Politi og kriminalitet: Greit å ta loven i egne hender?

[Antatra]

Nei, det er ikke bedre, rett og slett fordi bøter på sånt ikke fungerer... Folk som har trim de vet i dag at det er lovlig, og at de kan få bot, men de gjør det likevel. Dessuten så er det ingen særlig større risiko for dem å kjøre moped med trimsett, enn at de kjører lett motorsykkel, som da er fult ut lovlig for folk som er 16 år... Dessuten så er det foreldrene som har ansvaret. Ikke staten. Vedkommende har ikke krenket noen andres rettigheter ved å kjøre mopped, men han har bare utsatt seg selv for fare, og det burde følgelig ikke være kriminelt.

 

Vet du at det hadde virket å straffeforfølge disse dieseltyvene? Virkninger av straff er mer nyansert enn som at man kan parere det med én setning. Det kommer blant annet an på risikoen for oppdagelse og straffeforfølgelse, og selvfølgelig straffen i seg selv.

 

Jeg kan ikke si hvorfor grensen er satt slik, men jeg kan si at det ikke bare er større risiko for dem selv, men også for andre som ferdes i trafikken. Nå er det riktig som du sier at 16-åringer kan kjøre lett motorsykkel, men det er da vitterlig slik at man da må ta "lappen" for dette også. Altså stilles det strengere krav til ferdighet med raskere sykkel. Dette vil jeg tro er på bakgrunn av større risiko for seg og andre.

 

At staten har ansvaret her er selvsagt. Dette på bakgrunn av det jeg allerede har sagt.

[тurbonєℓℓo]

Vet du at det hadde virket å straffeforfølge disse dieseltyvene?

Selvsagt. Hadde politiet prioritert dette, fremfor å ta for eksempel mopedister med trimsett (Jeg kan nevne eksempler i fleng: Narkotikabrukere, folk som spiller poker, brenner hjemmebrent, kjører vannscooter, selger lakrispiper (...) ) så ville disse disel-tyvene blitt prioritert. Du kan jo selv se på TV-kanalen MAX, på programmet Nattpatruljen for å se hvor mye rart politiet bruker resursene på fremfor å fokusere på alvorlig kriminalitet.

 

Virkninger av straff er mer nyansert enn som at man kan parere det med én setning. Det kommer blant annet an på risikoen for oppdagelse og straffeforfølgelse, og selvfølgelig straffen i seg selv.

 

Jeg kan ikke si hvorfor grensen er satt slik, men jeg kan si at det ikke bare er større risiko for dem selv, men også for andre som ferdes i trafikken. Nå er det riktig som du sier at 16-åringer kan kjøre lett motorsykkel, men det er da vitterlig slik at man da må ta "lappen" for dette også. Altså stilles det strengere krav til ferdighet med raskere sykkel. Dette vil jeg tro er på bakgrunn av større risiko for seg og andre.

Å straffe noen med bøter fordi de tar risiko som bare rammer seg selv blir feil.

 

At staten har ansvaret her er selvsagt. Dette på bakgrunn av det jeg allerede har sagt.

Staten har bare ansvaret for å ivareta våre rettigheter. Det er vi selv som må ta ansvaret for vår egen sikkerhet. Hvis samfunnet var bygget opp på disse prinsippene, så ville folk vært automatisk mye mer forsiktige enn i dagens samfunn hvor folk ikke ser farene. De ser bare lovene, og forstår ikke hvorfor de er der. Det er heller ikke slik at dersom staten ikke har en lov, så er det slik at alle gjør dette. Dette er en vrangforestilling som er blitt skapt av venstrevridd media. Forbud hjelper så lenge folk forstår selv hvorfor det er galt. Men da vil de også unngå det uten forbud... De fleste.

De som ikke gjør det, de står i fare for livet sitt uansett hvor store bøter de får av politiet.

 

Det er ikke slik at folk skal frykte bøtene. Det er ikke der fokuset burde ligge.

Endret 20. november 2013 av turbonello

[Inge Rognmo]

Rettferdiggjør en kriminell handling en annen?

Svanevik Transport burde tatt med seg bilen til politiets inntauingstomt i stedet, og påberopt seg straffeprosesslovens §206:

Uten beslutning av påtalemyndigheten kan politimann ta beslag når han setter i verk beslutning om ransaking eller pågripelse, og ellers når det er fare ved opphold. Beslag kan tas av enhver når den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

Beslaget skal straks meldes til påtalemyndigheten. Finner denne at beslaget bør opprettholdes, utferdiger den en skriftlig beslutning med slikt innhold som nevnt i § 205 første ledd annet punktum.

 

[Antatra]

Selvsagt. Hadde politiet prioritert dette, fremfor å ta for eksempel mopedister med trimsett (Jeg kan nevne eksempler i fleng: Narkotikabrukere, folk som spiller poker, brenner hjemmebrent, kjører vannscooter, selger lakrispiper (...) ) så ville disse disel-tyvene blitt prioritert. Du kan jo selv se på TV-kanalen Nattpatruljen for å se hvor mye rart politiet bruker resursene på fremfor å fokusere på alvorlig kriminalitet.

Selvsagt? Det er på ingen måte selvsagt. På samme måte som du hevder at bøter ikke virke for 16-åringer kan jeg hevde at forfølgning ikke virker mot dieseltyver.

 

Å straffe noen med bøter fordi de tar risiko som bare rammer seg selv blir feil.

Igjen. Det er ikke kun risiko for dem selv. Det er også risiko for andre som ferdes i trafikken.

 

Staten har bare ansvaret for å ivareta våre rettigheter. Det er vi selv som må ta ansvaret for vår egen sikkerhet. Hvis samfunnet var bygget opp på disse prinsippene, så ville folk vært automatisk mye mer forsiktige enn i dagens samfunn hvor folk ikke ser farene. De ser bare lovene, og forstår ikke hvorfor de er der. Det er heller ikke slik at dersom staten ikke har en lov, så er det slik at alle gjør dette. Dette er en vrangforestilling som er blitt skapt av venstrevridd media. Forbud hjelper så lenge folk forstår selv hvorfor det er galt. Men da vil de også unngå det uten forbud... De fleste.

De som ikke gjør det, de står i fare for livet sitt uansett hvor store bøter de får av politiet.

 

Det er ikke slik at folk skal frykte bøtene. Det er ikke der fokuset burde ligge.

Det blir en forenkling å tro at mennesket selv kan leve i et så komplisert samfunn som vi har i dag, uten regulering ved lov. Som du sier har ikke loven den virkning at den hindrer adferden den forbyr. Men den har en normativ effekt som på noen områder er større, noen mindre.

 

Men at man ved avkriminalisering vil få en åpenbaring og ikke gjøre ting som kan skade seg selv og andre er en illusjon.

 

Hva mener du egentlig med at staten skal ta vare på våre rettigheter, mens hver enkelt skal ta vare på sin egen sikkerhet? Er det selvjustis i sin rene form? Skal vær og én straffe den som stjeler?

 

Jeg synes det er naivt å tro at ingen hadde utnyttet et slikt system og selv tatt makten og kontrollen. Hvem skulle stoppet en kriminell/militant gruppe fra å gjøre det?

[Tullballj]

Dette var skrevet 8 mars av svanevik transport.

[Skatteflyktning]

Jeg synes det er naivt å tro at ingen hadde utnyttet et slikt system og selv tatt makten og kontrollen. Hvem skulle stoppet en kriminell/militant gruppe fra å gjøre det?

Ettersom Staten ble opprettet og drives av en kriminell/militant gruppe ser det ut som ingen stoppet dem.

 

De som forsøkte på å stoppe Harald Hårfagre døde vel i forsøket? (Riktignok rømte mange landet og dro til Island).

Endret 20. november 2013 av Skatteflyktning

[del_diablo]

Svanevik Transport burde tatt med seg bilen til politiets inntauingstomt i stedet, og påberopt seg straffeprosesslovens §206:

Vis politiet ikke var villig til å forfølge saken fra starte av, hva er nytten av å prate med en advokat for å funne ut om §206 og for å så håpe at politiet er villig til å ta beslaget?

[Inge Rognmo]

Vis politiet ikke var villig til å forfølge saken fra starte av, hva er nytten av å prate med en advokat for å funne ut om §206 og for å så håpe at politiet er villig til å ta beslaget?

Om ikke annet, så betyr det i alle fall at politiet blir nødt til å foreta seg et eller annet -spørsmålet er bare hva..

[YAAS]

det dukker jo opp nye mc-klubber over hele landet, og de samles ikke for å snakke sykkel liksom. det er et marked for torpedovirksomhet, innkreving av gjeld og hevn.. hadde politiet gjort jobben sin hadde vi ikke at dette markedet i like stor grad som i dag!

