Gå til innhold

Del en historie med oss!


Gjest Slettet-YQ8U8xbZ

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet-YQ8U8xbZ

Del en historie du husker godt fra ditt liv! det kan være noe du har opplevd nylig, eller noe som skjedde for lenge siden.

 

Jeg kan starte med en kort en;

 

I barndommen var jeg og vennene mine veldig glad i å gjøre ''jævelskap'' som for eksempel å ringe på og stikke av, fyre på ting osv..

 

Det var en helt vanlig sommerdag hvor jeg og vennene mine var ute. Vi var å køddet i en bunker som ligger bak et stort bygg.(bibliotek,kino,gymsal,treningstudio,kontorer i bygget)

Husker ikke hvordan vi kom til å gjøre dette, men vi tømte papircontaineren som stod bak bygget, og samlet det inne i bunkeren.

Vi bestemte oss for å fyre på papiret, lighteren ble gitt til meg, og jeg fyrte på.

Før vi visste ordet av det stod alt i bunkeren i brann, og røyken steg. Flammene var på tur ut åpningen, og det var fare for skogbrann.

Vi stakk av, for vi ville jo såklart ikke bli tatt, men når jeg kom hjem husket jeg en ting.

SHIT. jeg hadde glemt hanskene mine der nede. Jeg sprang ned dit igjen for å hente de. Der stod brannbilen med full sprut inn mot bunkeren..

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-YQ8U8xbZ

Men hva skjedde med hanskene?

De lå litt bortenfor bunkeren, så jeg fikk tatt de med meg hjem igjen. Foreldrene mine fikk ikke vite dette før 3-4 år etterpå.

Lenke til kommentar

satt å snakket med en kompis i vaterlandsparken i oslo over en kaffe og fant ut at begge skriver ned forskjellige tanker i notisblokk. kom på ideen om at vi skulle rive ut et par sider i hver sin notatbok der det står ganske mørke tanker, lage et lite papirbål. mine notater var fra en morning i sommer en gang da jeg var skikkelig bakfull og selvbildet mitt hadde blitt knust ganske grundig kvelden før så det var ikke akkurat hyggelige ting skrevet der om verken meg selv eller de invollverte, mens han tok notater han hadde skrevet ned etter en familiekrangel for noen måneder siden.

 

vi var helt stille mens vi så papiret brenne, det var kveld så det var ganske stemningsfult. når det bare var aske igjen, pustet begge lettet ut og vi gikk videre.

Lenke til kommentar

For noen år siden så var jeg på fylla. Jeg hadde tydeligvis forlatt mine kamerater og gått med en svensk gruppe.

 

Jeg våknet opp og gikk utenfor da det ikke var noen i leiligheten. Alt stod på svensk. Og alle snakket svensk.

 

 

Jeg hadde tydeligvis havnet i sverige på fylla.

 

EDIT: Jeg trodde først det var en bad trip.

Endret av Ted Bundy
  • Liker 4
Lenke til kommentar

I sommer var jeg på vei hjem fra interrailtur. Min reisekamerat forlot meg i Hamburg for å besøke en venn i Bremen-området så jeg skulle toge gjennom Danmark og ta båt Hirtshals-Kristiansand alene i en alder av 16år. Hamburg var allerede langt den dagen fordi vi våknet i Praha. Jeg så for meg en lang avslappende natt på tomt tog hvor jeg kunne gjøre som jeg ville, gledet meg egentlig litt.

 

Første etappe til København gikk plettfritt, kom frem midnatt og skulle videre 0045. Satt meg på toget og rigget meg til, god plass. To spanske gutter kom uten engelsk og lurte på om "festival" og pekte bortover kjøreretningen. Jeg så på ruta og der sto Roskilde så jeg tenkte det måtte være det og sa ja, de gikk da mot utgangen.

Vi kom til Roskilde og det slo meg at jeg skulle ventet på neste tog, for der var sjokka fult av ungdommer som skulle hjem, jeg viste ikke at festivalen var ferdig den dagen. Men jeg gjorde ikke noe med det og de strømmet inn. De lukta ikke friskt og så heller ikke slikt ut. En skummel, stinkende muskuløs type kom bort og sa at jeg satt på hans plass, den var ikke reservert (værken av han eller meg, men i slike situasjoner burde jeg vel hatt førsteretten) men han skulle jeg ikke ha problemer med så jeg fikk gnudd meg ut og drassa bagasjen bakover i håp om en plass, det fant jeg ikke. I en av gangene fant jeg en plass som var så stor at både bagasjen og jeg kunne STÅ der. Ettervært fikk jeg satt meg på gulvet. Klokka var vel nå rundt 3. Jeg oppdaget til min forskrekkelse at at det ikke ble matservering heller fordi det ikke var praktisk mulig. Det ble en forferdlig lang togtur gjennom Danmark. I halv 6 tiden da vi hadde kjørt forbi Aalborg var første gangen jeg fikk et sete igjen. Da jeg kom meg i seng den kvelden etter 41timer uten søvn sovna jeg fort.

