Hvordan kan man få et NAV system som faktisk funker?

[medlem-124997]

Har aldri vært borti Nav selv og jeg gjør det som står i min makt for å slippe å ha noe som helst med dem å gjøre.
De siste årene har det vært veldig mange saker i media og på blogger rundt omkring av folk som har fått livene sine ødelagt av Nav. Dette er folk som gjerne har kroniske sykdommer og som ikke kan jobbe.

Men jeg har flere venner i 20 årene, som mangler basic jobberfaring og som sliter med å finne jobb også. Til tross for at de er friske. Disse gjør en kjempetabbe og går inn til nav. Her blir de plassert ut på kurs kun for å sysselsette dem og i beste fall utplasseres de på en arbeidsplass 3 mnd av gangen som oftes uten å få jobb arbeidsplassen etterpå. Da skal en ny navbruker inn!

En kompis av meg har holdt på i over 2 år nå å prøvd å komme seg i jobb og det virker bare som om Nav holder han tilbake. Jeg prøver å si til han at han må drite i hele nav men det kan han jo heller ikke fordi at akkurat nå er de hans eneste kilde til inntekt.
Og for en inntekt han får! Det er bare noen tusenlapper mindre enn det jeg har i mnd og jeg er i full jobb! (Lavtlønnsyrke, men likevel!)

Det er ikke rart folk begynner å snylte på nav når man får 10-15 høvdinger i mnd uten å gjøre noe som helst annet enn å sende ett meldekort to ganger i mnd!

Det er jo helt sikkert mange med positive erfaringer om nav, men vi mennesker er nå en gang slik skrudd sammen at vi liker å fokusere på det negative. Og her er det også mye å ta av.
At Navsystemet ikke er helt som det burde være er helt klart. Og det er stakkarene som sitter på kontoret og representerer dem som får all kjeften og drapstrusslene.

I ly av Løsninger for at alle i verden skal få mat tråden tenkte jeg derfor å høre hva folk tror kan gjøres for at Nav systemet ordnes opp i, og folk kommer seg i arbeid?

Håper på litt debatt her.
Selv har jeg lite input å komme med siden jeg aldri har vært inne i systemene deres selv.

Nå får jeg sikkert smekk på fingrene av de som er navbrukere, men når det gjelder friske mennesker som leter etter jobb mener jeg at mye av støtten bør kuttes ned på. Om man har nok til å klare seg er det mye lettere å stresse ned med søknadene og CV'ene enn om man er i akutt pengenød og må ha jobb øyeblikkelig.

[ArlionMajere]

LItt usakelig, men husk på at nav tross alt ikke må gå tom for klienter, da de må ha sysselsettning den gigant arbeidsplassen nav har blitt

[Gouldfan]

Det værste med NAV er ventetiden, det kan ta år og dag før de hjelper deg. I første omgang skal man jo ordne seg jobb selv, men når arbeidsmarkedet er dårlig så er ikke det alltid så enkelt.

 

Når det gjelder pengene man får så er jo det veldig individuelt, noen feks kidsa som naver får svært lite. Kanskje 4000 i mnd å leve for, det er ikke mye å rope hurra for.

 

Men ellers har jo folk opparbeidet seg rett til trygd gjennom de høye skattene og de årene de har vært i jobb.

 

Det som er problemet med NAV idag er at de ikke har omstilt seg til det nye arbeidsmarkedet. Staten bruker mange millioner på tiltak, men tiltakene består av å sende folk ut til Vikarbyråene. Dermed har tiltaket liksom klart sin jobb. Men etter bare to-tre måneder er vikariatet ferdig og arbeidsøker står igjen uten jobb. Altså millioner rett i søpla...

[tom waits for alice]

1. Desentraliser NAV, etaten er alt for tungdrevet.

 

2. Gi saksbehandlerne mye mer frihet til å ta avgjørelser til individets beste.

2b. Gi tilgjengjeld oss brukere rett til å skifte saksbehandler.

2c. Og gi dem prosenter av lønna til alle de får i arbeid...