[тurbonєℓℓo]

Selvsagt? Det er på ingen måte selvsagt. På samme måte som du hevder at bøter ikke virke for 16-åringer kan jeg hevde at forfølgning ikke virker mot dieseltyver.

Om man stenger dem inne, så får de ikke gjort noe den tiden de sitter inne.

Tar man penger fra dem, så kan man erstatte tap av diesel, eller verdiene dieselen er verd.

 

Igjen. Det er ikke kun risiko for dem selv. Det er også risiko for andre som ferdes i trafikken.

Risiko burde ikke være straffbart. Har man straffer på alt som er risikofylt, så vil man havne i et unødvendig og ekstremt regulert samfunn. Folk blir straffet for ting som kan skje, isteden for å bli straffet dersom det faktisk skjer noe.

 

Det blir en forenkling å tro at mennesket selv kan leve i et så komplisert samfunn som vi har i dag, uten regulering ved lov.

Mennesket vil da leve i et forenklet samfunn.

 

Uten lov blir feil.

 

 

I et liberalistisk samfunn vil det være lover, men ikke lover i mot risikofylte ting.

 

Som du sier har ikke loven den virkning at den hindrer adferden den forbyr. Men den har en normativ effekt som på noen områder er større, noen mindre.

For mange lover gjør ting uoversiktlig, og mange mister helt respekten for lovene.

Har man få grunnleggende lover som er enkle å forstå og forholde seg til, så vil folk ha større respekt for disse enn om vi er insauset i det.

 

Men at man ved avkriminalisering vil få en åpenbaring og ikke gjøre ting som kan skade seg selv og andre er en illusjon.

Det som er en illusjon det er at lovene forhindrer at ting skjer...

 

Hva mener du egentlig med at staten skal ta vare på våre rettigheter, mens hver enkelt skal ta vare på sin egen sikkerhet? Er det selvjustis i sin rene form? Skal vær og én straffe den som stjeler?

Nei... Det er politiet som skal straffe de som stjeler. Dvs. krenker eiendomsretten.

Rettighetene som politiet håndhever, vil sørge for sosial sikkerhet.

 

Jeg synes det er naivt å tro at ingen hadde utnyttet et slikt system og selv tatt makten og kontrollen.

Dette blir en påstand uten begrunnelse. Du har ikke noen eksempler å vise til. Hvordan ville de ha utnyttet det? Hva skulle de ha gjort? Hva frykter du?

 

Hvem skulle stoppet en kriminell/militant gruppe fra å gjøre det?

Gjøre hva da? Endret 20. november 2013 av turbonello

[Antatra]

Ettersom Staten ble opprettet og drives av en kriminell/militant gruppe ser det ut som ingen stoppet dem.

Jeg vet at du har et syn på staten som noe stort og vondt og at jeg neppe kan klare å opplyse/omvende deg i det synet. Når det er sagt kan du jo si hvilken gruppe du mener dette er? En folkevalgt forsamling kan vel neppe kalles kriminell/militant. Ja staten har maktmonopol, men det gjør ikke staten til verken kriminell eller militant. Med mindre du mener det er en annen gruppe som styrer oss. I så tilfelle tror jeg ikke jeg fortsetter, da jeg anser det for å være en såkalt konspirasjonsteori.

 

 

Om man stenger dem inne, så får de ikke gjort noe den tiden de sitter inne.

Tar man penger fra dem, så kan man erstatte tap av diesel, eller verdiene dieselen er verd.

Nå ble disse dieseltyvene tatt. De fikk et forelegg. Er det fare for at de gjør det igjen? Ja. Hvis du mener man skal stenge inne folk kun for å unngå at de gjentar forbrytelser så får det så være. Når du på den ene siden mener at folk ikke skal straffes for "risiko" som du kaller det, så er det rart at du straffer folk for "risiko" for gjentagelse av straffbare handlinger.

 

Risiko burde ikke være straffbart. Har man straffer på alt som er risikofylt, så vil man havne i et unødvendig og ekstremt regulert samfunn. Folk blir straffet for ting som kan skje, isteden for å bli straffet dersom det faktisk skjer noe.

Jeg mener på ingen måte at man skal straffe ALL risiko, og det er på ingen måte tilfellet i Norge heller. Likevel er det mye i et samfunn i dag som er risikofylt, eksempelvis bilkjøring.De fleste kan vel selv tenkte seg hvordan et samfunn hvor alt av adferd som skaper risiko var lovlig. Jeg nevner i fleng; bære våpen, oppbevare sprengstoff, uforsiktig bruk av ild, ulike former for transport osv. At du utsetter deg selv for fare er helt greit. Men ikke når det kan gå ut over andre.

 

Mennesket vil da leve i et forenklet samfunn.

 

Uten lov blir feil.

 

I et liberalistisk samfunn vil det være lover, men ikke lover i mot risikofylte ting.

 

For mange lover gjør ting uoversiktlig, og mange mister helt respekten for lovene.

Har man få grunnleggende lover som er enkle å forstå og forholde seg til, så vil folk ha større respekt for disse enn om vi er insauset i det.

 

Det som er en illusjon det er at lovene forhindrer at ting skjer...

Vi har på ingen måte et enkelt samfunn. Det er realiteten. Desto mer komplisert et samfunn er rent faktisk, desto mer komplisert blir lovreguleringen.

 

At man skal kunne formulere generelle enkle lover er en illusjon. Se bare på Kardemommeby. Det funker når det er 20 innbyggere og ungen driver med noen som helst form for forretningsvirksomhet eller annet.

 

Jeg er helt for at man skal regulere KUN det som er nødvendig å regulere. Etterhvert som jeg har fått en del innsikt gjennom studiet, ser jeg at det er en god del som MÅ reguleres. Du skulle bare visst hvor mange tusen forskrifter som finnes.

 

Nei... Det er politiet som skal straffe de som stjeler. Dvs. krenker eiendomsretten.

Rettighetene som politiet håndhever, vil sørge for sosial sikkerhet.

Er det ikke det som skjer i dag da?

 

Dette blir en påstand uten begrunnelse. Du har ikke noen eksempler å vise til. Hvordan ville de ha utnyttet det? Hva skulle de ha gjort? Hva frykter du?

 

Gjøre hva da?

Jeg forstod deg slik at staten ikke skulle ha maktmonopol, men at hver og én skulle ivareta sine rettigheter. Da det ikke var det du mente har det lite poeng å fortsette det siste her.

 

Til slutt vil jeg bare nevne at disse "rettigheten" du omtaler vil ha plikt som sin motsetning. På samme måte som påbud og forbud. Selv om det høres fint ut med rettigheter, er det samme system som det vi har i dag.

[тurbonєℓℓo]

Jeg vet at du har et syn på staten som noe stort og vondt og at jeg neppe kan klare å opplyse/omvende deg i det synet.

Nei det vet du ikke. Staten er en nødvendighet slik jeg ser det. Jeg kunne ikke sett for meg et anarki uten stat for eksempel.

 

Når det er sagt kan du jo si hvilken gruppe du mener dette er?

Gruppe?

 

En folkevalgt forsamling kan vel neppe kalles kriminell/militant.

Nei. De er ikke kriminelle.

 

Ja staten har maktmonopol, men det gjør ikke staten til verken kriminell eller militant.

Det har jeg heller ikke sagt.

 

Med mindre du mener det er en annen gruppe som styrer oss.

Det mener jeg ikke.

 

I så tilfelle tror jeg ikke jeg fortsetter, da jeg anser det for å være en såkalt konspirasjonsteori.

Jeg hater konspirasjonsteorier.

 

Nå ble disse dieseltyvene tatt. De fikk et forelegg. Er det fare for at de gjør det igjen? Ja. Hvis du mener man skal stenge inne folk kun for å unngå at de gjentar forbrytelser så får det så være.

Det er selvsagt forskjell på å barbere seg å skjære av seg hodet.

For små forseelser så skal det være små straffer i form av bøter osv. Dette må være en handling som åpenbart er kriminelt og som krenker rettighetene til en annen person, som for eksempel eiendomsretten.

 

Når du på den ene siden mener at folk ikke skal straffes for "risiko" som du kaller det, så er det rart at du straffer folk for "risiko" for gjentagelse av straffbare handlinger.

Nei. De straffes bare for det de har gjort, ikke for risikoen.

 

Jeg mener på ingen måte at man skal straffe ALL risiko,

I så fall har du et lite logisk problem angående hvor grensen skal gå osv.

Om folk gjør livsfarlige ting, de vet er livsfarlige, hvordan kan du tro at en bot stopper dem?

[тurbonєℓℓo]

og det er på ingen måte tilfellet i Norge heller.

Men det finnes ingen grense for hvor mange lover man skal ha. Fortsetter vi i samme retningen, altså går utviklingen som den har gjort, så vil senere generasjoner vokse opp i et autoritært og ufritt samfunn der det nesten ikke er lov til å gå ut av døra, da det potensielt sett kan være farlig...

