Han er følelsesløs

[Moccabønne]

Okei, det har dukket opp noen problemer som jeg ikke klarer å løse selv lengre. Trenger bare noen gode råd..

 

Jeg har en veldig flott kjæreste. Han er for tida i forsvaret, og har bare knappe måneden igjen.

 

Han er ganske hot'n cold, om jeg kan si det på den måten. Det er perioder hvor han holder mye kontakt, viser at han bryr seg og er glad i meg. Så godt det lar seg gjøre når man bor så langt vekk fra hverandre da ofc.

 

Så kommer det tider der han er cold as ice. Jeg gir, gir og gir, hele tida. Jeg elsker å vise at jeg bryr meg, og bare vil være noe positivt. Dette har gått over til at han tar det for gitt. Han regner med at jeg er der no matter what, og han bryr seg ikke, rett og slett.

 

Jeg fikk nok her om dagen, og sa ifra. Med en gang man konfronterer han blir han kald og likegyldig. Mener alltid det er meg og at jeg overreagerer. Får ting som "Du er ikke hele livet mitt" slengt opp i trynet. Ofc så vet jeg at jeg ikke er det, men som kjæresten så burde jeg hvertfall være en del av det.

 

Det har nå vist seg at han rett og slett ikke føler noen ting for noe. Han er følelsesløs og han klarer ikke bry seg. Han blir ikke glad for noe, noe som forklarer min frustrasjon når jeg gjør fine ting for han uten respons. Han blir heller ikke lei seg for noe. Han har visst alltid bare vært litt følelsesløs, og for han så fungerer det sikkert utmerket.

 

Spurte han også om han virkelig trengte meg. Får svar som at han gjør det og må ha meg. Når spørsmålet om han noen gang har tenkt over tanken på at jeg faktisk ikke orker mere og vil gjøre det slutt dukker opp, klarer han ikke forestille seg det.

 

Jeg står virkelig på helt bar bakke her. Jeg gjør så godt jeg kan, hver dag, for å lyse opp, være noe bra, positivt, ja. Men nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er så utrolig glad i den gutten, og jeg vet at han er ordentlig glad i meg også. Det er bare en måned igjen til dimm, og når han er hjemme, så er alt så utrolig annerledes. Han er to forskjellige personer. En militærkjæreste uten følelser som ikke bryr seg om noe eller noen, også har vi den sivile godgutten som bare er snill og god.

 

Skal jeg være så god som jeg klarer? Skal jeg bare godta at han tar meg for gitt, la han kjøre sitt eget løp og akseptere den kalde kjæresten min? Skal jeg gi faen og la han kjenne på det å savne meg? Vet dere hva, jeg aner virkelig ikke lengre. Aldri vært så rådløs i hele mitt liv.

 

 

[Mrkrisbcs]

Vanskelig situasjon det der... Du sier det bare er 1 måned igjen til dimm. Jeg vet selfølgelig ikke hvordan du føler deg akkurat nå, men jeg hadde ventet til han var komt hjem for å se hvordan ting utarter seg derfra. Om han blir mer og mer den sivile godgutten du snakker om så er det supert, men om han fortsetter å gynge frem og tilbake mellom hot and cold så føler jeg det er litt annerledes. Militæret gjør rare ting med folk og det kan hende han bare trenger litt tid på å komme seg tilbake til godgutten du kjenner så godt

 

Mitt råd er ihvertfall å gjøre så godt du kan og prøve å gi det litt mer tid. Om han ikke blir bedre så synes jeg ikke du skal akseptere at han er kald og følelsesløs hele tiden. Igjen, jeg vil ikke lede deg til å gjøre noe dumt eller forhastet, men jeg hadde tenkt litt mer over alternativene dersom han ikke slutter med det. Kanskje la han få smake litt på hvordan det føles og hvordan du har det...

 

Men igjen, prøv å gi det litt mer tid og se hva som skjer

 

Lykke til!

[Tvillingsjel]

Jeg hadde også prøvd å holde ut den måneden. Han er snart ferdig nå. Se om han kommer hjem og blir den sivile godgutten. Om problemene fortsetter, så må du nesten finne ut av det. Høres slitsomt ut, men det nærmer seg hjemreise nå.

[1245112654122755325882462]

Enkelte menn (my self included) er sånn jeg forstår det så er det litt laid back forhold til ting, tar det som det kommer.

 

Uansett det værste som finnes er da folk som maser og gneller om dette (les kvinnfolk, derfor jeg heller ikkje har noen fast) det er rett og slett frustrerende at di (dere) ikke klarer å bare ta ting litt for det de er i staden for at alt på død og liv skal være så fordømrad perfekt.