 

Av dette har jeg lært følgende:

Reserver alltid sete på natta fordi en gang er lite behaglig

Ikke reis i Danmark samme dagen som Roskilde slutter

Ha med deg noe mat på så lange togreiser

Lenke til kommentar

Den vårrull-historien fikk meg til å dra på smilebåndet, Corey. Fin imitasjon også. :p

 

En historie jeg selv husker veldig godt er en gang jeg og ei venninne skulle inn på hybelen min da jeg gikk på Videregående. Dette var en helg og vi hadde planer om å drikke. Jeg var vel ikke mer enn 16.

 

Jeg vet ikke helt når på dagen vi begynte å drikke. Det var vel litt sent på kvelden, kanskje rundt klokken 22. Vi koste oss og hørte på musikk. Etter et sint besøk fra naboen angående musikken som på en eller annen måte var blitt skrudd på full guffe, slo jeg den av og fikk idéen om at vi skulle ta oss en spasertur.

 

Etter å ha vandret rundt uten mål og mening en stund bestemte vi oss for å gå inn igjen siden det var så kaldt. Så vi gikk inn i oppgangen, opp trappen og frem til døren med smekklås. Jeg skulle låse opp, og der hadde jeg naturligvis glemt nøkkelen! Jeg ringte til husverten (sent på kveld på en fredag), men hun var SELVFØLGELIG i Oslo. Så ikke noe hjelp å få fra den kanten.

 

Vi kom på at jeg hadde nummeret til en fyr jeg kjente litt, og tenkte at kanskje vi kunne sove hos ham. Men jeg hadde også klart å glemme mobilen! Så måtte gå noen kilometer bort til en annen jeg kjente som kanskje hadde nummeret hans. Vi ringte på, men fikk ikke noe svar, så vi gikk på baksiden og kastet småsten på vinduet hans i håp om at han kom ut. Det gjorde han, og ga oss et nummer som ikke var i bruk. Fortreffelig nok. Så da vandret vi tilbake igjen la vi oss ned på plenen til naboen litt for å beundre stjernehimmelen. Der sovnet vi naturligvis begge to. Vet ikke hvor lenge vi sov, men vi våknet i hvertfall frosne. Det var jo høst. Så vi kom oss på bena igjen og prøvde å tenke på måter å komme oss inn. Vi tok sikkert en tre-fire runder rundt huset, før jeg kom på en brilliant idé. Vinduet i andre etasje var åpent, så jeg kunne jo låne en av stigene som lå på eiendommen til naboen og klatre inn! Piece of cake. Trodde jeg.

 

Vi begynte å drasse på den svære stigen, og laget en del rabalder. Klokken 3 om natten. Den stakkars naboen stakk hodet ut vinduet og spurte hva i ALLE verdens dager vi holdt på med. Til det svarte jeg rolig "vi skal bare låne stigen din litt, vi!", som om dette var det mest naturlige i hele verden. Etter MYE fomling fikk vi opp stigen og kranglet litt om hvem som skulle klatre. Det ble til at jeg gjorde det, med argumentet fra venninnen min at "du er altfor full til å holde den stødig". Som om hun var noe mer edru. Så jeg tok fatt i oppgaven og kom meg opp. Til min skrekk oppdaget jeg at stigen var noen meter for kort! Jeg nådde opp til vinduet, siden den stoppet like under, men hadde ikke sjans å få tak i vunduskarmen, som var en halvmeter bred. Dette skrek jeg ned til henne, men hun oppmuntret meg til å prøve. "Joda, dette greier du!". Så jeg stilte meg helt på tåspissene og strakk meg etter den karmen så det knakte. Jeg fikk tak og hang og dinglet med ræva ut av vinduet i noen minutter til jeg ENDELIG fikk karret meg inn på mirakuløst vis. Der kollapset jeg på sofaen, sliten av dramaet, og sov vel i et kvarter eller noe, før jeg våknet med et rykk - venninnen min! Hun sto jo ute og ventet på at jeg skulle slippe henne inn, stakkar. Så jeg sprang til døra og fikk låst opp - men ingen venninne. Jeg ropte ut i gangen, og hørte et grynt nedenfra. Der lå hun og SOV i trappen. :p Vi kom oss inn igjen begge to og la oss utslitte i sengen og hørte litt på radio, før vi sovnet oppå en åpen pakke Maltesers. Det neste som skjedde var at vi våknet neste morgen i ørska og fant smeltet sjokolade over alt. Da sa venninnen min "Neimen, her var det jammen Maltesers i lange baner!"