 

Likevel er det mye i et samfunn i dag som er risikofylt, eksempelvis bilkjøring.De fleste kan vel selv tenkte seg hvordan et samfunn hvor alt av adferd som skaper risiko var lovlig.

Du tenker helt feil. Problemet er at du ser ut til å tro at dersom noe er lov, så vil alle gjøre dette. Dette er helt feil mentalitet. Dersom det var lov med heroin, og annen narkotika, ville DU satt en sprøyte med heroin? Ville du det? Alt det du vet om heroin og hvor farlig det er, så ville du ha gjort det??? Eller tror du at de aller fleste med vettet i god behold ville holdt seg langt unna?

 

 

Jeg nevner i fleng; bære våpen, oppbevare sprengstoff, uforsiktig bruk av ild, ulike former for transport osv. At du utsetter deg selv for fare er helt greit. Men ikke når det kan gå ut over andre.

Man kan ikke straffe noen fordi det kan gå ut over andre.

Man må straffe når noe faktisk har gått ut over andre. Gjør man det, så vil ikke folk gjøre det i utgangspunktet heller. Og om de gjør, så ville de gjort det selv når det eksisterte lover slik du vil ha...

 

Vi har på ingen måte et enkelt samfunn. Det er realiteten.

Nei. Det har vi ikke.

 

Desto mer komplisert et samfunn er rent faktisk, desto mer komplisert blir lovreguleringen.

Nettopp, og derfor kan man ikke tenke slik du gjør. Man må ha et enkelt system som fungerer. Ikke et avansert og knotete system som ikke virker.

[Antatra]

Nå ble dette veldig rotete og du svarte også på noe som ikke var til deg, men til Skatteflyktning noe som burde gå frem at quoten over det jeg skrev.

For å prøve å oppsummere.

Jeg er klar over at folk ikke vil sette i gang å injisere heroin i årene sine om vi avkriminaliserte bruk av narkotika. Jeg er faktisk helt for legalisering av bruken.

Du snakker igjen om rettigheter. Hva med min rettighet til å ferdes i trafikken uten bekymring for at noen har drukket, eller kjører uten lappen?

Du vil også kun ha en reaktiv strafferett, mens jeg mener vi også må ha strafferett som i en viss grad også er pre aktiv. Det er bedre å stoppe noe fra å skje, enn å vente på at det skjer og så reagere. Ikke alltid, men i en del tilfeller. Derfor straffer vi risikofylt adferd som kan ramme andre.

Vi straffer i utgangspunktet ikke handlinger som kun setter ditt eget liv i fare. Eksempelvis er selvmord og forsøk på dette, straffritt.

At grensen er uklar og at det ikke alltid er like lett å trekke den, det er bare slik det er. hadde du satt deg inn i strafferett hadde du sett at grensen er uklar i en stor del av tilfellene. Det er derfor man må gå 5 år på skole for å kunne kalle seg jurist.

Jeg er enig med deg at vi optimalt sett skulle hatt et system som var enkelt og greit og som virket. Realiteten er at det er svært vanskelig og på ingen måte enkelt.

Man kan ikke straffe noen fordi det kan gå ut over andre.
Man må straffe når noe faktisk har gått ut over andre. Gjør man det, så vil ikke folk gjøre det i utgangspunktet heller. Og om de gjør, så ville de gjort det selv når det eksisterte lover slik du vil ha...

Dette må du nesten forklare, fordi det kun stemmer for ytterst få tilfeller.

 

Hvis vi snakker om vold og drap o.l. er jeg i utgangspunktet enig. Det er få som gjør dette, og når det gjøre er uavhengig av tanken på fengselstraff. Men for flertallet av andre reguleringer er det straff som gjør at folk handler annerledes.

 

Som eksempel kan vi ta reguleringen av næringslivet. Hadde vi ikke hatt forbud med tilhørende straff mot monopolvirksomhet eller ulovlig prissamarbeid, tror jeg de fleste med en forretnings forståelse hadde benyttet seg av dette. Det er nettopp forbudet som hindrer denne formen for adferd fordi bøtene og fengsel mer enn oppveier fortjenesten.

 

Det samme gjelder også for en hel del andre områder.

 

Egentlig hører ikke denne diskusjonen hjemme i denne tråden, så jeg skal slutte av nå.

 

Min mening er at det ikke er greit å ta loven i egne hender, foruten i de ytterst få tilfellene loven faktisk åpner for det (selvtekt, nødrett, nødverge og provokasjon/retorsjon).

Endret 20. november 2013 av Antatra

[тurbonєℓℓo]

 

At man skal kunne formulere generelle enkle lover er en illusjon. Se bare på Kardemommeby. Det funker når det er 20 innbyggere og ungen driver med noen som helst form for forretningsvirksomhet eller annet.

Kardemommeloven er ingen enkel lov. Rett og slett fordi den er alt for tvetydig, og det er rom for så mange tolkninger. Vi burde ha klare og enkle lover, som er selvinnlysende. Om du setter deg på en moped med trim så er det ikke slik at man tenker på det som kriminelt. Dersom du derimot setter deg på en moped å kjører med trim på steder der hvor det ikke er folk, for eksempel, så utsetter du ingen andre for fare... Jeg og en kammerat kjørte nettopp i skogen, kammeraten min hadde trimsett. Politiet stoppet oss, men de fant ikke tegn til noe trimsett, siden de helt sikkert så på min først kanskje, og så på hans, uten å vite mye nok om det kanskje, så vi slapp unna. Men vi ville fått bot om de hadde oppdaget trim. Men vi har jo ikke gjort annet enn å kjøre moped osv.

 

Lover mot moped med trim er dumt. Dessuten er det foreldrene som har forsørgelsesplikt, og oppdragningsplikt, så det er foreldrene som må bestemme om de skal få ha trim eller ikke... Under seksten år. Jeg er forøvrig for 16 års aldersgrenser for bil, også jeg. Som i USA....

 

 

Jeg er helt for at man skal regulere KUN det som er nødvendig å regulere.

Jeg er i mot alt som heter reguleringer når det gjelder økonomien i landet begått av staten. Men jeg er for at de som eier veiene, skal ha lov til å regulere... I dag er det staten, i et liberalistisk samfunn, så kan det være staten som tar inn via frivillig skatt, men det vil være andre vei-organisasjoner som eier svært mange veier i Norge, som kan forby ferdsel med moped med trimsett for eksempel, og det vil være avbelastende for det statlige politiet. De det private kan gjøre er å ha en bom som ikke slipper inn for eksempel mopedister med trimmsett eller biler som ikke møter kriteriene til å kunne kjøre på veien (som skaper utrygghet osv)...

 

 

Etterhvert som jeg har fått en del innsikt gjennom studiet, ser jeg at det er en god del som MÅ reguleres.

Man burde ikke regulere noe som helst. Men jeg vil du skal ta et eksempel, det beste eksemplet du har på at Staten, MÅ regulere. Har du det?

 

Jeg forstod deg slik at staten ikke skulle ha maktmonopol,

Staten skal ha maktmonopol, men oppgavene til staten er minimele, noe som også sørger for at politikerne må fokusere på disse tingene, i stedet for å bruke tid på absolutt alt det dagens politikere driver med. Det er det som skaper et ekstremt komplisert samfunn å sno seg gjennom.

 

Jeg mener at alle er best tjet med at alle har veldig liten makt over andre. Når dette prinsip, fungerer godt mellom oss mennesker, så mener jeg at om staten gjør det samme så vil dette føre til et mye bedre samfunn enn i dag. Rett og slett fordi alt foregår frivillig. Dette vil fremtvinge folk til å kjøre ansvarlig og uten trimsett, for ellers vil de ikke ha lov til å kjøre på veien, som da veiselskapet har gjort så sikkert at det ikke vil være mulig å kjøre på de veiene. De kan sette opp bom hvor du har folk som sørger for å finne feil ved alle typer kjøretøy, som ikke møter kritieriene veiselskapet vil ha. Et veiselskap må være opptatt av sikkerhet, for hvis ikke så vil ikke folk kjøre på veiene deres da de er uttrygge osv.

 

De kan fint lage lover uten for staten, da det er privat eiendeom.

 

 

men at hver og én skulle ivareta sine rettigheter.

Det er statens oppgave å håndheve hver borgers rettigheter strengt. Bruddet på de mest krenkende forbrytelsene, straffes man med ekstremt strenge straffer i et fengsel med kummerlige forhold.

 

Da det ikke var det du mente har det lite poeng å fortsette det siste her.

Hva mener du? Jeg husker ikke hva vi snakket om her.

 

Til slutt vil jeg bare nevne at disse "rettigheten" du omtaler vil ha plikt som sin motsetning. På samme måte som påbud og forbud. Selv om det høres fint ut med rettigheter, er det samme system som det vi har i dag.