 

Viss det hadde vært meg og slik du forklarer hvordan du selv behandler han så hadde jeg blitt dritt lei, beklager det er ikke for å være ufin. Men det å mase og gnelle om følelser og dype tanker er ikke noe alle er like begeistret for, viss det skjer for ofte så får du den reaksjonen der. Han sitter nok å tenker 'kan ikke hun bare oppføre seg normalt i 30 sekunder?'

 

Viss du gir for mye så blir det tatt forgitt, det blir nesten mas, ingen liker mas.

 

Bare cut han litt slack, aksepter at han ikke på død og liv elsker å prate om følelser og fuglene i trærne men at han fortsatt er glad i deg, ellers hadde han nok forlatt deg for lenge siden.

 

Bare oppfør deg normalt, ikke overdramatiser, ikke lag unødvendige scener og sist men ikke minst, legg fra deg dette lunitune behovet for at han skal fortelle deg ting du vet men trenger å høre.

[Maxi1234]

Militæret gjør nok mye rart med folk, som sagt....så jeg ville ventet til han kom hjem for å se om han blei "den gode, gamle" igjen. Det tyder jo på at noe i militæret har forandret ham der og da.

Endret 15. november 2013 av Maximalyd

[~ David ~]

Jeg har selv vært (og er i en viss grad fortsatt, hvertfall tidvis) ute av kontakt med følelsene mine selv. Det er for det meste situasjonsbetinget, og utløses i emosjonelt pressede situasjoner. Dette er symptomer på noe, men jeg vet ikke hva det er - hverken for min egen del eller for kjæresten din sin del. Jeg har heller ikke ambisjoner om å skulle finne ut av det for mitt vedkommende, men det er greit å ha identifisert symptomene.

 

Det kan være at kjæresten din for tiden er i en situasjon der han underbevisst blokkerer følelser som en overlevelsesmekanisme, og at dette vil gå over når han er ute av situasjonen og tilbake i det sivile liv. Dette kan selvsagt ta litt tid, men det kan hjelpe at dere snakker om det og jobber sammen for å finne ut av det.

 

Om han viser seg å ikke være interessert i slikt, og bare er en følelsesløs mann sånn generelt sett, så ville jeg definitivt sterkt vurdert å gå fra ham. Hvertfall hvis du på sikt vil ha barn og vurderer ham som far.

 

Jeg synes uansett ikke du skal gå på akkord med egne behov, slik det anmodes om litt over her. Er han ikke den typen som liker å snakke om følelser så finnes det mange menn som gjør det, og som kanskje kan passe bedre for deg dersom dette er ting som er viktig for deg. Du trenger ikke å akseptere at han avviser dine behov for å snakke om dypere temaer.

 

Jeg vil råde deg til å gi det litt mer tid, med tanke på at endringer er underveis og at dette kan bedre situasjonen (eller forverre, men da vet du det hvertfall og kan agere utifra det).

 

Lykke til =)

Endret 15. november 2013 av This is David

[rockPaperScissors()]

Jeg er helt motsatt This is David (i posten over), følelsene er nesten alltid til stede. Det er faktisk plagsomt å føle at bagateller kan ta litt overhånd, og det krever litt innsats å koble av. Men til gjengjeld er det ikke vanskelig å sette ord på følelsene for slike som meg, når omstendighetene tilsier at man bør prate om sånne ting naturligvis.

 

Du (trådstarter) finner sikkert like mange feil hos en person som meg, som hos en person som kobler ut følelsene i blant. Man må bare godta hele pakken som utgjør en person. Men om det føles feil for deg å være sammen med noen som er følelseskalde, så finnes det heldigvis typer av alle varianter der ute.

Endret 15. november 2013 av rockPaperScissors()

[Moccabønne]

Takk for utrolig mange gode og varierte svar! Setter stor pris på det.

Det er nok bare en periode som han er sliten og lei av hele militærgreiene. Selvsagt sliter det på meg å alltid prøve og prøve når jeg bare blir tatt for gitt og ikke verdsatt tilbake, men får bare prøve å komme meg gjennom denne måneden på en best mulig måte. Har eksamener å lese til, så får bare prøve så godt jeg kan å fokusere på andre ting, selvom det er utrolig vanskelig.

 

Time will show hva som skjer, bare.

 

Igjen, takk for alle svar hittil.

Endret 15. november 2013 av Moccabønne

[Maxi1234]

Lykke til.

[Mrkrisbcs]

Ordner seg nok på en måte til slutt

Lykke til med situasjonen din og eksamensperioden

[Tvillingsjel]

Smart å vente til han kommer hjem, se om han endrer seg da. Ukene går nok fortere enn du tror.

 

Lykke til

Smart å vente til han kommer hjem, se om han endrer seg da. Ukene går nok fortere enn du tror.

 

Lykke til