 

3. La folk jobbe deltid også når de trygdet. (det er forsåvidt alt på trappene.)

 

4. Ikke straff folk for frivillige aktiviteter.

 

5. La folk studere/omskolere seg når de allikevel går på stønad.

 

6. La NAV tilpasse seg arbeidsmarkedet, ikke omvendt. Det skjer ikke.

 

1. NAV er som å erstatte Nesoddbåten med Kielferja. Du får opplagt flere ombord av gangen, men du klarer ikke snu den fort nok. Det du "vinner" i sentralisert administrasjon taper du i byråkrati. Likhetstanken blir viktigere enn måloppnåelsen. Billig politisk retorikk og medieoppblåste ideer om "naving" gjør at NAV har som mandat å ikke gjøre det "for lett å havne på trygd". Det straffer ikke naverne, det straffer de som faktisk behøver trygd.

 

2. Idag har man saksbehandlere som ikke kan ta avgjørelser for sine egne "kunder". Istedet må du søke skriftlig, og den søknaden behandles av et anonymt ansikt som du aldri har pratet med. Dermed blir lover og forskrifter, og sedvane, viktigere enn individuelle behov.

b. Øket makt til saksbehandleren er selvsagt et tveegget sverd. Så vi som er kunder må ha et valg.

c. Bare halvveis for spøk, dette...

 

3. Ikke gjør trygd til et endestopp. Ting kan endre seg i livet. Kanskje er det plusetlig noen som vi ha meg i jobb, noen timer eller dager i uken. Gjør det så enkelt som mulig å si ja.

 

4. Ingenting hjelper mer mot trygdespøkelset enn å få folk i aktivitet. Så ikke straff folk for å være aktive mens de er arbeidssøkere eller på annen stønad. Du hører historier om folk som blir truet med å miste stønaden fordi de engasjerer seg i lokalpolitikken, og dermed er "arbeidsdyktige". Det er idiotisk.

 

5. Mange har nå gått snart 4 år på arbeidsavklaringspenger, fordi de ikke får jobb. Jeg er en av dem. Av og til er det ganske forutsigbart, som i min situasjon. Jeg er 56, kan bare jobbe deltid, og min spesialitet er eksotiske kunnskaper som ingen lenger etterspør. Jeg spurte i starten om jeg kunne studere deltid når jeg allikevel gikk på stønad, for slik å bli mer attraktiv for arbeidsgiverne. Svaret var "Hvis du er frisk nok til å gå på skole er du frisk nok til å jobbe, så da får du ikke stønad." Så nå får jeg istedet betalt for å gjøre ingenting.

 

6. NAV har ulike ordninger for tiltak, men som Gouldfan nevner er de i utakt med behovene. NAV (det vil si politikerne som har laget reglene) vil ha folk i arbeid for å lære dem opp. ("First place, then train"). Men arbeidsgiverne vil selvsagt helst ha folk som kan noe, og forventer det omvendte. ("First train, then place.") resultatet er at tiltaksplassene i stor grad blir jobber der man ikke trenger å lære noe. Problemet med det er at det heller ikke er noen kostnad med å bytte dem ut. Og det skjer da også, spesielt i arbeid der det følger tidsbegrenset lønnsbidrag med fra NAV. Da blir det lønnsommere å ta inn en ny vikar med tilskudd. Paradoksalt nok betyr det at NAV får flere ut i tiltak.

 

Kommer sikkert på nummer 7 og 8 etterhvert også.

 

Geir

Endret 20. november 2013 av tom waits for alice

[krikkert]

Hovedproblemet med Arbeids- og velferdsetaten minner meg mest om problemstillingene skattytere har overfor Skatteetaten.

 

Du kan bare ta opp problemstillingene dine i konteksten "søknad" (for skatt, ligning) hvis du vil ha et bindende svar. Før du søker kan du stille NAV alle de spørsmålene du vil, men du tar den fulle og hele risiko for at svarene du får er riktige. For søker du på det samme grunnlaget du avklarte gjennom spørsmålene dine og det viser seg at saksbehandleren som skal ta stilling til søknaden er uenig, så taper du. Man kan med andre ord ikke forberede seg. Kombiner dette med saksbehandlingstid på flere måneder, så stiller problemene seg i kø. Noe av dette er kompensert for ved at man i 2010 reduserte helseytelsene fra fem til tre (nå: sykepenger, AAP, og uførepensjon), noe som har gjort det klart enklere for brukerne å komme seg inn i en ordning med sikret inntekt først, og så finner man ut hva som er aktuelt å gjøre etterpå.

