gjør det du vil og gir faen i hva andre mener. 1 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 24. november 2013 Forfatter Del Skrevet 24. november 2013 Du er nok ikke så veldig forskjellig fra andre. Noen uttrykker mer følelser enn andre. Alle er egoistiske og narsissistiske, selv om de kanskje ikke vil innrømme det. Og alle er nedfor av og til. Du sier ingenting om hva du har eller ikke har prøvd for å hjelpe på situasjonen din, bare at det er en gjensidig mangel på interesse mellom de og (de tidligere) vennene dine. Rik eller ikke, hvis man ønsker et sosialt liv, så må man ta initiativ og ikke vente på at noen skal komme til en selv eller at alt skal løse seg på magisk vis. Det som ikke er nevnt er at jeg faktisk har prøvd (til en viss grad). Jeg har nylig vært på guttetur i utlandet, men følte meg uinteressert og uvillig til å omfavne fyll, fest og morro. Jeg konkluderte i mitt stille sinn at jeg nå begynner å bli eldre og den tiden er forbi. Jeg syntes at "bli-kjent-fylle-prat" med nye mennesker var forholdsvis uinteressant, selv om jeg var med på "leken". Jeg har selv mye av skylden for at ting er som det er, men jeg ønsker en endring. Jeg blir selv litt overrasket over at jeg er blitt så "folke-lei", ettersom jeg har vært det stikk motsatte i "min ungdom". Anonymous poster hash: 6b31b...bc6 Anonymous poster hash: 6b31b...bc6 Lenke til kommentar
Lady_A Skrevet 24. november 2013 Del Skrevet 24. november 2013 Med de midlene du har, så syns jeg du burde ta deg litt fri Unn deg litt fri ifra jobben. Ta med samboeren på tur, gjør noe dere ikke har gjort før. Kjenn på livet sånn generelt. Hva med en hobby? har du ikke noe du liker å gjøre sånn utenom det vanlige A4? Ta evnt med samboeren på det. Det virker som om du har fokusert mye på jobb osv. Fokuser på deg som person nå.Tror det kan komme mye godt ut av det Husk at det er jo enkle ting som gir oss gleder.. det er kjempe fint at du har oppnådd det du har gjort mtp stabilitet og økonomi. Men til syvende og sist, så er ikke alt som glitrer gull..En av de beste måltidene jeg f.eks har hatt i mitt liv, har ikke vært på en overpriset restaurant i Oslo eller en annen storby jeg har vært i, men det var på ett lite slags "gatekjøkken" på en enkel vei i Saigon/Vietnam 08'.Jeg kan virkelig ikke understreke det nok, de enkle gledene er de beste.Og av alt, dra på fisketur en dag! om du tenker å reise snart, eller om det så blir til våren/sommeren igjen. Det er noe av det mest avslappende, og morsomste jeg vet om. 1 Lenke til kommentar
SKAÐI Skrevet 24. november 2013 Del Skrevet 24. november 2013 For meg høres det ut som du har det greit på den uten og ha noe bedre ord for det kapitalistiske sida av livet ditt, men alikavel er ikke dette nok for deg da du tenker tilbake til enklere tider hvor du var mer med kompiser og mindre optatt med jobb osv. Har du kommet så langt fram i livet iløpet av en så kort periode har du jo all grunn til og være svært stolt av deg selv, men kanskje det er på tide og gi seg selv litt belønning ? Ikke materlistisk sett, men følelsesmessig. Deleger litt oppgaver på jobben din, få deg litt mer fri, få litt mindre press på deg selv og sett igang og søk opp gamle bekjente, få deg nye, ta opp noen hobbyer utenom det jeg anntar er styrketrening. Man vokser selvsagt fra de evige jakt-kompisene som forblir evig single og ikke har annet og bidra med enn jakt prat og fyll. Om jeg er helt på viddene eller ikke får du avgjøre Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 24. november 2013 Del Skrevet 24. november 2013 (endret) Vet d u hva, jeg tror ikke du er følelsesløs i det hele tatt. Du har hatt mye success i tidlig alder i et land hvor janteloven er sterk og du savner nære venner å dele med. Endret 24. november 2013 av Tvillingsjel 2 Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 24. november 2013 Del