Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden for oss som ikke vil være deprimert.


Rescue me

Anbefalte innlegg

Så hva er dette for en tråd?

 

Vel, selv har jeg vært veldig glad i deppetråden, men jeg føler mine intensjoner kræsjer litt med intensjonene til resten av brukerne som frekventerer den tråden. Så jeg tenkte å lage denne tråden for oss som vil ha tilbakemeldinger, som gjerne kan virke litt krasse.

 

Personlig havner jeg ofte i "depresjoner", og det er egentlig ingen god grunn til at jeg skal gjøre det. Men det kommer mye av at jeg kjeder meg og noen ganger føler jeg meg veldig alene.

 

Denne tråden kommer for meg til å være et verktøy for å dra seg ut av mine perioder hvor jeg er nedenfor, da det absolutt er best å nyte livet.

 

Noen regler for tråden:

 

- Vær forsiktig når det kommer til slikt som død. Om du har mistet noen som er deg kjær, så er nok denne tråden et bedre sted å poste: Deppetråden (link). Om noen skulle skrive at han/hun har mistet noen som er en kjær, så vær forsiktig med tilbakemeldinger, selv om du for eksempel ikke er redd for døden, eller at dine nærmeste skal dø.

 

- Vi er alle forskjellige, og det er ikke nødvendigvis slik at vi alltids skal være enig med hverandre.

 

- Tilbameldinger på selve konsptet med å starte en slik tråd som denne, og regler en slik tråd burde inneholde, skal tas i tilbakemeldingskategorien: https://www.diskusjon.no/index.php?showforum=179

Endret av Because I need change!
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nå er jeg ikke akkurat så veldig nedfor for øyeblikket, men en ting som ofte plager meg, er hvordan det virker som om folk flest ikke vil at jeg skal lykkes i de målene jeg setter. Det gjør meg fort litt trist.

 

Nå kan det jo hende jeg starter problemet ved at jeg er redd folk skal bli sjalu, og dermed skaper jeg også sjalusi. Og for alt vet er all sjalusien skapt i mitt hode.

 

Jeg har hatt et utrolig enkelt liv i grunn, i det at jeg har hatt en bra oppvokst, og alltids hatt muligheten til å gjøre det jeg vil gjøre (utenom å flytte ut hjemmefra når jeg var under 18, og moderen nektet også å la meg trene på Sats når jeg trengte hennes underskrift da jeg var under 18.).

 

Et lett liv er ikke nødvendigvis lett det heller, fordi jeg føler alle andres problemer også går utover meg. For jeg vil helst være med mennesker som elsker livet og har et positivt syn på hva som skjer :) .

 

_____________________________

 

Jeg liker å tro at vi alle er en, vi er alle en del av en felles bevissthet. Dette føler jeg nesten jeg må tro, for at jeg ikke skal bli helt gal av den egoistiske delen av vår natur.

 

______________________________

 

Jeg liker cannabis, og føler det gir meg roen. Det som er litt artig er at når jeg driver og røyker så kommer jeg bedre overens med folk, for ellers så blir jeg så opphengt i målene mine, og når jeg ikke har mulighet til å bevege meg framover uten å også skuffe mange rundt meg, blir jeg veldig fort deprimert. Er ikke artig å føle at jeg går i veggen, og jeg følte det virkelig for et par dager siden.

 

________________________________

 

Mine problemer er jo ingenting i forhold til "folk flest", og særlig om man ser på "folk i Afrika ( :p ) og lignende. Føler jeg nesten burde reise til den tredje verden for å få perspektiv.

 

Håper sånn sett noen kan si til meg: "Ta deg sammen." Og gi meg noen tanker rundt det jeg tenker :) .

Endret av Because I need change!
Lenke til kommentar

 

Du gå for dine mål, selv om andre "trenger" at du er på "deres" måte. Ved å tilpasse deg dem hemmer du bare deres personlige utvikling.

Tenker mye i samme banene selv. Men ender ofte opp med å spørre spørsmålet: "Hva er meningen med det hele?". Hvorfor skal jeg bli best, og oppnå masse for meg, det gir jo egentlig ikke mening.

 

Så lenge jeg er glad, så trenger jeg egentlig ikke mer, og jeg skulle så inderlig ønske jeg kunne funnet mer glede i slikt som dataspill, film og tv. Ingenting hadde vært "bedre" enn om jeg faktisk bare kunne sittet foran TV'en etter jobb og følt glede ut av det. Og funnet glede i gjøre en god jobb på arbeid, nå finner jeg forsåvidt en viss glede i å gjøre et bra arbeid på jobb, da det å jobbe kun for pengene gjør meg super deprimert.

 

Men det blir jo igjen litt hyklersk av meg, fordi jeg vet at om jeg hadde vært uten penger, så hadde jeg nok ikke hatt det så veldig bra. Men samtidig hadde det kanskje vært like greit å være blakk, for da hadde jeg nok satt mer pris på slik som mat og en god seng.

 

_________________________________

 

Jeg føler egentlig at det jaget om å ha det så jævlig bra, egentlig går utover hvor bra jeg føler meg.

Endret av Because I need change!
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...