 

Prosessen NAV er i ferd med å gjennomgå handler om å splitte opp saksbehandlernes arbeid i prosesser, for så å spesialisere prosessene. Jus og penger til NAV Forvaltning, veiledning til NAV Kontaktsenter, brukeroppfølging til NAV-kontoret -- og ingen av disse enhetene har noen som helst form for bindende virkning overfor hverandre.

 

Så du kan få ett svar på kontaktsenteret når du spør om forholdene, innrette deg etter dette, for så å oppleve at NAV-kontoret har en annen oppfatning av de samme forholdene (og NAV Forvaltning en tredje). Dette er ugunstig.

 

Det man bør se på er på hvilke regelverksområder brukere har flest konflikter med NAV (jeg vil anta sykdomsvilkåret i de diverse helseytelsene, samt tiltaksregelverket) og redusere antallet saksbehandlere som har en avgjørende eller veiledende rolle i disse prosessene.

 

Dernest må NAV få større kontaktflate mot helsevesenet. Personer som er sykemeldt, særlig langtidssykemeldt/på arbeidsavklaring, koster staten penger, og sjansene for at de kommer tilbake til jobben sin reduseres betydelig for hver måned de er borte. NAV har allerede en mulighet for å henvise til "raskere tilbake" for lettere psykiske lidelser, dette bør bygges ut for diagnostiske/utredningsmessige tiltak for personer som har en jobb å returnere til.

 

Så har man de arbeidsløse. Her ligger det mange triste historier, men ikke så mange som man skulle tro. Gruppen består av to undergrupper - "the unemployed and the unemployable".

 

Førstnevnte gruppe klarer seg stort sett selv, og kommer seg av tiltak/sosialhjelp/dagpenger etter litt tid. Dette er det store flertallet.

 

Sistnevnte gruppe er en gruppe som - midlertidig eller varig - enten ikke har de positive egenskaper/kvalifikasjoner det lokale arbeidsmarkedet ser etter, eller har (negative) forhold ved seg som arbeidsmarkedet direkte ikke setter pris på. Det første problemet kan ofte løses ved korte AMO-kurs rettet mot et konkret yrke eller et konkret tilbud i det lokale arbeidsmarkedet (stereotypen er truckførerkurs eller førerkort klasse C). Det sistnevnte problemet er mye vanskeligere å løse. Det krever hardt arbeid, sosialfaglig kunnskap, og endringsvilje hos den aktuelle.

 

(Disclosuremessig: Undertegnede forlater NAV til fordel for nye jaktmarker til nyttår etter å ha vært ansatt forskjellige steder i etaten siden 2009.)

Endret 20. november 2013 av krikkert

[tom waits for alice]

Hovedproblemet med Arbeids- og velferdsetaten minner meg mest om problemstillingene skattytere har overfor Skatteetaten.

Godt innlegg. Og ja, det ovenstående har slått meg. jeg var selv i en situasjon hvor jeg kunne få jobb for et svensk firma og komme ut av NAV-køen, i hvertfall på deltid. Problemet var å finne ut hvordan de skulle skatte av inntekten. Enkelt tenkte jeg, jeg har jobbet for utenlandske arbeidsgivere før og de har klart det. Så skjer det følgende:

 

1. Jeg ringer skattekontoret. "Hei, jeg lurer på hvordan en svensk arbeidsgiver skal forholde seg skattemessig hvis de vil ansette meg." Svar: "Jo, da må dere betale skatt". Jeg: "Jotakk, det skjønner jeg, spørsmålet er hvordan det ordnes?" Svar: "Se på websidene våre, der står det." Jeg: "Men jeg har sett på websidene deres, og det har svenskene også. Der står det heller ikke hvordan de skal gjøre det. Så jeg trenger noe mer konkret." Svar: "Nei, det kan vi ikke svare på, da må du snakke med kontoret for utenlandssaker" (Gir meg nummeret dit.)

