Gå til innhold

Anmeldelse: The Stanley Parable


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ut ifra den sarkastiske tonen til fortelleren, vil jeg tippe at Raphael bare er funnet på, men dette er videoen som solgte spillet til meg:

 

 

 

Fantastisk. "Raphael Mode".

 

Solid anmeldelse. Skjønner nå litt mer hva dette spillet går ut på, og det blir nok plukket opp på et salg i framtiden.

Lenke til kommentar

startet med spillet på fredag :)

gøyalt med litt forandring enn hva jeg spiller til vanlig.

6 forskjellig slutter jeg har funnet til nå.

7 om du regner med en gang fortelleren lurte meg til og hoppe utfor et litt høy kant :p

han bare sa : you can do it,you can do it flere ganger, det ente med et SPLATT i gulvet :hm:

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nei, heller oppskrytt, kjedelig og forutsigbart.

 

Forutsigbart?

 

 

Du klarte altså å forutse alle de forskjellige sluttene, for ikke å snakke om alle de forskjellige meta-nivåene som fortellerne tvinger deg til å tenke på?

 

 

I så fall, all ære til deg.

Evnen din til å tenke ut av boksen, slår meg ned i støvlene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Forutsigbart?

 

 

Du klarte altså å forutse alle de forskjellige sluttene, for ikke å snakke om alle de forskjellige meta-nivåene som fortellerne tvinger deg til å tenke på?

 

 

I så fall, all ære til deg.

Evnen din til å tenke ut av boksen, slår meg ned i støvlene.

Jeg tror han siktet til at posteren over seg heller vil ha forutsigbart enn The Stanley Parable.

Lenke til kommentar

Jeg tror han siktet til at posteren over seg heller vil ha forutsigbart enn The Stanley Parable.

 

Og derfor skulle jeg ønske alle brukte sitering for alt det er verdt. :)

 

Jeg spilte gjennom demoen, som egentlig bare plasserte meg på gjerdet. Det blir nok kjøp etterhvert på et fremtidig salg.

Lenke til kommentar

 

Forutsigbart?

 

 

Du klarte altså å forutse alle de forskjellige sluttene, for ikke å snakke om alle de forskjellige meta-nivåene som fortellerne tvinger deg til å tenke på?

 

 

I så fall, all ære til deg.

Evnen din til å tenke ut av boksen, slår meg ned i støvlene.

Det virket forutsigbart i den forstand at det ikke er noe spesielt mål, men hele greia var bare å gå rundt og muligens trykke på noen knapper nå og da samtidig som "fortelleren" forsøker å komme med vittigheter hele tiden. Virket ikke utfordrende verken når det gjelder bevegelse eller tankevirksomhet. Det gir hvertfall demoen inntrykk av.

Lenke til kommentar

Men må spill være utfordrende for at de skal være underholdende?

Det selvsagt ikke være det, men for meg så det være det når det gjelder spill. Om jeg ikke ønsker noen utfordring ser jeg heller en film. Om historien i spillet er drivende bra så kan det selvsagt være med på å dekke over manglende utfordring, men det latet ikke til at det var noen god historie i bunnen her. Bare nonsens i bunn og grunn.

Endret av Vice
Lenke til kommentar

Scoren det har fått av anmeldere tilsier at The Stanley Parable er et av tiårets beste spill - det synes jeg IKKE det er. Det er annerledes og morsomt, men noen klassikerer klarer jeg ikke å se at det er.

 

Kan ikke se at man får en veldig dårligere opplevelse av å se en "lets play" serie på Youtube med spillet, enn å spille det selv.

Lenke til kommentar

Det er vanskelig å diskutere spillet uten å komme med spoilere, så jeg får legge det meste av denne posten skjult. Det jeg kan si åpent, er at så lenge man er glad i å filosofere litt, bør dette spillet treffe relativt bra.

 

 

Spillet er i bunn og grunn en reise i en filosofisk diskusjon, som omhandler fri vilje. Altså; har du fri vilje? Har Arthur egentlig det? Er du Arthur? Hva innebærer det egentlig å ha fri vilje, hvis valgene dine uansett er begrensa?

 

Grunnen til at spillet har fått så høy score så mange steder, tror jeg går både på originalitet og en fantastisk utførelse. Jeg håper de fleste er enige i at fortellerstemmen er utrolig bra gjort.

 

Sjøl synes ihvertfall jeg at manuset er imponerende. Jeg "spilte igjennom" spillet ihvertfall sju ganger, uten å oppleve samme historien noen av gangene. Det er åpenbart at det er repetisjonen av spillet, som er meninga. Dette refereres det også til i beskrivelsen av Arthurs repetitive jobb, hvor alt han gjør er å trykke på de knappene han blir fortalt. Det er jo det du egentlig gjør også, når du sitter der og spiller. Derav spørsmålet om du "er" Arthur.

 

Det blir veldig filosofisk dette, men det er også poenget. Det sies også eksplisitt av fortellerstemmen, at det er "reisen som er målet." For min del, er det det perspektivet som gjør dette spillet til noe spesielt.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...