Skrevet 24. november 2013 (endret) Hei! Jeg skal forsøke å fatte meg i korthet. Hvem er jeg? For de som kjenner meg er jeg en veldig direkte, entusiastisk, utadvendt, velfungerende og suksessfull person. Hva de aller fleste antageligvis ikke er klar over, så er jeg langt over middels følelsesløs, egoistisk, nedfor og en smule narsissistisk. Det kan jo hende at du er, men det du beskriver her er også symptomer på depresjon. Ut ifra det du skriver, så kan det tyde på at årsaken til depresjonen er mangel på sosial kontakt. Da min gode mann er det bare en ting å gjøre, møt mer folk. Søk kontakt med kompiser du selv skulle ønske du ikke mistet konktakten med. Oppsøk nye arenaer der du tror du kan møte potensielle venner. Det er tungt i starten, men betaler seg etterhvert. Vær heller ikke redd for å oppsøke andre aldersgrupper enn din egen - det kan gi veldig mye - noen av mine beste venner er langt eldre eller yngre enn meg selv. De som har levd noen flere år har mye livserfaring som de gjerne vil dele med deg og de yngre har ofte mer energi og er mer ekte enn de på midten av tjuetallet (nå generaliserer jeg, men dette er min erfaring). Jeg er 26år ung. Jeg driver og eier noen firmaer. Og den lille fritiden jeg har/tar meg tid til, så har jeg en samboer hjemme. Vi har ingen barn enda. Jeg er ung, har stor villa, båt, hytte og sportsbil i garasjen. Jeg har alt jeg ønsket meg før. Fra jeg var 16-20 hadde jeg ingen jobb, en utfordrende økonomi og en gammel bil som hele tiden måtte på verksted. Jeg drømte allerede da om en stor trippelgarasje med oppvarmet gulv, elektriske porter og dyre biler. ,men det jeg hadde den tiden, det var et sosialt liv og mange venner. Jeg tenker (skremmende) ofte tilbake på ungdomstiden og alle de gode øyeblikkene. Jeg klarer ikke helt å leve i nå´et, men tenker ofte tilbake på alt som "var bedre før". Det går mer og mer opp for meg at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på den andre siden. Før hadde jeg mange venner og et svært sosialt liv. Jeg har dessverre mistet de fleste på veien. Ingen sure miner, men jeg viser ingen interesse og ingen gjør det for meg. Hver helg sitter jeg hjemme, sliten etter en stressende uke. Har noen få venner og det hender jeg går ut iblant, men det er sjeldent. Jeg jobber, trener og sover. Ellers gjør jeg fint lite. Jo, så til problemet mitt. Hele grunnen til denne tråden. Det jeg innledningsvis mente ville kunne fattes i korthet: Jeg føler meg ulykkelig og ensom. Jeg føler at noe mangler. Det virker som om jeg ikke helt klarer å akseptere at ingenting er perfekt. Kanskje er noe av problemet at jeg alltid har ønsket det jeg "ikke kan få"? mens jeg skriver, så går det mer og mer opp for meg at alt dette kanskje passer bedre hjemme hos en psykolog. Har aldri snakket om dette før og bare å skrive det ned føles befriende. Mulig jeg skal vurdere å bestille time hos en psykolog på mandag. Det trenger ikke være en nedtur å gå til psykolog, selv om en del av meg antageligvisk vil føle et slags nederlag inne på psykologens venteværelse. Dette er første gangen jeg skriver et innlegg på denne siden og jeg kommer til å følge spent med i tilfelle det kommer noe konstruktivt ut av dette. Venter virkelig i spenning Anonymous poster hash: 6b31b...bc6 Anonymous poster hash: 6b31b...bc6 Dette tror jeg overhodet ikke handler om at du vil ha det du ikke kan få. Dette handler om at langt de fleste mennesker trenger et sosialt nettverk. Dette mangler du for øyeblikket og din livsstil har gjort at du har prioritert andre ting enn dette. Ergo er det tid for en livsstilssendring, hvor du setter av mer tid til sosialt liv enn du har gjort før. Å oppsøke psykolog tror jeg ikke er noen dårlig idé, men jeg mener at de aller fleste kunne hatt godt av dette. Mye avhenger av om man finner en psykolog man har god kjemi med. Jeg har kamerater som sliter