Langdistanseforhold går mot slutten? Usikker på fremtiden

[AnonymDiskusjon]

Hei!

Jeg er i dag i et avstandsforhold med en amerikansk jente som jeg møtte da jeg studerte der borte. Hun går på college i Canada, mens jeg fullfører vgs her i Norge. Vi har vært sammen i 1,5 år, og vi valgte å prøve å få forholdet til å fungere da jeg reiste hjem til Norge i våres.

Vi snakker sammen i et kvarters tid hver dag på telefon, og sender meldinger daglig. Vi prøver å skype en times tid ukentlig, ofte helger, for å ha litt tid til bare oss. Noen ganger går det derimot dager mellom hver gang vi snakker, og en tidsforskjell på 6 timer gjør ting vanskelig.

Hun skal besøke meg i romjulen, og vi gleder oss veldig. Men i det siste har hun endret sin væremåte, og jeg begynner å få andre følelser. Jeg opplever at hun ikke er like interessert i å snakke, glemmer ofte avtaler, eller gjør andre ting med venner fremfor å snakke til avtalte tider. Hun snakker ikke lenger så mye om sitt sosiale liv, og virker opptatt til enhver tid. Jeg begynner å føle meg glemt i forholdet. VI har kranglet tidligere i forholdet, men vi har alltid vært flinke til å snakke sammen og ordne opp samme dag. I det siste virker hun mer kritisk til det jeg sier, og selv små forslag som å "prøve å overholde avtalene vi setter" møtes med kritkk om at hun gjør sitt beste.

Da jeg var med henne var jeg veldig lykkelig. Nå opplever jeg at jeg er mer ulykkelig enn før. Selv før jeg var sammen med henne. Jeg bruker mye tid og energi på å holde liv i forholdet, og jeg føler jeg er den eneste som ofrer noe. Jeg føler meg sliten, og jeg føler at jeg er i ferd med å bli glemt. Kanskje hun tar meg for gitt, og at jeg jo alltid vil være der?

Det er en veldig liten realistisk sjanse for at vi kan bo eller leve sammen i løpet av de neste to-tre årene. At det ikke er noen sluttdato på langdistanseforholdet gjør det vanskelig for meg å holde motet oppe. Ja, det er herlig å kunne se henne igjen om en liten måned, men de 6 månedene imellom hver gang jeg kan se henne (hvis jeg er heldig) er tunge. Ofte føler jeg meg så tom at jeg skulle tro jeg akkurat hadde gått ut av et forhold.

Jeg begynner kanskje å se at det ikke er noen realistisk sjanse for at vi kan bo sammen igjen. Iallefall ikke i løpet av de neste 3 årene, og jeg føler at om jeg holder det gående etter besøket av henne så binder jeg meg til henne for resten av livet. Det skremmer meg, og jeg vet ikke om jeg er klar for å gi slipp på den friheten og nysjerrigheten som tenårene byr på. Når ting er veldig vonde tenker jeg at "det er bare x antall måneder, så ses vi igjen og ting blir bra". Slik tenker jeg ofte, og jeg ser nå at det får meg til å ignorere de problemene vi har. Ja, vi kan kanskje være sammen en måned i sommer, men er det verdt å ha det vondt frem til det?

Samtidig som jeg ser at ingen av oss tjener noe på situasjonen slik den er nå, er det vanskelig å gi slipp. Jeg er utrolig glad i henne, og vet at om bare avstanden hadde vært kortere hadde vi bodd sammen og vært lykkelige. Men hver for oss er ting annerledes. Hun er litt annerledes også. Men det er vanskelig å gi slipp når ting "kan bli bra", eller "sommerferien kunne vært fantastisk sammen". I tillegg sliter jeg med å skulle gi fra meg henne til noen andre. Tanken på å se henne med noen andre. Være fysiske sammen. Hun ha sex med noen andre. Det gjør meg utrolig lei og trist. Jeg klarer liksom ikke gi slipp på henne for hun betyr så mye for meg. Samtidig føler jeg at det er det eneste riktige, for begge våres skyld.

Kan noen hjelpe meg? Hva tenker du jeg skal gjøre. Uansett kommer hun hit snart, men dersom det skulle bli slutt er det noe jeg vil gjøre ansikt til ansikt og snakke med henne om. Går "eierskapsfølelsen" bort med tiden? Bør vi snakke sammen om dette grundig først? Frykten er at når jeg hører stemmen hennes glemmer jeg alt jeg egentlig føler, og vil bare være sammen med henne.

Noen som har vært i lignende situasjon? Som har gått fra en de elsket fordi de viste at det ikke ville fungert i lengden? Eller som fortsatte det, og lyktes? Kan det være riktig å avslutte forholdet mens man fortsatt har gode minner i behold?

På forhånd takk.

Anonymous poster hash: 5674f...0a2

Anonymous poster hash: 5674f...0a2

[Pjuuok]

Du har nok selvinnsikt til å se at dette virkelig ikke er noe å satse på. Allerede så tærer dette veldig på deg, og du kan ikke ha det sånn. En gyllen regel er at ting må bli værre før de blir bedre, og det kommer de til å bli om du avslutter dette forholdet. Jeg ser kjærligheten i innlegget, og hvor mye denne jenta har betydd for deg, og det kommer til å bli veldig vanskelig og vondt i starten, men etterpå så vil det bli mye bedre.

