Angst - Hvordan startet det hos dere?

[Skandinav]

Et blått kryss på noe som ligner en rompetermometer...

[Kakofoni]

mulig jeg misforstår deg, jeg liker bare ikke at folk tror de skjønner angst når de har hatt litt fylle angst, det er noe annet når man sitter sammen med folk har det hyggelig så får man plutselig en følelse av at man dør uten at man kan se noe forstålig grunn til hvorfor det skjer..

 

Når man har drukket alko kan man hvertfall se en sammenheng med det som skjer fysiologisk samt psykisk.

Enig i det du sier her. Det er noe annet når angsten treffer deg som et lynnedslag (men mange angstlidelser kan også ha en konkret årsak). Hvis man har en lidelse som TS kan man jo prøve å ta seg en solid tur på fylla og sjekke hvor ivrig panikkanfallene er til å melde seg dagen derpå. Det er derfor det ikke er så rart at mange med angstlidelser får sin første panikkepisode etter fylla.

 

Jeg mener selvsagt ikke at alle som opplever litt fylleangst vet hvordan det er å være lammet av angst.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Tror min angst har kommet av mobbing, så vel som at jeg har isolert meg mye. Jeg bruker så og si 100% av min tid foran PCen i fritiden, så et er ikke akkurat rart.

 

Nå går det derimot forover, og jeg er i arbeid, hvor jeg liker meg.

Endret 11. november 2013 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Kazuo]

Enig i det du sier her. Det er noe annet når angsten treffer deg som et lynnedslag (men mange angstlidelser kan også ha en konkret årsak). Hvis man har en lidelse som TS kan man jo prøve å ta seg en solid tur på fylla og sjekke hvor ivrig panikkanfallene er til å melde seg dagen derpå. Det er derfor det ikke er så rart at mange med angstlidelser får sin første panikkepisode etter fylla.

 

Jeg mener selvsagt ikke at alle som opplever litt fylleangst vet hvordan det er å være lammet av angst.

 

Da var det bare jeg som misforstod deg Ja dagen derpå kan ofte eller egentlig nesten uten unntak forverre en angst tilstand ekstremt.

 

.

[AnonymDiskusjon]

Hei, TS her!

Tenker ikke på bekymringer/ mild angst som alle mennesker kjenner på av og til, men angst som virker lammende og påvirker dagligdagse gjøremål.

Anonymous poster hash: 5039a...694

[AnonymDiskusjon]

Har nylig fått angst jeg. Klarte nesten 25 år uten et eneste problem. For ca en måned siden endret alt seg, og jobber enda med dette hver dag. Har tenkt så sinnsykt mye de siste dagene over hvor ofte jeg har "tullet" med angst/fobier fordi jeg ikke har skjønt hvordan folk kunne gå rundt å være redd. Vell, her er min angst:

 

Jeg satt på bussen sammen med min gode venn etter endt skoledag. Jeg har begynt på skole igjen nylig siden jeg ønsket å gjøre noe annet. Plutselig smeller det i hodet mitt, noe som føltes som støt mellom tinningene mine, og helvetes brøt løs. Jeg fikk følelsen av å miste kontrollen over meg selv og jeg ble alvorlig redd for å dø (for første gang i mitt liv). Jeg begynte å svette, slet med å svelge, tungt å puste, ble svimmel og kvalm. Det første som slo meg var "faen, jeg har diabetes og dette må være en føling". Jeg har ikke diabetes. I panikken kom jeg meg inn på en butikk og kjøpte meg mat. Jeg hadde ikke spist noe særlig den dagen, så det virket veldig sannsynlig at det kunne være diabetes. Jeg ble litt roligere, men det kom tilbake. Hele dagen min gikk på å kontrollere meg selv og jeg sovnet inn klokken halv 10 helt utkjørt.

 

Neste dag ble ganske lik. Jeg hadde en alvorlig frykt for "anfall" og det endte opp med å utløse små anfall 2-3 ganger de neste dagene, men jeg hadde mye bedre kontroll over det som skjedde.

 

Oppi alt dette dro jeg til fastlegen og fikk ordnet med CT av hodet. Dagen etterpå ble jeg verre og jeg dro til legevakten. Der ble jeg tatt på alvor (mye mer enn jeg kunne drømt om) og sendt direkte til sykehuset. I løpet av mine 3 dager på sykehuset ble det tatt CT av hodet, 3 blodprøver og en benmargsprøve. Alt kom tilbake med gode resultater.

 

Jeg har nå søkt meg inn til psykolog sånn at jeg kan få hjelp til å takle min nye utfordring, som enda skremmer meg vanvittig mye. Det eneste positive nå er at jeg vet at kroppen er frisk i hvertfall. 25 år uten et eneste problem for så å oppleve at hele livet mitt blir snudd opp ned. Nei, det har vært tungt, men jeg har verdens beste kjæreste som støtter meg hver dag. Jeg er fremdeles heldig og jeg ser lyset, enn langt der framme :-)

 

E.

 

Anonymous poster hash: d74c7...166

 

Anonymous poster hash: d74c7...166

[AnonymDiskusjon]

Mobbing og svik fra de nærmeste vennene i en kritisk periode i tenårene blir bedre og bedre, though..

