Desperat mann søker jobb!

[[email protected]]

Hei!

Har etter noen hundre søknader innsett at å søke på nett med en halvdårlig CV er et mer eller mindre håpløst prosjekt, flytta fra Oslo (svenskene har tatt alt) til Bergen i håp om at det skulle være lettere her, men nei.

Får ikke jobb fordi jeg har for lite erfaring, og får ikke erfaring fordi jeg ikke har jobb. Ikke hjelper det at jeg er trønder heller

Så nå prøver jeg ukonvensjonelle måter, før frustrasjonen får det til å klikke i vinkel. Å gå rundt til bedrifter med en CV og lua i hånda har fungert dårlig, og er ikke minst fryktelig pinlig.

Er du arbeidsgiver og vil gi meg en sjangse? Kjenner du noen, har du ett tips?

Har truckførerbevis og førerkort kl.B, er åpen for alle forslag, feiler meg ingenting. Aktuelt med både Bergen og Oslo.

Send gjerne en mail til [email protected], så får du CV, bilde osv i retur. Kun seriøs kontakt. Takk

[Naiits]

Nav kan hjelpe deg ut i arbeidslivet, gjør du en god jobb får du god referanse og veien videre i arbeidslivet blir gjerne enklere. Selv er jeg stuck i valg av videre utdannelse og begynner å bli mektig lei av at jeg ikke aner hva jeg vil gjøre videre.

[Regny]

http://www.isushi.no/jobb/ et lite tips så den på facebook i helgen, verdt et forsøk

[The Avatar]

Kva type jobber er det du har søkt på? Og kor gammal er du?

 

Har du prøvd å søke på litt utradisjonelle jobber? Som mann så skal det være forholdsvis enkelt å få seg jobb i barnehage/SFO eller innanfor helsesektoren som støttekontakt eller hjelpepleier.

Sjølv om det kanskje ikkje var ein slik jobb du såg for deg så vil det gi deg arbeidserfaring og ein referanse som du kan vise til neste gong du søker.

[Spartapus]

Jeg har et tips; ikke kall deg selv "desperat mann". Sett deg selv i arbeidsgivernes sted; hvilke spørsmål tror du de stiller seg selv da? "Hvorfor er han desperat? Hvorfor har han gått så lenge uten jobb? Hva er det som er feil her? Nei, dette tør jeg ikke ta sjansen på..."

 

Jobbsøking er først og fremst et skuespill der man lyver så det renner helt til man får foten innenfor et sted. Søker du ryddejobb på en matbutikk er det offisielt fordi du synes det virker spennende og du er glad i å jobbe, og ikke fordi du er desperat etter penger og tar hva som helst, selv om det nok er sannheten for 99/100 som søker på de jobbene.

[1245112654122755325882462]

Jobbsøking er først og fremst et skuespill der man lyver så det renner helt til man får foten innenfor et sted. Søker du ryddejobb på en matbutikk er det offisielt fordi du synes det virker spennende og du er glad i å jobbe, og ikke fordi du er desperat etter penger og tar hva som helst, selv om det nok er sannheten for 99/100 som søker på de jobbene.

 

Nei, jobbsøking er en plass du er ærlig og viser hvorfor du ønsker jobben og hvilke hensikter du har med den. Hadde jeg tatt en av mine ansatte i løgn hadde det vært takk og farvell ved første anledning.

[Spartapus]

Lykke til med en ærlig jobbsøknad.

[1245112654122755325882462]

Lykke til med ett arbeidsforhold tillitsforhold basert på løgn.

Endret 18. november 2013 av Priim

[Spartapus]

Greit. Han får høre på deg da og skrive noe sånt som at "jeg har gått lenge arbeidsledig, er desperat etter jobb og tar hva som helst."

[1245112654122755325882462]

Så handler det om formulering, at man er desperat gjenspeiler seg i jobben man søker på, at man har gått lenge arbeidsledig viser igjen i CVen.

 

Arbeidsgivere er givere av en grunn, di er som regel ikke dumme.

[Mr.Duklain]

Lykke til med en ærlig jobbsøknad.

Har alltid funket for meg

 

Mitt råd til TS er å ikke bare tenke store byer fordi der er det oftest størst arbeidsledighet, med truckservicat og klasse b førekort hadde du vertfall fort fått jobb her jeg bor. ( bor nær 3 småbyer har tilsammen 37 000 innbyggere,)

Endret 26. november 2013 av Mr.Duklain

[Spartapus]

Tja, hvis man har en solid CV med masse relevant erfaring og få hull er det liten grunn til å lyve i søknaden, men hvis man har mindre å vise til gjelder det å være kreativ og overbevise arbeidsgiver om at du "tross alt" er verdt et intervju.

[agvg]

 

Nei, jobbsøking er en plass du er ærlig og viser hvorfor du ønsker jobben og hvilke hensikter du har med den. Hadde jeg tatt en av mine ansatte i løgn hadde det vært takk og farvell ved første anledning.

 

Men for mange jobber så er det vel lite annet og tilføye en man ønsker og tjene penger, blir jo rimelig idiotisk og trekke fram noe annet hvis jobben ikke tilbyr stort utover og bytte tid mot penger.

[agvg]

 

Så nå prøver jeg ukonvensjonelle måter, før frustrasjonen får det til å klikke i vinkel. Å gå rundt til bedrifter med en CV og lua i hånda har fungert dårlig, og er ikke minst fryktelig pinlig.

 

Vil tro 85% av jobber i det private aldri blir annonsert så denne metoden er nok den eneste som funker, kanskje du bør jobbe med hvordan du fremstår, stemmebruk osv.

Hva er problemet med CV-en? Har du øvd deg på hva du skal svare når CV-en blir trukket i tvil? Kanskje du skal gi f i CV-en og heller snakke, regner med du er fleksibel og kan tilby at de kan ringe deg for om det så bare var en time nå og da.

Kan tenkes det er lettere hvis du registrer deg med orgnummer og kan ta det på regning, da er det null risiko for arbeidsgiver og ofte så blir maset om CV mindre.

Har du noen brukbare referanser?

 

Endret 29. november 2013 av agvg

[DumTekTek]

Jeg tenker at et alternativ er å flytte. Det er tøft om arbeidsplassene i de største byene, og mange høyutdannede som man er i konkurranse med. (Selv i servicejobber, da arbeidsledige akademikere søker seg 'nedover' når de ikke finner relevant arbeid). Hvis man flytter til mindre befolkede områder så burde det ikke være umulig å lande en arbeidsplass om man ikke er så kresen.

[fivebigcities]

Kontakt et vikarbyrå.