 

Hun kommer til deg snart. Jeg foreslår at du virkelig gjør det til at denne tiden blir helt fantastisk. Fantastisk mat, fantastisk atmosfære og fantastisk sex. Gjør inntrykk. Og etter hun har dratt, så glemmer du henne. Slett henne på alle sosiale medier - kutt kontakten.

 

Når det kommer til det at hun har vært fraværende det siste så kan det ha noe med at hun har fått forandret livssituasjon eller nye rutiner. Jeg gjetter på nye venner, eller ny guttevenn? Der har du grunnen til at hun ikke snakker så mye som sosiale liv.

[Skipstrixy]

Er nok ikke dette svaret du vil høre men; ser nesten ut til at det er best for dere begge å bare gå videre her. Skal man ha et fungerende forhold, så trenger man tid i lag - desverre.

 

Dersom det tærer på dere begge er det nok best å avslutte det. Norge - USA/Canada er lang avstand.. Avstandsforhold med langt kortere avstand har gått dunken pga at man ikke får nok tid i lag. Har opplevd det selv.

 

Tro meg, da er det så mye mye bedre å bare være fri selv også... :-)

[Tvillingsjel]

Kan hun ha møtt en ny? Ikke at hun holder på med, men at hun er interessert i eller flørter med? Ny omgangskrets var min første tanke også.

 

Enig i at du bør gjøre oppholdet hennes minneverdig, så vil dere ha de gode minnene. Er veldig lang avstand det der, ikke lett å møtes noe særlig. Tidlig å føle man må binde seg for alltid også om man ikke er sikker. Kanskje møtes dere igjen en dag?

 

Bare du kan vite hva du vil, men virker som du sliter nå.

[Paisley]

Har selv vært i en lignende situasjon. Du må finne ut hva som er riktig i lengden. Er du fornøyd slik ting er nå, eller skulle du ønske at det var annerledes? Er du en lykkeligere person, eller har dette forholdet en negativ innvirkning på deg. Er du villig til å ha det slik i år fremover for å kanskje være sammen en dag? Hvis du i det hele tatt er i tvil, er ikke noe å fortsette. Det er enten eller, når avstanden er så stor. Noen ganger går det ikke, og da er det bedre å erkjenne nederlaget. Dessverre.

Endret 21. november 2013 av Krølle

[AnonymDiskusjon]

Du har nok selvinnsikt til å se at dette virkelig ikke er noe å satse på. Allerede så tærer dette veldig på deg, og du kan ikke ha det sånn. En gyllen regel er at ting må bli værre før de blir bedre, og det kommer de til å bli om du avslutter dette forholdet. Jeg ser kjærligheten i innlegget, og hvor mye denne jenta har betydd for deg, og det kommer til å bli veldig vanskelig og vondt i starten, men etterpå så vil det bli mye bedre.

 

Hun kommer til deg snart. Jeg foreslår at du virkelig gjør det til at denne tiden blir helt fantastisk. Fantastisk mat, fantastisk atmosfære og fantastisk sex. Gjør inntrykk. Og etter hun har dratt, så glemmer du henne. Slett henne på alle sosiale medier - kutt kontakten.

 

Når det kommer til det at hun har vært fraværende det siste så kan det ha noe med at hun har fått forandret livssituasjon eller nye rutiner. Jeg gjetter på nye venner, eller ny guttevenn? Der har du grunnen til at hun ikke snakker så mye som sosiale liv.

Takk for et meget godt svar. Det du skriver er hva jeg har tenkt lenge. Jeg tror vi begge innser at det ikke er noen realistisk fremtid for oss, men at jeg ser det tyrdeligere enn henne. Derimot er det vanskelig å gi slipp på en som betyr så utrolig mye. Hun er min første kjæreste, min første seksuelle partner, og en som har betydd utrolig mye i vanskelige situasjoner. Det gjør det så ekstra vanskelig, for man begynner å tvile på at man kan få det like bra igjen.

 

Jeg har lenge tengt å gjøre som du sier. Ha en fantastisk jul sammen, hvor vi ender det med gode minner vi kan se tilbake på. Forholdet vårt fortjener at vi sier farvel ansikt til ansikt, selv om det blir fryktelig vondt å si farvel etter en fantastisk høytid sammen. Vi snakket litt i dag, og jeg tror hun er inne på tanken om at det ikke blir å prøve på nytt etter julen. Jeg vil at vi begge skal kunne kose oss mens hun er her. Samtidig vil jeg at henne skal være litt forberedt på at dette blir den siste tiden sammen som kjærester. Jeg vil iallefall ikke at det skal komme som noen overraskelse siste kvelden, selv om hun nok alt forstår at vi er i ferd med å skli fra hverandre. Har du noen tanker om hvordan jeg bør gjøre dette? Vil jo ikke at det skal påvirke julen slik at vi ikke får den siste tiden sammen..