med omtrent akkurat det samme som deg, så du er ikke alene om å møte veggen på den måten her. Du har satt deg mål om å oppnå rikdom og oppfylt disse. Nå er det tid for å bruke den samme målrettetheten til å finne noen mennesker i ditt liv som du liker godt og føler deg komfortabel i selskap med! Edit: Du kan jo også forsøke noe meditasjon, denne likte jeg godt. Endret 24. november 2013 av Aiven Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 26. november 2013 Forfatter Del Skrevet 26. november 2013 Det kan jo hende at du er, men det du beskriver her er også symptomer på depresjon. Ut ifra det du skriver, så kan det tyde på at årsaken til depresjonen er mangel på sosial kontakt. Da min gode mann er det bare en ting å gjøre, møt mer folk. Søk kontakt med kompiser du selv skulle ønske du ikke mistet konktakten med. Oppsøk nye arenaer der du tror du kan møte potensielle venner. Det er tungt i starten, men betaler seg etterhvert. Vær heller ikke redd for å oppsøke andre aldersgrupper enn din egen - det kan gi veldig mye - noen av mine beste venner er langt eldre eller yngre enn meg selv. De som har levd noen flere år har mye livserfaring som de gjerne vil dele med deg og de yngre har ofte mer energi og er mer ekte enn de på midten av tjuetallet (nå generaliserer jeg, men dette er min erfaring). Dette tror jeg overhodet ikke handler om at du vil ha det du ikke kan få. Dette handler om at langt de fleste mennesker trenger et sosialt nettverk. Dette mangler du for øyeblikket og din livsstil har gjort at du har prioritert andre ting enn dette. Ergo er det tid for en livsstilssendring, hvor du setter av mer tid til sosialt liv enn du har gjort før. Å oppsøke psykolog tror jeg ikke er noen dårlig idé, men jeg mener at de aller fleste kunne hatt godt av dette. Mye avhenger av om man finner en psykolog man har god kjemi med. Jeg har kamerater som sliter med omtrent akkurat det samme som deg, så du er ikke alene om å møte veggen på den måten her. Du har satt deg mål om å oppnå rikdom og oppfylt disse. Nå er det tid for å bruke den samme målrettetheten til å finne noen mennesker i ditt liv som du liker godt og føler deg komfortabel i selskap med! Edit: Du kan jo også forsøke noe meditasjon, denne likte jeg godt. Fantastisk innlegg. Det likte jeg. Jo, jeg har også vært inne på tanken og det er nok fullt mulig at jeg er inne i en liten depresjon. Jeg er fortsatt glad og utadvendt på jobb, men i det jeg kommer hjem, så merker jeg at stillheten ofte senker seg og humøret avtar. I det siste har jeg også merket at det er flere situasjoner hvor jeg ikke orker/ønsker å delta på samme måte som jeg vanligvis gjør. Alt fra enkle ting som å se en film, dra på treningssenter, vaske bil, til sosiale sammenkomster. Jeg må også takke alle andre for hyggelige ord. Det varmer faktisk. Anonymous poster hash: 6b31b...bc6 1 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-182691 Skrevet 26. november 2013 Del Skrevet 26. november 2013 You are the king! Selg noen av firmaene, driv det du liker best som en hobby med grei income, lev et alminnelig liv som du likte med mer penger til og unne deg og dine venner litt bedre tilværelse Lenke til kommentar
Gjest Bruker-239845 Skrevet 26. november 2013 Del Skrevet 26. november 2013 Sikkert en del av oss her som kunne tatt i mot noen råd fra deg når det gjelder business. Lenke til kommentar
oophus_3do Skrevet 26. november 2013 Del Skrevet 26. november 2013 Eventuelt hyr noen folk som kan styre de firmaene for deg slik at du får mere fritid til å søke det du nå ønsker. Lag deg nye mål nå som du gjorde da du startet din karriere. Selg unda det du ikke liker, og start noe nytt ettersom du jo har kapiale til det. Denne gangen kan du jo tenke på hva du kanskje kunne likt å gjøre, samt noe der du trenger å møte nye folk. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå