Tråden for tanker.

[Rescue me]

Litt rart det med døden og hvordan vi ser annerledes på ting om vi er lykkelige eller ulykkelige. De fleste mennesker er skikkelig vanedyr og følsomme for forandringer, så ikke rart en del er redd for den største forandringen. Selv om vi hadde visst at bevisstheten vår går videre, er det fortsatt skremmende. Men om vi ikke tenker på det finnes det heller ikke noe å grue seg til, så beste er nok å sørge for at vi har det bra og lever i nuet

Det var en gang jeg tenkte tanken: "Kanskje vi faktisk lever i himmelen." Fordi jeg så kun det gode.

 

Å leve i nuet er nok det beste ja, men ikke så lett. For om man prøver, så støter du deg bare mer vekk fra nuet .

 

__________________________________________

 

Kom på en "løsning" på mine tvangstanker når jeg ser for meg at jeg gjør noe dumt. Kanskje det at jeg tenker at jeg ikke skal gjøre det, bare forsterker min frykt for at jeg skal gjøre det, og dermed virker mot sin hensikt (i hvert fall i forhold til hvordan jeg føler meg). Fordi, når jeg virkelig tenker at jeg ikke skal gjøre noe, så er jeg enda mer investert i at jeg ikke skal gjøre det.

Endret 10. januar 2014 av Because I need change!

[Jahdu]

 

 

En gang når jeg var ruset på psykadelisk "truffles", så så jeg for meg hele universet og hvordan all logikk endte opp i paradokser for å kunne binde sammen hele universet. Logikken kunne ikke forklare hva som var utenfor, fordi logikken alltids utvide grensene for hva som er.

Ja, menneskers fatteevne er ikke i stand til å forstå alt. Vitenskapen skal jo ha en utregning og mange hypoteser som danner en konklusjon for å si at det er fakta. Alle lukkede mennesker lar seg begrense som et resultat av det. Jeg mener absolutt alt er mulig, såpass våken er jeg. Forstår meg ikke på mennesker som ikke ser lengre enn samfunnsbobla de lever i, helt lukket og påvirket.

 

Hørt om DMT? Sterkeste hallusinogenet som finnes, og det produseres naturlig i alt levende på jorden. De sier at vi starter å produsere i magen til mor, utløser litt da vi drømmer, og alt i det vi dør. Kan ikke beskrive en gang hvor stort inntrykk en sånn trip gjorde på meg. Er uten tvil om at det finnes noe far greater than humanity, men kan ikke bevise noe

[Jahdu]

Det var en gang jeg tenkte tanken: "Kanskje vi faktisk lever i himmelen." Fordi jeg så kun det gode.

 

Å leve i nuet er nok det beste ja, men ikke så lett. For om man prøver, så støter du deg bare mer vekk fra nuet .

De skumle og ekle tankene vi planter i hjernen vår når vi er langt nede kan fortsatt være reelle, men vi burde i utgangspunktet bli kvitt alt som "doesn´t serve us". Det er så klart enklere sagt enn gjort, men disse tankene blir automatisk borte når vi er lykkelige. Vi kan tenke tilbake på hva vi har tenkt, men vi føler det ikke på samme måte lengre.

 

Har mange sykt interessante videor som tar for seg The Present, og det er sånt man kan sjekke opp selv. Veldig vanskelig å få til med tanke på samfunnet vi lever i, men det går ut på å ikke tenke unødvendig. Vi trenger i prinsippet bare å tenke og forstå ting når det er helt nytt for oss, videre er det en belastning. Alle lever i dag i fortid eller fremtid som følge av tanker. Alt som lever i nuet er lykkelig, så det må vi ta med oss.

[Jahdu]

 

 

Hva får deg til å tro at jeg ikke er i din situasjon? Kanskje det er problemet, at du tror du er alene om å ha det?

 

For jeg er i hvert fall langt fra den roen jeg ønsker.

Mulig, men tvilsomt. Symptomer som følge av undertrykkelse kan være like, men ikke selve problemet i seg selv. Vet jeg ikke er alene, men det gir meg ingen trøst. Jeg klarer ikke å akseptere det, fordi jeg er langt nede og takler dårlig andres tanker og holdninger rundt det. Selve prosessen hvordan det foregikk og meg selv før gjør alt verre. Vet at jeg kan overkomme det, men sånn nå i dag mtp hva det gjelder er uaktuelt for meg. Blir som å gå fra og løfte 50 til 200 kg. Løsningen er å starte smått og bygge seg opp, men selve kontrasten gjør det vanskelig å begynne i det hele tatt

[Rescue me]

Ja, menneskers fatteevne er ikke i stand til å forstå alt. Vitenskapen skal jo ha en utregning og mange hypoteser som danner en konklusjon for å si at det er fakta. Alle lukkede mennesker lar seg begrense som et resultat av det. Jeg mener absolutt alt er mulig, såpass våken er jeg. Forstår meg ikke på mennesker som ikke ser lengre enn samfunnsbobla de lever i, helt lukket og påvirket.

Vitenskap har sine begrensninger. Men absolutt et jævlig bra verktøy.

 

Hørt om DMT? Sterkeste hallusinogenet som finnes, og det produseres naturlig i alt levende på jorden. De sier at vi starter å produsere i magen til mor, utløser litt da vi drømmer, og alt i det vi dør. Kan ikke beskrive en gang hvor stort inntrykk en sånn trip gjorde på meg. Er uten tvil om at det finnes noe far greater than humanity, men kan ikke bevise noe

Har noe sånn DMT bark liggende, men har ikke fått ekstraktert det enda (ganske omfattende prosess). Så ja, jeg har hørt om det, og har hatt planer om å ta det også.

 

Er uten tvil om at det finnes noe far greater than humanity, men kan ikke bevise noe

Det er også kanskje meningen at du ikke skal kunne bevise det, fordi det er meningen at universet vårt skal virke som det eneste som er.

[Jahdu]

Du kan si meningen med livet er å gi selve livet mening selv. I hvert fall det jordlige liv, men en skal se etter visdom som finnes, for det er paralleller til det videre og oppbyggelse for sure. Det kan bevises ved at verden prøver, og livet deres vil aldri bli det samme igjen. All påvirkningen deres fra FØDSEL av, med andre ord alt de kjenner, overfladisk pengebasert samfunn og deres tanker om livet, vil bli brutt. Utrolig bra skritt bare det å legalisere cannabis, for det får deg virkelig til å bli mer jordnær, samtidig som tankene er ovenifra veed høyere bevissthet. Kommer selvfølgelig an på hva som røykes

[Rescue me]

De skumle og ekle tankene vi planter i hjernen vår når vi er langt nede kan fortsatt være reelle, men vi burde i utgangspunktet bli kvitt alt som "doesn´t serve us". Det er så klart enklere sagt enn gjort, men disse tankene blir automatisk borte når vi er lykkelige. Vi kan tenke tilbake på hva vi har tenkt, men vi føler det ikke på samme måte lengre.

 

Har mange sykt interessante videor som tar for seg The Present, og det er sånt man kan sjekke opp selv. Veldig vanskelig å få til med tanke på samfunnet vi lever i, men det går ut på å ikke tenke unødvendig. Vi trenger i prinsippet bare å tenke og forstå ting når det er helt nytt for oss, videre er det en belastning. Alle lever i dag i fortid eller fremtid som følge av tanker. Alt som lever i nuet er lykkelig, så det må vi ta med oss.

Hvilke videoer?

 

Opplevde faktisk engang at mine tanker mer eller mindre stoppet. Må være noe av det mest fantastiske som har skjedd meg. Gikk bare noen dager før det hele var over, men fortsatt, en helt sykt deilig opplevelse.

 

Mulig, men tvilsomt. Symptomer som følge av undertrykkelse kan være like, men ikke selve problemet i seg selv. Vet jeg ikke er alene, men det gir meg ingen trøst. Jeg klarer ikke å akseptere det, fordi jeg er langt nede og takler dårlig andres tanker og holdninger rundt det. Selve prosessen hvordan det foregikk og meg selv før gjør alt verre. Vet at jeg kan overkomme det, men sånn nå i dag mtp hva det gjelder er uaktuelt for meg. Blir som å gå fra og løfte 50 til 200 kg. Løsningen er å starte smått og bygge seg opp, men selve kontrasten gjør det vanskelig å begynne i det hele tatt

Alle har sine problemer, så tro ikke du er alene. Hver gang jeg har overkommet et problem, så har det ikke tatt lang tid før et nytt har dukket opp.