 

2. Jeg ringer utenlandskontoret. "Hei, jeg lurer på hvordan en svensk arbeidsgiver skal forholde seg hvis de vil ansette meg." Svar: "Hvem har gitt deg nummeret hit???" Jeg: "Det lokale skattekontoret." Svar: "Det er feil. Du må henvende deg der, det er deres jobb å svare."

 

3. Jeg ringer skattekontoret igjen: "Ja heisann, jeg prøver å finne ut av hvordan en svensk arbeidsgiver skal betale skatt til Norge om de ansetter meg." Svar: "Det sorterer under utenlandssaker. Du skal få nummeret dit." Jeg: "Men jeg har alt ringt dit. De sa at jeg måtte snakke med dere...?" Svar: "Dette kan jeg ikke svare på over telefonen, du må komme ned hit personlig."

 

4. Jeg tar bussen til byen, og setter meg på skattekontoret med kølappen min, sammen med alle de andre som prøver å finne ut hvordan de skal betale skatt. (Mye polakker, etter samtalene å dømme.) Etterhvert blir det min tur, og jeg går bort til skranken: "Heisann, jeg diskuterer en mulig jobb med et svensk firma, og de har bedt meg finne ut hvordan de skal ordne det med trekk og betaling av skatt." Svar: "Det kan ikke jeg svare på." (løper av gårde for å finne en overordnet.) Den overordnede kommer omsider, og forklarer at slikt kan ikke skattekontoret svare på. Jeg må skrive en skriftlig henvendelse og sende til skatteetaten, som vil komme med et bindende svar.

 

5. Brevet sendes, svaret kommer ikke, det er under behandling, forstår jeg.

 

6. Svenskene får sitt regnskapsfirma til å undersøke, de får heller ikke svar.

 

7. Ingen premie for den som gjettet at det ikke ble noen jobb på meg.

 

Geir

Endret 20. november 2013 av tom waits for alice

[Hjemlengsel]

Sjøl har jeg ingen erfaring med NAV, jeg forlot landet en stund før av Arbeidsformidlingen, Trygdeetaten og kommunens helse- og sosialavdelinger var blitt rørt sammen til NAV. Imidlertid har jeg kontakt med både arbeidsgivere som må forholde seg til NAV og med personer som bruker/har brukt NAV på ulike måter: Alderspensjon, uførepensjon, hjelp til uføre barn, arbeidsavklaringspenger, akutt støtte, arbeidsledighetstrygd og sikkert litt til.

NAV-kontorene er ulikt organisert fra sted til sted, for her arbeider på statlig ansatte (arv fra gamle arbeidskontoret og gamle trygdeetaten antar jeg) og kommunalt ansatte (arv fra de kommunale helse- og sosialavdelingene, antar jeg). Nettopp dette later til å være ei av NAVs mange svøper. Her er det "by og land (stat og kommune) - mann mot mann". Begge sider bruker store deler av dagen til å skyve problemene "umerkelig" over på andre sida av bordet i stedet for å gå sammen og så LØSE dem.

Noe av det første man må få gjort er å få inn ledere som tenker lønnsomhet på samme måte som næringslivet. Ut fra erfaringene med hjelp til uføre barn i slekta kan jeg si: NAV kan godt legge ned time på time på time med arbeid for å kjempe for hvorfor man skal ha 321 kr og ikke 345 kr i f eks reisepenger. Det hadde vært langt, langt mer lønnsomt i slike tilfeller å si at "OK vi innvilger 345 kr som ikke er urimelig, neste sak". Sjølsagt må man sette grenser, men ingen offentlig leder later til å kunne se at tid er penger og at det koster temmelig mange timelønner å å spare de 24 kronene! Arbeidskraft er jo gratis i byråkratiet....