Se her... Dette er rasjonalgaudistiske lover:

 

 

 

4. Naturgitte rettigheter

 

 

Definisjon på legitimitet: Det filosofiske grunnlaget for å kreve at ingen skal krenke/hindre visse tillatelser, forbud, vedtak eller handlinger. Enhver tillatelse/forbud/vedtak/handling er enten legitim eller illegitim, og la oss tenke oss at det filosofiske legitimitetsgrunnlaget er gitt. En tillatelse/forbud/vedtak/handling er da legitim dersom den er gitt/utført uten å krenke allerede legitimt tildelte tillatelser/forbud/vedtak, og er ikke legitim (illegitim) dersom den krenker allerede legitimt tildelte tillatelser/forbud/vedtak. Dette impliserer at ingen legitimt kan hindre en legitim handling/tillatelse, og på dette uunngåelige prinsippet bygger all Rasjonalgaudistisk politikk. Men mottaker av tillatelsen kan (om enn ikke alltid) frasi seg å bruke den, og tildeler kan ha en klausul inkludert i tillatelsen om at tillatelsen kan trekkes tilbake. Elementer uten fri vilje kan ikke beskyldes for illegitimitet siden de ikke kan handle annerledes enn naturlovene eller deres instinkter tilsier.

En rettighet er en legitimt tildelt tillatelse til (å forsøke) å oppnå verdier, og tillatelsen tildeles ved å gi virkemidler for å realisere verdiene. I følge forrige avsnitt kan ingen legitimt fjerne en rettighet (med mindre de spesielle betingelsene som der beskrives er oppfylt).

 

En trygderettighet for et menneske i en velferdsstat er hva Staten legitimt har gitt dette mennesket tillatelse til å få i trygdeutbetalinger gjennom folketrygdloven, og ingen annen enn Staten selv gjennom vedtak i Stortinget kan frata personen denne rettigheten. Hva slags virkemidler gir Staten dette mennesket for å oppnå disse penger (som igjen er virkemidler for å oppnå lykke)? Virkemidlene er blant annet saksbehandlere ved trygdekontoret og tjenestemenn som inndriver pengene. Dersom disse virkemidler er legitime, har vi en reell rettighet.

 

En naturgitt rettighet for et objekt i virkeligheten er hva naturen legitimt har gitt dette objektet tillatelse til å oppnå av verdier. Ingen andre enn naturen eller objektet selv kan eventuelt tilbakekalle en naturgitt rettighet uten å bli beskyldt illegitimitet. Ifølge Rasjonalgaudismen er ”å oppleve lykke” det eneste som har verdi (se avsnitt 2.2.2.2). Et objekt som ikke har evne til å oppleve lykke eller ulykkelighet, har derfor ingen naturgitte rettigheter overhodet.

En naturgitt rettighet for mennesket er hva naturen tillater mennesket å oppleve av lykke gjennom de virkemidler naturen legitimt har gitt mennesket for å oppleve dette. En naturgitt rettighet for et lykkeregistrerende dyr er hva naturen tillater dette dyret å oppleve av lykke gjennom de virkemidler naturen legitimt har gitt dyret for å oppleve dette. Et dyr som ikke har evne til å oppleve lykke eller ulykkelighet, har ingen rettigheter.

 

Det eneste naturen har gitt mennesker og dyr (av virkemidler) gjennom millioner av år med evolusjon, er ikke-bearbeidede naturressurser og deres gener (i tillegg kommer andre mennesker man kan interagere med); et menneskes eller et dyrs grunnleggende natur impliseres av dets gener. Det er umulig å hevde at naturressursene eller menneskers og dyrs gener ikke er legitimt tildelt av naturen med følgende begrunnelse: En legitimt tildelt tillatelse er en tillatelse som er tildelt uten at andre legitimt tildelte tillatelser er krenket i forbindelse med tildelingen. Naturen kan ikke ha krenket andre legitimt tildelte tillatelser siden det i tidsrommet for utviklingen som førte fram til menneskets gener ikke eksisterte andre enn naturen som kunne gi tillatelser. Dessuten har elementene i naturen per definisjon ikke fri vilje, og derfor ville det uansett ha vært meningsløst å si at naturen kan krenke rettigheter.

Vi har vist at tillatelser gitt av naturen opplagt er legitime, og ingen andre tillatelser, forbud eller handlinger kan derfor være legitime dersom de krenker de naturgitte rettigheter. Vi har også vist at mennesket og dyr kan ha naturgitte rettigheter i betydningen ”legitimt tildelte tillatelser fra naturen til å oppnå verdier” dersom genene og naturressursene kan brukes til å oppnå lykke. I de påfølgende avsnitt skal vi påvise hvilke naturgitte rettigheter mennesket og noen dyr innehar.

 

 

4.1 Voksne individers rettigheter

 

Definisjon på rasjonalitet: Evnen til å tenke, forstå og trekke konklusjoner.

Definisjon på et rasjonelt vesen: Et vesen som har evnen til å bearbeide sanseinntrykkene gjennom logisk tenkning for å velge å utføre handlinger slik at vesenet kan påvirke sin egen skjebne gjennom teknologisk evolusjon og derigjennom frigjøre seg fra sine naturlige instinkter (se avsnitt 2.4.1). Mennesket er det eneste kjente levende rasjonelle vesen. Denne erkjennelse er ervervet gjennom induksjon fra observasjoner av mange enkeltindivider og også gjennom introspeksjon av egen bevissthet.

 

1) Mennesket er et vesen med evne til å registrere lykke og ulykkelighet. Det vil si at naturen har utstyrt oss med de gener som skal til for å oppleve lykke/ulykkelighet, spesielt gener som uttrykkes i de deler av hjernen som er beskjeftiget med oppfattelsen av å registrere lykke/ulykkelighet. Derfor har naturen gitt oss tillatelse til å oppleve lykke – ja mer enn som så; vi er til og med determinert til å søke lykke og å unngå ulykkelighet. Ut fra definisjonen på begrepet ”rettighet” har vi derfor en ”naturgitt rett til å søke lykke”.

2) Spørsmål: Hvilke virkemidler stiller naturen til disposisjon for at mennesket kan oppnå lykke og unngå ulykkelighet?

3) Svar: Menneskets rasjonelle natur. Naturen stiller sine ikke-bearbeidede naturressurser til rådighet for menneskets grunnleggende genetiske natur. Det individuelle mennesket har (a) de genene som skal til for å foreta handlingsvalg på bakgrunn av sine rasjonelle vurderinger og (b) de genene som skal til for å bruke musklene – dvs. utføre handlinger (herunder muskler som styrer språk og fingerferdighet). Således har det individuelle mennesket tillatelse fra naturen til å utføre handlinger på bakgrunn av sine rasjonelle vurderinger. Det vil si at individet har følgende naturgitte rettighet: ”Frihet til å tenke ut og å velge å utføre de handlinger som er nødvendige for å forsøke å maksimere sin egen lykke gjennom livet”. Ingen (bortsett fra naturen selv) skal nekte noe menneske denne rettighet. Menneskets rett til frihet er fastslått, og denne rettigheten er menneskets redskap for å søke lykke. Nå skal det sies at mennesket også har en del grunnleggende ”instinkter” som er en drivkraft til handling, men individet har evnen til å bruke sin rasjonalitet til å vurdere om det er langsiktig lykkeprofitabelt å følge ”instinktene” eller ikke.

4) Spørsmål: Har mennesket retten til liv? (= retten til å utføre de handlinger som kreves for å overleve).

5) Svar: Når mennesket har retten til frihet til å handle i den hensikt å maksimere egen lykke i det livslange løp, må mennesket også ha rett til å utføre de handlinger som kreves for å overleve siden liv er en forutsetning for generering av positiv lykke (retten til liv er således en undergruppe av retten til frihet). Å drepe et annet menneske vil utslette alle muligheter som individet har til å bruke friheten til å utføre de handlinger som trengs for å søke lykke.

 

 

Ut fra det som er beskrevet ovenfor har det individuelle mennesket naturgitte rettigheter i dobbel betydning av begrepet ”natur”. For det første har det individuelle mennesket naturgitte rettigheter i den betydning at det er naturen som gjennom evolusjon som har tildelt mennesket dets gener. For det andre har det individuelle mennesket naturgitte rettigheter i den betydning at virkemidlene som rettighetene er basert på (våre gener for lykkeregistrering, rasjonalitet og muskelbruk og konsekvensene derav) er iboende i menneskets fundamentale natur, og rettighetene er således implisert (gitt) av vår grunnleggende natur. Dersom naturen hadde vært et element med fri vilje, ville den ha begått en rettighetskrenkelse ved å trekke tilbake en naturgitt rettighet siden den er iboende i vår fundamentale natur, med mindre naturen samtidig endret vår fundamentale natur i retning av å være i overensstemmelse med tilbaketrekkingen av rettigheten. Et steinras ville da ha begått en rettighetskrenkelse ved brekke beinet på et menneske. Men naturen er per definisjon mengden av alle elementer i Universet som mangler fri vilje (og som ikke er skapt av elementer med fri vilje), og følgelig er det meningsløst å si at naturen begår en rettighetskrenkelse ved å trekke tilbake de naturgitte rettighetene som ligger inkorporert i menneskets natur.

 

Et gitt individ har liv. Å oppleve lykke (og å unngå ulykkelighet) er det eneste verdifulle i virkeligheten, alt annet er midler for å oppnå det mål. Dersom individet etter en rasjonell vurdering og gitt de rammebetingelser som eksisterer i virkeligheten, innser at han ikke kan bruke sin frihet til å generere positivt lykkeoverskudd for seg selv resten av livet uansett hvilke handlinger han måtte utføre (evt. sammen med andre), er det intet poeng i å opprettholde livet. Det eneste rasjonelle er da å bruke sin frihet til å begå selvmord.

Dersom han innser at det er en rasjonell sannsynlighet for at han kan generere reelt positivt lykkeoverskudd resten av den naturlig livslengde, må han først bruke sin frihet til å utføre de handlinger som er nødvendige for å opprettholde livet. Dernest må individet bruke sin frihet til å utføre de handlinger som rasjonelt sett forventes å gi størst reell sum av lykkeoverskudd i det livslange løp.

 

Kvinner har selvsagt de samme naturgitte rettigheter som menn – retten til liv, frihet og å søke lykken og alle logiske konsekvenser av dette. Unntak fra dette er spesialrettigheter som er direkte knyttet til kvinnens genetiske natur som fødende individer (f.eks. selvbestemt abort – se avsnitt 4.3.2). Enhver form for statlig påtvungen ”feminisme” som går utover like naturgitte rettigheter for menn og kvinner, forkastes (se også avsnitt 10.6).

 

 

4.1.1 Rettighetskrenkelser mot voksne mennesker

 

Siden alle (voksne) mennesker har samme rett til frihet, formuleres denne retten i en sosial kontekst på følgende måte: ”Retten til å tenke ut og å utføre de handlinger som man mener vil maksimere egen lykke gjennom livet så lenge man ikke krenker andres tilsvarende rett eller andre naturgitte rettigheter eller deres logiske konsekvenser.” Slik formulert er retten til frihet en absolutt rettighet totalt uten begrensninger. Men et spørsmål melder seg: Hvordan kan et individ krenke andre personers rett til frihet eller andre naturgitte rettigheter?

 

Når vi skal avgjøre hvordan retten til frihet kan krenkes, må vi ta for oss hvert element i dens definisjon: (1) Utføre handlinger, (2) Handlingsvalg (”tenke ut handlinger”).

 

1) Selve utførelsen av handlingen kan hindres ved initiering av fysisk maktbruk som inkluderer mord, vold, legemsfornærmelse, voldtekt, frihetsberøvelse, hærverk, tyveri, okkupasjon, hindring av påbegynt bruk av naturressurser. Det er også rettighetskrenkende å planlegge slik aktivitet.

2) Handlingsvalg kan, i tillegg til fysisk maktbruk, hindres ved initiering av psykisk maktbruk definert som utøvelse av ikke-fysisk aktivitet for å hindre et menneske i å bruke sine rasjonelle evner i forbindelse med handlingsvalg. Dette innebefatter (i) enhver form for ikke-fysisk aktivitet rettet direkte mot et annet individ som dette individet klart har gitt uttrykk for at det ikke aksepterer, eller som utøveren burde vite at vedkommende ikke ville akseptere, og som dette individet må gjøre noe aktivt for å unngå (trusler om fysisk vold, skriking, kjefting, brøling, skarp tone, ærekrenkelser o.l.), (ii) kontraktsbrudd og svindel, (iii) aktivitet som beviselig er en signifikant fare for andres liv, helse eller eiendom (man tvinges da til å ta forholdsregler som man ikke ønsker samtidig som den psykiske helsen skades).

 

Når fysisk maktbruk initialt blir utøvd mot individet, er det opplagt ikke individet som bruker sin frie vilje til å velge å skade seg selv eller sin eiendom. Når mennesket blir utsatt for skremmende aktivitet som nevnt i punkt 2i, er det ikke individet som bruker sin frie vilje til å velge å bli skremt. Det er en ryggmargsrefleks som henger igjen fra den tid da mennesket gikk på savannen og var utsatt for løveangrep. De som ikke reagerte med ryggmergsrefleks på brøling o.l. ble lettere spist av løvene enn dem som hadde slik ryggmergsrefleks, og følgelig ble de gener som styrer denne ryggmargsrefleksen framelsket i evolusjonen.

Psykisk maktbruk betyr ofte å initiere non-rasjonell aktivitet (skriking, kjefting, brøling, skarp tone o.l.) for å påføre en annen person psykisk smerte i den hensikt å oppnå et verdivirkemiddel fra denne personen, ikke gjennom å bytte verdivirkemiddel mot verdivirkemiddel, men ved at den andre personen ”gir fra seg et verdivirkemiddel” for å unngå den psykiske smerten han påføres. Man mottar en negativ verdi (psykisk smerte) som man ikke har valgt å motta. Deretter må man gi fra seg et positivt verdivirkemiddel for å bli kvitt den negative verdien, dvs. foreta et påtvunget handlingsvalg for å gjenopprette normaltilstanden. Således hindrer psykisk maktbruk individets handlingsvalg og krenker dermed retten til frihet.

I en diskusjon mellom to personer skal det være rasjonelle argumenter som skal legge grunnlaget for løsningen på problemet som diskuteres. Felles for både fysisk og psykisk maktbruk er at siktemålet er å skremme motstanderen bort fra sine primære standpunkter. Man hindrer dermed motstanderen i å bruke sin frihet til å tenke rasjonelt i forbindelse med et handlingsvalg. Å bruke fysisk og psykisk maktbruk kan være straffefritt i selvforsvar, men vil være rettighetskrenkende dersom det brukes merkbart mer makt enn hva som er nødvendig for selvforsvaret. I visse tilfeller kan det være straffefritt å bruke fysisk makt i selvforsvar mot psykisk vold. Det antas at kriminalisering av psykisk maktbruk vil ha en siviliserende effekt på samfunnet (se også avsnitt 10.4.1).

 

Vi har nå sett hvordan et voksent individs rett til frihet kan krenkes. Når det gjelder hvordan andre naturgitte rettigheter kan krenkes, er det snakk om rettighetene til dyr, barn, utviklingshemmede og andre umyndiggjorte personer. Hvordan deres rettigheter kan krenkes, omtales i avsnitt 4.2.2 og 4.3.1.

 

 

Hentet fra: http://rgaud.com/norsk.htm#_4.4__Staten

[тurbonєℓℓo]

Hvis det ikke er noe jeg har stilt spørsmål om, så lag et innlegg der du oppsummerer de viktigste spørsmålene du vil jeg skal svare på. Dette for å unngå mer rot, som du påpeker ovenfor.

[тurbonєℓℓo]

Nå ble dette veldig rotete og du svarte også på noe som ikke var til deg, men til Skatteflyktning noe som burde gå frem at quoten over det jeg skrev.

 

For å prøve å oppsummere.

 

Jeg er klar over at folk ikke vil sette i gang å injisere heroin i årene sine om vi avkriminaliserte bruk av narkotika. Jeg er faktisk helt for legalisering av bruken.

Der er vi enige.

 

Du snakker igjen om rettigheter. Hva med min rettighet til å ferdes i trafikken uten bekymring for at noen har drukket, eller kjører uten lappen?

Du kan ikke det i eksisterende system heller. De som eier veiene (det er ikke staten som nødvendigvis driver veiene, men om det er staten, så kan de ha lover om bruk av veien) De aller fleste vei-selskaper, ville ikke tillat berusede personer å kjøre på veiene, de ville, ikke fått kjøre inn på veien. Om de gjorde det, så kunne de ringe politiet, og politiet kunne ha arrestert dem for krenkelse av eiendomsretten (veien er organisasonens eiendom, og eieren har nektet vedkommende ferdsel på eiendommen).

