veldig uvitende Skrevet 17. november 2013 Del Skrevet 17. november 2013 (endret) At jeg vil på utveksling? Jeg er så redd for at hun skal bli trist fordi datteren hennes velger å være ti måneder i utlandet, og jeg føler liksom at jeg forlater henne fordi hun er alenemor og har to andre barn å ta vare på også. Er det noen her med erfaringer som kan gi meg litt råd om hvordan jeg skal gå frem for å snakke med henne om det? Det begynner å haste også, og jeg vil helst søke innen en uke. Jeg må bare nevne at vi snakket om det for åtte måneder siden eller noe sånt, men så la jeg det litt fra meg og vurderte heller å bare dra på språkreise, så jeg er litt redd for at hun har slått seg til ro med tanken om at hvis jeg i det hele tatt drar, så blir det bare språkreise i fire uker og ikke utveksling i ti måneder. Endret 17. november 2013 av veldig uvitende Lenke til kommentar
Tvillingsjel Skrevet 17. november 2013 Del Skrevet 17. november 2013 Det er et eventyr for deg, noe spennende å oppleve og vokse på, muligheten for mange nye erfaringer og å lære et nytt språk. Selv om moren din vil savne deg, så tror jeg hun vil unne deg det. Jeg ville prøvd å bare ta det opp med henne og så forklare hvor lyst du har og hvor mye det betyr for deg. Selv feiget jeg ut ang et år i USA da jeg var 16 og angrer egentlig på det enda, selv om jeg ikke tenker på det i hverdagen. 1 Lenke til kommentar
OJ Doe Skrevet 17. november 2013 Del Skrevet 17. november 2013 Det er ikke så mye å argumentere for. Du har lyst, det er en god idé, da reiser du. Hun kommer sikkert til å savne deg, men hun kommer også til å ønske at du drar. Lenke til kommentar
Dudeliduu Skrevet 17. november 2013 Del Skrevet 17. november 2013 Du vil vokse utrolig mye på en slik tur og bli et helt annet menneske når du er ferdig. Du kan ikke leve under moren din sin vinge alltid, og det tror jeg også hun forstår selv om det garantert er trist.Om du ønsker å dra så vil hun også ønske at du drar. Gjør det for din egen skyld, det er tross alt kun 10 måneder. om noen år vil du forstå hvordan jeg kan si "kun ti måneder" som om det ikke er noe big deal Lenke til kommentar
Schreiber Skrevet 23. november 2013 Del Skrevet 23. november 2013 Jeg dro på folkehøyskole ett år, og var svært sjelden hjemme. Hele familien overlevde uten varige traumer. Men er du bekymret er det vel bare å snakke med henne? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå