Føler et stort savn.

[AnonymDiskusjon]

Har i det siste hatt ett stort savn, et savn etter å være en av de populære, som ble godt likt.Tenker stadig vekk tilbake på 20åra; hvor dårlig inntrykk jeg ga mennesker, hvor mye dumt jeg har sagt og gjort.Hvor mange muligheter jeg har ødelagt for å skape gode relasjoner med de gamle bekjente fra mine "yngre dager". Har aldri vært den populære typen. Har aldri hatt mange venner. Har begynt å undertrykke meg selv mer og mer. Hva er livet verdt, når omtrent ingen liker og respekterer deg? Man har jo sin familie, men holder det i lengden?

 

Jeg har heller aldri vært forelsket, aldri opplevd ekte kjærlighet og det å være lykkelig. Hva lever jeg for egentlig, når jeg har mistet alt håp?Føler meg så utrolig ensom til tider og det er ikke noe hyggelig følelse i det hele tatt.

 

Kanskje jeg mangler selvinnsikt?Kanskje jeg rett og slett bare er dum? Kanskje det er noe "spesielt" med utseende mitt? Kanskje det er en kombinasjon av alt dette? Jeg vet ikke hva som "feiler" meg, hvorfor folk ikke liker meg. Orker ikke dette livet i ensomhet mer. Føler at jeg er i en midtlivs krise, til tross for at jeg bare er 3oår. Jeg har forstått at jeg skiller meg ut blant mengden, at jeg kanskje er litt "rar".

 

Min tid kommer kanskje, men jeg orker ikke vente mer.Jeg føler at jeg mister livet mitt, at ting haster.Når jeg ser hvor bra andre bekjente har det, med familie, gode jobber og diverse, så føles livet mitt så utrolig fattig.Seriøst vurdert å slette facebook, så slipper jeg å se hvor bra alle andre har det.

 

 

Kanskje noen har noen gode råd å komme med?

Anonymous poster hash: b3e5e...4ea

[Tvillingsjel]

Hvor bor du egentlig?

 

Hva er det som definerer hvor vellykket man er? Er det å være populær eller å ha mange venner? I så fall har jeg feilet. Man må nok definere hva som gjør at man selv føler seg vellykket. Jeg har alltid hatt få, men veldig nære venner. Jeg har aldri hatt veldig mange venner. Det var først etter at jeg ble voksen og kunne begynne å møte folk som var mer lik meg selv at jeg begynte å få veldig nære venner. Det gjelder å kunne trives i eget selskap også. Det er ikke noe særlig å være ensom bland mange.

 

Hva er det som gjør at du er rar da? Hvem definerer hva som er rart og hva som er normalt? Gjør det noe å skille seg ut litt, være seg selv? Kjærligheten dukker opp når man minst venter den.

 

Om du ønsker noen å prate med, så må du gjerne kontakte deg. Jeg vet hvordan det er å være ensom.

[xClaymanx]

Ta utgangspunktet i alle som stiller opp på messer med cosplay og de som liker miljøet rundt dem har du vel ikke mye grunn til å tro du er rar.

Jeg sier ikke at folk som driver på med det er rare, men de blir da ikke sett på som rare på grunn av gleden.

Jeg er sikker på det er mange som er akkurat som deg, kanskje du kan fortelle litt mer om hva dine interesser er? Du sier ikke så mye om det, men kan være interresant å høre.

Også som hun over meg sier, det kan ha noe med hvor du bor også.

[AnonymDiskusjon]

Jeg bor i telemark, siden jeg nylig har blitt student. Henger litt etter her i livet og det kan også til tider påvirke meg litt negativt.

 

Jeg hadde nok vært litt mer lykkelig, hvis jeg hadde følt meg litt mer likt, hørt og respektert. Jeg merker at på dager hvor jeg føler at jeg har hatt en god samtale med enten en gammel bekjent eller ett ukjent menneske, så hjelper det veldig på humøret og selvfølelsen.

 

Jeg har forstått at jeg har hatt alt for mye mangel på dette i mitt liv og det har ført til at jeg har fått veldig dårlig selvfølelse til tider. Føler meg lite hørt i sosiale settinger, føler meg som sagt rett og slett lite likt og respektert. Dette går veldig hardt utover selvfølelsen.

 

Derfor har jeg til tider unngått sosiale settinger og nye utfordringer, siden jeg har mistet mye av troen på meg selv. Jeg føler at jeg sier de feil tingene, og at jeg hele tiden tar feil valg. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å forbedre meg som person. Vet ikke om det er mulig, for jeg er jo den jeg er.

 

Så nettopp på programmet lykkelig på nrk og gjenkjente meg veldig igjen hos han ene som er med der:Han var redd for å drite seg ut, hadde konstant negative tanker om seg selv og trodde at det ikke gikk an å forandre på dette, siden det var slik ting var. Jeg er nok der han var, før han deltok på det programmet.

 

Men det skal ikke så mye til or min del, bare jeg kunne vært litt flinkere med mennesker hadde hjulpet meg mye. Bare det at en gammel venn hadde ringt og spurt hvordan det står til, kunne gjort den dagen så mye bedre for min del. Jeg er den typen som verdsetter gamle venner og bekjente ganske høyt, men er så deprimerende, når folk ikke verdsetter meg like mye tilbake.Alltid jeg som må ta kontakt først, både når det gjelder gamle bekjente eller nære venner.

 

Jeg er vell livredd for å ikke kunne oppnå her i livet, livredd for at jeg skal bli en ensom gammel gretten gubbe, uten å ha oppnådd noe som helst, Føles ut som at det er den veien ting går.

 

Men jeg har min interesse som holder meg igang, men dette er en interesse som krever en del penger og tid, noe jeg ikke har så mye av for tiden, spesielt først nevnte.Er vell kun her jeg har tro på meg selv, at jeg kan gjøre det bra innen dette feltet.Men her også gjelder det å skape gode relasjoner med mennesker for å få oppmerksomhet.

 

Livet består jo kort sagt av å skape relasjoner med mennesker, eller så blir jo tilværelsen meget ensom. Dette gjelder jo egentlig i alle settinger i livet; på jobben, på skolen, når man er sammen med venner og familie osv osv.

Her scorer jeg meget lavt, det er konklusjonen!

Anonymous poster hash: b3e5e...4ea

[xClaymanx]

Du får det ikke bedre med penger, penger skaper mer problemer i lengden enn om du ikke hadde det.

*Hence Gold Diggers*

 

Har du bodd i telemark hele livet eller har du flyttet dit pga studier`?

Hadde litt av de samme tankene som deg når jeg begynte å studere for noen år tilbake, men dette kom seg da jeg ble kjendt med folk i området.

Jeg har aldri sett meg tilbake.

[anon12234]

Jeg har ett tips til deg. Siden du skriver at du aldri har vært forelsket, dette er unormalt.

Dra og få undersøkt om du har aspberger syndrom.