 

Den episoden kommer jeg aldri til å glemme. I tillegg til alt dette kan jeg nevne at jeg fant mobilen min med TJUEFIRE tapte anrop fra min mor. Det ble en hyggelig telefonsamtale neste dag. :)

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Tråkig hvis denne tråden dauer ut.

Får fortelle enda en historie da, ifra Dubai denne gangen.

 

Jeg og familien var i Dubai, samme året som Burj Khalifa åpnet (verdens høyeste tårn).

En av tingene vi bare måtte gjøre var å spise på resturanten Al Muntaha på toppen av Burj Al Arab, verdens eneste 6- eller 7-stjerners hotell. Når vi booket bord, fikk vi beskjed om disse kleskodene:

 

  • Dress Code

    Smart Casual. Gentlemen are required to wear a collared shirt, full-length trousers or elegant jeans and closed shoes (no trainers or sport shoes). Ladies are required to wear a suit or dress, long or short skirt or dressy slack and top.

 

Fint kledd med andre ord.

Før vi gikk til resturanten var vi å shoppet litt for deretter å møtes rett med Burj.

Alle var fint kledd, men så kommer selvfølgelig biker-stebroren min i en vanlig t-skjorte... "Jaja, vi prøver allikevel" tenkte vi.

 

Vi går inn på Al Arab, går opp og inn i heisen til resturanten... So far, so good.

*Pling* sier heisen, dørene går opp, og der venter ei dame med en dressjakke.

"This is for you, sir" sier damen og peker på stebroren min. Satt ut av situasjonen tar han på seg dressjakken og utbryter "Den sitter jo Perfekt!!"

 

Vi har diskutert fram og tilbake hvordan i all verden dette kunne ha seg, og eneste logiske forklaring er at di må ha overvåket heisen og på en eller annen måte greid å måle han utifra hva kameraene i heisen viser! For di hadde en hel vegg med dressjakker, hvordan kunne hun vite at spesifikt den skulle passe?

 

Smått utrolig!

 

For di som eventuelt lurer: Jeg spiste krabbe-kake til forrett, papegøye til hovedrett, noe iskrem til dessert som det var et hår i, så jeg fikk hele middagen gratis :)

Endret av Corey
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-292501

I 8 klasse i våren 2005 så var jeg og kompisen min i friminuttet og tullet og så så han noe som han trodde var russekongebil, altså russe konger og kastet steiner på bilruta men det viste seg å være en brannbil så vi løp så fort vi kunne vekk. Når brannmennene kom opp for å si hva som skjedde trodde dem det var jeg som gjorde det fordi dem så meg løpe ikke kompisen min, som en god kompis holdt jeg tett og sa ikke hvem som hadde gjort det men at jeg var uskyldig, kompisen min kom straks inn og innrømmet at han gjorde det og saken var død, for min del ihvertfall:) Ble noe krangling og brøling mellom han og lærerne men kranglig er bare sunt

Lenke til kommentar

Jeg kan fortelle en historie om noe som skjedde på jobben for to dager siden. Ofte havner disse historiene i "kunder på jobben din"-tråden, men dette gjaldt ingen kunde, så den passer sikkert bedre her.

 

Jeg jobber som kundeveileder i NSB. Som noen kanskje vet, har noen tog vært erstattet av buss for tog i uka som var. På den stasjonen jeg jobbet på, kjørte vi busser fra en del av en parkeringsplass som kommunen eier og lånte bort til NSB. Den var i forbindelse med dette avgrenset av røde sperrebånd og på hver side av den ene innkjøringen var det skiltet "forbudt for motorvogn". En del av jobben min ble å jage bort folk som prøvde å parkere bilene sine på denne plassen, på tross av skiltingen og bussene som gjerne sto der klare til å kjøre. De fleste påsto at de ikke så skiltene og det er kanskje sant. Min mening er at hvis man ikke kan se/forstå skilt, så bør man ikke kjøre bil ("forbudt for motorvogn" er et vanlig og velkjent skilt og boten er 3000 kroner for å passere det), men de fleste kjørte heldigvis et annet sted uten å protestere. Noen gjorde seg vanskelige, men kom seg likevel bort da jeg snakket strengere. Jeg må også nevne at jeg alltid oppfører meg normalt høflig og aldri skriker til folk, selv om de gjerne skriker til meg.