Det neste som trengs er å ansvarliggjøre saksbehandlerne. I stedet for å pulverisere ansvaret tildeler man saksbehandler NN et visst antall saker som saksbehandler NN har å løse - og står personlig ansvarlig for i forhold til sin leder dersom han ikke løser innen gitt tid og budsjett (og hvor ingen deler er hogget i stein for 12 måneder om gangen dersom man underveis ser at saken er mindre/mer omfattende enn først antatt). Den tanken er sjølsagt innen næringslivet, byråkratene i det offentlige rygger derimot ofte bakover ved en slik tanke. På en måte forståelig, for skal man ha ansvar må man også ha nødvendig myndighet til å ta en avgjørelse uten å søke om lov til å ta den i fjorten eksemplarer til sju ulike instanser først. Altså må saksbehandlerene få langt mer myndighet til å ta en avgjørelse når kunden trenger den, men også komme i den posisisjon at han/hun blir personlig ansvarlig for det han/hun gjør. Det hadde kanskje også gjort NAV til en litt mer interessant arbeidskraft for ansatte som har kompetanse - ansatte NAV ikke gir inntrykk av å ha i overflod av pr i dag. At man var kompentent i 1977 betyr nemlig ikke automatisk at man er det i 2013, i hvert fall ikke andre steder enn i systemer som NAVs.

Hva med å endre NAV til at man grunnleggende får to typer ansatte: Saksbehandlere som har ansvar for XX klienter og i prinsipp alt de har å ta opp med NAV, samt rådgivere som denne saksbehandleren kan trekke veksler på ved behov (da mot en intern timebetaling som avregnes). Saksbehandlerne skal behandle både det som ligger under "kommune-NAV" og det som ligger under "stats-NAV" og har nødvendig myndighet i forhold til begge deler. Da tvinges de til å tenke helhet og ikke "min spesialitet" og de kan gis ansvar for at f eks Lars Holms sak faktisk blir løst uten at de kan bruke "ikke mitt bord"-unnskyldningen.

Man må også bort fra dagens holdning om at problem skal løses her og nå og i stedet se litt lengre enn nasen. Tanken "hva skjer om tre måneder dersom vi nå gjør slik og slik" later til å være fraværende der og så "løser" man på en måte som feier et problem under teppet nå (og saksbehandler kan merke med "løst"), men som med 99,9 % sannsynlighet utløser et dobbelt så stort problem om tre måneder. Litt mer forutseenhet og kanskje litt dyrere løsning nå, og man hadde sluppet det siste. (Det er slike tilfeller man innser at to års etterutdanning kan være beste og billigste vei i det lange løp til å løse et langvarig problem, sjøl om dette fortoner seg håpløst dyrt her og nå.) Igjen et spørsmål om å personlig ansvarliggjøre - byråkratiers store skrekk.

Videre må man sette en absolutt betingelse til NAV-ansatte: De skal ha minst X (helst XX) år i privat næringsliv først, slik at de har et begrep om hvordan dette i det heile tatt fungerer. NAV sjøl er på mange måter verna bedrift sammenligna med et næringsliv hvor enhver enhet enten må tjene penger eller dø, og jeg vet det finnes ansatte her som ikke har minste begrep om hvordan livet er der ute. De er hellig overbevist om at dersom man blir syk kan man bare ta ut sykmelding, "for det har ma jo rett på", uten evne til å se at man løser ikke et problem med det, man lager to andre i stedet.

Samtidig må også NAV kunne stille krav: Enhver person som melder seg og som ikke har nådd pensjonsalder skal i løpet av X uker (helst dager) til en arbeidsevnevurderiang. Har man arbeidsevne, vel så skal man også sysselsettes så sant dette på noen måte er mulig å få til (om nødvendig med gatefeiing, strandrydding, til nytte for eldre (NAV kjøper inn ved på rot og selger inntil en viss kvoite til sjølkost til eldre med inntekt under en viss grense) faktisk sjøl om det måtte være dyrere enn å ikke sysselsette! Arbeid har nemlig egenverdi på mange områder. For å ta det mest elementære: Det tvinger deg opp kl 6 og på plass kl 7-8, det tvinger deg til å konsentrere tankene dine om mer enn deg sjøl og det tvinger deg til å være i virksomhet. Ting som sjølsagt for de fleste av oss, men heilt avgjørende for om "sosiale kasus" med et langt NAV-liv bak seg i det heile tatt lar seg tilbakeføre til et arbeidsliv.

