Sliter med å forstå følelser

[AnonymDiskusjon]

Mulig jeg bommet litt på emnetittelen, men jeg skal prøve å forklare "problemet" mitt så godt jeg kan.

 

Jeg har alltid hatt problemer med å forstå andre når de snakker om følelsene sine. Ikke når det kommer til følelser som glad, trist, sint osv, men mer indre følelser/tilstander...

 

Et eksempel jeg nettopp kom over er NRK sin lykketest. Jeg klarer knapt å svare på noen av spørsmålene. Enten skjønner jeg dem ikke, eller så klarer jeg ikke å sette meg inn i situasjonen nok til å kunne gi et svar. "I hvor stor grad føler du at du har indre ro?" Jeg har virkelig ikke peiling på hva det betyr. Jeg har aldri følt verken ro eller uro. Eller spørsmål som: "Hvor ofte opplever du øyeblikk av lykke?" Svaret mitt må nok bli at jeg aldri opplever noe lykke (i hvert fall ikke som jeg selv oppfatter)...men jeg er da ikke ulykkelig.

 

Jeg har heller ikke, til tross for flere forhold, kjent noen følelse av forelskelse. Jeg har nå både barn og samboer, og jeg ville blitt ødelagt om det skulle skjedd dem noe, men jeg kjenner meg absolutt ikke igjen av beskrivelser av forelskelse og kjærlighet.

 

Det finner utallige flere eksempler, men det er virkelig vanskelig å forklare.

 

Er det andre enn meg som har det slik, eller går flertallet virkelig rundt med en forståelse for hva det vil si å ha en indre ro?

Anonymous poster hash: 4a800...f5b

[AnonymDiskusjon]

Hva som er "ro" for noen, trenger ikke å være ro for andre. Det er relative begrep som man er nødt til å ha følelsesreferanser til, for å kunne relatere til det.

 

For meg ville det spørsmålet "I hvor stor grad føler du at du har indre ro?" vært et spørsmål om jeg er tilfreds med hvor jeg er i livet. At jeg ikke føler en trang til å være en annen plass, eller skulle ønske livet hadde hatt en annen historie.

 

Jeg ville svart nei på det spørsmålet, fordi jeg ikke føler en indre ro. Jeg føler jeg burde være en annen plass, at tiden renner ut og at jeg ikke er lykkelig med hvor jeg er i livet. En følelse av rastløshet?

 

Jeg tror det som gjør det tydelig for meg er glimt av gode øyeblikk fra tidligere i livet. Det er følelser som jeg har glemt men som jeg plutselig en gang kan huske (nostalgi er et godt ord for det). Og sammenligner jeg meg med meg selv som barn, så tror jeg at meg som barn vær mye mer istand til å føle lykke og se positivt på ting. Når du vokser opp så innser du liksom at verden ikke er så fin likevel.

 

 

Jeg tror egentlig at følelser kan være veldig forvirrende. Du er liksom i nuet enten du vil eller ikke. Følelser varer ikke evig, og har du en god følelse eller dårlig følelse føles det som at det alltid er slik. Et eksempel, er du deprimert har du et helt annet syn på verden, på situasjonen, på alt. Det føles ikke som at den følelsen blir borte med det første, eller i det hele tatt. Alt blir normalisert.

 

 

Lykke vil jeg definere som en god følelse hvor du er fornøyd med hvor du er. Når du tenker på fremtiden så forestiler du deg en solskinnsdag istedenfor en grå og trist. En følelse som gjør at du fort kan tenke "ååh, så fantastisk fint jeg har det nå". Du gleder deg over ting, og får en varm følelse av å tenke over det.

 

 

Jeg tror ikke folk flest går rundt å tenker på hva det vil si å ha indre ro, eller har et veldig forhold til det. Føler heller ikke at verden er et lykkelig sted å være, er for mye negativitet (ironisk når du ser på holdningen i den setningen).

 

 

Men jau. Anonymous poster hash: 7a270...fc0

[Schreiber]

Et eksempel jeg nettopp kom over er NRK sin lykketest.

Her er problemet. Slike tester er bare bullshit.