 

Anonymous poster hash: 9be05...2c1

[AnonymDiskusjon]

Mistet jobben i oktober, begynte å søke igjen i mars (jeg var utslitt etter forrige jobbforhold så trengte pause..), så kom det da jeg endelig hadde fått jobb igjen, som lyn fra klar himmel

 

Måtte ta et 3-dagers kurs før jeg kunne starte, men 2 dagen klarte jeg ikke å komme meg bortover, var kjempekvalm, tenkte jeg hadde omgangssyken, men det gikk aldri over, og denne kvalmen har jeg enda nå idag.

Noen måneder etter at jeg fikk dette skjønte jeg at det var psykisk, tror hvor mye blodprøver og inn og ut hos legen jeg var da? Hoooi ..

Anonymous poster hash: d00ba...509

[AnonymDiskusjon]

Angsten min startet etter en heftig fyllekule, blandet med extacy, rohypnol og hasj. Inne i den mølja der, ble jeg truet ganske heftig med kniv, fikk en badtrip etterpå og voila: Sosial angst. Det stod på i ganske mange år, nå så og si aldri. Kjenner litt på angsten hvis jeg er veldig trøtt/stresset, og ikke har mulighet til å slappe litt av.

 

Gikk aldri til lege/psykolog ang dette. Det angrer jeg vel egentlig ganske mye på.

Anonymous poster hash: 321ed...1fd

[Rescue me]

Nærmeste angst jeg kommer var vel når røyken stod ut av den dyre PCen jeg holder kjært.

(det gikk bra til slutt heldigvis!)

 

Så skjønner kanskje ikke helt hva angst eeegentlig er. F.eks hvis jeg tenker på det å dø, og alle tankene rundt dette så blir jeg jo redd for å dø etc... men når jeg ikke gidder mer, så velger jeg bare å tenke på noe annet, hyggeligere, så har jo aldri vært særlig ille.

Er det noe annet jeg er redd for så finner jeg som regel en logisk forklaring eller løsning som igjen fikser problemet.

Når jeg var liten så likte jeg å tenke på mummitrollet hver gang jeg ble redd .

[BRis00]

 

Angsten min startet etter en heftig fyllekule, blandet med extacy, rohypnol og hasj. Inne i den mølja der, ble jeg truet ganske heftig med kniv, fikk en badtrip etterpå og voila: Sosial angst. Det stod på i ganske mange år, nå så og si aldri. Kjenner litt på angsten hvis jeg er veldig trøtt/stresset, og ikke har mulighet til å slappe litt av.

 

Gikk aldri til lege/psykolog ang dette. Det angrer jeg vel egentlig ganske mye på.

 

Anonymous poster hash: 321ed...1fd

 

samme som meg, bortsett fra rophys og extacy.

men fikk panikkangst som ble bare verre og verre, vips så ble det sosial angst også

[TheKims]

Min angst startet for 10 år siden etter et samlivsbrudd med samboeren som jeg har en sønn med. Fikk litt gi faen innstilling å begynte å ruse meg på piller, alkohol, amfetamin og kokain. Det ble så mye til slutt at jeg fikk hjerteflimmer å var døden nær. Sluttet momentant med stoff etter den opplevelsen, men merker at det har gjort noe med meg som person. Sliter enda med voldsomme angstanfall til tider.

 

Så rus tror jeg er en stor årsak til at så mange sliter med angst.

[BRis00]

ja rusmidler har noe å si ja

kommer fra en familie der alkohol er ille

så ble mye katastrofetanker etter fylla med hasj og alkohol

pluss det var mange i nabolaget som så det. pluss truet med kniv osv.

 

ta en titt på panic away

greia er å akseptere at man har angst. når man ikke blir flau eller redd for å skjelve f.eks så kurerer man angsten

men det er litt vanskelig

prøver å få en litt "gi faen" innstilling

[TheKims]

Ja man får litt angst for angsten, så det blir en vond sirkel man havner i. Ting som hjelper meg er å presse meg ut å ta en kort gå tur med god musikk på ørene, dette kan være ganske vanskelig å gjøre noen ganger, men det hjelper hvertfall. Har også beroligende liggende i skapet til enhver tid. Er en betryggende følelse at man bare har de visst ting skulle bli helt for jævlig.

[BRis00]

kan anbefale betablokker

ja hjelper å presse seg litt, men jeg vet i hvertfall hvorfor jeg får angst, det er en start.

[BRis00]

det er de fysiske reaksjonene jeg er redd for.

f.eks jeg var med en kompis her om dagen så var vi ute å kjørte. da var det som vanlig, jeg var uten angst nesten.

men når jeg skulle låne tlf hannes og skrive en tekstmelding mens han så på så fikk jeg sånn umiddelbar angst, men klarte å sende den såvidt.

er nesten som man har programmert i hjernen at når noen ser på mens man skriver noe på tlf eller pc, eller signerer noe så får man angst. dette er farlig liksom. samme når jeg spiller xbox eller skal skrive inn koden på kortet når jeg betaler i kassen på butikken

:@

[Espp]

Hvilken fysiske symptomer får dere når angsten setter inn?

[Rescue me]

 

Hvilken fysiske symptomer får dere når angsten setter inn?

Vanskelig for å prate blant annet.

Så blir jeg svak.

[Pescado]

Jeg fikk en katt

[TheKims]

Hvilken fysiske symptomer får dere når angsten setter inn?

Høy puls, skjelvinger, muskelsmerter fordi man er så anspent og kvalme er det jeg opplever.