Så i det heile tatt: Bind saksbehandleren til caset (klienten/kunden), slik at saksbehandleren får sine egne problemer ved "lettvint-løsninger i øyeblikket" i fanget i neste sving, gi saksbehandleren langt mer myndighet, men gjør også saksbehandleren ansvarlig for resultatene. Få inn litt bedriftsøkonomisk tenkning hvor man er ansvarlig for budsjettet pr case og ikke nagles til veggen fordi man brukte litt for mye på post 1.3.45.711 for å oppnå å spare fire ganger mer på post 1.4.79.123. Få også effektivisert kommunikasjonen en smule - i NAV er f eks knapt e-posten oppfunnet ennå og e-postadresser blir "hemmeligstemplet". Posten skal jo også leve, og intet er som når ting tar tid...

[Geir44]

Man kan sikkert avskaffe hele NAV. Men da kan man avskaffe arbeidsinnvandring også. De tar jobbene, det er ikke en fordom og myte.

[Anvilycus]

Nav kan starte med å slutte å bruke penger på veiledning og kurs. Det er bortkastet penger.

Kursene som Nav har er for hjernedøde utlendinger som ikke kan norsk.

 

Nav har heller ikke lov til å tvinge arbeidsgiverne til å akseptere arbeidsløse personer som arbeidere.

 

NAV har et system som sosial dumping. Det vil si at NAV skriver kontrakt med arbeidsgivere. De arbeidsløse fra NAV får 40 kroner i timen og må jobbe praksis 3-4 måneder for arbeidsgiveren. Som sagt dette er offentlig sosial dumping fra NAV. Arbeidsgiverne tjener penger på dette. Det er NAV som betaler og ikke arbeidsgiverne. Man jobber rett og slett gratis slik at de rike kan bli enda rikere.

 

Vi burde rett og slett anmelde NAV for sosial dumping og misbruk av utlendinger som ikke kan norsk.

[Skatteflyktning]

Hvordan kan man få et NAV system som faktisk funker?

Kan man få et NAV system som faktisk funker?

Endret 22. november 2013 av Skatteflyktning

[ArlionMajere]

Jeg så noen tall fra 2009. Da var betalte nav ut rundt 17milliarder nok og brukte selv 10 milliarder på å drifte seg selv. Hva med å legge ned hele greiene så har vi plutselig over halvparten av pengene vi trenger?;-)

 

Kostnaddene til nav er helt sikkert gått opp siden den gang så skulle ikke forundre meg om de snart nærmer seg at de bruker like mye på driften som de betaler ut... Hvor mange ansatte går det pr "skjef"? er det ikke rett over 2 stk? Er det like greit å gå over til en form for borgerlønn? Men det vil vel ikke staten Norge,selv om det hadde vært økonomisk lønnsomt til og med, med tanke på hvor mange som da hadde mistet jobben. De ville da måtte gå kraftig ned i lønn vist ikke de fant seg noe annet å gjøre men måtte ta til takke med borgerlønnen( en borgerlønn må ikke være "høy" vist dette skal fungere) Men pengene det vil koste tjenes inn langt på vei med pengene man hadde fått med å stenge hele nav. Noe å tenke på?

Endret 4. desember 2013 av ArlionMajere

[Stephenjazz]

NAV kan starte med å komme seg ned fra sin høye hest og faktisk høre på hvorfor mange er misfornøyde med behandlingen de får, frata seg skyld på lang behandlingstid med ymse unnskyldninger

[tole]

NAV kan starte med å komme seg ned fra sin høye hest og faktisk høre på hvorfor mange er misfornøyde med behandlingen de får, frata seg skyld på lang behandlingstid med ymse unnskyldninger

 

Dette var førstesideoppslag i Dagbladet for litt siden at det er på agendaen i.f.m ny direktør.

De ansatte er jo en grei måte å starte kartleggingen på. Det er de som sitter i skvis mellom klientene og de ansiktsløse saksbehandlerene.