 

Du kan si meningen med livet er å gi selve livet mening selv. I hvert fall det jordlige liv, men en skal se etter visdom som finnes, for det er paralleller til det videre og oppbyggelse for sure. Det kan bevises ved at verden prøver, og livet deres vil aldri bli det samme igjen. All påvirkningen deres fra FØDSEL av, med andre ord alt de kjenner, overfladisk pengebasert samfunn og deres tanker om livet, vil bli brutt. Utrolig bra skritt bare det å legalisere cannabis, for det får deg virkelig til å bli mer jordnær, samtidig som tankene er ovenifra veed høyere bevissthet. Kommer selvfølgelig an på hva som røykes

Hadde sikkert fungert fint om alle hadde røyket cannabis. Problemet, føler jeg, er at om jeg driver å røyker mye, så ser jeg ikke på noe som et problem lengre, men det gjør ikke nødvendigvis folk rundt meg, slik som de på min jobb, og min familie. Endret 10. januar 2014 av Because I need change!

[Rescue me]

Mine fucked up "tvangstanker" og angst er faktisk bra for meg, fordi det tvinger meg til å leve her og nå om jeg ikke skal leve et helt forjævlig liv .

[AdNauseam]

Mine fucked up "tvangstanker" og angst er faktisk bra for meg, fordi det tvinger meg til å leve her og nå om jeg ikke skal leve et helt forjævlig liv .

Det beste er om du kan bruke dine oppegnede kunnskaper til å endre ting i livet ditt. Og det som er vanskelig er bare til øve seg mer på, gradvis. Endret 19. januar 2014 av Stian Aarskaug

[JSS123]

Noen som kan hjelpe meg med en problemstilling til særemne i norsk? Har om en gammel og en moderne krigshelt. Krigsheltene jeg har om er Gunnar Sønsteby og Trond Andre Bolle, jeg har lest begge bøkene som er skrevet om dem

[06855885447]

Noen som kan hjelpe meg med en problemstilling til særemne i norsk? Har om en gammel og en moderne krigshelt. Krigsheltene jeg har om er Gunnar Sønsteby og Trond Andre Bolle, jeg har lest begge bøkene som er skrevet om dem

 

 

 

Det er en leksehjelpside på forumet, hvis du lager egen tråd der så er det flere som ser og som kanskje vil hjelpe

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showforum=241

[AdNauseam]

Passer nok bedre i den kategorien ja.

Endret 14. januar 2014 av Stian Aarskaug

[AnonymDiskusjon]

Jeg tenker for mye, jeg. Kall det kverning. Jeg kverner på ting uten hensikt, da det aldri kommer noe positivt ut av det. Skulle ønske jeg bare kunne legge tankene vekk og levd i øyeblikket. Sier ikke at jeg aldri koser meg, men jeg tror jeg kanskje bruker litt for mye av energien min uhensiktsmessig på dette...

 

Syns også det er vanskelig å være i samfunnet, all den tid ingen liker meg. Jeg tror ikke noen liker meg, det virker ikke sånn. Virker som endel hater meg.

 

Kan reagere ganske kraftig om noen f.eks. svarer litt surt. Jeg tenker ikke på utagering - jeg er innadvendt jeg. Jeg bare mener at det trekker meg ned.

 

Jeg har ikke oppnådd det jeg planla å oppnå her i livet.

 

Testen jeg tok hos min (psykiatriske) behandler sa at det jeg slo mest ut på var sårbarhet. Hva nå det betyr. Noen som vet? Kan det være ting som det jeg skrev om her?

Anonymous poster hash: 7f24d...6c4

[Jahdu]

Ja, absolutt anonym. Men ikke tro du er alene om det du nevner, dette er typiske symptomer som kommer av angst og undergrupper.

 

Sårbarhet. At du er i en sinnsstemning som lett lar seg påvirkes negativt av andre. Typisk er å starte som en sjenert person, persillebarn. Videre om du lar denne sjenertheten vokse vil den utvikle seg til engstelse som igjen vil gro seg til angst og depresjoner. Innenfor alle disse stadiene finner det masser av nyanser, og alle er naturlige.

 

Du må starte å bli bevisst på dette mønsteret. Grunnen til du tenker og graver på auto-pilot er fordi du har noe uforløst. Det er noe som plager deg. Du har blitt nærtagen og selvtilliten har blitt skadet. Selvtillit er nøkkelen. Dersom du ikke liker deg selv, hvorfor skal andre gjøre det? Du må like deg selv. I teorien ville du ikke hatt noen av symptomene dine om du var full av selvtillit og glede. Det du opplever er en kontrast til lykke, og du må lære hvordan ting henger sammen. Enklere sagt enn gjort å endre det, men du har potensiale til å bli frisk. Ønsker deg alt godt, håper du finner den riktige veien å starte på

[AnonymDiskusjon]

Ja, absolutt anonym. Men ikke tro du er alene om det du nevner, dette er typiske symptomer som kommer av angst og undergrupper.

 

Sårbarhet. At du er i en sinnsstemning som lett lar seg påvirkes negativt av andre. Typisk er å starte som en sjenert person, persillebarn. Videre om du lar denne sjenertheten vokse vil den utvikle seg til engstelse som igjen vil gro seg til angst og depresjoner. Innenfor alle disse stadiene finner det masser av nyanser, og alle er naturlige.

 

Du må starte å bli bevisst på dette mønsteret. Grunnen til du tenker og graver på auto-pilot er fordi du har noe uforløst. Det er noe som plager deg. Du har blitt nærtagen og selvtilliten har blitt skadet. Selvtillit er nøkkelen. Dersom du ikke liker deg selv, hvorfor skal andre gjøre det? Du må like deg selv. I teorien ville du ikke hatt noen av symptomene dine om du var full av selvtillit og glede. Det du opplever er en kontrast til lykke, og du må lære hvordan ting henger sammen. Enklere sagt enn gjort å endre det, men du har potensiale til å bli frisk. Ønsker deg alt godt, håper du finner den riktige veien å starte på

 

Takk for svar du!

 

Startet nok som "persillebarn", ja. Nå er jeg ikke sjenert mer. Jeg er bare fyllt med en stor dose forakt for andre mennesker og samfunnet, og spesielt meg selv. Også stoler jeg på ingen og tror alle baktaler meg.

 

Kommer ikke på noe "uforløst", men... det er mye som plager meg, men det er ting her og nå...

 

Får bare fortsette å ta det opp med behandleren. For jeg har jo behandler! Vi snakker om mange tema.

 

Men - hvorfor må jeg like meg selv for at andre skal like meg? Skjønner ikke hvorfor dette skulle stemme... det er da fullt mulig å like noen som har dårlig selvbilde? Eller? Og, sett at jeg ble sånn superhyggelig igle - da ville jeg ikke likt meg selv.

 

Anonymous poster hash: 7f24d...6c4

[Jahdu]

Hvis du tenker litt dypere på det, gir det mer mening. Det trengs ikke og tas bokstavlig, men det er en talemåte. Når du ikke liker deg selv, hva gjør det med deg? Blir du mer sosial og avslappet i forhold til kritikk f.eks., eller setter det deg i en forhåndsbestemt posisjon? For når vi tenker negativt om oss selv, reflekterer det hva vi føler og gjør. Vi skaper vår egen realitet. Så ja, det går selvfølgelig an å like en person selv om vedkommende ikke liker seg selv, men det gjør hele prosessen vanskeligere. En støter på en måte folk unna seg, fremfor å tiltrekke dem.

 

Beklager, gikk ut ifra at du slet med angst, derfor jeg tenkte på uforløst selv om det kunne vært en reaksjon på noe annet også. Men å være nærtagen er ofte assosiert med selvbilde og selvtillit. Jo mer sårbare vi føler oss desto mer negativitet lar vi påvirke oss. Vi prøve å nå nullpunktet vårt hvor vi kan se hva roten til dette startet, for alt han sin årsak, vel så løsning.