 

 

F.eks:

6.6.2 Fartsgrenser

 

En privat veieier kan ikke fritt tillate ubegrenset hastighet på sin vei siden det vil kunne skade personer og eiendom som befinner seg ved siden av veien. Den velbegrunnede frykten for dette vil også påføre folk psykiske helseplager. Fotgjengere kan påkjøres, og disse har en naturgitt rett til å bruke veiens skulder til å bevege seg fra ett sted til et annet på tilsvarende vis som på ueid område (se avsnitt 6.6.1). Dessuten vil for høy fart i praksis kunne gjøre veien ubrukelig for eiendomsbesittere, hvis eiendommer allerede er knyttet til veien, siden de – med god grunn – ikke tør bruke veien, og dette vil kunne være et brudd på den presumptive avtalen mellom veieier og eiendomsbesittere som er omtalt i avsnitt 6.6.3. Dersom veieier ønsker å ha unormalt høye fartsgrenser på en vei hvor fotgjengere er trygt plassert på beskyttet gangvei og hvor det ikke er annen eiendom i nærheten som kan skades, må Staten stille strenge krav til at bilistene blir tydelig informert om dette slik at de ikke forviller seg inn på en høyrisiskovei mot sin vilje.

 

 

 

6.6 Veier

 

Staten eller andre grener av det offentlige eier i dag de aller fleste veier i Norge. Som omtalt i avsnitt 7.6.2, bør Staten fortsette å eie veier siden Staten kan bruke sin sterke markedsmakt til å skaffe seg inntekter. Siden det ikke er noe lovforbud for private mot å konkurrere, kan Staten ta maksimal legitim markedspris (se avsnitt 6.6.3), men dersom Staten blir for grisk, vil private løsninger kunne undergrave Statens monopolliknende stilling gjennom følgende mekanismer: Private veieiere kan ikke knytte seg til Statens veinett uten eierens (Statens) tillatelse, men private aktører kan legitimt grave tunneler under eller bygge broer over eksisterende Statlige veier for å få fullført sin vei. Dersom en ny privat vei munner ut i en annen privat vei eller område som allerede er knyttet til det statlige veinettet, kan det bli vanskelig for Staten å håndheve restriksjoner på privat veitilknytning.

 

 

6.6.1 Hvordan kan veier krenke rettigheter?

 

Staten har selvsagt ingen rett til å regulere bruken av private veier så lenge veiens eier ikke krenker andres naturgitte rettigheter. Men i ekstreme tilfeller kan man tenke seg at en veieier, privat eller offentlig, (eller annen eiendomsbesitter) hindrer fri ferdsel mellom andre eiendommer enn sin egen. Gitt to tomter/landområder a og b som eies henholdsvis av person A og B, eller som er ueide uten at de naturlig ligger inne i et eid område. Vi tenker oss at det i naturtilstanden var mulig å bevege seg med et gitt framkomstmiddel mellom a og b, eller at dette var mulig fordi det var opparbeidet en sti e.l. som en konsekvens av allmenn bruk av naturtilstanden. Det er da snakk om å bevege seg med gange, løping, hest, (offroad)sykkel og (offroad)motorsykkel. Området mellom a og b bearbeides så vekk fra naturtilstanden av person C (f.eks. ved bygging av en vei). I en slik situasjon skal ethvert individ fortsatt ha rett til å bevege seg på samme måte mellom a og b og på samme vilkår som i ueid tilstand (men ikke automatisk rett til å bevege seg i rett linje mellom a og b) siden det ikke er C's bearbeidelse som er årsaken til at det er mulig å bevege seg mellom a og b. Person C kan f.eks. ikke kreve penger av noen for å bruke de omtalte framkomstmidler mellom a og b. Den logiske konsekvensen av dette er at veieier ikke kan ta betalt for bruk av en vei eller dens skulder til gange, løping, ridning, sykling, motorsykkelkjøring o.l. (unntak vil for eksempel være broer over vann da det ikke var mulig krysse vannet med disse framkomstmidlene i naturtilstanden). Hvis det har blitt umulig å bevege seg med de ovenfor nevnte framkomstmidlene mellom a og b på grunn av C's bearbeidelse, må C stille alternativ trasé gratis tilveie. Dersom det er en motorvei hvor man av praktiske årsaker ikke kan gå på veien, må veieier bygge gang- og sykkelsti ved siden av motorveien. Men ingen kan kreve at en vei skal opprettholdes på C's bekostning slik at de bekvemt kan kjøre gratis med bil mellom a og b.

 

 

6.6.2 Fartsgrenser

 

En privat veieier kan ikke fritt tillate ubegrenset hastighet på sin vei siden det vil kunne skade personer og eiendom som befinner seg ved siden av veien. Den velbegrunnede frykten for dette vil også påføre folk psykiske helseplager. Fotgjengere kan påkjøres, og disse har en naturgitt rett til å bruke veiens skulder til å bevege seg fra ett sted til et annet på tilsvarende vis som på ueid område (se avsnitt 6.6.1). Dessuten vil for høy fart i praksis kunne gjøre veien ubrukelig for eiendomsbesittere, hvis eiendommer allerede er knyttet til veien, siden de – med god grunn – ikke tør bruke veien, og dette vil kunne være et brudd på den presumptive avtalen mellom veieier og eiendomsbesittere som er omtalt i avsnitt 6.6.3. Dersom veieier ønsker å ha unormalt høye fartsgrenser på en vei hvor fotgjengere er trygt plassert på beskyttet gangvei og hvor det ikke er annen eiendom i nærheten som kan skades, må Staten stille strenge krav til at bilistene blir tydelig informert om dette slik at de ikke forviller seg inn på en høyrisiskovei mot sin vilje.

 

 

6.6.3 Veirettigheter og veiprising

 

Mange eiendommer er i dag knyttet til veinettet. Eierne av eiendommene og deres leietakere (samt disses avkom) er således i ferd med å forbruke den tjenesten som veieiers veinett representerer (se avsnitt 5.5.3). Dette er en tjeneste som forbrukes f.o.m. eierne knyttet seg til veinettet og t.o.m. eierne flytter eller dør (eierne har vanligvis bygd eller kjøpt sine eiendommer under forutsetning av tilknytning til veinettet). Eieren av veinettet har akseptert tilknytning til veinettet; dvs. veieieren har akseptert at eiendomsbesitterne startet konsumeringen av veitjenesten (se avsnitt 5.5.3). Mange eiendomsbesittere vil ha kommet godt i gang med sitt konsum av veitjenester når Rasjonalgaudismen innføres. Veieier kan da ikke skru prisen ubegrenset i været da det vil være rettighetskrenkende overfor eiendomsbesitterne. Veieier kan i utgangspunktet ikke ta signifikant mer enn tilvant pris justert for prisstigning på bygging og vedlikehold av veier (uansett må veieier kunne ta minst kostpris for bygging og vedlikehold med mindre noe annet er direkte spesifisert i en kontrakt). I 2004 betalte norske forbrukere ca. 50 mrd kroner per år for det offentlige veinettet gjennom bilavgifter, veiavgifter, årsavgifter, bensinavgifter, engangsavgifter o.l. Dette setter en begrensing for hvor mye den Rasjonalgaudistiske Stat legitimt kan kreve i betaling for det eksisterende veinett (en kilometerpris som ikke overskrider 50 mrd dividert på antall kjørte kilometer per år; i tillegg kan det komme årlige ”ikke-signifikante” økninger). ”Signifikant økning” bør defineres som økning ut over årlig vekst i reelt BNP.

For å få ovenstående konsekvenser av naturgitte rettigheter inn i enkle former, vil klausulen i Den Vanlige Grunnloven som er nevnt i avsnitt 5.4.2, i aller høyeste grad være appliserbar for veier (se også avsnitt 5.5.7).

 

Når en ny vei bygges, kan veieier ta så høy pris han ønsker for veitjenestene, men han må da gjøre det klinkende klart for eiendomsbesittere som ønsker å knytte seg til veien, at han vil ta (eller vil kunne ta i framtiden) svært høy pris for bruk av veien. Jo mer ekstremt prisregime han ønsker, desto sterkere krav vil det stilles til informasjonsplikt i den avtalen som inngåes når (potensielle) eiendomsbesittere knytter seg til den nye veien. Dersom en person ønsker å kjøpe eller bygge en hytte eller hus ved en privat vei, bør han inngå en kontrakt med veieier om at han kan bruke veien så lenge han vil til en fair pris. Da vil han ikke komme i den situasjonen at veien blir stengt eller at det kommer ublu veiprising som i praksis stenger veien. Statlige og private sertifiseringsfirma vil kunne bidra med velrenommerte standardkontrakter i en slik sammenheng.

 

 

6.6.4 Bortfall av eiendomsrett til veier

 

Dersom veieier stenger en vei slik at den ikke kan brukes, vil det i praksis si at prisen er ∞, og det er således rettighetskrenkende overfor dem som eventuelt er i ferd med å forbruke veitjenesten (med mindre det eksisterer en kontrakt som aksepterer slik ekstrem ”pris”). Eiendomsretten til en vei vil kunne opphøre logisk dersom: 1) veien stenges slik at den ikke kan brukes av verken eieren eller andre, 2) veien forfaller til en tilstand hvor den er ubrukelig, eller 3) veien permanent ikke blir brukt på grunn av utilgjengelighet. Veiområdene i disse tilfellene er nok bearbeidet vekk fra naturtilstanden, men ikke i retning av økt anvendelighet. Hvem som helst (inkludert Staten) kan da søke om å overta eiendomsretten til veien vederlagsfritt (se avsnitt 5.1.3).