[krikkert]

Jeg så noen tall fra 2009. Da var betalte nav ut rundt 17milliarder nok og brukte selv 10 milliarder på å drifte seg selv. Hva med å legge ned hele greiene så har vi plutselig over halvparten av pengene vi trenger?;-)

 

Hva med å faktisk kvalitetssikre tallene dine? Slår du opp i statsbudsjettet 2014 er kostnaden ved arbeids- og velferdsforvaltningen beregnet til 11,7mrd kroner i 2013, men NAV betaler ut over 300mrd kroner bare på vegne av Arbeidsdepartementet (NAV utbetaler i tillegg stønader for HOD og BLD).

[ArlionMajere]

 

Hva med å faktisk kvalitetssikre tallene dine? Slår du opp i statsbudsjettet 2014 er kostnaden ved arbeids- og velferdsforvaltningen beregnet til 11,7mrd kroner i 2013, men NAV betaler ut over 300mrd kroner bare på vegne av Arbeidsdepartementet (NAV utbetaler i tillegg stønader for HOD og BLD).

Haha! Jeg syns det hørtes veldig lite ut, og vist så hadde vært tilfelle så kunne vi faktisk ha lagt ned hele nav. "godt" jeg tok feil da. Men er det virkelig 300mrd? Det er jo rundt regnet 33% av statsbudsjettet!

[Goggen 80]

Hvordan kan man få et NAV system som faktisk funker?

 

Da har man allerede konkludert med at dagens system ikke fungerer. Jeg er godt klar over at dette er vanlig "popular opinion" (særlig i nettdebatter), men det er nok et bilde som godt kan nyanseres.

 

Her kjøper folk media-varianten litt for lett. De sakene som går værst vil være de sakene som blåses størst opp i media, og de brukerne som er mest missfornøyde vil være de som roper høyest. Man bør likevel huske at de sakene som får mest oppmerksomhet ikke nødvendigvis er de sakene det er flest av, og at de dermed er representative for hele systemet.

 

En person hvis historie lyder "Jeg søkte om støtte og fikk søknaden innvilget på første forsøk, og til rimelig tid." vil ikke ha behov for å rope ut.

Hvis han likevel prøver vil neppe media sette fokus på saken. Det bidrar til at folk veldig lett får et overdrevet negativt inntrykk av at ting er verre enn de faktisk er, selv om det helt sikkert også er mye som ikke stemmer i NAV.

 

Hvor mange brukere som "søkte om støtte for et par år siden, gikk på tiltak i et par måneder, men kom så ut i arbeid igjen" tror du er brennende engasjert i debatten om hvordan NAV bør organiseres?

 

Fremstillingen i media er dømt til å bli skjev (ikke minst fordi NAV har taushetsplikt i enkeltsaker, så når de kommer opp i media får ikke NAV gitt sin versjon av saken mens brukeren får lov).

Endret 4. desember 2013 av Goggen 80

[tom waits for alice]

Det er vel dette vi har statistikk til. Da kan vi se hvor mange tiltaksbrukere som faktisk kommer ut i jobb igjen, og hvor mange som ikke gjør det, uten å stole på anekdoter.

 

Geir

[Goggen 80]

Det er vel dette vi har statistikk til. Da kan vi se hvor mange tiltaksbrukere som faktisk kommer ut i jobb igjen, og hvor mange som ikke gjør det, uten å stole på anekdoter.

 

Geir

 

Ja det hadde vært fint, men ta bare denne tråden som eksempel. Les alle postene. Hvor mange anekdoter finner du, og hvor mye statistikk /objektive tall?

[tom waits for alice]

Jeg er glad i statistikk, men den er ikke alltid lett å finne. Jeg prøvde å finne svaret på "hvor mange tiltaksbrukere som faktisk kommer ut i jobb igjen", men fant det ikke. NAV/SSB gjemmer de tallene godt bort.

[Goggen 80]

Ja det er nok ikke lett å finne alltid. Skal ikke påstå at jeg har disse tallene selv heller (eller vet hvor jeg finner dem).

 

Jeg syntes likevel det er et problem at veldig mange "vet" hvordan NAV fungerer og /eller uttaler seg om hvordan de burde fungert, når hovedgrunnlaget for uttalelsene ser ut til å være et mediebilde vi med sikkerhet kan si er skjevt og ubalansert.