Er alle handlinger egoistiske?

[Rescue me]

Et ganske enkelt spørsmål: Er alle våre handlinger egoistiske?

 

Selv når man gjør gode handlinger, så føler jeg det er fordi man tjener på det.

 

Hvorfor jeg gjør gode handlinger:

 

- Jeg liker å tro på karma, eller kanskje jeg skal si det at gode handlinger til slutt fører til gode handlinger mot meg. Men dette blir jo sånn sett litt paradoksalt, for andre må jo da også gjøre gode handlinger, men tror de kan være påvirket av egoistiske vinning.

 

- Jeg føler meg bedre ved å gjøre gode handlinger.

 

- Jeg synes verden er en trist plass, og siden jeg har lyst å leve i en bra verden, så vil gode handlinger føre til en bedre verden, som igjen fører til at jeg muligens kan føle meg bedre.

 

 

 

Synes så mange "faker" et vennlig ytre. Får ofte helt latterlig unnskyldninger for hvorfor ikke ble slik jeg ønsket. Da er det slik jeg ser det bedre å si det slik det er. Tror folk er for redd for å lage uvenner, da de i for stor grad tenker på at de vil holde alle muligheter åpne.

 

Føler også at de samme folkene som i et øyeblikk er negativ ovenfor meg, i et annet øyeblikk oppfører seg bra når jeg er awesome. Føler det er så jævlig falskt.

[Leo_]

Tja, ikke godt å si. Jeg tror mange gode gjerninger skjer i "anstendighetens navn" i alle fall. Ellers opplever jeg at Leo's lov fryktelig ofte slår til.
"Ingen god gjerning går ustraffet"
Tenk over det, det er fryktelig ofte når man skjal gjøre det lille ekstra at ting skjærer seg...

[Isbilen]

Det er vanskelig å definere hva som er egoistisk. Er handlingen egennyttig? Er den selvdestruktiv? Er aktøren ved sine fulle fem? Handler han i god tro? Dette er ikke enten-eller.

[Rudde]

Vel er vel mange som gir penger eller innsats fordi de genuint syns synd på andre? Er det noe som helst egoistisk ved å syntes synd på andre? Hvis du spiller at du syntes synd er jo saken litt annerledes men hvis du faktisk syns synd.

[Isbilen]

Å synes synd på noen er jo et potensiale for glede, som utløses ved å hjelpe dem. Så ja, veldedighet er ganske egoistisk.

[Rudde]

Å synes synd på noen er jo et potensiale for glede, som utløses ved å hjelpe dem. Så ja, veldedighet er ganske egoistisk.

 

Hvis jeg syns synd på en som er blind, også har jeg muligheten til å gi vedkommende synet tilbake. Hvordan glede får jeg ut av dette?

[Isbilen]

Mener du at du ikke ville få noen glede ut av det?

[Rudde]

Mener du at du ikke ville få noen glede ut av det?

 

Det er korrekt.

[Isbilen]

Da tror jeg vi to har vidt forskjellig forståelse av det å synes synd på noen. Men jeg ser ikke hvorfor det skulle være noe poeng. Hvis du ikke har glede av det, og gjør det av personlig overbevisning, er det mindre egoistisk.

[Kammizez]

Definisjonen på egoisme er jo å sette sine egne behov først. Jeg vil påstå at enhver person prioriterer sine egne følelser først. Om det så er å gjøre gode gjerninger for andre, vil du likevel få en god følelse, og dermed har du handlet etter eget behov. Samvittighet spiller jo også en rolle her. Mange vil heller hjelpe andre for å slippe å oppleve dårlig samvittighet. Dermed er også egne følelser prioritert. Derav empati, som er en av våre viktigste følelser med tanke på overlevelse. Vi er skapt for å føle andres følelser, slik at vi alltid vil prioritere å hjelpe våre medmennesker.

 

Det er korrekt.

Isåfall mangler du empati, og vil sannsynligvis ha en mental lidelse.

[Rudde]

Da tror jeg vi to har vidt forskjellig forståelse av det å synes synd på noen. Men jeg ser ikke hvorfor det skulle være noe poeng. Hvis du ikke har glede av det, og gjør det av personlig overbevisning, er det mindre egoistisk.

 

Jeg syns synd på vedkommende fordi den ikke har alle sansene som forventes av ett menneske, h*n kan ikke gjøre det alle andre gjør og leve livet som andre. Om jeg hadde hatt muligheten til å hjelpe vedkommende til å få synet tilbake syns jeg det er en rettferdig handling og jeg hadde jo så klart håpet de hadde gjort det om rollene var byttet.

[Tmz]

Jeg har tenkt akkurat den samme tanken selv, og jeg tror egentlig det at alle ting vi gjør er av egoistiske grunner. Man kan gjerne hjelpe andre og gi bort penger til fattige barn, men jeg mener det bunner i at man gjør det fordi man selv får en god følelse av å hjelpe andre. Jeg mener derimot ikke at alle valg er bevisst egoistiske, men at det rett og slett er slik vi er skrudd sammen og noe vi egentlig ikke har kontroll over.

[Kasparov]

Tviler på det egentlig. Man kan vel definere egoisme slik at alt man har interesse av å gjøre har med egoet, men da kan selv ikke (potensielle) guddommelige skapninger være altruistiske.

 

Bare fordi man får en god følelse av å hjelpe andre, så følger det ikke at det var målet med handlingen. Og det følger heller ikke at offeret, målt i nytelse i hjernen, var mindre enn belønningen.

 

Det beste argumentet for psykologisk egoisme er kanskje det med samvittighets plager hvis man ikke gjør altruistiske handlinger. Men hvis man ikke egentlig bryr seg om andre, så er det vanskelig å se hvordan man kan ha samvittighet.

Endret 18. november 2013 av Kasparov

[1245112654122755325882462]

Jeg mener å ha lest i ett psykologisk tidsskrift at alturisme (som er det motsatte av egoisme) ikke er en utviklet evne hos mennesker. Vi gjør rett og slett ikke noe som på noen måte bare gjør oss selv direkte skadelidende uten å ha en viss vinning, heter det.

 

Det er dog stor uenighet rundt temaet.

Endret 19. november 2013 av Priim