 

Men dette er mine meninger selvfølgelig og hva jeg har erfart. Bra du har startet hos psykolog(?) H*n vil nok gjøre deg bevisst på hvordan det henger sammen, men bare du kan gjøre noe med det. Hjelper forsåvidt å snakke ut om hva som plager en. Når en person lytter og vil hjelpe, gir det tid og rom for å bearbeide de istedet for å undertrykke. En god start

Endret 15. januar 2014 av Jahdu

[Rescue me]

"Når jeg ikke har noe å tape, vinner jeg. Når jeg vinner får jeg noe å tape."

 

Noen som føler seg truffet?

 

Mine fucked up "tvangstanker" og angst er faktisk bra for meg, fordi det tvinger meg til å leve her og nå om jeg ikke skal leve et helt forjævlig liv .

Det beste er om du kan bruke dine oppegnede kunnskaper til å endre ting i livet ditt. Og det som er vanskelig er bare til øve seg mer på, gradvis.

 

Jeg blir faktisk arbeidløs om 3 dager . Og da er jeg en fri mann!

 

Jeg tenker for mye, jeg. Kall det kverning. Jeg kverner på ting uten hensikt, da det aldri kommer noe positivt ut av det. Skulle ønske jeg bare kunne legge tankene vekk og levd i øyeblikket. Sier ikke at jeg aldri koser meg, men jeg tror jeg kanskje bruker litt for mye av energien min uhensiktsmessig på dette...

 

Syns også det er vanskelig å være i samfunnet, all den tid ingen liker meg. Jeg tror ikke noen liker meg, det virker ikke sånn. Virker som endel hater meg.

 

Kan reagere ganske kraftig om noen f.eks. svarer litt surt. Jeg tenker ikke på utagering - jeg er innadvendt jeg. Jeg bare mener at det trekker meg ned.

 

Jeg har ikke oppnådd det jeg planla å oppnå her i livet.

 

Testen jeg tok hos min (psykiatriske) behandler sa at det jeg slo mest ut på var sårbarhet. Hva nå det betyr. Noen som vet? Kan det være ting som det jeg skrev om her?

 

 

Anonymous poster hash: 7f24d...6c4

Må bare komme med en liten hykler-warning på det jeg skriver.

 

Det at du tror alle hater deg, gjør nok at du i større grad merker når folk hater deg, mens du er mindre fokusert på når folk ikke hater deg.

 

Å ikke være redd for å være sårbar, er det motsatte .

 

Det er helt sykt hvor kraftig det er å være 100% sårbar. Om man greier det selvfølgelig, ikke noe jeg greier til vanlig, men hadde særlig en episode hvor jeg innså jeg var en stor taper, og dermed ikke redd for å bli såret (det var ikke mer igjen å såre, jeg var jo allerede på bunnen), dette ga nesten en motsatt effekt, hvor jeg var usårbarlig.

Endret 7. april 2014 av Because I need change!

[Rescue me]

 

Ja, absolutt anonym. Men ikke tro du er alene om det du nevner, dette er typiske symptomer som kommer av angst og undergrupper.

 

Sårbarhet. At du er i en sinnsstemning som lett lar seg påvirkes negativt av andre. Typisk er å starte som en sjenert person, persillebarn. Videre om du lar denne sjenertheten vokse vil den utvikle seg til engstelse som igjen vil gro seg til angst og depresjoner. Innenfor alle disse stadiene finner det masser av nyanser, og alle er naturlige.

 

Du må starte å bli bevisst på dette mønsteret. Grunnen til du tenker og graver på auto-pilot er fordi du har noe uforløst. Det er noe som plager deg. Du har blitt nærtagen og selvtilliten har blitt skadet. Selvtillit er nøkkelen. Dersom du ikke liker deg selv, hvorfor skal andre gjøre det? Du må like deg selv. I teorien ville du ikke hatt noen av symptomene dine om du var full av selvtillit og glede. Det du opplever er en kontrast til lykke, og du må lære hvordan ting henger sammen. Enklere sagt enn gjort å endre det, men du har potensiale til å bli frisk. Ønsker deg alt godt, håper du finner den riktige veien å starte på

Takk for svar du!

 

Startet nok som "persillebarn", ja. Nå er jeg ikke sjenert mer. Jeg er bare fyllt med en stor dose forakt for andre mennesker og samfunnet, og spesielt meg selv. Også stoler jeg på ingen og tror alle baktaler meg.

