Avstandsforhold som dabber av?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en jente som har gått inn et avstandsforhold for andre gang, selvom jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle gjøre det igjen fordi det er vanskelig. Møtte en utrolig bra fyr rett før sommeren og vi hadde det veldig fint sammen, vi fant ut av vi skulle prøve å holde sammen siden vi ble såpass glad i hverandre. Han studerer i USA og jeg går på skole her i Norge..

 

Jeg merker at nå etter nesten tre måneder begynner jeg å miste følelser og bli usikker på om det er dette jeg vil. Er utrolig glad i gutten og vil jo ikke gi opp så lett, fordi det var det jeg gjorde feil sist. Jeg ga opp og angret som bare det etterpå. Selvom det viste seg å være det beste. Vi snakker sammen på meldinger eller snap så og si hver dag og skyper kanskje en gang i uken. Men jeg merker at vi sklir i fra hverandre.

 

Vi lever så utrolig forskjellige liv og jeg merker også at vi er ganske forskjellige personer.. Kan dette være fordi jeg ikke får det fysiske og nærheten? Har også merket at jeg føler meg tiltrukket av andre gutter til tider og jeg får dårlig samvittighet.. Han kommer hjem til jul, har lyst å holde ut til det, men vet ikke om jeg klarer.

( ikke misforstå, holde ut i den forstanden at det ikke er noe gøy å føle det slik jeg gjør nå)

 

Har lyst til å snakke med han om dette, men jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal fortelle han hva jeg tenker.. Hva ville dere gjort i en sånn situasjon? Noen som har vært borti det samme?

 

Anonymous poster hash: 94d75...854

[rockPaperScissors()]

Vent fram til jul når dere møtes og så tar dere en ordentlig prat da om hva som er lurest å gjøre. Uansett hva som skjer, så er dere en erfaring rikere.

[Rider of Reason]

Du bør absolutt vente til Jul, og han kommer tilbake. Da får dere vært sammen og se hvordan det føles. Det er viktig å treffes også i et avstandsforhold, helst så ofte som det lar seg gjøre.

 

Også sier du at du føler dere glir fra hverandre, hvis den følelsen vedvarer, også når han kommer hjem, så er det noe du bør ta opp med ham da. Ha en liten hjerte til hjerte samtale. Kommunikasjon er viktig i alle forhold, kanskje spesielt i avstandsforhold, da det ikke er like lett å se hvordan den andre har det når man er så langt unna hverandre. Og i alle fall når det gjelder slike ting som kan gå ut over forholdet så må det frem, det er ubehagelig å snakke om, men å holde det inne og bare håpe det endrer seg gjør som oftest det bare verre.

 

Det er slett ikke unormalt å kjenne på følelser slik som du har nå, har følt på det jeg også. Runder selv tredje året i avstandsforhold om noen dager. Det er slike følelser som har lett for å komme i de fleste forhold, og avstandsforhold er muligens enda mer utsatt. Etter at den første forelskelsesperioden dør ut har tvilen og usikkerheten lett for å komme frem, det er fra da av at man må begynne å jobbe med, og bygge på forholdet, og i avstandsforhold er dette litt vanskeligere siden man ikke kan gjøre så mye sammen. Det kan kreve litt oppfinnsomhet for å finne noe begge liker som man kan dele og gjøre sammen i et avstandsforhold. Å holde kontakten og å dele ting med den andre er viktig.

 

Veldig mange "vanlige" forhold har vanskelig med å klare overgangen når forelskelsesperioden dabber av, det er her svært mange forhold knekker, eller begynner å knekke. Da er det slett ikke rart at det er vanskelig i et avstandsforhold. Og det at du føler deg tiltrukket av andre, det er en helt menneskelig sak, det er de færreste, om noen, som kan si de aldri har følt seg tiltrukket av andre enn partneren sin. Det kommer også ofte når forelskelsen dabber av. Om det er noe å uroe seg over kommer helt an på hvilken måte du føler det. Hverken å være tiltrukket eller en forelskelse er det samme som å virkelig elske noen. Den første er noe man kan føle for alle man synes er attraktive, den andre er en sterkere følelse man føler for noen få, ofte leder den til ekte kjærlighet, men ikke alltid. Og ekte kjærlighet for en annen er noe som bygges opp over tid.

 

Så, som sagt, jeg ville ventet til han kom hjem, og tilbragt tid med ham. Muligens ha en hjerte til hjerte samtale, også får du/dere se ut fra det hva dere vil gjøre videre. Hva du føler er det jo bare du som vet. Om du føler dere er for forskjellige eller ikke, om nok følelser å bygge på er tilstede, eller ikke. Det er det du som må føle på. Ønsker deg i alle fall lykke til, uansett hva du kommer frem til.

[lion33]

Vær ærlig og fortell han det, du sårer han mer hvis du venter å fortelle han, jo fortere jo bedre. I min tilfelle tok de bare 2 mnd før hun plutselig ble usikker jeg kunne selv se det, hun sluttet å skrive så mye og sendte ikke hjerter lenger visste at noe var galt, jeg ser nå at hun ikke var verdt det. Langdistanse forhold funker vanligvis ikke fordi den ene trekker seg ut og det viser bare hva slags person en er, men jaja fjortiser.