 

Det var imidlertid én episode som er verd å si litt mer om. En bil kjørte inn og som vanlig gikk jeg bort til den og vinket utafor vinduet. Sjåføren så meg, men gjorde ingenting mer. Så jeg tok meg den friheten å åpne døra på passasjersiden og sa at han ikke kunne stå her. "Lukk døra, lukk den døra!" ropte han. Jeg lukket døra og han kom ut. Jeg gjentok at han måtte parkere et annet sted fordi vi kjørte busser der. Han hevdet at han kunne parkere der og spurte hvilken rett jeg hadde til å si at han ikke kunne gjøre det. Den retten har jeg fått av kommunen, sa jeg og pekte på skiltet. Da ville han se bevis på at jeg er ansatt av kommunen. Jeg jobber ikke for kommunen, jeg jobber for NSB, sa jeg og viste ham logoen på uniformen min. Greit, da nektet han å flytte bilen. Så jeg spurte om han heller ville at Viking skulle flytte den for ham. "Ja, ring Viking!" ropte han og satte seg i bilen igjen. Så jeg ringte Viking og bestilte en borttauing av bilen hans. Det ville ta litt tid, men de skulle komme. Sjåføren satt i bilen sin i 5 minutter til før han kjørte sin vei likevel. Jeg ringte Viking igjen og avlyste oppdraget.

 

Jeg synes egentlig at det er dumt at han kjørte til slutt. Han fortjente virkelig å se bilen sin bli tauet bort. Det ville vært en stor glede for meg. For hva oppnådde han med denne oppførselen? Han gjorde dagen min litt surere, tok opp tid som jeg helst skulle brukt på andre ting og fikk ikke gjort det som var hensikten med å parkere, for han turte jo ikke å gå fra bilen. Han oppnådde bare å oppføre seg som en trasig seksåring en stund før han så seg nødt til å gi etter likevel.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Er det argumentet du bruker når du kjører inn der du ikke har lov og hindrer trafikken? Vet du hvorfor toget ikke gikk som normalt? Jeg kan forklare hvorfor. Dette kan også være interessant å lese: http://www.nsb.no/arbeid-paa-jernbanen/hvem-gjoer-hva-paa-jernbanen-article38323-3843.html .

 

NSBs tog kjører på jernbanen. Jernbanen i Norge eies, drives og vedlikeholdes av Jernbaneverket som hører under Samferdselsdepartementet. Når Jernbaneverket bestemmer seg for å utføre vedlikeholdsarbeid og oppgraderinger på jernbanen, er NSB og andre togselskaper i Norge rett og slett nødt til å la være å kjøre tog på de berørte strekningene, ellers vil det naturlig nok ikke være mulig å arbeide på dem. Jernbaneverket kan sikkert gi faen i å vedlikeholde jernbanen, men da tror jeg ikke at du eller noen andre vil ha det bedre på sikt.

 

Heldigvis erstatter NSB togene sine med innleide busser, slik at selv egosentriske mennesker som deg likevel kan reise mellom togstasjonene, på tross av at det isolert sett er et enormt tapsprosjekt. En av de som bidrar i dette arbeidet er meg. Hvor stor innflytelse tror du at jeg har over avgjørelsene til Jernbaneverket eller selve anleggsarbeidet? Svaret er ingen. Hvem sin jobb er det først og fremst du gjør vanskeligere når du kun med øye for dine egne behov velger å bryte skilting og hindre bussene istedenfor å kjøre noen meter ekstra? Det er min. Er det lettere for deg å diskutere med meg og risikere bot og/eller borttauing enn å velge en annen parkeringsplass? Antakelig ikke. Så når du gjør dette, enten du "skal bare" eller rett og slett ikke tror på meg, håper jeg at du er villig til å forklare bussjåførene og alle pendlerne hvorfor du er så spesiell at trafikkskilt og annen merking ikke gjelder deg. Dette er altså mennesker som gjerne vil rekke jobben sin, hente ungene i barnehagen eller av andre grunner bare vil reise et annet sted. Jeg tipper at de færreste er interessert i høre hvorfor du må være et irritasjonsmoment så vel for dem som for meg. Hvis ikke du kan eller er villig til dette, har jeg to ord til deg.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...