 

Kommer ikke på noe "uforløst", men... det er mye som plager meg, men det er ting her og nå...

 

Får bare fortsette å ta det opp med behandleren. For jeg har jo behandler! Vi snakker om mange tema.

 

Men - hvorfor må jeg like meg selv for at andre skal like meg? Skjønner ikke hvorfor dette skulle stemme... det er da fullt mulig å like noen som har dårlig selvbilde? Eller? Og, sett at jeg ble sånn superhyggelig igle - da ville jeg ikke likt meg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 7f24d...6c4

 

Det er nok mulig å like noen med dårlig selvbilde, men om du har dårlig selvbilde så vil du aldri tro at noen vil like deg, dermed er du like langt.

 

Hvis du tenker litt dypere på det, gir det mer mening. Det trengs ikke og tas bokstavlig, men det er en talemåte. Når du ikke liker deg selv, hva gjør det med deg? Blir du mer sosial og avslappet i forhold til kritikk f.eks., eller setter det deg i en forhåndsbestemt posisjon? For når vi tenker negativt om oss selv, reflekterer det hva vi føler og gjør. Vi skaper vår egen realitet. Så ja, det går selvfølgelig an å like en person selv om vedkommende ikke liker seg selv, men det gjør hele prosessen vanskeligere. En støter på en måte folk unna seg, fremfor å tiltrekke dem.

 

Beklager, gikk ut ifra at du slet med angst, derfor jeg tenkte på uforløst selv om det kunne vært en reaksjon på noe annet også. Men å være nærtagen er ofte assosiert med selvbilde og selvtillit. Jo mer sårbare vi føler oss desto mer negativitet lar vi påvirke oss. Vi prøve å nå nullpunktet vårt hvor vi kan se hva roten til dette startet, for alt han sin årsak, vel så løsning.

 

Men dette er mine meninger selvfølgelig og hva jeg har erfart. Bra du har startet hos psykolog(?) H*n vil nok gjøre deg bevisst på hvordan det henger sammen, men bare du kan gjøre noe med det. Hjelper forsåvidt å snakke ut om hva som plager en. Når en person lytter og vil hjelpe, gir det tid og rom for å bearbeide de istedet for å undertrykke. En god start

Psykolog er ubeskrivelig deilig . Nesten som å skrifte for gud. Endret 7. april 2014 av Because I need change!

[AnonymDiskusjon]

"Når jeg ikke har noe å tape, vinner jeg. Når jeg vinner får jeg noe å tape."

 

Noen som føler seg truffet?

 

Mine fucked up "tvangstanker" og angst er faktisk bra for meg, fordi det tvinger meg til å leve her og nå om jeg ikke skal leve et helt forjævlig liv .

Det beste er om du kan bruke dine oppegnede kunnskaper til å endre ting i livet ditt. Og det som er vanskelig er bare til øve seg mer på, gradvis.

 

Jeg blir faktisk arbeidløs om 3 dager . Og da er jeg en fri mann!

Gratulerer! Jeg er seriøs, skulle ønske jeg også ble fri. Hva skal du gjøre nå?

 

Anonymous poster hash: 7985d...acc

[Rescue me]

 

"Når jeg ikke har noe å tape, vinner jeg. Når jeg vinner får jeg noe å tape."

 

Noen som føler seg truffet?

 

Mine fucked up "tvangstanker" og angst er faktisk bra for meg, fordi det tvinger meg til å leve her og nå om jeg ikke skal leve et helt forjævlig liv .

Det beste er om du kan bruke dine oppegnede kunnskaper til å endre ting i livet ditt. Og det som er vanskelig er bare til øve seg mer på, gradvis.

 

Jeg blir faktisk arbeidløs om 3 dager . Og da er jeg en fri mann!

 

Gratulerer! Jeg er seriøs, skulle ønske jeg også ble fri. Hva skal du gjøre nå?

 

 

Anonymous poster hash: 7985d...acc

 

Jeg har et prosjekt på gang, som jeg tviler på at jeg greier å gjennomføre. Men nesten må prøve på, da jeg har investert så mye i det. Seile .