 

 

 

 

7. Statens funksjon

 

 

Kort oppsummering av enkeltindividets naturgitte rettigheter og legitimeringen av Staten: Å registrere lykke og å unngå ulykkelighet er det eneste verdifulle i Universet. Mennesket er et lykkeregistrerende vesen. La oss betrakte en tillatelse (til å oppnå verdi) som man aksepterer at er legitim. Man kan da ikke krenke/hindre denne tillatelsen og samtidig hevde at krenkelsen/hindringen er legitim. Naturens evolusjon har gitt mennesket (herunder person A) dets grunnleggende natur som igjen gir mennesket tillatelse til NRI. NRI er opplagt legitim siden det er meningsløst å hevde at naturen illegitimt har overlevert en tillatelse til enkeltindividet, eller at enkeltindividet illegitimt har mottatt en tillatelse fra naturen. Naturen har gitt person B nøyaktig samme tillatelse. Person A innser at person B har mottatt en legitim tillatelse fra naturen, og han kan da ikke krenke/hindre B's tillatelse og samtidig hevde at krenkelsen/hindringen er legitim (og vice versa). I en sosial kontekst har derfor person A (og et hvilket som helst annet menneske) en legitim tillatelse til NRS – dvs. enhver hindring av NRS er illegitim. NRS er en naturgitt rettighet – en legitim tillatelse til å oppnå verdier gitt/overlevert av et vesens grunnleggende natur. (NRI = å tenke ut og å utføre de handlinger som man mener vil maksimere egen lykke gjennom livet. NRS = å tenke ut og å utføre de handlinger som man mener vil maksimere egen lykke gjennom livet så lenge man ikke krenker andres tilsvarende rett eller andre naturgitte rettigheter eller deres logiske konsekvenser).

Naturen forsvarer ikke automatisk enkeltindividet mot rettighetskrenkere. Kombinasjonen av retten til selvforsvar og organisasjonsfriheten impliserer dannelse av en Stat som innenfor et gitt geografisk område skal forsvare enkeltindividets naturgitte rettigheter. Staten har plikt til å forsvare disse rettigheter for alle individer innenfor Statens juridiske grenser for å legitimere sin monopolstilling på rettsvesen, politi og militært forsvar. Siden enkeltindividets naturgitte rettigheter legitimt er gitt av naturen, kan heller ikke Staten legitimt krenke disse. Hvor mye av sin naturgitte frihet enkeltindividet skal gi fra seg, skal individet selv avgjøre – ikke flertallet, diktatoren, keiseren eller presidenten. Dersom Staten allikevel krenker enkeltindividets naturgitte rettigheter, har vi ikke med en legitim stat å gjøre, men en røverbande med varierende grad av avskyelighet. Spørsmålet om hvorfor en røverbande skal omformes til en legitim stat dersom folket tror at det genererer signifikant mer lykke i det lange løp ved å ha en røverbande ved roret, er besvart i avsnitt 7.4. Retten til frihet kan ikke tolkes dit hen at Staten har rett til å gjøre som den selv vil, og så kan individer som ikke er fornøyd emigrere (se forklaring i avsnitt 7.5).

 

 

7.1 Statens pliktige funksjon

 

Enkeltindividets naturgitte rettigheter er utledet fra den induktive erkjennelse at mennesket er et rasjonelt vesen med evne til å tenke i den hensikt å velge å utføre handlinger i bestrebelsen på å maksimere livslykkesummen. Rettighetene er deduktivt definert. De er ikke definert ut fra at samfunn som mangler forsvar for disse rettigheter, genererer betydelig mindre ”samfunnslykke” enn samfunn med godt forsvar for slike rettigheter (selv om det er tilfellet). Rettighetene er ikke definert gjennom empirisk testing (HDM).

For at politikken skal være legitim, må den ikke krenke de naturgitte rettigheter, som er utledet fra menneskets (og dyrs) fundamentale natur. Den delen av politikken som går ut på å forsvare de naturgitte rettigheter og å unngå å krenke disse, er således implisert av det humane individs grunnleggende natur og essensen av begrepet legitimitet og ikke av Rasjonalgaudismens etiske prinsipper. Det er ikke legitimt for Staten å prøve seg fram med politikk (empirisk testing) som krenker de naturgitte rettigheter (se avsnitt 4.1 og 10.2). Den biologiske evolusjon skjedde innenfor det omliggende miljøets rammebetingelser. Den teknologiske evolusjon har sin begrensning i knapphet på ressurser og kapital. Politikkens ”evolusjon” har også sitt begrensende miljø – nemlig enkeltindividets naturgitte rettigheter. Staten har ikke rett til å krenke disse naturgitte rettigheter selv om det mot formodning måtte generere en større mengde total lykke summert over alle enkeltindividene innenfor Statens jurisdiksjon (se avsnitt 7.5).

Statens pliktige funksjon er å drive med rettsvesen, politi og militært forsvar i den hensikt å hindre krenkelse av enkeltindividets naturgitte rettigheter og deres logiske konsekvenser.

 

 

7.1.1 Lover

 

Lovverket bør bestå av tre deler: 1) Supergrunnloven, 2) Den Vanlige Grunnloven, 3) Loven.

 

I utgangspunktet er intet tillatt med mindre det eksisterer en tillatelse som tilsier noe annet. En stein har ingen tillatelse til å utføre handlinger. Et dyr har tillatelse fra naturen til å følge sine instinkter i søken etter å realisere sine verdier. Et menneske har tillatelse fra naturen til å utføre handlinger ut fra sine tankemessige vurderinger i søken etter å realisere sine verdier.

All legitimitet baserer seg på å unnlate å krenke allerede legitimt gitte tillatelser. En handling er legitim dersom den ikke krenker en legitim lov. En lov består av en tillatelse eller et forbud, og er legitim hvis og bare hvis den ikke krenker de tillatelser (rettigheter) som er gitt i Grunnloven. Grunnloven er legitim hvis og bare hvis den ikke krenker de tillatelser (rettigheter) som naturen har gitt enkeltindividet. Naturens tillatelser er alltid legitime siden det ikke eksisterte andre enn naturen som var i stand til å gi tillatelser før naturen ga mennesket sine tillatelser (rettigheter), og følgelig var det ingen tillatelser å krenke (se kapittel 4). Dessuten er det selvmotsigende å hevde at elementer uten fri vilje kan krenke tillatelser (rettigheter). Enkeltindividets (og dyrs) naturgitte rettigheter og de uunngåelige konsekvenser derav formuleres i en overordnet lov, kalt Supergrunnloven.

 

7.1.1.1 Supergrunnloven

 

Mange vil være enig i at det er viktig å begrense flertallets makt, og hevder at dette gjøres i moderne demokratier ved å ha en grunnlov. Men slike grunnlover opprettholdes på flertallets nåde siden flertallet kan forandre Grunnloven (selv om det kan ta litt lengre tid enn en vanlig lovendring). Det blir med andre ord som bukken som passer havresekken. I et Rasjonalgaudistisk system er Supergrunnloven dedusert fra menneskets grunnleggende biologiske natur og bør innføres med tilsvarende midler som det eksisterende regimet bruker. Supergrunnloven kan aldri legitimt endres – uansett størrelsen på flertallet i folket eller i nasjonalforsamlingen siden denne grunnloven består av naturgitte rettigheter som er dedusert fra menneskets grunnleggende genetiske natur.

I Supergrunnloven må enkeltindividets naturgitte rettigheter pluss de viktigste konsekvensene av disse slås fast som hellige og ukrenkelige (retten til liv og frihet, eiendomsrett, bruksrett, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, avtalefrihet, næringsfrihet). På tilsvarende vis må barns og dyrs rettigheter fastslås. Det må slås klinkende klart fast at Staten ikke har rett til å innføre andre lover som krenker disse rettigheter. Enhver handling skal være tillatt med mindre handlingen krenker disse rettigheter. Dette må spesifiseres så klart at ingen sleip jurist senere kan tolke seg vekk fra Supergrunnloven. Det må være helt tydelig hva som er den private interessesfære, og hva som er den sfære som det offentlige kan bry seg borti.

 

7.1.1.2 Den Vanlige Grunnloven

 

Den Vanlige Grunnloven må i sin helhet ligge innenfor rammene av Supergrunnloven og skal inneholde spesifikasjoner av Supergrunnlovens paragrafer som er for viktige til å bare stå i Loven. Dette er da lovparagrafer som i sterk utstrekning har motstått iherdige forsøk på empirisk detronisering gjennom tidene, og som derfor heves over andre lovparagrafer.