[Gjest Bruker-95147]

Noen lever seg veldig inn i sine følelser, mens andre bare lar følelsene komme og gå, uten å bry seg så mye om dem. Den siste kategorien er den jeg tror har mest indre ro.

 

lykke og lidelse, er to tilstander som kommer enten du vil det eller ei. Det viktige er å skjønne at jo mindre man henger seg opp i disse tilstandene, jo mere ro gir man seg selv. For å bli fri til noe, må man først bli fri fra noe ... Og å frigjøre seg selv fra egen automatiserte følelser, er en god start

 

mellom en bit lykke ligger det to biter lidelse, og mellom en bit lidelse ligger det to biter lykke - du er en blå himmel, og tankene dine er bare drivende skyer i ditt eget hode. Ikke gjør noe med disse skyene, bare la de drive sin egen vei

 

Så jeg tror trådstarter har det helt greit

 

[Emancipate]

"I hvor stor grad føler du at du har indre ro?" Jeg har virkelig ikke peiling på hva det betyr. Jeg har aldri følt verken ro eller uro.

Hvis du ikke har følt hverken ro eller uro, så blir det midt i mellom.

 

Men innlegget ditt uttrykker en viss uro.

 

Eller spørsmål som: "Hvor ofte opplever du øyeblikk av lykke?" Svaret mitt må nok bli at jeg aldri opplever noe lykke (i hvert fall ikke som jeg selv oppfatter)...men jeg er da ikke ulykkelig.

Hvis svaret er aldri, så svarer du aldri.

 

Er det andre enn meg som har det slik, eller går flertallet virkelig rundt med en forståelse for hva det vil si å ha en indre ro?

Det er et vanlig problem at man ikke merker at man er full av uro. Noe av poenget med testen er nok å få folk til å tenke over spørsmålene, sånn som du gjør nå. Kanskje ikke svarene er det viktigste. Står du fast kan det være et område for personlig utvikling.

[AnonymDiskusjon]

Ikke heng dere for mye opp i den lykketesten. Det var bare et eksempel. Jeg er verken lykkelig eller ulykkelig, jeg bare er.

Anonymous poster hash: 4a800...f5b

[AnonymDiskusjon]

Er vel uansett viktig å tenke over det. Plutselig en gang får du en "eureka" og innser noe.

 

Er mye negativt i verden og hverdagen til mange er ikke akkurat en lykkehøster. Det å tenke positivt og være glad for det som er og lære seg å nyte livet, hjelper mye alene. Ikke la negative ting gå inn på deg. Anonymous poster hash: 7a270...fc0

[rockPaperScissors()]

Ikke heng dere for mye opp i den lykketesten. Det var bare et eksempel. Jeg er verken lykkelig eller ulykkelig, jeg bare er.

 

 

Anonymous poster hash: 4a800...f5b

Snodig. Jeg merker den indre tilstanden hver dag, og for mye av den til tider, men jeg har aldri følt meg normal av den grunn. Jeg ville hatt godt av en dag i uken hvor jeg bare er slik at jeg får hvilt hodet litt. Forelskelser kan være slitsomme for meg, for den "rusen" trekker meg så høyt opp når det går bra, og langt ned i kjelleren når det ikke går bra. Men det går bedre å takle jo eldre og visere man blir. Jeg er litt misunnelig på deg, selv om jeg ikke klarer å forestille meg hvordan jeg ville hatt det om den indre uroen min plutselig forsvant.

[Kakofoni]

Tja, hva med å begynne å meditere?

[Spartapus]

For meg høres du mest ut som en fornuftig og jordnær person som er blitt forvirret av alt tåkepratet rundt følelser. Hva er egentlig følelser? Hvordan er følelser forskjellige fra tanker? Hvor mye tid skal vi bruke på å dvele ved følelsene våre? Faktum er at følelser er en ganske uhåndterlig størrelse nettopp fordi konseptet er så diffust, og du vil ikke få noe ut av å problematisere det.

 

Lykke er best beskrevet som fravær av smerte eller sorg. Det blir spesielt tydelig når du opplever de to sistnevnte.