 

Du har rett i en forandret livssituasjon. Hun har flyttet inn på hybel, og fått mange nye venninner. Hun har også noen guttevenner rundt seg. Jeg vet hun ikke finner de attraktive, men det er godt mulig hun har blitt mer interessert i nærvær som følge av vår avstand.

 

Er nok ikke dette svaret du vil høre men; ser nesten ut til at det er best for dere begge å bare gå videre her. Skal man ha et fungerende forhold, så trenger man tid i lag - desverre.

 

Dersom det tærer på dere begge er det nok best å avslutte det. Norge - USA/Canada er lang avstand.. Avstandsforhold med langt kortere avstand har gått dunken pga at man ikke får nok tid i lag. Har opplevd det selv.

 

Tro meg, da er det så mye mye bedre å bare være fri selv også... :-)

 

Takk for et godt svar. Det hjelper å føle at andre hører på deg, og det er godt med litt råd. Mange har gitt opp tiltross for at de bor langt nærmere. Så jeg er stolt av at vi klarte det i disse 6 månedene, og at vi turte å prødve. Jeg er en erfaring rikere. Jeg tror vi hadde gjort det slutt tidligere om det ikke var for at jeg har en flybilett liggende til henne. Kanskje dumt at vi nå holder liv i noe som egentlig har gått bort, men samtidig blir det godt å kunne avslutte det på en god måte.

 

Jeg savner nok den friheten til å gjøre ting etter når det passer meg. Lange netter på skype, tidlige morninger på telefonen, og raskt hjem etter skole for å rekke en fem minutters samtale. Uvissheten når hun ikke svarer på dager, eller når hun legger ut bilder med gutter jeg ikke vet hvem er. Sånt tærer på kroppen etter noen måneder.

 

Kan hun ha møtt en ny? Ikke at hun holder på med, men at hun er interessert i eller flørter med? Ny omgangskrets var min første tanke også.

 

Enig i at du bør gjøre oppholdet hennes minneverdig, så vil dere ha de gode minnene. Er veldig lang avstand det der, ikke lett å møtes noe særlig. Tidlig å føle man må binde seg for alltid også om man ikke er sikker. Kanskje møtes dere igjen en dag?

 

Bare du kan vite hva du vil, men virker som du sliter nå.

 

Ny omgangskrets stemmer nok godt. Jeg tror hun har fått et par guttevenner som dekker noe av behovet hennes. Om hun flørter med noen vet jeg ikke, men vi har vært veldig tydelige på å alltid snakke sammen om andre prøver seg på en av oss. Men en vet jo aldri.

 

Vi kan kun møtes i litt lengre ferier, type sommer og vinterferie. Som student med deltidsjobb har jeg ikke råd til å reise i hver eneste ferie, og hun har enda mindre å rutte med. Så å holde et døende forhold i live for å møtes hver 6 måned går nok ikke i lengden. Mulighetene for å studere nærmere hverandre er minimal på grunn av økonomien hennes, og min tenkte utdannelse. Jeg har lyst til å ende dette på en god måte. Forholdet fortjener en god og verdig avslutning. Vi har alltid hatt det bra sammen. Samtidig er det rart å tenke på at dette kan bli en fantastisk, men også veldig trist jul.

 

Krølle: Jeg er veldig enig i det du sier. Jeg vet jo hva som er riktig, men det er fryktelig vanskelig å erkjenne at det på mange måter er over.

 

Anonymous poster hash: 5674f...0a2

[Skipstrixy]

 

 

 

Takk for et godt svar. Det hjelper å føle at andre hører på deg, og det er godt med litt råd. Mange har gitt opp tiltross for at de bor langt nærmere. Så jeg er stolt av at vi klarte det i disse 6 månedene, og at vi turte å prødve. Jeg er en erfaring rikere. Jeg tror vi hadde gjort det slutt tidligere om det ikke var for at jeg har en flybilett liggende til henne. Kanskje dumt at vi nå holder liv i noe som egentlig har gått bort, men samtidig blir det godt å kunne avslutte det på en god måte.

 

Jeg savner nok den friheten til å gjøre ting etter når det passer meg. Lange netter på skype, tidlige morninger på telefonen, og raskt hjem etter skole for å rekke en fem minutters samtale. Uvissheten når hun ikke svarer på dager, eller når hun legger ut bilder med gutter jeg ikke vet hvem er. Sånt tærer på kroppen etter noen måneder.

 

 

Anonymous poster hash: 5674f...0a2

 

 

Kjenner meg godt igjen i det du skriver! Tidsforskjellen også gjør det ikke lettere det heller. Tror nok det er best å få tilbake friheten din. Det er best for dere begge. Kjedelig sannhet, men ikke til å komme fra.

 

Lykke til, dette fikser du

[Andeith]

Om du har tenkt å kutte henne helt ut etter julen, kutte henne på sosiale medier, alt,. burde du virkelig si dette tydelig FØR hun kommer, hvis ikke kan du ende opp som en skikkelig drittsekk hvor hun sitter med bare negative minner om en som var flink til å lyve. Det er iallefall det hun kommer til å tro.