Den Vanlige Grunnloven bør også inneholde Statens grunnleggende interne vedtekter som at styreformen skal være republikk, hvordan Staten skal styres og hvordan Staten på grunnleggende vis skal disponere sin eiendom og statsborgerskap osv. Dette er egentlig ikke lover siden en lov skal regulere forholdet mellom elementer for å hindre krenkelse av naturgitte rettigheter.

Å endre paragrafene i Den Vanlige Grunnloven er ikke rettighetskrenkende, og disse paragrafene kan som i dag endres med 2/3 flertall i to påfølgende Storting. Et simpelt Stortingsflertall skal i utgangspunktet kunne lage lover etter eget ønske så lenge de holder seg innenfor rammen av Supergrunnloven og Den Vanlige Grunnloven.

 

7.1.1.3 Loven

 

Alle paragrafene i Loven skal være direkte implikasjoner eller spesifikasjoner av prinsippene i Supergrunnloven eller Den Vanlige Grunnloven. En del av Supergrunnlovens og Den Vanlige Grunnlovens bestemmelser kan gjennomføres på forskjellige måter, og dette må lovgiverne teste ut ved hjelp av HDM. Supergrunnloven og Den Vanlige Grunnloven inneholder ofte generelle prinsipper, og man trenger presiseringer av disse for å tilpasse prinsippene til spesifikke forhold. Det skal ikke eksistere noen ”ulover”. En ulov er en lov som ikke kommer som en implikasjon fra Supergrunnloven og/eller som bryter med Supergrunnlovens paragrafer.

 

7.1.1.4 Høyesterett

 

Høyesterett må ha en klinkende klar oppgave i å forsvare Supergrunnloven og Den Vanlige Grunnloven bokstav for bokstav, og være en illsint vaktbikkje overfor eventuelle politikere som ønsker krenke enkeltindividets (og dyrs) rettigheter. Høyesterett må være totalt uavhengig av regjering og Storting, f.eks. ved at dommerne ved landets lagmannsretter velger dommere til Høyesterett for en periode på f.eks. 8 år. Høyesterett ansetter lagtingsdommere, og lagmannsretten ansetter dommere på lavere nivåer. Det er også mulig at Høyesterett bør ha to kamre: Overkammeret tar seg bare av konstitusjonelle spørsmål, dvs. dets eneste oppgave er å passe på at Storting og regjering ikke lager lover, forskrifter o.l. som bryter med Grunnlovene. Underkammeret tar seg av vanlige ankesaker fra lagmannsretten og rettssaker som ifølge sin natur skal direkte til Høyesterett.

Det militære forsvar bør sverge troskap til Supergrunnloven og Høyesterett og intet annet.

 

 

7.1.2 Noen velferdsoppgaver er pliktige for Staten

 

Det er Statens oppgave å beskytte enkeltindividers naturgitte rettigheter. En del psykisk ustabile personer vil være en trussel mot andre menneskers liv, helse og eiendom. Derfor vil det være en pliktig oppgave for Staten å behandle dem (om nødvendig med tvang), hvilket betyr at dette i nødsfall kan finansieres som ”konfiskasjon via tredjepartsskade” (se avsnitt 7.6.1.1 og 10.3.2). En konsekvens vil også være at ingen slike sinnslidende noensinne unnlater å oppsøke helsevesenet av frykt for kostnadene. Man vil hindre at slike personer skader andre menneskers liv, helse og eiendom enten ved at de blir behandlet og blir friske, eller ved at de blir innlagt på psykiatrisk institusjon slik at de rent fysisk blir forhindret fra å gjøre ”ugagn”. Tilsvarende tankegang vil kunne gjelde for personer med sterkt smittsomme og farlige sykdommer (tuberkulose, SARS, AIDS osv). Tvangsbehandling av en voksen person kan bare skje dersom 1) vedkommende har mistet rasjonalitet til et sådant nivå at han blir umyndiggjort (se avsnitt 4.3.6), men da som en ikke-pliktig oppgave, eller 2) vedkommende har begått rettighetskrenkende handlinger (herunder truende handlinger), og da som en pliktig oppgave.

 

 

 

Dette må du nesten forklare, fordi det kun stemmer for ytterst få tilfeller.

Du tror at dersom man fjerner alle landets lover (ikke at jeg vil det) så kommer de aller fleste til å bryte dem, og det blir anarki. Det er bare tull. Folk flest er opptatt av sin egen sikkerhet, og vil ikke dø. Frykten til å ikke dø, gjør at de er forsiktige. Om de ikke er forsiktige, så risikerer de å dø. Siden det ikke er bøter de vil frykte i et sånt samfunn, så må de frykte konsekvensene i stedet. Kjører de uaktsomt, og dreper noen på grunn av hvordan de kjørte, så blir de arrestert og dømt for drap. Og i et liberalistisk samfunn vil straffene for det, være langt mer enn det som er vanlig for drap i norge (Ca 6 år og oppover til 18), mens de måtte ha sittet inne kanskje i 30 år, i et liberalistisk samfunn. Jo værre desto mer straff, og de ville da måtte ta til takke med kummerlige fengsler og ikke dagens luksusfengsler... Dette ville gjort folk forsiktige. Så det er bare feil, det du sier. Men mulig du trodde du snakket med en anarkist eller noe sånt noe som er i mot en hver lov...

 

 

Hvis vi snakker om vold og drap o.l. er jeg i utgangspunktet enig. Det er få som gjør dette, og når det gjøre er uavhengig av tanken på fengselstraff. Men for flertallet av andre reguleringer er det straff som gjør at folk handler annerledes.

 

Som eksempel kan vi ta reguleringen av næringslivet. Hadde vi ikke hatt forbud med tilhørende straff mot monopolvirksomhet eller ulovlig prissamarbeid, tror jeg de fleste med en forretnings forståelse hadde benyttet seg av dette. Det er nettopp forbudet som hindrer denne formen for adferd fordi bøtene og fengsel mer enn oppveier fortjenesten.

 

Det samme gjelder også for en hel del andre områder.

 

Egentlig hører ikke denne diskusjonen hjemme i denne tråden, så jeg skal slutte av nå.

Dette hører til diskusjonen ettersom vi snakker om politiet og hva de bruker resurser på. Lovene er det politiet jobber etter, og om vi har mange lover, så vil dette ta opp resurser i politiet. Så vi er absolutt ikke off topic.

 

 

 

ikke er greit å ta loven i egne hender, foruten i de ytterst få tilfellene loven faktisk åpner for det (selvtekt, nødrett, nødverge og provokasjon/retorsjon).

Så lenge Politiet holder på med tull fremfor å beskytte sine borgere mot alvorlige forbrytelser, så må man ta loven i sine egne hender...

[Antatra]

Jeg kan dessverre ikke fortsette diskusjonen. Den går langt ut over emnet i tråden. Den gjelder mer etikk og filosofi enn noe annet.

 

Ikke for å dra "alderskortet" men jeg vil påstå at du etter hvert som du erfarer og lærer vil du se nyansene og problemene med det synet du her fremfører. Det du linker til er skrevet fra 2003-2013. Jeg leste ikke alt, men noe. Dette er tenkt før, og således analysert av klokere menn enn meg. Er du virkelig interessert kan du lese Rettsfilosofi av Svein Eng. Her vil du møte på standpunktene dine fremført av blant annet Kant, Bentham, Mill og andre.

 

Poenget mitt er vel at det ikke er så lett, og at vårt system bygger på at den søker å påvirke(normere) handlinger slik at handlinger som ønskes unngått ikke skjer.

[Antatra]

Så lenge Politiet holder på med tull fremfor å beskytte sine borgere mot alvorlige forbrytelser, så må man ta loven i sine egne hender...

 

Man må vel strengt tatt ingenting. I de tilfellene der man absolutt bør kunne gjøre det, er det også gjort straffritt, jfr. som nevnt nødverge, selvtekt etc.

[Dromle]

 

Strengt tatt vil jeg mene at det er bedre å stoppe 16-åringer med trimmet moped, enn å stoppe dieseltyver. På den ene siden fare for liv og helbred, på den annen side kun økonomiske verdier.

Den samme dagen som Bergensavisen meldte om dieseltyvene som ble fratatt bilen sin meldte Bergensavisen også om en brøytebil som ble forsinket med brøytingen om morgenen pga. den var frastjålet diesel i løpet av natten.

 

http://www.ba.no/nyheter/article6991446.ece

 

Mangel på brøyting på veien kan også skape fare for liv og helbred. Folk kan miste kontrollen over bilen på glatten eller f.eks en ambulanse under utrykning kommer ikke frem pga. manglende brøyting.